Tilvenning og kastrering av katt

[Photobscura]

Jeg kan i alle fall si at min katt verken er feit eller lat (lavkarbomat får han også. ). Han er en slank, sunn og viril pelsfyr på fire år. Han løper inn og ut stort sett som han ønsker, herjer og leker og jakter og snuser på pusefrøknene i nabolaget. Han er kastrert, ikke for min skyld, men fordi jeg fikk ham av noen som jeg mistenker å ha tatt inn dyr ganske ukritisk, som hadde avlivet ham om ingen tok han til seg, og jeg ville stoppe syklusen der.
Er enig i at man skal tenke seg GODT om før man skaffer seg katt, og forholdene bør ligge godt til rette for at katten skal leve et godt liv mest mulig på egne premisser. Katter er ikke noe man eier, katter er frie dyr som velger å bli hos deg, og en kastrering tar ikke nødvendigvis fra dem verken streifebehovet eller behovet for å parre seg for den saks skyld. Det var overhodet ikke noe gøy å sende katten inn til gjelling, det må jeg si. Men alternativet hadde vært at jeg potensielt hadde bidratt til en haug med kattunger som kanskje ikke hadde vært ønsket. Jeg er også påpasselig med å vaksinere han mot katte-hiv årlig, da kastrering (takk og pris) ikke er noen garanti mot seksuelle eskapader.

Jeg kan skjønne den filosofiske motstanden mot det å kastrere dyr, men jeg ser også nødvendigheten i det å gi katten noe av sin verdi tilbake. De er fantastiske og fascinerende dyr som vi skal behandle med respekt, og ikke som en forbruksvare.

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av *Røyskatt*, her.

Jeg skal nå overta en hannkatt Denne er ikke kastrert, og for meg er det viktig å få dette gjort ganske kjapt. Men brde jeg vente ett par uker etter å ha overtatt den, slik at han er tryggere på huset og oss først?

Og hva kan jeg forvente etter kastreringen av ubehag/sykdom etc? Har bare hatt hokatter før, så er usikker på om det er verre for hannkattene?

Og til sist, holder det å chippe katten? Eller burde den ha halsbånd? Jeg er egentlig imot halsbånd på katt, men her jeg bor er det mye villkatter som blir avlivet, og jeg vil jo at det skal være tydelig at denne katten er eid..

Vel - jeg må bare si at jeg synes det er bra at det er noen som overtar de hjemløse, voksne kattene som blir "til overs".

Om du bør gjøre kastrere med en gang eller ikke, det vet jeg ikke. Kanskje dyrebeskyttelsen/vetrinær kan rådgi?

Ubehag: Våre hannkatter brukte ca 1 døgns tid på å komme seg etter inngrepet. Man vet jo aldri, men på våre har det virket som at det er narkosen, og det å komme ut av narkose som er verst. I denne tiden bør katten være inne siden den har lite å stille opp med når ikke alle sansene er 100% til stede.

Vi har valgt å kastrere før kjønnsmodning for å unngå tillært adferd. (Digresjon: både nabokatten nedenfor og nabokatta ovenfor var kastrerte, men i mars måned var det ingen av dem som husket det. Våre katter har ikke hatt det problemet.)

Du har fått råd om for. Dette er viktig siden kastrater er mer utsatt for nyrestein. (Antakelig kommer dette av at katter har liten tørsterefleks og i utgangspunktet er dårlig tilpasset tørt for ... og at mye av kattematen er mer grønnsaker enn animalske produkter...noe som katter også er dårlig tilpasset.)

Billige halsbånd som lett faller av kan kanskje være en løsning? Og da heller regne med det som en "forbruksvare". Det burde jo gjøre det synlig at det er en huskatt.

Lykke til med katten. Det høres ut som du har tenkt gjennom dette.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg kan i alle fall si at min katt verken er feit eller lat (lavkarbomat får han også. ). Han er en slank, sunn og viril pelsfyr på fire år. Han løper inn og ut stort sett som han ønsker, herjer og leker og jakter og snuser på pusefrøknene i nabolaget. Han er kastrert, ikke for min skyld, men fordi jeg fikk ham av noen som jeg mistenker å ha tatt inn dyr ganske ukritisk, som hadde avlivet ham om ingen tok han til seg, og jeg ville stoppe syklusen der.
Er enig i at man skal tenke seg GODT om før man skaffer seg katt, og forholdene bør ligge godt til rette for at katten skal leve et godt liv mest mulig på egne premisser. Katter er ikke noe man eier, katter er frie dyr som velger å bli hos deg, og en kastrering tar ikke nødvendigvis fra dem verken streifebehovet eller behovet for å parre seg for den saks skyld. Det var overhodet ikke noe gøy å sende katten inn til gjelling, det må jeg si. Men alternativet hadde vært at jeg potensielt hadde bidratt til en haug med kattunger som kanskje ikke hadde vært ønsket. Jeg er også påpasselig med å vaksinere han mot katte-hiv årlig, da kastrering (takk og pris) ikke er noen garanti mot seksuelle eskapader.

