Hva skjedde med sunnheten?

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Men er det opplest og vedtatt at dagsinntak på 1100-1200 kcal er for lite?

Det kan selvfølgelig diskuteres og alle har rett på hver sin mening og benytte seg av hver sin metode. Men det er forskjell på å mene noe personlig og å gå rundt og anbefale folk saker og ting.

1100 kalorier er ikke det værste eksemplet akkurat. Selv hadde jeg ALDRI lagt meg under 1400-1500 kcal, for så kjip ønsker jeg ikke å være mot kroppen min. Men nå veier jeg 100 kilo fordelt på mine 170 cm. Det varierer jo fra person til person og enkelte kan jo ikke forholde seg til disse tallene i det hele tatt. Men uansett hvor mye vi kverulerer på at KALORIER ikke betyr noenting så er det jo bare et annet ord for ENERGI til kroppen og det kan man på en måte ikke komme utenom at er en viktig faktor i hvordan kroppen har det.

Et eksempel på 1100 kalorier er f.eks:

20 karbohydrater = 80 kalorier
50 gram proteiner= 200 kalorier
100 gram fett: 900 kalorier

Helt greit, men er det noen som kan si at det ikke er et minimum av hva man bør få i seg av proteiner og fett? Spesielt hvis man har endel ekstra kilo å bære på..

[Matglad]

Opprinnelig lagt inn av christine76, her.

Jeg tror at for mange av oss så er dette en prosess i flere faser. Når en del begynner på lavcarbo, og her inne er de ekstremt overvektig. Og da er faktisk noe av det viktigste for bedre helse det å komme ned i vekt. Man har også gjerne hatt godt inngrodde snopevaner, og det er faktisk ikke bare-bare å snu om på alt det i en fei. Flere her skriver at de tidligere brukte erstatninger for snop og kaker men har kommet til det punktet at de ikke trenger det lenger. De fleste av oss kan ikke hoppe direkte til det punktet, man kan nekte seg, men det er ikke det samme og fører ofte til sprekker. Så jeg tror det med erstatninger er en nødvendig fase å gå igjennom for de fleste av oss.

Når det gjelder det at det er så mange tråder om "erstatningsmat" så tror jeg at det er naturlig. Jeg mener, hvor mye trenger man å diskutere hvordan man steker en kotelett eller lager en salat? Å for eksempel bake kaker er mye mer avansert, og det er derfor mer behov for utveksling av erfaringer og oppskrifter. Selv om jeg nok vil tro at de fleste her inne spiser mer kotelett enn kake.

Jeg vil henge meg litt på noe av det Christine 76 skrev. Jeg tror også det handler om faser og nye oppdagelser. Når man starter på et lavkarbokosthold og kanskje har sukkersug så er det kanskje naturlig å fokusere på erstatninger. Når man har levd på lavkarbo en stund blir for de fleste sukkersuget borte eller sterkt redusert, og så vil interessen for erstatninger avta.

Jeg har holdt en stabil vekt i mange år, har levd etter Fedon sine prinsipper. Etter å ha vært igjennom noen hormonkurer fikk jeg plutselig problemer med insulinet. Fastlegen tok meg ikke på alvor, så problemet fikk utarte seg. I takt med at insulinnivået økte, kom kiloene rasende på uten at jeg hadde endret kostholdet. Forsøkte å leve enda mer lavkarbo, men fikk da føling.

Da jeg endelig kom til Lindbergklinikken ble jeg satt på ketose og dette kurerte meg. Mitt fokus var helse og jeg tenkte at når helsen ble bedre ville vekten komme etter. De første månedene hadde jeg noen faser hvor jeg plutselig kunne savne enkelte ting. Potetgull ble plutselig fristende. Når jeg oppdaget at bacongull kunne spises, ble dette redningen for meg for å komme over den kneika. Men min bacongull periode ble kort. For nå synes jeg bacongull smaker for søtt.

Når jeg nå lager meg noe kaffekos, så er det som regel ikke noe som er særlig søtt. Alt søtt har blitt utrolig kvalmt. Men jeg kan f.eks lage vafler uten søtning. Eller kaffekos for tøffinger. Da er det gode smaker jeg er ute etter og ikke at det skal være søtt.

For meg er ketose en varig livsstil. Skal jeg endre på dette må det bli LCHF. Jeg er helt avhengig av å få i meg nok fett, ellers blir jeg utrolig fort sulten. Jeg kan faktisk spise en teskje smør i blant hvis jeg er sulten og ikke får spist med en gang. Men å spise bare smør til et komplett måltid ville ikke jeg ha gjort.

