Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Dette er jeg rett og slett ikke enig i. Mitt postulat er som følger: Det er umulig for et menneske å bli lei seg for ting som mennesket ikke selv føler er grunnlag for å bli lei seg.

Dette er nok så innlysende for de fleste skulle jeg tro.

Her mener jeg du tar grunnleggende feil, fordi følelser og fornuft ikke alltid henger sammen. Et menneske kan ganske riktig ikke bli lei seg for noe det ikke føler grunnlag for å gråte over, men det kan bli lei seg for noe det rent firnuftsmessig ikke er grunnlag for å gråte over.

Ellers er det vel slik at man blir lei seg av ting som man mener på en eller annen måte har en negativ konsekvens for en. Og jeg blir overassket dersom noen kommer til meg å forteller, med faglig tyngde altså, at noen mennesker kan bli lei seg over å se vekten øke før og etter et glass vann. Forutsatt at de er i stand til å forstå at vannet kun er en kort tid i kroppen, før det renner ut i den store telefonen, på sin ferd mot havet.

Joda, dette er fullt mulig, jf kommentaren over.


Jeg er heller ikke enig i at det er slik som du hevder, nemlig at fokusen på badevektens tall kan være destruktiv. Jeg er derimot enig i at den kan være med som en ingrediens i en destruktiv prosess, men det er vedkommendes anstrengte forhold til egen vekt og kanskje psyken, som er problemet. Ikke det faktum at man har et instrument som er egnet til å lese av kroppsvekten, og at den daglig benyttes som en redskap for å fremskaffe kunnkap om hvordan ens egen kropp reagerer på ulike ting, for så å samle dette i historiske data for videre analyse. Dette er jo to forskjellige ting, og det er ikke slik at det ene fører til det andre. Det skulle jeg i så tilfelle gjerne likt å få nærmere referanser til.

Her er vi faktisk ikke uenige, og det skulle igrunnen fremkomme av det jeg skriver i innlegget du refererer til. Det er nettopp når man har et slikt anstrengt forhold til kropp og vekt, at vektfokuset er destruktivt. Hva som er høne og egg kan dog variere...


Vel, jeg er til slutt enig i at noen mennsker styres mer av følelser enn av fornuft. Spørsmålet jeg stiller er om vi her på lavkarbo.no skal gi råd til de som er nye, basert på at vi skal sykeliggjøre dem og på en måte forskåne dem mot dem selv? Jeg synes ikke det. Jeg synes vi skal gi råd basert på at vi tror det er funksjonsfriske mennesker vi snakker med, og så får de den beste rådgivningen vi kan gi ut i fra det. Det er nesten en forutsetning at man klarer å være rasjonell i en fase hvor man endrer kostholdet, hvis ikke så vil man jo hele tiden bli styrt av følelsene og gjøre ting man senere angrer på. Disse menneskene vil ha store problemer uansett hvor mange ganger de veier seg eller ei. Det er nå faktisk også fristende å si at disse irrasjonelle menneskene burde hvertfall veie seg så ofte som mulig, slik at sykeligheten blir trigget så fort som mulig. Så får man dem fortest mulig til en psykolog, som kan bistå dersom de selv ønsker å restaurere seg selv, til en stand bedre enn ny. Det høres imidlertid litt brutalt ut å gjøre det på denne måten, men jeg er ikke så sikker på at det finnes så mange andre og mindre smertefulle veier for denne gruppen mennesker. *hører tunge steg over lavkarbogulvet og dukker akkurat tidsnok til å se kjevla knuse i veggen bak meg*

Jeg er enig i en del av det du skriver, men det er nok ikke alltid henisktsmessig å trigge en slik "sykelighet". Jeg tror ikke dette er tråden for å bevege seg inn i spiseforstyrrelsenes verden, men jeg synes man skal være litt forsiktig med de helt bastante uttalelsene på et område som dette, i det minste av respekt for mennesker som kanskje har levd et helt liv med et mer enn "følsomt" forhold til vekt.

Nike, takk for at du bragte oss inn på den følsomme biten knyttet til dette tema!

Morsrollen har gjort meg så myk atte...

[Nike]

Oops, ble litt rar sitering/svar dette - mine kommentarer er uthevet, om noen skulle lure..

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Elanessë, her.

Hvorfor skulle det være sykt? Det er allmenn kunnskap at
Kan ikke heeeelt se hvordan dette kan sammenlignes med å veie seg hver dag

Badevekten skal brukes en gang daglig til innsamling av data for å sikre effektiv, målrettet og virkelighetsorientert redusering/økning av vekten. Dette forebygger fordumming, vektøkning og passifisering av folk over hele kloden. Samtidig som det bidrar til økt fokus på viktige satsingsområder. Dette skal ikke være hemmende eller til hinder for andre tiltak som også kan bidra til å sikre bedre gjennomføringsevne, mestring og den gode stemningen som er viktig (men ikke påkrevet) i enhver omstillingsfase i livet.

Jeg trodde det var dette som var allmenkunnskap jeg? ;-p

Eksemplet med tannbørsten var egentlig mest ment som en illustrasjon på at det går an å ha daglige rutiner knyttet til forvaltning av egen kropp/helse uten at det av den grunn må sykeliggjøres. Det skulle faktisk ikke forundre meg om noen har argumentert, tidligere i historien, for å pusse tennene kun ukentlig. Fordi noen ble besatt og hadde tvangsforestillinger knyttet til tannpussen sin, og pusset i filler både jeksler og hjørnestol.

Heldigvis er disse menneskene ikke i flertall, og følgelig kan vi konsentrere oss om det som er fornuftig, nemlig å pusse tenne en eller to ganger daglig.

[Marita]

Skriver mine kommentarer i fet tekst for jeg kan ikke sånn der dele-opp-det-man-sier-i-masse-små-biter-opplegg

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Virker?
Hvor høy virkningsgrad har de forskjellige varianten, og hvor har du evt. fått de tallene fra? *nysgjerrig*

Derfor jeg sier veiinga en gang i uka er en fin målestokk for å finne et mål på hvordan dette fungerer for den enkelte Tror du havner på tynn is om du baserer deg på at ingen av kurene her virker for noen, de fleste kurene her virker for alle!

Veie seg selv etter hvert måltid, hvor har du det fra? Jeg håper ikke noen her på dette forumet har oppfattet at det er det jeg taler for?

Det ble vel nevnt å veie seg for å finne ut hvordan kroppen reagerer på visse typer mat, og da antar jeg den veiinga foregår en tid etter et måltid? Hvis det er feil, korriger meg gjerne

Du argumenterer nesten som om mennesket ikke hadde en hjerne og kan tenke selv. Mener du at man skal lese en bok, og blindt følge det som står der uten å stille noen som helst spørsmål hverken med utforming eller innhold? Mener du virkelig at man som menneske profitterer på å legge igjen den kritiske sansen i nattbordskuffen og la den bli der? Helt greit at lavkarbo er en permanent kostholdsomlegging og at de forskjellige tilbyderne av løsninger der promoterer dette bla. for å fremme salget og øke suksessprosenten. Jeg er imidlertid nok så kritisk til at dette skal være en hvilepute alla, jeg slipper å legge om kostholdet mitt, for det har boka mi allerede gjort for meg. Jeg trenger ikke lære noe jeg, for jeg kan jo bare lese fra gang til gang, og i bibelen står det bla. bla. bla.

Maten er ganske enkel på lavkarbo, så for min del var bare boka en bekreftelse av hva jeg visste fra førav. Å undervurdere hva man selv vet innerst inne, er ikke noe smart trekk - vi vet alle, INNERST INNE, hva slags mat som er bra og hva slags mat som er mindre bra for oss! Personlig gikk jeg opp i vekt pga overspisning, så for meg er det å lære riktige porsjoner igjen og få et riktig forhold til mat på den måten det viktigste. For andre kan det være å lære å spise riktig mat i det hele tatt - f.eks etter å ha gått opp i vekt fordi de har spist for mye junkfood og sukkervarer!
Poenget mitt var at bøkene er såpass klare ledetråder for et kosthold som vil korrigere matvanene tilbake til en livsstil som er sunn og helsemessig forsvarlig at en ikke trenger bruke mål som vekt for å finne ut om man er på riktig vei For eksempel kan vi jo ta meg igjen, jeg spiser mindre porsjoner og er aldri sulten, noe jeg var konstant før jeg begynte på kuren - jeg har "lært" meg å porsjonere maten til megselv på nytt, og på den måten vet jeg hvor mye jeg trenger - uten å måtte gå på vekta/bekymre meg for vektøkning igjen.

