|
Sv: Krom
Opprinnelig lagt inn av Kristian
Da må jeg si du er utrolig dyktig Anna som ikke faller for fristelsen , selv ikke etter at vekten er oppnådd. Hvordan er ditt Sosiale liv, blir du ikke tilbudt kaffe og kaker hver gang du kommer innom til folk? Har du alltid med deg egen kake?
Skolen arrangerer ofte foreldresammenkomster og da skal foreldrene til guttene eller jentene ta med seg ett fat med karbobomber. da tar jeg selvfølgelig med eget fat litt færre karboer på, men hva tror du skjer da, jo de sender fatet mitt rundt slik at jeg ikke får spist av det. Når en har tre jenter i skolepliktig alder så skjer dette ganske ofte. Og møter du ikke opp så blir du stemplet som dårlig forelder som ikke støtter opp om barna.
Jeg slipper det siste der ved at jeg ikke har fått barn..Kommer vel kanskje en vakker dag? 
Egentlig er det ike så vanskelig å ikke falle for fristelsen - kanskje litt i begynnelsen, men det er så masse god lavkarbomat at det ikke er noe problem å si nei takk til kaker osv. Vi har feks kake på jobb hver gang noen har bursdag, det var to stk i dag, og begge hadde med seg sjokoladekake, som pleide være yndlingskaken min. Jeg lot vær. Tok en kopp kaffe (jeg drikker uten koffein, har eget pulver på jobb som jeg bare tar tevann i, ingen legger merke til eller iallefall henger seg opp i det) og når kakefatet kommer sender jeg det bare videre. Jeg vet hva det gjør med kroppen og jeg har vært overvektig, og ikke NOE er verd den følelsen jeg hadde med mindreverdighetskompleks og utilpasshet og misfornøydhet - IALLEFALL ikke noe som bare varer i to minutter (som et kakestykke gjør). Innrømmer at det er litt kronglete på julaften da jeg var hjemme hos kjæresten min og familien for første gang på en sånn dag, men da det var dessert sa jeg bare, nei takk, vet du, jeg er stappmett. Og det var jo faktisk sant også.
Jeg for min del det er mer uhøflig å prakke på noen ting de ikke vil ha enn å si som det er at
1) Jeg er mett
2) Jeg har ikke lyst på
3) Jeg spiser ikke kake
4) Jeg er ikke noe særlig på søte ting
5) Jeg holde rmeg unna karbohydrater
og når ingen av disse tingene "funker" og folk maser på meg, sier jeg med et blunk - ...men det er jo ikke lørdag i dag.
Jeg BLIR tilbudt kaker osv hos folk, da takker jeg pent nei. Har ikke med egen kake heller - jeg sørge for å ikke være sulten når jeg går dit jeg skal, så er det ikke noe problem å takke nei. Jeg spiser ikke bare for å spise. Koser meg like fint med en kopp te eller noe. Mulig noen reagerer på det, men det får være deres problem, ikke mitt. Som min mor pleide si - om alle andre hadde hoppet på sjøen, hadde du hoppet da? Jeg trenger ikke spise ting som ikke er bra for meg fordi de andre gjør det. Hver og en må ta sitt valg. Jeg er fornøyd med mitt valg, så får de andre ta konsekvensene av sitt.
Uansett har jeg bestemt meg for mitt kosthold og det er kun meg som bestemmer - med mindre de tar over med makt og tvinger det i meg....Det har jeg enda ikke opplevd  ...
__________________
"Jeg spiser for å leve - jeg lever ikke for å spise"
|
*