Etter å ha gått ned 12 kg på 3 mnd, noe som er superbra, har jeg stått stille i 4 mnd. Derfor har jeg gjort et grep og kuttet meieriprod, noe som ser ut til å funke. Så i en periode vil jeg leve litt mer ekstremt og mindre variert for å få ned de siste kiloene. Disse kiloene plager meg, og det vil være bra for min mentale helse og bli kvitt disse. Ønsker å få tilbake kroppen min.

Tilslutt vil jeg si at jeg også reagerer når noen skriver at de ser på lavkarbo som en kur for å gå ned i vekt, for så å spise "normal" mat senere. Da tenker jeg ofte at stakkars, da vil du jo gå opp i vekt igjen. Og for de som faktisk ender opp med å gå tilbake til gammelt kosthold, synes jeg det virker bortkasta. Men at noen kan tenke dette i begynnelsen, for så å oppdage at lavkarbo er lett å gjennomføre, maten smaker godt og helsa blir mye bedre, så tror jeg mange vil endre oppfatning og få dette til en varig livsstil.

Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.

[nokia90]

Jeg begynte med lavkarbo fordi jeg har ekstremt med magetrøbbel. Kastet opp etter måltider med høyt kb innhold, kvalme, luft i magen, forstoppelse etc etc.

Meen, jeg skal ikke si at en stor motivasjon er at jeg har mistet mye vekt. Jeg var ikke en av de som hadde ekstrem overvekt, men jeg var litt overvektig. Nå er vekta på sitt optimale, og jeg har gradvis begynt å spise mer kb. Men nøkkelen her er jo at jeg aldri kan gå tilbake til mitt kosthold som jeg hadde tidligere. jeg er ikke en av de som kan drikke en fløte fra glass og spise smør med skje. Logikken blir jo egentlig litt motstridende fra det man alltid har hørt; fett er faaarlig. Jeg kommer til å spise sunt, det vil si rikelig med grønnsaker, rent kjøtt/fisk/kylling, og kose med en dag i uka. Og den kosedagen jeg snakker om da er det ikke snakk om å dytte munnen full, men kose seg litt.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Matglad, her.

Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.

Dette som jeg snakker om her er ikke folk som nettopp har startet Det er jo en helt annen situasjon.

[EmilyB]

Opprinnelig lagt inn av Matglad, her.

Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.

Dette synes jeg er kjempeviktig.

Jeg observerer at når noen skriver at de vil unne seg den og den sukkerfrie sjokoladen eller den og den erstatningen kommer det ofte flere kritiske kommentarer, og det er viktig å tenke at alle ikke er kommet like langt. Om erstatningene er det som fører til at man klarer å implementere et lavkarbo kosthold og begynne å gå ned i vekt, er ingenting bedre enn det. Alle klarer ikke å gå "cold turkey" med en gang.

[Sisteinnsats]

Opprinnelig lagt inn av Matglad, her.

Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.

Ja takk, det hadde vært fint.

[Frøken Scott]

Opprinnelig lagt inn av Sisteinnsats, her.

Ja takk, det hadde vært fint.

Henger meg på den

[Flippy]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Den kalde, harde fakta er; Vi har blitt feite av en grunn. Den grunnen heter mat og livsstil.

Dette er nok en sannhet med modifikasjoner Jeg la på meg av hormontilskudd under tre prøverørsforsøk og fem fryseforsøk (ingen av dem endte opp i noen graviditet), har aldri vært overvektig før, har født tre barn og kommet til normalvekt innen 6 uker etter fødsel med alle tre Jeg har aldri overspist, aldri hatt spesielt søtsug, aldri levd utelukkende på usunn mat og har alltid spist mye grønnsaker men lite frukt.

Jeg begynte med ketolyse utelukkende som en kur - for å gå ned de kiloene hormonene har forårsaket, siden 'vanlig' sunn livsstil ikke funka - og da spiste jeg heller ikke snop og kaker! Jeg kom i ketose dagen etter jeg starta, og har ikke vært ute av det enda - nå har jeg vel holdt på i 6-7 uker..... og av tickeren kan man se at det har funka - på vekta

Alle de andre (bi)virkningene har jeg ikke merka noe til; magen er fortsatt like ustabil som den alltid har vært, jeg har ikke mer energi, jeg har ikke mindre hodepine, ikke mindre luft eller diare, ikke sover jeg noe bedre om natta - men, jeg har fått litt mindre tørr hud Jeg har ikke insulinproblemer, laktose eller glutenintoleranse, eller andre underliggende helseplager, jeg er egentlig frisk som en fisk, og jeg har ingen planer om å leve ketogent resten av livet! Jeg vil bare få vekk mage/rumpefettet som kom med hormonene - de kom ikke fra maten, for da burde de kommet lenge før