Nei jeg argumenterer for at man tillegner seg kunnskap om sin egen kropp, og at man holder fokus på det man driver med. Dette for å øke mestringsgraden, de gode følelsene og det gode i livet generellt.
Selvfølgelig KAN man gjøre det ved ukentlige veiinger også, men mitt råd til nye er fremeles daglig veiing. Men jeg lytter gjerne til gode argumenter for hvorfor jeg bør bytte standpunkt. Men som dere sikkert allerede har forstått, så holder det ikke med at det er mer spennende, at man kan bli lei seg av vektøkning eller at man ikke trenger å veie seg fordi det står i boka. Dette er argumenter, men jeg synes ikke disse er særlig hardslående. Mer som en litt dvask puselanke som dasker meg klissent på kinnet. Huff, nå begynner jeg å tenke kanin igjen vettu. Det er nok alle de turene på badevekta som gjør meg litt ekstra tullerusk i dag... ;-p

Det er mange måter å tilegne seg kunnskaper om egen kropp på. Du velger tydeligvis vekta, jeg velger å gå frem på en annen måte. Det er faktisk mulig å merke på kroppen hva maten gjør med en - og korrigere kostholdet deretter. Det handler vel i dette tilfellet litt om hvordan type kontakt man har med sin egen kropp - jeg trenger ikke gå på vekta for å finne ut hvilken mat som er rett og gal for meg Samtidig er jeg i troen på at det med overfokus på vekt kan både gi stress mens man er i en prosess der man vil ned i vekt, og at en sånn overfokus kan resultere i at man glemmer de andre effektene - de viktige effektene - av en kostholdsomlegging i form av mer energi, bedre helse osv. Derfor jeg sier at hvis man veier seg en gang i uka får man en målestokk og motivasjonsfaktor å gå etter - men samtidig er ikke fokuset og "presset" så hardt! Tror det er viktig å kunne leve normalt utenfor badevektens verden i de 6 døgnene mellom hver veiing, sånn at man også etter man er ferdig med vekttapet fortsatt kan kose seg med maten og livet, uten å føle at badevekta roper mot en fordi man går opp 500gram en uke og ned 400 den neste.. skaper mer stress, ikke sant?

Enig. men selv med god begrunnelse for hva og hvordan man bør spise så er alle forskjellige, og jeg tror folk reagerer veldig forskjellige på kostholdet som presanteres i feks. ketolyse også. Dermed ser jeg det som en fordel med daglig veiing også her, men folk må gjerne gjøre som de vil. Det eneste jeg ønsker er å kunne gi det beste rådet til nybegynnere som vil legge om kostholdet til en varig livsstilendring. Så langt synes jeg det er å anbefale daglig veiing, og dersom man ikke klarer å gå på vekta uten å bli lei seg og deppa, så skal man etter min mening kontakte en psykolog for å få endret et merkverdig tankemønster som er hemmende i livsutfoldelsen. Så fremt det ikke var en reel grunn til å bli lei seg da, men det vet man jo ikke før man har endel kunnskap knyttet til dette.

Siden du nevner ketolyse, tar jeg utgangspunkt i det på dette punktet. Dersom man hadde gått inn for å spise etter ketolyse-filosofien for å gå ned i vekt på 1-2-3, så kan jeg forstå argumentet med å veie seg hver dag. Problemet kommer bare ved det at i denne fasen er de "nye" de mest sårbare på kuren, og en daglig veiing kan ende med motløshet og stress for de som ikke får resultatene med en gang - og da gir de opp? Vi er jo, som du sier, bygd forskjellig, og hvordan folk reagerer på å være i ketose er tilsvarende forskjellig - noen går ned 5 kilo første uka og noens kropper får sjokk og tviholder på vekta i begynnelsen Derfor er mitt standpunkt fra min egen tid som nybegynner og mitt råd til andre nybegynnere å heller bruke ketostixene som målestokk for om man gjør ting riktig - og utsette veiingen til man har sin ukentlige veiedag! Det er faktisk ikke så lenge mellom hver veiedag når man veier hver uke heller, å la kroppen få tid til å justere seg inn til det nye kostholdet og til ketosen skader faktisk ikke..

Kan du fortelle meg hva som er sykt med det? Er det å pusse tennene hver kveld også sykt i dine øyne?

Pusser jeg ikke tenna en kveld, får det konsekvenser i form av økt kariesbelegg på tennene, og jeg er mer utsatt for hull osv, pluss en HESLIG ånde neste morgen. Hvis jeg ikke veier meg en dag skjer det.. ingenting? Ja, jeg vet du mente det mer som et bevis på vaner som ikke er sykelige kun fordi vi gjør dem flere ganger om dagen - men jeg akter å gjøre meg vanskelig siden det var et dårlig og lite treffende argument Det koker ned til det samme uansett: jeg er da såpass klar over hva jeg putter i meg at jeg ikke trenger kjøre kontroll på megselv i form av veiing hver kveld - er ikke du? Jeg vet tannpleien min ikke blir god nok om jeg ikke pusser tenna, derfor pusser jeg tenna.. jeg vet at kostholdet mitt er godt nok - derfor trenger jeg ikke veie meg!

Vel, for noen finnes slike grunner, men langt fra for alle. Det du beskriver her er jo en erfaren ringrev som har hoppet rundt i manesjen i mange år. Ikke en nybegynner med overvekt som ønsker å få et best mulig råd. Det er jo litt forskjell på det da...

En nybegynner med overvekt bør ikke hive seg ut i en kostholdsomlegging uten å ha noen bakgrunn og filosofi for det han/hun skal gjøre for å legge om kostholdet som en del av en endring i livsstilen. Derfor er det så kjekt at vi har alle disse forskjellige metodene/filosofiene for å legge om kostholdet vårt - vi kan alle finne en som passer oss, lese litteraturen om det kostholdet og justere oss deretter. Nok en gang vil jeg trekke frem det at vi alle vet, innerst inne, hva som er riktig og gal mat, og at litteraturen vil fungere som en ledetråd, en bekreftelse på det man allerede vet og en begrunnelse for hvorfor man skal spise sånn som filosofien tilråder. På den måten fanges en allerede opp av, hva jeg vil tørre å si er et rammeverk for hva man skal og ikke skal spise - og sålenge man holder seg innenfor rammene (og i de tilfellene man skal være i ketose, er i ketose), er det ingen grunn til å veie seg hver dag. Det vil jo bare øke stresset og prestasjonspresset på mennesker som allerede føler mye skam fordi de veier så mye som de gjør, og kanskje føler man også et press om å gå ned i vekt både fra segselv og andre? Husk at vi som innser vi trenger en kostholdsomlegging (både motivert av vekt, størrelse og generell helse) er mer emosjonelle enn rasjonelle når det kommer til kropp og størrelse, og JEG tror det bare vil skape en ekstra negativ omgivelse til det som kan være en hyggelig og trygg start på et bedre liv!

Med vennlig hilsen gEm!

Jadajada det ble langt, men det får du bare tåle! Hehe..

[Nike]

Jeg skjønner hvor du vil hen med tannpuss-analogien din, men jeg synes ikke den er helt treffende: Det er jo ikke slik at alle mennesker har et helsemessig behov for å veie seg, verken hver uke eller hver dag. Derimot er det slik at alle mennesker har et helsemessig behov for å pusse tennene, minst 1 gang pr dag. Det er sikkert de som mener det har sin gode hensikt å også måle kroppetemperaturen hver dag, eller hvilepulsen hver morgen. Og slike målinger kan helt sikkert være gode redskap for en del mennesker. Men langt de fleste har dette behovet.