Jeg kan skjønne den filosofiske motstanden mot det å kastrere dyr, men jeg ser også nødvendigheten i det å gi katten noe av sin verdi tilbake. De er fantastiske og fascinerende dyr som vi skal behandle med respekt, og ikke som en forbruksvare.

Det er egentlig ikke så gøy å diskutere med deg, fordi du som regel formulerer deg på en måte som er umulig å være uenig i.

I mine øyne er det én løsning på kattebestandproblemet som utmerker seg som optimal; hvis man fikk en rutine på å sterilisere (ikke kastrere) alle hannkatter ville man ikke forandre på katters naturlige væremåte. Man ville selvsagt få alle "ulempene" som en naturlig katt medfører, men hvis man ikke tåler dem får man heller la være å ha katt. Jeg har etterhvert forstått at kastrering av katter er like mye et forsøk på adferdstilpasning, som et forsøk på begrensning av bestanden. Slik som "Hannkatten min er blitt såååå kosete og rolig etter at han ble kastrert." Da er han ikke en hankatt lenger.

Så får heller hunnkattene leve med risikoen for å få livmorkreft - fordi de har en livmor.


-

[Photobscura]

Hehe. Nå fikk du meg til å høres ut som dén retorikeren.
Jeg tror ikke vi er så innmari uenige uansett (enn om du høres akkurat ut som kjæresten min i forhold til dette, så vi har bestemt oss for å la den diskusjonen ligger. ), i hvert fall ikke på et filosofisk plan, som sagt.
Da jeg fikk katten kastrert var det som den løsningen som var tilgjengelig. Han fikk dog ikke "fratatt mandommen" før etter kjønnsmodning, så han kan finne på å streife litt, og er på ingen måte sedat. (Med det sagt er jeg takknemlig for at han ikke markerer. )
Det viktigste for meg er uansett at en katt er et individ som er prisgitt at vi som tar dem til oss behandler dem godt, det kommer vi ikke bort fra. For det ER alt for lett å få seg en katt, og tilgjengeligheten har hatt en lei tendens til å gjenspeile hvordan vi behandler dem ...

Skal jeg ha flere katter (hvilket fordrer at jeg helst skal ha både førerkort og hus på landet), blir det omplasseringskatt.

[Fancy]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Det er egentlig mer interessant å diskutere med folk som vet hva de snakker om, men skitt la gå...

Sjekk §9 i Lov om dyrevelferd, sist revidert 19. juni 2009:

"Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."


For hunder betyr det at det skal være en medisinsk eller annen tungtveiende grunn til å foreta en kastrering. Da er det selvsagt tillatt - det gjelder jo også for mennesker. Det vi her diskuterer er jo den automatikken som tydeligvis gjelder for å kastrere katter.


-

Jeg sa at det var ikke ulovlig å kastrere hunder, å det er det heller ikke.

Å det må da vel telle, å få kastere katter, når det er så mye risikoer å ha en ukastrert katt, som f.eks katte aids.

"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Jeg har lov å kastrere min han hund, for 1 gang i året, i 4 uker sitter han og pistrer, sikler, å kviner - for at tispa mi har løpetid. Eter gjør han heller ikke.

På lik linje som om at å kastrere katter, er lov, for å fjerne muligheten til å få kattunger, aids, at han katter markerer, sloss, å streifer avgårde i ukesvis.

[Kula]

Ja, kastrering er den endelige løsningen.


-

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Ja, kastrering er den endelige løsningen.

Og det var argumentet?
Idealisme er en ting, men å se seg rundt, og se hva som er de tilgjengelige valgene i verden i dag har også en verdi.

Og etter det jeg kan se så står valget i dag i praksis ikke mellom et "fritt, lykkelig og naturlig" dyreliv opp mot et kastrert dyreliv.

Det reelle valget står som regel mellom et kort liv for katter med sult, sykdom og tidlig død, eller et langt (iallfall lengre) liv med kontrollert kjønnsdrift enten gjennom permanente løsninger, eller gjennom begrenset frihet (katter/hunder).

For all del, jeg respekterer ditt syn og ditt valg om å ikke ha katt - men det er altfor mange som bare deler ditt syn 50%...

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Fancy, her.

Jeg har lov å kastrere min han hund, for 1 gang i året, i 4 uker sitter han og pistrer, sikler, å kviner - for at tispa mi har løpetid. Eter gjør han heller ikke.