[monicah82]

Noen trenger vel litt tid på å finne ut hva som fungerer for dem. Ikke alle spiser lavkarbo for å gå ned i vekt, inkludert meg selv. Jeg spiser lavkarbo på grunn av hudproblemer og mageproblemer. I alle disse årene jeg har brukt på å finne ut hva min kropp vil ha og ikke ha av matvarer så har jeg nok spist litt "usunt" i perioder. Nå som jeg har funnet ut hva som fungerer best for meg så kan jeg forsiktig prøve ut andre sunne matvarer og spise mer variert. Det er vel det mesteparten ender opp med å gjøre til slutt.

[Sweet Pink Kitty]

For meg har dette blitt en livsstil, men for meg er dette også en del av å nyte livet. Om jeg ikke kunnet erstatte høykarbobrødet med lavkarbobrød eller spist Mama Lupes tortillas til middag en lørdag innimellom, så hadde livet mitt, unnskyld uttrykket, blitt jævlig kjedelig.

Jeg er veldig enig i at man skal leve sunt. Og jeg mener ihvertfall det at når man fokuserer på lavkarbo så er man på vei mot en mye mer sunn livsstil. Så er det klart, det er ikke bra å spise en pose baconcrip hver dag, men jeg kunne ikke tenkt meg et helt liv uten det, rett og slet fordi jeg vil bli glad i meg selv - og nyte livet.

Det handler om å kombinere livsglede, livsnytelse og sunnhet. Jeg tror at når man nyter livet innen for visse rammer, så oppnår man også sunnhet. Og hvis man jobber for sunnhet så oppnår man livsnytelse. Dette er en viktig og veldig riktig tankegang for meg.

Jeg synes egentlig det aller aller viktigste med lavkarbo er ikke nødvendigvis hvor få karbohydrater vi klarer å unngå å spise hver dag, men bevisstgjøringen f.eks karbohydrater gjør med vår kropp. For meg er det veldig viktig. Og jeg kan med stolthet si at jeg har holdt meg borte fra hvetemel, sukker, høykarbopasta, ris og poteter i snart fire uker. Det har gått strålende. Samtidig så kan jeg godt finne på å spise litt lavkarbopasta, spise lavkarbobrød eller finne erstatninger for det jeg likte aller best før. Men er jeg usunn for det? Nei, det synes jeg ikke. For det først er jeg veldig bevisst på hva jeg trykker i meg, samtidig så ønsker jeg å oppfylle min egen drøm: om å nyte livet innen for lavkarborammer. Så får det heller være at jeg erstatter hvetemel med mandelmel. Det er tross alt sunnere, og det gjør meg glad å kunne leve et tilnærmet liv slik jeg gjorde før uten at jeg føler jeg ofrer noe.

For jeg synes ikke det skal være noe offer, det hadde jeg heller ikke klart om jeg skal klare å gjøre dette til en livsstil. Nei, det må kunne kombineres, samtidig som man bevvistgjør seg for hvor mye man kan spise og hva man kan spise.

Man må enkelt og greit finne ut hva som er best for en selv.

[BlirFjong]

Jeg, som mange andre før meg, begynte først med lavkarbo fordi jeg ønsket å gå ned i vekt. Var meeeeget skeptisk til å begynne med, tidligere Grete Roede disippel som jeg er, men jeg så raskt resultater og lot meg raskt overbevise.

Er utrolig takknemlig for dette forumet, fordi folk her har hjulpet meg, støttet meg og motivert meg underveis. Forumet har også vært en del av det at jeg har innsett at lavkarbo ikke bare er en kur eller diett men at det også kan være en livsstil. Jeg har lært mye om andre lavkarbo-varianter og jeg har bestemt meg for at det er snakk om lavkarbo for livet for min del. Kostholdet er SÅ mye bedre for kroppen min - magen gir meg aldri problemer lengre, energinivået er på topp, blodsukkeret svinger ikke lengre og gir meg derfor heller ikke de plagsomme humørsvingningene jeg hadde en tendens til å få når det var lavt..