For å vende tilbake til tema - å veie seg er et nyttig og godt redskap i mange sammenhenger, og for mange mennesker. Men mennesker er ikke like, ikke minst har vi foreskjellige måter å tenke på og ulike vis å forholde oss til ting på. Forholdet til kroppsvekten er i så måte intet unntak. At veldig mange kan bruke vekten som et konstruktivt redskap, betyr ikke at alle kan det. Men de har gjerne andre, konstruktive og virksomme metoder som fungerer for dem.

Jeg vil også minne om at særlig unge mennesker - og det er en del av dem her inne - gjerne ikke har et like instrumentelt forhold til badevekten som de som har levd noen år lenger (uten at jeg med dette på noen som helst måte ønsker å generalisere). Jeg vil derfor fortsette å hevde at man bør veie seg så ofte man føler det er komfortabelt og man rent faktisk får noe konstruktivt ut av det. Om dette er hver dag, annenhver dag eller en dag i måneden for den saks skyld, får hver enkelt finne ut av. Som det ble påpekt tidligere i tråden - selv om man følger et "fiks ferdig opplegg" betyr ikke det at kritisk og selvstendig tenkning og tilpasning er forbudt.

[tulla]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Mine tanker også. Om man blir så "besatt" av å veie seg at LIVSSTILEN mister fokus, at man da ikke gidder å leve sunt bare fordi man ikke veier seg, er ikke det er faresignal? Det hadde det i hvertfall vært for meg.
Og man får jo de samme resultatene enten man veier seg 1 gang i uken eller hver dag, så registreringer og vekttap blir det jo uansett. UTEN "besettelsen" vekten gir, men heller forventninger og glede over et litt bedre ukentlig resultat.

Det er sikkert ikke ment sånn som jeg oppfattet dette innlegget, men skal vi ikke heller motivere hverandre, prøve å være saklige? Ikke mistenkeliggjøre de som kanskje gjør ting litt annerledes enn en selv. Jeg er snart 50 år, jeg har gått ned rundt 60 kilo uten hverken legetilsyn, eller annen form for hjelp utenfra. Jeg klarte det ved å lære kroppen godt å kjenne, og gjennom å lese mye av det Fedon har skrevet. For meg fungerte det best å veie meg hver dag, jeg lærte mest av det. Det handlet på ingen måte om å ikke "gidde" å leve sunt, ei heller ikke om min livsstil verken nå eller senere.
Jeg klarte å holde vekten et helt år etter jeg var "ferdigslanket", da veide jeg meg IKKE hver dag. Ikke hadde jeg noen problemer med å la være heller, kan ikke huske at jeg tenkte noe videre over det engang.
At alvorlig sykdom førte til at jeg har gått opp igjen 10 kilo jeg nå skal ta av igjen, det har heller ingenting å gjøre med å ikke "gidde".
Jeg brukte skritteller og pulsklokke, det var også nyttige verktøy for meg. De motiverte meg til mye verdifull trening.
Nei, la oss fortsette å være stolt av det vi mestrer, og kanskje aller mest av at vi alle prøver så godt vi kan, om det ikke alltid blir som vi ønsker.
Jeg er fullt klar over at for noen ville det å veie seg hver dag kanskje føre frem til noe som ikke er ønskelig, derfor sier jeg heller ingenting om riktig eller galt i dette. Jeg snakker for meg selv, jeg er voksen, jeg vil bli respektert for det jeg har fått til. I alle fall inne på et forum hvor de aller fleste er av samme grunn.
Lykke til dere alle!

[Santa Sofia]

Jeg er enig med både Nike og Tulla. Vi mennesker er forskjellige og bør respektere at det er ulike måter å få frem de samme resultatene. Jeg innrømmer glatt at jeg veier meg hver dag, selv om jeg ikke går like vitenskapelig til verks som Thorwald, så gir det meg mye informasjon om meg selv.

For meg har bevisstgjøring vært like viktig som matoppskriftene og jeg VET at jeg har en stygg tendens til å "fortrenge" at kiloene sniker seg på, så for meg vil nok hyppige veiinger være viktig i fortsettelsen også.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av tulla, her.

Det er sikkert ikke ment sånn som jeg oppfattet dette innlegget, men skal vi ikke heller motivere hverandre, prøve å være saklige? Ikke mistenkeliggjøre de som kanskje gjør ting litt annerledes enn en selv. Jeg er snart 50 år, jeg har gått ned rundt 60 kilo uten hverken legetilsyn, eller annen form for hjelp utenfra. Jeg klarte det ved å lære kroppen godt å kjenne, og gjennom å lese mye av det Fedon har skrevet. For meg fungerte det best å veie meg hver dag, jeg lærte mest av det. Det handlet på ingen måte om å ikke "gidde" å leve sunt, ei heller ikke om min livsstil verken nå eller senere.
Jeg klarte å holde vekten et helt år etter jeg var "ferdigslanket", da veide jeg meg IKKE hver dag. Ikke hadde jeg noen problemer med å la være heller, kan ikke huske at jeg tenkte noe videre over det engang.
At alvorlig sykdom førte til at jeg har gått opp igjen 10 kilo jeg nå skal ta av igjen, det har heller ingenting å gjøre med å ikke "gidde".
Jeg brukte skritteller og pulsklokke, det var også nyttige verktøy for meg. De motiverte meg til mye verdifull trening.
Nei, la oss fortsette å være stolt av det vi mestrer, og kanskje aller mest av at vi alle prøver så godt vi kan, om det ikke alltid blir som vi ønsker.
Jeg er fullt klar over at for noen ville det å veie seg hver dag kanskje føre frem til noe som ikke er ønskelig, derfor sier jeg heller ingenting om riktig eller galt i dette. Jeg snakker for meg selv, jeg er voksen, jeg vil bli respektert for det jeg har fått til. I alle fall inne på et forum hvor de aller fleste er av samme grunn.
Lykke til dere alle!

For det første; gratulerer med fantastisk vekttap, det står det all respekt av, du har vært utrooolig flink!
For det andre; jeg synes ikke jeg har vært usaklig, jeg pleier ikke å være det (kan godt tråkker over grensen av og til i ildens hete) og synes ikke jeg har vært det noe særlig her heller. At jeg kanskje har meninger som går på tvers av mange i denne tråden er jo noe helt annet enn å være usaklig.
For det tredje så snakket med, med å nevne det å ikke "gidde å leve sunt", henvisning til det Areola skrev om at hun brukte vekten som en motivator til å leve sunt, at de gangene hun ikke veide seg daglig skled kostholdet ut. DET er for meg, et faresignal som kanskje ikke akkurat blir bedre av å fortsette med å veie seg daglig.

Jeg sier også lykke til alle sammen. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, jeg synes vi kan diskutere både saftig og mildt, så lenge det er saklig. Alle har forskjellige meninger og det er lov å være uenige.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

... hun brukte vekten som en motivator til å leve sunt, at de gangene hun ikke veide seg daglig skled kostholdet ut. DET er for meg, et faresignal som kanskje ikke akkurat blir bedre av å fortsette med å veie seg daglig.

Hvordan foreslår du at dette løses da? Hva mener du er en bedre løsning enn fokus, motivasjon og gjennomføringsevne?

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hvordan foreslår du at dette løses da? Hva mener du er en bedre løsning enn fokus, motivasjon og gjennomføringsevne?

Man kan ikke ha fokus, motivasjon og gjennomføringsevne uten å veie seg hver dag?

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Derfor jeg sier veiinga en gang i uka er en fin målestokk for å finne et mål på hvordan dette fungerer for den enkelte Tror du havner på tynn is om du baserer deg på at ingen av kurene her virker for noen, de fleste kurene her virker for alle!

Jeg hevder kun at enkelte metoder øker oddsen for suksess mer enn andre, og at du begynner med å se svart hvitt på dette er litt pussig. virkeligheten er jo et sted mellom "ingen" og "alle".

Opprinnelig lagt inn av Torwald

Veie seg selv etter hvert måltid, hvor har du det fra? Jeg håper ikke noen her på dette forumet har oppfattet at det er det jeg taler for?