I den grad det er et helsemessig problem for bikkja at du må holde ut med plagsom adferd en gang i året. (det er jo mulig å ordne pass for han eller tispa den ene gangen i året også for at han ikke skal bli plaget. Og ja, har hatt Hanne og hubikkje selv så jeg vet hva det er snakk om.)

[Fancy]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

I den grad det er et helsemessig problem for bikkja at du må holde ut med plagsom adferd en gang i året. (det er jo mulig å ordne pass for han eller tispa den ene gangen i året også for at han ikke skal bli plaget. Og ja, har hatt Hanne og hubikkje selv så jeg vet hva det er snakk om.)

Han plager ikke meg? Da hadde jeg jo kastrert han. Han lever dagene sine ute i hagen mens hun har løpetid.

Jeg bare sier det, det er grunn nok, for at jeg får han kastrert om jeg ønsker.

[Fancy]

Å det er vel strengt tatt et ørlite problem, når bikkja snaut eter på en måned. Dette gjør han uavhengig om hun er er, eller ikke.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

For all del, jeg respekterer ditt syn og ditt valg om å ikke ha katt - men det er altfor mange som bare deler ditt syn 50%...

I denne saken tar jeg med takk imot alt som med mye godvilje kan oppfattes som støtte!


-

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Fancy, her.

Han plager ikke meg? Da hadde jeg jo kastrert han.

Det virker jo ikke som du har hundens beste i tankene. Hvis hunden hadde våget å plage deg hadde han tydeligvis vært kastrert forlengst.

Det burde vært et sertifikat for å få lov til å ha kjæledyr.


-

[Fancy]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Det virker jo ikke som du har hundens beste i tankene. Hvis hunden hadde våget å plage deg hadde han tydeligvis vært kastrert forlengst.

Det burde vært et sertifikat for å få lov til å ha kjæledyr.


-

Var mer.. ironisk ment.

Å sertifikat for kjæledyr er jeg FOR! Uten tvil.

[BenteR]

I naborommet her sitter ei meget gravid skjønn langhåret svart kattefrøken som ikke hadde en eier som tok hensyn til at katter har sterke instinkter.
Hun tilhører nå Dyrebeskyttelsen og jeg er forverten hennes frem til ungene hun bærer på er 12 uker gamle; da skal mor og barn kastreres før de blir omplassert.
Ved siden av meg ligger Muffin vår kastrerte hankatt, også fra DB, og purker og sover.
I en ideell verden ville jeg vært enig i at sterilisering er en bra løsning; da vil dyrene ha alle instinkter i orden, men likevel ikke kunne formere seg, men beklageligvis ligger det i instinktet til hankatter og vandre langt og slåss med andre hankatter for og få damen de har sett seg ut. Da mister liksom sterilisering en del av sjarmen.
Jeg går for kastrering siden det årlig blir født 40 000 katter for mye i Norge. Altså 40 000 katter blir født uten at det er et hjem til dem.

Helt frem til -93 var loven lik for katt og hund når det gjelder kastrering. Men siden katter er frie dyr som ikke går i bånd eller adlyder kommandoer slik bikkjer gjør, har lovverket blitt myket opp for katt.
Selv om loven sier nei til kastrering av hund, skal man lete lenge etter en veterinær som nekter kastrering om man har en eller annen grunn.
Jeg har valgt og ikke kastrer hundene, fordi jeg kan ha kontroll over dem slik at det ikke blir uønska parringer.
Det klarer jeg ikke med katter.

Til TS, jeg ville prøvd og få ham kastrert FØR du henter ham. Hvis ikke det er mulig ville jeg gjort det med en gang jeg hentet ham. På hankatter er dette et inngrep katten kommer seg fra utrolig fort.

[Carisma]

Kastreres tolv uker gamle?. Dyrlegen hjemme nekter å gjøre slike inngrep før fyllte ett og et halv grunnet faren for komplikasjoner og at de ikke er skikkelig utvokst.

[BenteR]

Da har dere en dyrlege som er en smule gammeldags.
Det anbefales og kastrere før katten blir kjønnsmoden og det blir den vanligvis i 6-månedersalderen.
Dette er stort sett de fleste veterinærer enige om.
Katten skal være minimum ett kilo før den kastreres; 12 uker gamle er kattungene klare til og flytte i eget hjem. Da skal de først til veterinær og få vaksine, chippes og undersøkes.
Enten kastreres de før de flytter i nytt hjem eller så skrives det kontrakt med ny eier om at det skal gjøres før katten er seks måneder.

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Kastreres tolv uker gamle?. Dyrlegen hjemme nekter å gjøre slike inngrep før fyllte ett og et halv grunnet faren for komplikasjoner og at de ikke er skikkelig utvokst.