Er enig i det mange sier her om erstatninger, på en annen side tenker jeg det at for min del er litt erstatninger i form av kaker/sjokolade og lignende bedre enn å falle tilbake i et gammelt mønster. Jeg ser at jeg har klart å ha såpass selvdisiplin at jeg kan unne meg litt sukkerfri sjokolade i ny og ne. Hvis det er usunt får det så være, som andre over her har sagt: Jeg er i alle fall sunnere nå enn det jeg var før jeg startet på lavkarbo

[Solange]

Jeg er veldig enig med de som skriver at man kanskje må gå gjennom flere faser. Jeg opplever at jeg gradvis endrer meg og tankegangen min mens jeg går denne lav-karbo veien. I begynnelsen var jeg desperat etter å gå ned i vekt, fordi vekta gjorde meg syk og ødela mye for kvaliteten på livet mitt. Jeg orket lite fysisk aktivitet, jeg var trøtt,uopplagt og usosial. Selvbildet mitt var dårlig. Selvtilliten på bånn fordi jeg ikke greide å følge de vanlige rådene man får for å gå ned i vekt. For meg var løsningen i første omgang eurodiett, mat mye basert på pulver. Jeg gikk ned 20 kg på 4 mnd, og det var helt fantastisk! Fikk tilbake troen på at også jeg kunne greie å gjøre endringer i livet mitt. Da fikk jeg også nøkkelen til et videre bedre liv; jeg oppdaget dette forumet og at det finnes andre lav-karbo varianter, jeg hadde fått motivasjonen til å fortsette å endre kostholdet mitt. Gradvis har fokuset mitt flyttet seg fra vekt og gå- ned-sammme-hvordan, til bedre livskvalitet generelt og endring av kostholdet på lang sikt. Nå spiser jeg gradvis sunnere, lærer stadig noe nytt, føler jeg trinn for trinn endrer livet mitt mot varig omlegging av vaner. En gang greier jeg kanskje også å kvitte meg med alle "erstatninger", men alt jeg allerede har gjort er en revolusjon for meg.

Jeg misliker igrunn alle fanatikere som skal belære andre hva som er riktig og galt, det er supert at folk deler kunnskapen sin med andre, og jeg tar imot alle råd og tips og lærdom med takk, men vil gjerne selv få velge hvordan jeg vil gjøre om på livet mitt, og i hvilket tempo. Glem ikke at det også innen lavkarbo-verdenen er forskjellige meninger om hva som er sunt.

[morthy]

Opprinnelig lagt inn av Sweet Pink Kitty, her.

For meg har dette blitt en livsstil, men for meg er dette også en del av å nyte livet. Om jeg ikke kunnet erstatte høykarbobrødet med lavkarbobrød eller spist Mama Lupes tortillas til middag en lørdag innimellom, så hadde livet mitt, unnskyld uttrykket, blitt jævlig kjedelig.

Jeg er veldig enig i at man skal leve sunt. Og jeg mener ihvertfall det at når man fokuserer på lavkarbo så er man på vei mot en mye mer sunn livsstil. Så er det klart, det er ikke bra å spise en pose baconcrip hver dag, men jeg kunne ikke tenkt meg et helt liv uten det, rett og slet fordi jeg vil bli glad i meg selv - og nyte livet.
Det handler om å kombinere livsglede, livsnytelse og sunnhet. Jeg tror at når man nyter livet innen for visse rammer, så oppnår man også sunnhet. Og hvis man jobber for sunnhet så oppnår man livsnytelse. Dette er en viktig og veldig riktig tankegang for meg.

Jeg synes egentlig det aller aller viktigste med lavkarbo er ikke nødvendigvis hvor få karbohydrater vi klarer å unngå å spise hver dag, men bevisstgjøringen f.eks karbohydrater gjør med vår kropp. For meg er det veldig viktig. Og jeg kan med stolthet si at jeg har holdt meg borte fra hvetemel, sukker, høykarbopasta, ris og poteter i snart fire uker. Det har gått strålende. Samtidig så kan jeg godt finne på å spise litt lavkarbopasta, spise lavkarbobrød eller finne erstatninger for det jeg likte aller best før. Men er jeg usunn for det? Nei, det synes jeg ikke. For det først er jeg veldig bevisst på hva jeg trykker i meg, samtidig så ønsker jeg å oppfylle min egen drøm: om å nyte livet innen for lavkarborammer. Så får det heller være at jeg erstatter hvetemel med mandelmel. Det er tross alt sunnere, og det gjør meg glad å kunne leve et tilnærmet liv slik jeg gjorde før uten at jeg føler jeg ofrer noe.

For jeg synes ikke det skal være noe offer, det hadde jeg heller ikke klart om jeg skal klare å gjøre dette til en livsstil. Nei, det må kunne kombineres, samtidig som man bevvistgjør seg for hvor mye man kan spise og hva man kan spise.

Man må enkelt og greit finne ut hva som er best for en selv.

Jeg er veldig enig Sweet Pink Kitty!