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Det ble vel nevnt å veie seg for å finne ut hvordan kroppen reagerer på visse typer mat, og da antar jeg den veiinga foregår en tid etter et måltid? Hvis det er feil, korriger meg gjerne

Det er for øvrig korrekt i den forstand at jeg selv foretrekker å veie meg hver morgen, hverken mer eller mindre. Å veie seg i løpet av dagen gir jo større usikkerhet mht. ulikt inntak av mat etc. Det er på en måte usikkert nok som det er, så morgenen fungerer best for meg. Gjerne etter å ha vært på do først. Det å veie seg umiddelbart etter å ha inntatt et måltid vil jo ikke gjøre meg i stand til å se noe som helst mønster mht. mitt matinntak, så jeg ser ingen verdi i det. Det er ikke sånne kortsiktige ting jeg tenker på. Jeg har et litt lengere perspektiv på ting.

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Maten er ganske enkel på lavkarbo, så for min del var bare boka en bekreftelse av hva jeg visste fra førav. Å undervurdere hva man selv vet innerst inne, er ikke noe smart trekk - vi vet alle, INNERST INNE, hva slags mat som er bra og hva slags mat som er mindre bra for oss!

Gjør vi det? Dette vil jeg gjerne høre mer om. Er dette en kunnskap vi blir født med, er den gitt oss i gave fra oven, eller hvordan henger dette spennende og overnaturlige fenomenet i hop? Jeg lytter øre!

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Poenget mitt var at bøkene er såpass klare ledetråder for et kosthold som vil korrigere matvanene tilbake til en livsstil som er sunn og helsemessig forsvarlig at en ikke trenger bruke mål som vekt for å finne ut om man er på riktig vei For eksempel kan vi jo ta meg igjen, jeg spiser mindre porsjoner og er aldri sulten, noe jeg var konstant før jeg begynte på kuren - jeg har "lært" meg å porsjonere maten til megselv på nytt, og på den måten vet jeg hvor mye jeg trenger - uten å måtte gå på vekta/bekymre meg for vektøkning igjen.

Greit nok at man ikke "trenger" badevekten i det hele tatt. Poenget mitt er at daglig veiing øker oddsen for en suksessrik gjennomføring. Hverken mer eller mindre. At folk får dette til uten badevekt er ikke noe argument mot at det evt. finnes mer effektive løsninger for å nå målet.

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Det er mange måter å tilegne seg kunnskaper om egen kropp på. Du velger tydeligvis vekta, jeg velger å gå frem på en annen måte.

Flott. Jeg må jo også samtidig si at man kan faktisk tilegne seg kunnskap om egen kropp på flere punkter. Det er nemlig ikke slik at jeg utelukkende stirrer på badevekten min. Det regner jeg imidlertid med at du er veldig klar over.

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Det er faktisk mulig å merke på kroppen hva maten gjør med en - og korrigere kostholdet deretter. Det handler vel i dette tilfellet litt om hvordan type kontakt man har med sin egen kropp - jeg trenger ikke gå på vekta for å finne ut hvilken mat som er rett og gal for meg Samtidig er jeg i troen på at det med overfokus på vekt kan både gi stress mens man er i en prosess der man vil ned i vekt, og at en sånn overfokus kan resultere i at man glemmer de andre effektene - de viktige effektene - av en kostholdsomlegging i form av mer energi, bedre helse osv. Derfor jeg sier at hvis man veier seg en gang i uka får man en målestokk og motivasjonsfaktor å gå etter - men samtidig er ikke fokuset og "presset" så hardt! Tror det er viktig å kunne leve normalt utenfor badevektens verden i de 6 døgnene mellom hver veiing, sånn at man også etter man er ferdig med vekttapet fortsatt kan kose seg med maten og livet, uten å føle at badevekta roper mot en fordi man går opp 500gram en uke og ned 400 den neste.. skaper mer stress, ikke sant?

Nei, jeg er ikke enig i at dette skaper mer stress. Jeg vil også faktisk gå så langt som å påstå at det reduserer stressnivået hos de fleste mennesker. Før jeg går nærmere inn på dette må vi først avklare noen begreper, slik at dere forstår hva jeg legger i dette.

Du påstår at sannsynligheten for stress øker ved daglig veiing. Videre påstår du at det blir et hardere press. Du sier også at man kan kose seg med maten og livet ved å kun veie seg en gang i uken. Dette er jo i og for seg greit nok, men som du sikkert allerede har forstått skal du få motbør.

Stress beskrives som en situasjon som kan være både positiv og negativ. Positivt stress gjør at man anstrenger seg, og at man gjør sitt ytterste. Dette er ikke nødvendigvis noe som er negativt, snarere tvert om. Stress av negativ karakter er stress som oppstår som en følge av manglende mestring. Når folk ikke vet hva de skal gjøre for å løse opp i floken eller på annen måte klarer å håndtere situasjonen. Langvarig negativt stress kan gå over til panikk, og stress unngås ved løsningsorientert tenkning.

Hva vil det så si at det blir hardere press? Min første innskytelse er å si at det som gjør at jeg blir presset, er de samme tingene som etterhvert kan føre til at jeg blir stresset, nemlig om jeg ikke finner løsning på det som "plager" meg. En av grunnene til at jeg synes daglig vektmåling er fint er fordi kunnskapen gir meg innsikt, som igjen gir meg løsning, som igjen fjerner presset, slik at det aldri blir til det stresset. Men fokus må jeg altså ha. Er det ikke logisk?

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Siden du nevner ketolyse, tar jeg utgangspunkt i det på dette punktet. Dersom man hadde gått inn for å spise etter ketolyse-filosofien for å gå ned i vekt på 1-2-3, så kan jeg forstå argumentet med å veie seg hver dag. Problemet kommer bare ved det at i denne fasen er de "nye" de mest sårbare på kuren, og en daglig veiing kan ende med motløshet og stress for de som ikke får resultatene med en gang - og da gir de opp? Vi er jo, som du sier, bygd forskjellig, og hvordan folk reagerer på å være i ketose er tilsvarende forskjellig - noen går ned 5 kilo første uka og noens kropper får sjokk og tviholder på vekta i begynnelsen Derfor er mitt standpunkt fra min egen tid som nybegynner og mitt råd til andre nybegynnere å heller bruke ketostixene som målestokk for om man gjør ting riktig - og utsette veiingen til man har sin ukentlige veiedag! Det er faktisk ikke så lenge mellom hver veiedag når man veier hver uke heller, å la kroppen få tid til å justere seg inn til det nye kostholdet og til ketosen skader faktisk ikke..

Her må jeg bare ta av meg hatten. For dette med ketostix er et argument som jeg faktisk kjøper. Til de som er helt ferske og skal lære å holde seg i ketose er det første budet å følge stixen, mer enn vekten som sådan.

Jeg synes imdlertid ikke vi skal la badevekta fyke av den grunn. Jeg tror fokus på stixen til å begynne med og samtidig også notere ned vektutviklingen. Gjerne med ukentlige målinger til å begynne med, til man har fått den grunnleggende forståelsen i forhold til å holde seg i ketose. Men på ett eller annet tidspunkt, så er folk modne for daglig veiing, slik at de på litt lengere sikt kan skaffe økt kunnskap. Jeg sier ikke at veiing er eneste løsningen, jeg sier den er en av flere viktige instrumenter på livets dashboard. Og jeg erkjenner at dette ikke passer for alle, men jeg hevder like vel at det er den mest effektive metoden for å nå målet!

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Det koker ned til det samme uansett: jeg er da såpass klar over hva jeg putter i meg at jeg ikke trenger kjøre kontroll på megselv i form av veiing hver kveld - er ikke du? Jeg vet tannpleien min ikke blir god nok om jeg ikke pusser tenna, derfor pusser jeg tenna.. jeg vet at kostholdet mitt er godt nok - derfor trenger jeg ikke veie meg!

Kontroll høres liksom så strengt ut. Når jeg veier meg, hver morgen, en gang i døgnet, ikke slavisk da jeg hopper over en dag i ny og ne når det passer seg sånn, så føler jeg liksom ikke helt at dette er noen sånn tvangsgreie. Jeg gjør det fordi jeg har lyst, fordi jeg ønsker å sikre vektutviklingen og fordi jeg profitterer på det. Fokus, nok en gang.