Her sier man "fra 12 uker, men før kjønnsmodning". Jo nærmere kjønnsmodning, jo større sjanse er det for at katten får hannkatt-adferd. Og la oss bare innse at en katt som IKKE markerer og slåss har mer sjanse for et brukbart liv enn de som har ubesudlet adferd.

Vi har tatt våre idet de begynte å få tenåringsnykkene. Vanligvis 6-8 måneder.

[Kula]

Det er ikke mulig i en diskusjon som denne å få meningsmotstandere til å forandre standpunkt. Det beste man kan håpe på er konsensus omkring hva man egentlig er ueninge om, slik at valgene man tar er mer bevisste.

Jeg setter spørsmålstegn ved den etiske siden av kirurgiske inngrep som har til hensikt å endre den naturlige adferden til et dyr som er fullkomment friskt. Det blir foretatt kirurgiske inngrep på et dyr av bekvemmelighetsgrunner. Ønsket er blant annet å slippe stanken fra markering hos hannkatter, eller for å justere aggresjonsnivået hos hannhunder. Å fjerne kjønnsdriften hos disse dyrene blir av noen sett på som god dyrevelferd. Hvis adferdsjustering ikke hadde vært en viktig del av kastreringspraksisen som foreligger i dag, hadde man heller brukt sterilisering for å kontrollere kattebestanden. Dette er et mye enklere inngrep, som ikke har hormonelt styrt adferdsendring som bivirkning.

Bottom line: Jeg mener det er galt å bruke kirurgi (og medikamenter for den saks skyld) for å justere adferden til et friskt dyr, slik at adferden skal passe bedre med vår forestilling om hvordan et kjæledyr burde ha vært. Mange – antakelig de fleste – er uenig med meg i dette standpunktet. Med dette avslutter jeg diskusjonen for min del.


-

[Imse]

Jeg vet du sier at du vil avslutte diskusjonen. Men jeg lurer veldig hva du tenker om hester jeg? Har du vært borti hingster? En hingst som blir sterilisert og ikke kastert beholder hingstenykkene og blir for resten av livet dømt til å leve et liv i ensomhet. Naturlig er det kun EN hingst i en flokk. En hingst som blir kastrert beholder alle nykker og vil sannsynligvis slåss enormt med en annen hingst. Dette er uforsvarlig for dyrene selv. I vill tilstand har disse mulighet for å skaffe seg egen flokk, det er ikke mulig blandt tamhester. Hva gjør man her da?

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Jeg vet du sier at du vil avslutte diskusjonen. Men jeg lurer veldig hva du tenker om hester jeg? Har du vært borti hingster? En hingst som blir sterilisert og ikke kastert beholder hingstenykkene og blir for resten av livet dømt til å leve et liv i ensomhet. Naturlig er det kun EN hingst i en flokk. En hingst som blir kastrert beholder alle nykker og vil sannsynligvis slåss enormt med en annen hingst. Dette er uforsvarlig for dyrene selv. I vill tilstand har disse mulighet for å skaffe seg egen flokk, det er ikke mulig blandt tamhester. Hva gjør man her da?

Jeg mener mye om mangt, men kan dessverre ikke påta meg oppgaven med å være forumets orakel ved alle dilemmaer omkring dyrevelferd.

Forøvrig tror jeg ikke jeg er i stand til å redgjøre mer presist for hva jeg mener om visse måter å holde kjæledyr på, og hvorfor jeg mener det, enn det jeg allerede har gjort.


-

[*Røyskatt*]

Da skal pusen til dyrlegen i morgen. Kjenner at jeg er litt stresset rundt dette, men regner med at det skal gå fint.

Ønsk ham lykke til

[BenteR]

Lykke til!

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av *Røyskatt*, her.

Da skal pusen til dyrlegen i morgen. Kjenner at jeg er litt stresset rundt dette, men regner med at det skal gå fint.

Ønsk ham lykke til

Lykke til. Og når han kommer hjem er det greit å ha ham på et lite rom uten ting å hoppe opp på.... (Vår forsøkte det i bedøvelsesfylla - lite vellykket, så nå får han residere på badet når det er noe. Der er det dessuten varmt og godt og uten andre dyr og forstyrrelser. )

[Catwoman]

Lykke til pus
Kan oxå väre veldig kjekt med litt håndklär el på gulvet. Kontroll over bläre er som regel veldig dårlig de förste timene.

[Photobscura]

Jeg hadde katten min på badet pre op, der jeg bodde da var det varmekabler. I kattekassa hadde jeg opprevet avispapir i stedet for klumpsand i noen dager, sånn at ikke sanda skulle sette seg fast i op.såret.

Lykke til!