Jeg er ganske ny innenfor lavkarbo-verdenen men jeg har merket meg at det finnes regler på hva som er lov og ikke lov, disse reglene er laget av de mest "vellykkede" lavkarbomenneskene.
Jeg har så langt slitt, ikke med å spise den "riktige" maten men med kroppen min. Jeg har hatt kroppsverk, alvorlige kramper i beina, dårlig ånde, konstant tørste og hodepine. Jeg har spurt meg selv "hvor sunt er egentlig dette?" Her på forumet har jeg forstått at jeg burde være i super form og lykkelig over å ha funnet min nye livsstil.

Jeg innrømmer at jeg begynte med lavkarbo for å gå ned i vekt. Jeg innrømmer at jeg liker pizza, nybakt brød, pasta, for ikke å snakke om frukt. Jeg elsker frukt!

Selvfølgelig har jeg kuttet ut disse tingene fordi jeg håper at jeg skal gå ned i vekt. Jeg har skjønt at jeg må gjøre denne kosten til en livsstil, men unnskyld meg, jeg vil gjerne kunne kose meg med knekkebrød, tekaker, oppsierolls og hva det nå heter alt sammen som kreative mennesker har funnet på for å overleve dette kostholdet. (Ops, sa jeg dette høyt.. nå blir det nok smekk på fingeren...)

Jeg skjønner at det ikke gjør meg til et høyverdig medlem av lavkarbo-familien men jeg må nesten gjøre de valgene som passer meg. Jeg beklager at jeg er så opphengt i mitt gamle liv at jeg savner disse tingene. Jeg har skjønt at målet er ikke å savne disse tingene i det hele tatt.
Målet er å kunne gå i selskap og si nei takk til kaker, jeg vil heller ha et stykke kjøtt med masse smør.

Jeg liker ikke fanatisme, jeg liker ikke at folk vet hva som er best for alle andre til enhver tid.
Derimot liker jeg å få støtte og forståelse selv om jeg kanskje ikke har de rette motivene i følge enkelte. Jeg gjør så godt jeg kan og jeg vil gjerne leve sunt, resten av livet.

Så, der fikk jeg det ut. Det hjalp! Håper ikke alt for mange føler seg støtt av utblåsningen min.

[raskall]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Hvorfor spiser du lavkarbo? For at vekta skal vise noen kilo mindre eller for å få en sunnere og gladere kropp?

Jeg har diabetes type 2.

Jeg begynte med lavkarbo for å få mer kontroll på blodsukkeret. Selv om jeg var godt regulert med insulin, så kunne blodsukkeret på ett måltid svinge mellom 3 og 14 før insulinen tok og fikk blodsukkeret ned igjen.

Jeg gikk på 150-160 enheter insulin om dagen. Etter første måltid på lavkarbo reagerte ikke blodsukkeret i det hele tatt og jeg fikk føling etter å ha satt insulin.

Neste måltid satte jeg ikke insulin og det holdt seg stabilt. Jeg kuttet altså ut måltidsinsulinen på dag 1. Etter 2 små uker kunne jeg også kutte ut langtidsinsulinen og var medisinfri for diabetesen.

Vekta begynte også å rase og jeg gikk ned 5 kilo den første måneden. Til tross for at det var jul.

Men jeg er helt enig i det som blir sagt i tråden her. Jeg forsøker å spise så variert som mulig og få i meg nok grønnsaker. Jeg har gjeninnført lørdagsgodteriet. På lørdager unner jeg jeg godis. Er jeg i ketose så finner jeg lavkarbo-alternativer som bacon gull, ostechips, noe cottage cheese basert e.l. Er jeg ikke i ketose så blir det en sjokolade og en liten pose potetgull på lørdagen.

Ellers i uka er godteri forbudt og spiser jeg noe da så kategoriserer jeg det som en sprekk.

Jeg blir litt småkvalm av å tenke på måltidene til disse som spiser en kotelett med meierismør på og kun det til et måltid. Eller den såkalte kotelett-dietten hvor man kun spiser koteletter hele dagen. Eller kylling. Eller seibiff, for den saks skyld.

Mitt fokus er at jeg skal leve på en måte jeg kan leve på resten av livet. Jeg skal spise sunt og på en måte jeg trives med, jeg skal trene, kose meg med familien og nyte livet. Variert kosthold er faktisk en stor del av livsnytelsen min. Hvis jeg bare kunne spist én ting så hadde jeg havnet i sånn fin skjorte med knappene bak og lange armer på en uke.

[raskall]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Det kan man i en overgang få i seg ved hjelp av piller og kapsler.