Dette blir et litt sånn Emil i Lønneberget argument. Han kunne nok også fått seg til å si at: "Jeg vet at tannpussen min er god nok, så jeg trenger ikke pusse tennene mer enn en gang i uken".

Opprinnelig lagt inn av Torwald

Vel, for noen finnes slike grunner, men langt fra for alle. Det du beskriver her er jo en erfaren ringrev som har hoppet rundt i manesjen i mange år. Ikke en nybegynner med overvekt som ønsker å få et best mulig råd. Det er jo litt forskjell på det da...

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

- og sålenge man holder seg innenfor rammene (og i de tilfellene man skal være i ketose, er i ketose), er det ingen grunn til å veie seg hver dag. Det vil jo bare øke stresset og prestasjonspresset på mennesker som allerede føler mye skam fordi de veier så mye som de gjør, og kanskje føler man også et press om å gå ned i vekt både fra segselv og andre? Husk at vi som innser vi trenger en kostholdsomlegging (både motivert av vekt, størrelse og generell helse) er mer emosjonelle enn rasjonelle når det kommer til kropp og størrelse, og JEG tror det bare vil skape en ekstra negativ omgivelse til det som kan være en hyggelig og trygg start på et bedre liv!

Du jeg er enig i at stixen er første bud. Jeg holder like vel en knapp på daglig veiing, som da inntrer etter en periode, fordi man ønsker å lære mer om den direkte sammenhengen med hvordan kroppen oppfører seg. Kan man lage fine presentasjoner med grafer etc. i excel, så blir det ekstra motiverende. Når man er så rutinert at dette flyter av seg selv, så kan man sikkert gå tilbake til ukentlig veiing også. Så lenge dette fungerer så er det jo vel og bra!

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Jadajada det ble langt, men det får du bare tåle! Hehe..

Det går helt fint vettu... Jeg er jo ikke kort selv, så... ;-p

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Man kan ikke ha fokus, motivasjon og gjennomføringsevne uten å veie seg hver dag?

Nå vrir du deg vekk fra spørsmålet mitt. Spol tilbake og svar på ny er du snill.

[Løvetann]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

For det første; gratulerer med fantastisk vekttap, det står det all respekt av, du har vært utrooolig flink!
For det andre; jeg synes ikke jeg har vært usaklig, jeg pleier ikke å være det (kan godt tråkker over grensen av og til i ildens hete) og synes ikke jeg har vært det noe særlig her heller. At jeg kanskje har meninger som går på tvers av mange i denne tråden er jo noe helt annet enn å være usaklig.
For det tredje så snakket med, med å nevne det å ikke "gidde å leve sunt", henvisning til det Areola skrev om at hun brukte vekten som en motivator til å leve sunt, at de gangene hun ikke veide seg daglig skled kostholdet ut. DET er for meg, et faresignal som kanskje ikke akkurat blir bedre av å fortsette med å veie seg daglig.

Jeg sier også lykke til alle sammen. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, jeg synes vi kan diskutere både saftig og mildt, så lenge det er saklig. Alle har forskjellige meninger og det er lov å være uenige.

(Jeg svarer på denne, selv om den egentlig er ditt svar til noen andre.)
Iset, jeg tror deg på at du ikke mener å tråkke noen på tærne og at du ikke synes du har vært usaklig. Men hvis jeg skal være ærlig, synes jeg faktisk at det er akkurat det du gjør gjennom å karakteristere andres erfaringer og behov som "usunt", "sykelig" og "besettelse" og å drive latterliggjøring (som f.eks. at folk gjerne kan veie seg hvert 10. minutt, hvis de vil). Dette klarer ikke jeg å lese som "meninger", snarere nedlatende synsing om noe du åpenbart ikke forstår.

Jeg synes du viser mangel på respekt for hvordan andre motiverer seg og liten vilje til å forstå at noen har helt reelle, andre erfaringer som faktisk er likeverdige med dine. Din mangel på respekt gjør at jeg, i alle fall, blir mer redd for å åpne meg her på forumet om hvordan jeg prøver å mestre dietten. Risikoen for å få stemplet mine strategier med nedlatende karakteristikker fra deg virker for meg hemmende, det fungerer som en slags sosial straff for å være uenig med deg i denne diskusjonen.

Jeg er ny her, men tillater meg likevel å tro at vi får den beste og mest konstruktive debatten med å dele positivt av egne erfaringer (eks. "for meg har det fungert fint med veiing en gang i uka") og ikke drive så mye negativ synsing om andres (eks. "det er sykelig å veie seg hver dag"). Kanskje bør man være ennå mer forsiktig når man ikke forstår den andres standpunkt, slik du gjentatte ganger har gitt uttrykk for at du har problemer med i denne saken?

Fordi du insisterer på at innleggene dine var saklige, fikk jeg behov for å si ifra hvordan de har virket på meg. Men Iset, no hard feelings! Vi møtes igjen i en annen tråd.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Nå vrir du deg vekk fra spørsmålet mitt. Spol tilbake og svar på ny er du snill.

Vrir jeg meg unna? Du svarer jo ikke selv. Du sa:

Sitat:

Hvordan foreslår du at dette løses da? Hva mener du er en bedre løsning enn fokus, motivasjon og gjennomføringsevne?

Og da ble jeg litt paff, for her sidestiller du jo daglig veiing med fokus, motivasjon og gjennomføringsevne og ser ut til å mene at man ikke kan inneha disse tingene uten daglig veiing? Hvis du egentlig spurte meg om hva jeg mener er en bedre løsning enn å veie seg daglig, ja, da kan jeg vel svare at jeg synes det er bedre å slappe litt av, fokusere på et sunt kosthold og veie seg en gang i uka for å få en REELL pekepinn på hvor man er på vei.

[Iset]

Løvetann: synd at du føler det slik. Jeg er nok vant med fora der vi diskuterer på denne måten uten at noen reagerer negativt (feks. det andre forumet admin her driver) og er ikke vant med å "pakke inn" meningene mine for å ikke såre noen, men jeg prøver alltid å være saklig og synes egentlig jeg er det også. Men klart, om noen føler seg veldig støtt av det jeg skriver skal jeg ta det på min kappe og heller trø litt varsommere... Men jeg synes samtidig noen legger litt vel mye i det jeg skriver, annet enn det jeg faktisk mener, og drar ting litt ut av sammenheng. Men sånn er det jo ofte i opphetede tråder.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

...hun brukte vekten som en motivator til å leve sunt, at de gangene hun ikke veide seg daglig skled kostholdet ut. DET er for meg, et faresignal som kanskje ikke akkurat blir bedre av å fortsette med å veie seg daglig.

Da forsøker jeg igjen. Når mennesker får problemer med å holde på kostholdslinjen sin så løses dette på flere forskjellige måter av mennesker. Så Iset, hva bør folk i tilsvarende situasjon gjøre for å øke oddsen for å lykkes??? Det burde jo ikke være spes. vanskelig å svare på. Eller er det slik at du bare er uenig for å være uenig, uten at du selv kan bidra med et alternativt løsningsforslag? Jeg bare spør, og mener ikke å påstå at det er hverken sånn eller slik.

Vennlig hilsen meg!

[Marita]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Jeg hevder kun at enkelte metoder øker oddsen for suksess mer enn andre, og at du begynner med å se svart hvitt på dette er litt pussig. virkeligheten er jo et sted mellom "ingen" og "alle".

Enkelte metoder øker oddsen for suksess ja - men disse metodene du refererer til er ikke de samme for alle - heller ikke det å veie hver dag Og joda, jeg malte nok litt svart hvitt, men det var med vilje og for å sette ting litt på spissen

Gjør vi det? Dette vil jeg gjerne høre mer om. Er dette en kunnskap vi blir født med, er den gitt oss i gave fra oven, eller hvordan henger dette spennende og overnaturlige fenomenet i hop? Jeg lytter øre!

Nå synes jeg diskusjonen begynner å bli tåpelig, og argumentet ditt likeså. Du VET for eksempel at sjokolade, potetgull og søppelmat i form av pizza, hamburgere osv ikke er godt for deg, og ikke kom med at det er noe gave gitt fra oven du må inneha for å forstå/være klar over det! Det blir rett og slett for dumt, jeg som syntes diskusjonen var bra helt til dette punktet..