JEG klarer ikke ensidig kost i f.eks. 6 mndr (eller mer) men det er beundringsverdig at noen klarer det, hvis de sliter med stor overvekt.
Det er kanskje lettere for en del å fokusere på mer variert mat etter at man er kvitt den verste overvekta.
Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte seibiff i et par mndr nå, uten tilbehør (for å ta akkurat det eksemplet), så jeg kunne komme ned i tilnærmet ikke-skadelig overvekt, siden jeg har blitt syk pga overvekt.

Jeg har vært dødssyk av skadelig overvekt. 24. november 2009 veide jeg 171 kilo. Knær fungerte ikke, anklene fungerte overhodet ikke, jeg var sur og tverr og vurderte å ta livet av meg. Jeg begynte i stedet med et godt, variert lavkarbo-kosthold og gikk ned 10 kilo frem til 20. januar 2010. Da sjekket jeg inn på et rehabsenter for overvekt i 4 uker. Der mistet jeg 12 kilo til. Saldoen min nå, et halvår senere, er at jeg har gått ned 44 kilo, "blitt kvitt" diabetesen min, klarer å trene masse og livet har faktisk aldri vært bedre.

Da jeg hadde kommet ned i 155-160 kilo så orket jeg også å begynne å trene. Jeg begynte å gå med staver og sykle på ergometersykkel. Da begynte kiloene virkelig å rase av.

Min moral bak dette er at jeg har ikke gått noen vidunderkur. Jeg har ikke spist seibiff-dietter, kotelett-dietter. Jeg har ikke tatt ett eneste kosttilskudd. Jeg følges opp av legen og blodprøvene mine er perfekte. Blodtrykk er perfekt.

Og dette klarer jeg å fortsette med resten av livet. Det å endre livsstilen slik har vært veldig hardt. Men jeg har gjort det én eneste gang. Jeg trenger ikke å sette livet på vent mens jeg går ned mine 70-80 kilo for så å gjøre en ny livsstilsendring da for å holde vekta.

Det eneste skåret i gleden om dagen er at det ser ut til at jeg med min overvekt har gjort permanent skade på mitt høyre kne.

[Momse]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Hvorfor spiser du lavkarbo? For at vekta skal vise noen kilo mindre eller for å få en sunnere og gladere kropp?

Begge deler
Brummbrumm...

[Lillemy71]

Flott tråd, det er et vikig tema som blir tatt opp her

Mange starter nok en "slankekur" først og fremst for å gå ned i vekt. Men innerst inne vet jo alle at vekt og helse henger sammen, og dermed er jo ønsket om en vektreduksjon mer eller mindre et bevisst ønske om å bli sunnere.

De siste årene har det blitt mer og mer fokus på at man ikke skal gå på "slankekur" men tenke endring i livsstil uansett hvilken filosofi man velger å følge. For noen er dette viktig fra dag en for andre blir de en ren kur som de hopper av når idealvekta er nådd, ofte med en påfølgende vektoppgang. For mange så tror jeg at de gode holdningene og endring i livsstil kommer sigende etterhvert som man ser alle de positive effektene med et endret kosthold man er tilfreds med.

Dessverre er det fremdeles er det et alt for lite fokus på psyken i det hele. Mye overvekt "ligger i hodet" om man kan si det sånn. For mange vil det være umulig å få bukt med overvekt uansett hvilke opplegg man følger, for tenkemåten er feil og man faller tilbake i gamle (u)vaner. Når man skal gå ned i vekt og bli sunner MÅ man få kontroll på psyken/tankegangen sin. Dette er, som sagt, ennå litt for lite fokus på både blant de som slanker seg men ikke minst blant helsepersonell som burde vite bedre. Det er blitt noe bedre de siste årene, men fremdeles hører man at "det er jo bare å spise sunnere og trene mer, så blir man så sunn og frisk at" - joda i bunn og grunn er det så enkelt men det hjelper ikke når man faller tilbake i gamle vaner for hodet ikke er med.

Dette forumet har vært gull for en lavkarber, men jeg reagerer på at det er så mange bedrevitere og "eksperter" her inne som vet akkurat hva som er riktig og kun det de forteller stemmer. Det er til tide litt lite respekt for at det finnes utallige filosofier og at alle reagerer forskjellig på ulik mat/matkombinasjoner. Ser ofte at det er en del av seniormedlemmene som er veldig belærende om hva som er rett og galt i stedet for å bare dele sine erfaringer. Jeg regner med at mange av dere også har vært igjennom fasen der det handler om å finne erstatninger for sine gamle matvaner (som f.eks å finne sukkererstatninger) fremfor å finne en ny livvstil. Men det tar tid å legge om, det er ikke bare maten som skal endres men tenkemåten - og det tar tid. Så ha litt overbærenhet med de som er nye i lavkarboverden og i deres øyne stiller teite spørsmål. Selv pleier jeg allid å se hvor lenge de har holdt på og prøver å dele mine erfaringer fremfor å komme med "fasitsvar".

Trådstarter har tatt opp et viktig tema som man nok bør fokusere på, men jeg tror nok at for mange kommer det etterhvert. Selv har jeg holdt på i ca et halvt år og først nå har jeg begynt å tenke litt mindre på godiserstatning og litt mer på sunt, normalt kosthold. Jeg er ennå ikke klar ennå til å gi slipp på sjokkis (lager selv med stevia) og kake av og til, men det vet jeg heller ikke om jeg noen gang kommer til å bli. Tankegangen/psyken tar tid å snu og kanskje må jeg jobbe med det resten av livet. Det eneste jeg omsider har klart å bestemme meg for er at jeg skal ALDRI opp i vekt igjen - aldri.

[Biggie Small]

Hva er det som er rundt oss over alt alle dager? Bakerier, Rema, COOP, Deli De Luca, kafeer, restauranter etc.etc. og hos disse ligger variasjonene (matproduktene) man spiser hver dag.

Grunnen til å finne frem til et bedre lavkarbobrød? Mye av påleggsproduktene som finnes i butikker er tilpasset i mengde og størrelse for å ligge på en brødskive.

Bakerivarer? Hallo 7 sorter etc.etc? Det er klart det må finnes erstatninger for slike matprodukter, det ligger jo innerst i matkulturen vår.

I en ideell verden (hvor alle i statens ernæringssråd hadde lest "good calories, bad calories") ville de store matkjedene/produsentene produsert matvarer av kommersiell standard som erstattet stivelse og sukkerforbindelser, i tillegg til de vanlige merkene de lager idag (for de som tåler karbohydrater).

Hvis lav karbo forblir i en evig sone på kanten av normalt kosthold med tidkrevende hjemmebaking, fokus på "økologiske" produkter og halvgode lavkarb produkter fra USA, kommer det aldri til å bli normalt lett for en majoritet av de med karboproblemer å leve på slik kost i en moderne travel verden.

BiSm

[kamp]

Jeg tror mange søker "erstatninger" fordi samfunnet er blitt litt sånn at kos henger sammen med søt.

Eks:

Jeg drar til bestemor og i det jeg setter meg i sofaen kommer psørsmålet hva hun kan servere. Jeg prøver iherdig å forklare at jeg ikke trenger noe men hun går alikevell å finner fram kjeks, brus og kanskje den kaken hun laget tidligere.

Mor fikk besøk av en kollega i går får å se eurovision 2010. Og mamma setter frem sjokolade, nøtter og vin på bordet og etter hvert kom spørsmålet om isbollen står i frysen slik at jeg kan lage vaniljeis til dem i ismaskinen. Som ejg så går å lager...

Når jeg treffer bekjente på byen er spørsmålet om vi skal gå på kafe og ta en brownie og en kaffe.

På skolen har søster min tentamen og dem får beskjed av læreren at de kan ta med snop og 1/2L brus.


Når magen min ble syk måtte jeg omstille hele hode mitt i forhold til mat. Mat er ikke lengre kos får meg. Mat er noe jeg må spise, som jeg i perioder blir syk av. Jeg må passe på hva jeg spiser fordi 1 g av feil mat gjrø jeg dårlig. 1 cm3 brødskive gjør at jeg spyr i flere timer.. Tilsetningstoffer karragenan som Norsk Kylling tilsetter i samtlige av sinne produkter gir meg diarhe og smerter i 3 dager.

Men jeg syns det har vert vanskelig å omstille hode. Fordi andre "koser" seg med vanilje is. Så sitter jeg der med - ingenting. Andre tar en banan og et eple på vei ut døra. Jeg må koke grønnsakene mine i 45 minutter.. I tillegg må jeg fram med tabletter og væske, samt at jeg må sitte rolig og tygge matne nøye.

Jeg har jo lært å akseptere det.

Men jeg søker erstatninger fordi jeg og vil være med i "selskapet" om kosen om maten.

Dermed så lager jeg squash pure, fryser denne i porsjons begre.
Når andre spiser is, kan ejg hente en liten porsjon fryst squash og halvtine. Så har jeg plutselig "is".

Når andre spiser brødskiver av mel så kan jeg spiser eggebrød med "pålegg". Med "pålegg" så mener jeg squash pure eller brokkoli pure.

Så ja, jeg søker erstatninger. Fordi jeg ønsker å delta i "selskapet"

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av kamp, her.

Jeg tror mange søker "erstatninger" fordi samfunnet er blitt litt sånn at kos henger sammen med søt.