Greit nok at man ikke "trenger" badevekten i det hele tatt. Poenget mitt er at daglig veiing øker oddsen for en suksessrik gjennomføring. Hverken mer eller mindre. At folk får dette til uten badevekt er ikke noe argument mot at det evt. finnes mer effektive løsninger for å nå målet.

Og jeg er ikke enig i poenget ditt! For all del, det er flott om det fungerer for deg og andre, men mitt syn er nok likevel at det er en sykelig overfokusering på noe som er en mindre vesentlig del av en større livsstilsendring.

Nei, jeg er ikke enig i at dette skaper mer stress. Jeg vil også faktisk gå så langt som å påstå at det reduserer stressnivået hos de fleste mennesker. Hva vil det så si at det blir hardere press? Min første innskytelse er å si at det som gjør at jeg blir presset, er de samme tingene som etterhvert kan føre til at jeg blir stresset, nemlig om jeg ikke finner løsning på det som "plager" meg. En av grunnene til at jeg synes daglig vektmåling er fint er fordi kunnskapen gir meg innsikt, som igjen gir meg løsning, som igjen fjerner presset, slik at det aldri blir til det stresset. Men fokus må jeg altså ha. Er det ikke logisk?

Skipper begrepsavklaringen din jeg, jeg er fullt klar over hva stress er, og jeg var egentlig av den tro at du ble å forstå at jeg mente om negativt stress, ut ifra det jeg skrev. Min feil. Fokus har vi jo alle sammen for øvrig - å legge om livsstilen for økt livskvalitet? For meg er ikke vekta SÅ viktig at jeg trenger veie meg hver dag. Siden jeg veier meg kun en gang i uka, vurderer tilogmed å veie sjeldnere, slipper jeg stresset og overfokuset på hva jeg veier hele veien. Jeg VET resultatene kommer litt og litt hver dag, noe både formen jeg er i og ukesveiingene mine viser! Alt viser at kroppen går tilbake mot normaltilstand, både ved at helseplager forsvinner, energinivået øker, alle "fedmesykdommene" forsvinner sakte men sikkert - og en del av denne prosessen er å gå ned i vekt.

Her må jeg bare ta av meg hatten. For dette med ketostix er et argument som jeg faktisk kjøper. Til de som er helt ferske og skal lære å holde seg i ketose er det første budet å følge stixen, mer enn vekten som sådan.
Jeg synes imdlertid ikke vi skal la badevekta fyke av den grunn. Jeg tror fokus på stixen til å begynne med og samtidig også notere ned vektutviklingen. Gjerne med ukentlige målinger til å begynne med, til man har fått den grunnleggende forståelsen i forhold til å holde seg i ketose. Men på ett eller annet tidspunkt, så er folk modne for daglig veiing, slik at de på litt lengere sikt kan skaffe økt kunnskap. Jeg sier ikke at veiing er eneste løsningen, jeg sier den er en av flere viktige instrumenter på livets dashboard. Og jeg erkjenner at dette ikke passer for alle, men jeg hevder like vel at det er den mest effektive metoden for å nå målet!

Ista sa du ukentlig veiing av nybegynnere var bra - nå snur du helt om og påstår at man skal gå fra ukentlig veiing til daglig veiing ETTERHVERT? Nå får jeg egentlig bare inntrykket av at du prøver å gjøre deg vanskelig - hvis man har etablert en vane med ukentlig veiing og oppfølging med ketostix er det faktisk mer enn nok.. Å legge om på vaner som faktisk allerede fungerer er jo bare tull!

Du jeg er enig i at stixen er første bud. Jeg holder like vel en knapp på daglig veiing, som da inntrer etter en periode, fordi man ønsker å lære mer om den direkte sammenhengen med hvordan kroppen oppfører seg. Kan man lage fine presentasjoner med grafer etc. i excel, så blir det ekstra motiverende. Når man er så rutinert at dette flyter av seg selv, så kan man sikkert gå tilbake til ukentlig veiing også. Så lenge dette fungerer så er det jo vel og bra!

Hæhæ, jaokei. Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å sitte å lage presentasjoner med grafer i excel over kroppsvekten min fra dag til dag, det høres faktisk bare enda mer "far out" ut enn å veie seg hver dag Siden jeg skippet det trinnet på stigen din, er jeg vel som rutinert å regne da.. hehe.. for her fløt det av segselv rimelig fort!
Her setter jeg strek for diskusjonen, synes ikke vi kommer noen vei. Fint at du føler det fungerer for deg - men jeg tror alle oss her inne uten medisinsk og psykologisk utdannelse skal være forsiktige med å uttale oss så hardt om hvorvidt ukentlig eller daglig veiing er best i forbindelse med livsstilsendringer. Jeg har riktignok bare grunnfag i psykologi, så kan være jeg tar feil like fullt som det er mulig du tar feil. Føler du det er riktig for deg - så kjør på.. men som det er tydelig ut fra flere her, så er det ikke alle som verken forstår poenget av daglig veiing - eller kunne se for seg å gjøre det selv. Disse havner kanskje under kategorien din for "rutinerte" - ikke vet jeg!

Uansett.. lykke til videre med ditt opplegg for å endre livsstil!

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Da forsøker jeg igjen. Når mennesker får problemer med å holde på kostholdslinjen sin så løses dette på flere forskjellige måter av mennesker. Så Iset, hva bør folk i tilsvarende situasjon gjøre for å øke oddsen for å lykkes??? Det burde jo ikke være spes. vanskelig å svare på. Eller er det slik at du bare er uenig for å være uenig, uten at du selv kan bidra med et alternativt løsningsforslag? Jeg bare spør, og mener ikke å påstå at det er hverken sånn eller slik.

Vennlig hilsen meg!

Hjelpes, jeg vet ikke hvem som ser ut til å forsøke å være vanskelige her. Jeg synes jeg svarer på det du spør om, men husk at man faktisk KAN være uenig uten å sitte på fasiten. Jeg synes, at dersom man ikke klarer å motivere seg til en ny livsstil uten å bruke vekten hver dag, er IKKE løsningen i bruke vekten men å kaste den! For da har man allerede et forhold til vekten som ikke er bra. Det finnes hundre andre måter å motivere seg på. Lese om ernæring, før- og etterhistorier og -bilder, målebånd, kjenne forskjell på klærne osv. Dersom man KLARER å opprettholde den sunne livsstilen uten vekten, men bare vil bruke vekten fordi det er artig/morsomt/lærerikt kan man selvsagt fortsette med det. Var det svar nok?

Ellers synes jeg Marita sier mye bra.

[Nike]

Man kan vel bare konstatere - på temperaturen å dømme i denne tråden - at vekt er et følsomt tema. Også hos dem som pretenderer å ha et instrumentelt forhold til den Generelt må jeg si at jeg stiller meg undrende til at det skulle finnes en metode hva gjelder virksomme, konstruktive redskaper for å redusere (evt øke) kroppsvekten. På samme måte som ulike kropper rent fysiologisk reagerer ulikt på en del matvarer, reagerer ulike kropper mentalt på ulike metoder. Det har ingenting med kunnskap eller ikke kunnskap å gjøre, ei heller med føleri og sykelighet. Det er flott og fint at folk finner sin vei til bedre helse, men det fremstår som litt pussig (tidvis på grensen til arrogant) å mene at denne samme vei skulle passe for alle.

Vi er da alle her inne for å få bedre helse, og da burde det vel være av det gode å kunne utveksle erfaringer, uten at det er noe poeng hvem som har rett - har man funnet noe som fungerer for seg har man jo allerede funnet det rette - dog ikke for andre enn seg selv. Andre kan følge samme metode, uten å optimalisere resultatene av den grunn, rett og slett fordi det er andre faktorer som har større virkning for dem.

Det er kommet en del emm. barnslige utspill/angrep mot slutten av denne tråden - slikt synes jeg man kan holde seg for god til, uansett hvor uenige man måtte være.

[smilefjes]

Hallo igjen

Iset - jeg ble ikke sur fordi du spør når du lurer. Jeg ble derimot litt irritert fordi du sier at du ikke forstår hvorfor jeg gjør det som virker for meg - og dermed konkluderer du - uten å ha forstått hvorfor dette fungerer for meg - med at du er sunnere enn meg.

Jeg synes forøvrig at det er flott at man kan få den operasjonen du har fått når andre ting ikke virker. Det er ingen som fortjener å gå rundt fanget i en kropp som ikke virker.

Men som jeg har sagt mange, mange ganger nå - vi er forskjellige. Jeg henger altså ikke med ørene hvis vekta er en kilo høyere en dag - som i dag feks, hvor den er noe høyere enn i går fordi jeg ikke har vært på do. Det er helt greit.

Min måte å løse mine oppgaver i livet på er helt annerledes enn din tydeligvis. Du synes det er greit å følge et opplegg i en bok og ikke tenke selv - jeg liker å følge opplegget i den boka jeg også - samtidig som jeg observerer, følger nøye med, måler resultater underveis og studerer nøyaktig hvordan dette fungerer på kroppen min. Jeg er slik anlagt i andre sdammenhenger også - tipper at det ikke er så mange fler av damene her inne som har pc-program og kabel for å lese av feilkoder på bilen sin? Jeg har... Ikke fordi bilen er gammel og sliten - den er nesten ny - men fordi jeg har interesse av å følge med.

Mitt hode er fullt av statistikker og tall på det meste - dermed vet jeg feks at jeg fyller diesel søndag kveld elle rmandag formiddag, for da er det billigst. Rett og slett fordi jeg har lagt merke til tallene på skiltene på hver eneste bensinstasjon jeg har kjørt forbi gjennom uka.

Disse tallene er på ingen måte noen besettelse for meg, det er bare et trekk ved min personlighet som gjør at jeg liker data i store mengder. Noe som også avspeiler seg i karriærevalgene mine, og mange andre sider av meg.

Når jeg så endrer kosten slik jeg gjorde for en del år siden, er det den mest naturlige sak i verdn for meg å begynne å samle inn en masse data om endringer og statuser, og slik følge opp og sammenligne utviklingen over tid. Jeg ser ikke bare på vekten min fra den ene dagen til den andre, jeg ser også på feks makspulsen min, gjennomsnittspulsen når jeg trener, timer søvn jeg sover målt opp mot hodepinen jeg til slutt ble stort sett kvitt, makshastighet opp den tøffeste bakken når jeg sykler til jobben, hvor mange dager siden sist det regnet, som igjen kan fortelle meg at gresset den neste uka vil vokse såpass mye saktere at jeg neppe trenger å klippe det denne helga, været forøvrig for å vurdere om det er badetemperatur snart osv osv..

For deg høres det sikkert slitsomt ut å være så interessert i forskjellige typer data hele tiden, for en statistiker er det den største selvfølge. For noen er dette sikkert utrolig nerdete og et tegn på nedsatt sosial intelligens,for andre er det rart at ikke alle er sånn siden det er så mye kjekt å vite som man ville gått glipp av hvis man ikke var sånn.

Poeng: Vi er forskjellige. Jeg har en natur som er slik at jeg er interessert i tall og dataoppsamling - det har ikke du. Den ene er ikke sunnere enn den andre, eller friskere. Det synes jeg er ganske uhøflig å påstå.

Det at jeg er en slik type som har denne interessen for tall er jo for eksempel det jeg livnærer meg av - og jeg lever igrunnen ganske godt av det også.

Jeg har altså respekt for at du har fått en operasjon og et opplegg som har fungert fint for deg. Det er flott. Jeg kan ikke fatte hvorfor du ikke kan ha den samme respekten for at jeg har et _annet_ opplegg som altså fungerer veldig fint for meg.

Nå tror jeg ikke jeg er istand til å forklare dette dypere heller, så da håper jeg at jeg har overbevist deg... Hvis ikke får du heller ha en hyggelig lørdag i den samme overbevisningen om at du er sunnere enn andre...

[Kula]

Lytt til Iset - hun har et av de aller klokeste hodene her på forumet. Hun har en kombinasjon av fornuft og erfaring som er sjelden.

Selv mener jeg at daglig veiing i seg selv ikke er sykt, men kan være det. På samme måte som at daglig alkoholinntak ikke nødvendigvis betyr at man er alkoholiker, men det er en risikosport.



-

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Lytt til Iset - hun har et av de aller klokeste hodene her på forumet. Hun har en kombinasjon av fornuft og erfaring som er sjelden.

Selv mener jeg at daglig veiing i seg selv ikke er sykt, men kan være det. På samme måte som at daglig alkoholinntak ikke nødvendigvis betyr at man er alkoholiker, men det er en risikosport.



-

Å kalle daglig inntak av alkohol en risikosport er i beste fall tull og tøys. Veldig mange her til lands har et forhold til alkohol som emm er nokså spesielt - tar man seg et glass for dagen lever man farlig, men å drikke seg full hver helg, se det er helt i orden (uten at jeg mener det er ditt syn). Vender man nesen mot kontinentet finner man en helt annen drikkekultur (selv om fyll selvsagt også eksisterer her), og andelen alkoholikere der er i hvertfall ikke større enn hvor alkohol og dobbeltmoral går hånd i hånd.. Man blir ikke alkoholiker av å ta seg et glass vin hver dag, det er helt andre mekanismer som fører til avhengighet og misbruk.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes, at dersom man ikke klarer å motivere seg til en ny livsstil uten å bruke vekten hver dag, er IKKE løsningen i bruke vekten men å kaste den! For da har man allerede et forhold til vekten som ikke er bra. Det finnes hundre andre måter å motivere seg på. Lese om ernæring, før- og etterhistorier og -bilder, målebånd, kjenne forskjell på klærne osv. Dersom man KLARER å opprettholde den sunne livsstilen uten vekten, men bare vil bruke vekten fordi det er artig/morsomt/lærerikt kan man selvsagt fortsette med det. Var det svar nok?

Hei igjen Iset.
Hvorfor er det ikke en løsning å bruke vekten som en av flere motivasjonskilder? De øvrige motivasjonskildne du viser til i siteringen over er også alle kjærkommene metoder som kompletterende midler. Det ene utelukker jo ikke det andre.

Jeg stiller også spørsmål med at man skal KLARE å opprettholde en sunn livsstil uten vekten, før man kan få lov til å bruke den som det nyttige verktøyet den er. Hvor er logikken i dette?

Dersom man har et sykelig veiieforhold og ikke emner å sette dette i et interlektuellt perspektiv. Så synes også jeg at man skal hive badevekten og komme seg til en psykolog. Så det er altså fremdeles funksjonsfriske mennesker jeg snakker om her.


Jeg synes fremdeles ikke det har kommet noen tilstrekkelig gode argumenter for hvorfor man ikke skal anbefale nybegynnere daglig veiing, dette med unntak av at ketostixen skal ha forrang til å begynne med. Jeg synes også det er litt merkelig at ikke denne forsamlingen ikke forstår at en sunn og ikke overdrevet fokus på badevekten kan gi veldig verdifull informasjon.

Det er også pussig at noen her på dette forumet fremdeles ikke har fått med seg at jeg ikke argumenterer for at alle skal veie seg daglig. Det var vel det første jeg sa i denne tråden, at det viktigste er at enkeltindividet følger det opplegget som de selv mener de profitterer mest på. Det jeg imidlertid har etterlyst er gode argumenter for hvorfor hvorfor jeg bør bytte syn knyttet til mitt perspektiv omkring dette. Så jeg har lett etter årsaker til at jeg bør endre mitt tankemønster knyttet til dette. Heldig vis fikk jeg et innspill mht. ketostixen i retur, så da var det sånn sett verdt det.

Tar vi dette litt vel personlig?
Jeg må si jeg har et veldig avslappet forhold i denne diskusjonen. Jeg klarer heldigvis å identifisere meg selv med noe mer enn temporære meninger som endrer seg hele tiden, og da snakker jeg om mine egne. Så om jeg mener det ene eller det andre, så er det jo ikke det som er det viktige. Det viktige er at jeg ikke stagnerer og gror fast i meninger og holdninger bare fordi jeg av ulike årsaker ikke vil lære noe nytt.