Så ja, jeg søker erstatninger. Fordi jeg ønsker å delta i "selskapet"

I dag lever vi for å spise vi spiser ikke for å leve. Mat er sosialt og det er forbundet med kos og ofte med søtsaker som du sier. Jeg søker også erstatninger både for det jeg fremdeles er så ny i lavkarbo verdenen at hodet ikke er helt med på at kroppen faktisk ikke trenger sjokkis, kaker og chips men også for å ha muligheter når andre sitter og hiver innpå kaker og vaffler ved ulike anledninger.

Man vil være med i det gode selskap og delta i den sosiale verdene det er å nyte god mat. Men selvfølgelig skal man også tenke på at dette er noe man bare skal gjøre av og til, men spesielt når man er ny på lavkarbo tar det tid for hodet og omstille seg. Sånn er det bare

[Kanutten]

Jeg spiser lavkarbo fordi jeg merker at kroppen min trives best med det.
Går jeg ned i vekt er det bare et pluss. Vekta har forøvrig stoppa opp igjen..
Jeg er heldig som ALDRI har hatt søtbehov. Er jeg i selskap UNNGÅR jeg alt av kaker. Smaker av og til en ts eller to bare for syns skyld eller fordi noen har skrytt hemningsløst av den.

De eneste "erstatningene" jeg tyr til er tacolefsene og pastaen. Det er vel i grunnen ikke noen erstatning for da skulle vel også fullkornslefser og fullkornspasta være en erstatning??? Velger ordet "alternativ" istedet for "erstatning" jeg. Jeg spiser omtrent det samme som alle de andre i heimen, jeg bare velger bort det jeg VET ikke er godt for kroppen og velger andre alternativer istedet. Det ER faktisk godt med speilegg på fiberplusknekkebrød.

[Karbosara]

Opprinnelig lagt inn av Modezty, her.

Karber hjelper ikke på migrene, forresten... Blir bare enda mer slapp og sløv.

Når det er sagt, leste jeg for første gang i boka til Sofie Hexeberg at migrene kan utløses av blodsukker svingninger... og det gikk opp mange lys for meg. Hvis jeg er "flink" håper jeg på færre migreneanfall etterhvert! I hvertfall de som er blodsukkerrelatert og spenningshodepine.

Jeg har også lagt merke til at i mine høykarbodager var et migrene anfall nok til at jeg gikk amokk i høykarbomat. Loff med nugatti, 200 gr sjokolade, opera mints og smash..... Jeg MÅTTE ha det.... nesten litt smådesperat. Etter at jeg stort sett har vært "flink" med lavkarbo merker jeg at jeg ikke har det suget etter høykarbo.

Veldig interessant det du skriver der. Har også oppdaget at det er lett for kroppen å holde meg frisk ved dette kostholdet. Før var jeg masse dårlig, feber og forkjølet veldig ofte...måtte gi meg over for ingen ting. Nå brygger jeg på en forkjølelse eller en bihulebetennelse (som jeg altså ofte hadde før) men henter meg fort inn igjen uten å bli syk. Nesten litt irriterende...blir liksom ikke ordentlig syk...hehe...

[ada-emilie]

Om man blir mett av 1100 kcal er det jo nok! Da kan du jo mene så mye du vil, Nellie med hodet ditt. Det betyr ikke noe. Om man er mett av det og kroppen likevel trenger mer energi tar den fra fettlageret hvis den får i seg nok protein, noe som er mulig. Men ikke med det regnestykket ditt med alt det fettet. Det var et eksempel ihvertfall ikke jeg ville etterfulgt. Det kan være så mange grunner til at de 1100 kcal holder, Nellie. Et spinkelt menneske, et lavt menneske, et slankt menneske, et inaktivt menneske, et med dårlig forbrenning, hormonforstyrrelser etc. Er det noe jeg har skjønt med teskjemating her inne er det at vi alle har svært forkjellig kropp.

Det er faktisk noen som hevder at et noe begrenset kaloriinntak er sunt og at man lever lenger av det. Se på hva resten av vdern spiser. De fleste spiser ike de store mengdene som oss, men klarer seg likevel. Vi er syke av for mye mat og feil mat.

[Kanutten]

Sitat:

Da kan du jo mene så mye du vil, Nellie med hodet ditt. Det betyr ikke noe.

Hmm, ikke så veldig hyggelig skrevet.. i allefall slik JEG oppfattet det...

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Hmm, ikke så veldig hyggelig skrevet.. i allefall slik JEG oppfattet det...

Enig i det. Er desverre noen her inne som blir litt krasse og ufine når de ikke er enige ting. Det er synd vi må kunne diskutere og være uenige uten å bli ufine