Så folkens, hvorfor skal vi ikke ha fokus på det vi driver med. Hva har gjort badevekten til den onde sjøl? Kan det være at dere som argumenterer mot bruk av badevekt selv har slitt litt vel mye, og ikke har et helt godt forhold til den? Betyr det i såfall at alle nybegynnere kommer til å gå på den samme smellen som dere gjorde? Eller er jeg irrelevant, og kommer med personangrep igjen nå? ;-p

[tulla]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Lytt til Iset - hun har et av de aller klokeste hodene her på forumet. Hun har en kombinasjon av fornuft og erfaring som er sjelden.

Selv mener jeg at daglig veiing i seg selv ikke er sykt, men kan være det. På samme måte som at daglig alkoholinntak ikke nødvendigvis betyr at man er alkoholiker, men det er en risikosport.



-

Unnskyld, - hvordan måler man hvem som har det klokeste hodet her på forumet?
Hvilke kriterier er lagt til grunn?
Du forstår, jeg vil IKKE følge Iset sine råd angående veiing. Jeg respekterer mitt eget valg, for meg og min kropp er det riktig. Jeg har vunnet utrolig mye på det valget jeg selv har tatt.
Jeg kan da ikke tilfredstille andres behov for å ha rett, ved å ødelegge noe som fungerer for MEG?
Andre sjekker hver dag om de er i ketose, selv om jeg ikke gjør det, kan jeg da ikke fortelle vedkommende at det er fullstendig feil. Og at de burde ”gidde” (ord som er brukt) å forandre livsstil uten stix. Er det riktig for vedkommende, så ville jeg ikke prøve å bryte ned det som fungerer. Men ber de om råd, kan jeg prøve å dele av min erfaring.

Jeg har gått ned mine 60 kilo ved å følge det som har vært riktig for meg. Jeg kommer til å fortsette å lese av min kroppsvekt hver dag, så lenge jeg kan bruke den til et av de redskapene som gir meg kunnskap om hvordan min egen kropp reagerer på inntak av mat og drikke. (Og aktivitet) På samme måte som jeg bruker både skritteller og pulsklokke under trening. Det motiverer MEG.
Vekttapet har vært med på å gi meg bedre selvrespekt. Det jeg derimot prøver å unngå, er å gå i den fella som gjør at jeg når en opphøyet selvtilfredshet som gjør at jeg ikke evner å kunne ta et skritt til siden og se om igjen på min egen måte å se på. Se om igjen på egen synsevne, lytteevne, akseptasjonsevne, forståelsesevne og hjelpeevne.
Jeg strever med å bli tydeligere på hvem jeg selv er og på hvilke forutsetninger jeg bygger min kompetanse på.

Jeg kan råde om noen ber meg om råd, men jeg kan bare fortelle hvordan JEG forholdt meg til vekten, og hvordan det fungerte for meg.
Jeg tror ikke noen her inne har kunnskapene som gjør at de har enerett på sannheten. Derimot har vi erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av. Jeg er glad de gangene jeg kan ta råd fra andre, og ikke måtte gjennomleve alle fallgruver selv. Noe fungerer for noen, noe fungerer for andre. Kan vi ikke enes om å motivere hverandre? Ikke opptre med en arroganse som skremmer andre bort, og som gjør at de slutter å dele av sine erfaringer. Her er brukt ord som jeg ikke forstår burde forekomme mellom mennesker på vei mot felles mål. Eller er det jeg som er ute å ”kjører” nå? Skal man godta i det stille, fordi noen mener andre har ”klokere hode” enn andre?

Selvfølgelig har jeg "ærefrykt" overfor hva Iset har utrettet, og for alt hun har bidratt med på dette forumet, det håper jeg Iset forstår, uten at jeg må være enig i alt hun eller andre forteller meg.

Jeg har en tendens til å bli filosofisk, jeg lover ingenting, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet neste gang Men si meg, driver jeg risikosport??

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Dersom man har et sykelig veiieforhold og ikke emner å sette dette i et interlektuellt perspektiv. Så synes også jeg at man skal hive badevekten og komme seg til en psykolog. Så det er altså fremdeles funksjonsfriske mennesker jeg snakker om her.

Nå synes jeg du begynner å bli direkte flåsete. Dette har ingenting med intellektuell kapasitet å gjøre. Det er heller ikke slik at alle som synes daglig veiing blir for mye av det gode har behov for å oppsøke psykolog. Og for de som måtte ha et mer problematisk forhold til vekt enn hva sunt er, er de altså like funksjonsfriske som mennesker som lar det gå sport i veiingen.

Jeg synes fremdeles ikke det har kommet noen tilstrekkelig gode argumenter for hvorfor man ikke skal anbefale nybegynnere daglig veiing, dette med unntak av at ketostixen skal ha forrang til å begynne med. Jeg synes også det er litt merkelig at ikke denne forsamlingen ikke forstår at en sunn og ikke overdrevet fokus på badevekten kan gi veldig verdifull informasjon.

Men hvorfor skal man anbefale det ene foran det andre som en generell regel? Hvorfor ikke heller dele sine erfaringer og forklare hvorfor det og det fungerer bra for deg, fremfor å pretendere å sitte på fasiten? Jeg ser du nedenfor (og innledningsvis i denne tråden) fremholder at du ikke argumenterer for at alle skal veie seg daglig - likvel er det det du faktisk gjør i flere av innleggene dine.

Det er også pussig at noen her på dette forumet fremdeles ikke har fått med seg at jeg ikke argumenterer for at alle skal veie seg daglig. Det var vel det første jeg sa i denne tråden, at det viktigste er at enkeltindividet følger det opplegget som de selv mener de profitterer mest på. Det jeg imidlertid har etterlyst er gode argumenter for hvorfor hvorfor jeg bør bytte syn knyttet til mitt perspektiv omkring dette. Så jeg har lett etter årsaker til at jeg bør endre mitt tankemønster knyttet til dette. Heldig vis fikk jeg et innspill mht. ketostixen i retur, så da var det sånn sett verdt det.

Jeg kan bare snakke for meg selv - jeg har ikke prøvd å få verken deg eller andre til å bytte syn på hva som er riktig for deg - det vet du helt sikkert best selv. Men jeg kunne ønske meg en litt større ydmykhet i forhold til at andre kan ha funnet metoder som er like effektive og gode, uten at det innebærer daglig veiing, og uten at de dermed har en sykelig frykt for sin egen vekt.

Tar vi dette litt vel personlig?
Jeg må si jeg har et veldig avslappet forhold i denne diskusjonen. Jeg klarer heldigvis å identifisere meg selv med noe mer enn temporære meninger som endrer seg hele tiden, og da snakker jeg om mine egne. Så om jeg mener det ene eller det andre, så er det jo ikke det som er det viktige. Det viktige er at jeg ikke stagnerer og gror fast i meninger og holdninger bare fordi jeg av ulike årsaker ikke vil lære noe nytt.



Så folkens, hvorfor skal vi ikke ha fokus på det vi driver med. Hva har gjort badevekten til den onde sjøl? Kan det være at dere som argumenterer mot bruk av badevekt selv har slitt litt vel mye, og ikke har et helt godt forhold til den? Betyr det i såfall at alle nybegynnere kommer til å gå på den samme smellen som dere gjorde? Eller er jeg irrelevant, og kommer med personangrep igjen nå? ;-p

Nå er du rett og slett barnslig. Det er få, om noen her som synes vekten og fanden går hånd i hånd, men man trenger da ikke gå til sengs med den heller? Det finnes et uttall grunner til hvorfor det for en hel del ikke er til det beste å veie seg hver dag, på samme måte som det finnes en haug med argumenter for hvorfor det er hensiktsmessig med daglig veiing. Man trenger aldeles ikke være verken sykelig eller i overkant følsom eller pragmantisk for å velge det ene eller det andre. Vi er ganske enkelt forskjellige. Derfor mener jeg ingen her inne bør anbefale det ene eller det andre på generell basis til alle, nybegynnere eller ikke, men man kan gjerne dele sine erfaringer. Etter mitt skjønn er det en vesentlig forskjell på disse to.