Dere som har nådd målet.... (eller tanker om å nå målet...)

[LilleVille]

Hvordan spiser dere nå? Jeg har fått med meg at de fleste som har gått ned mye med lavkarbo, ofte raser opp igjen nesten like fort hvis de begynner å spise karbohydrater igjen. Men jeg klarer fortsatt ikke helt å se for meg resten av livet uten potetgull, smågodt, cola og boller jeg da.. Jeg håper jo at når jeg når målet mitt, kan jeg spise tilnærmet normalt etterpå, og kose meg litt ekstra på lørdager.. Hvis dette går rette veien, har jeg uansett mange mange mnd før jeg når målet, og innen den tid har jeg kanskje funnet nye måter/matvarer som kan regnes som kosemat.. men foreløpig gjør jeg det fordi jeg MÅ ikke fordi jeg ikke savner "alt det andre"...

Så derfor lurer jeg, hva tenker andre om dette? Og hvordan har dere løst det? Og hvordan går det??

[Aline]

Det jeg tenker er at den daglige maten blir lavkarbo også kan man kanskjetillate seg kos en gang i uken eller spesielle anledninger.

Men det man må ta i betrakning er om man reagerer anderledes på karber enn tidligere. prøve seg litt frem og se hva som skjer.

Tror alle reagerer forskjellig, og må finne sin måte å gjøre det på.

Det sunneste er selvsagt å spise 100% lavkarbo resten av livet
For noen er det ikke noe problem å stå over alt av fristelser, men andre igjen (som meg...) Liker tanken på å kunne spise "ulovlig" en gang iblant.

Jeg liker ikke uttrykket å kose seg når det gjelder fy-mat, men jeg bruker det jo selv. Skulle helst sett at jeg koste meg på andre måter

[Goggen]

Opprinnelig lagt inn av LilleVille

Hvordan spiser dere nå? Jeg har fått med meg at de fleste som har gått ned mye med lavkarbo, ofte raser opp igjen nesten like fort hvis de begynner å spise karbohydrater igjen. Men jeg klarer fortsatt ikke helt å se for meg resten av livet uten potetgull, smågodt, cola og boller jeg da.. Jeg håper jo at når jeg når målet mitt, kan jeg spise tilnærmet normalt etterpå, og kose meg litt ekstra på lørdager.. Hvis dette går rette veien, har jeg uansett mange mange mnd før jeg når målet, og innen den tid har jeg kanskje funnet nye måter/matvarer som kan regnes som kosemat.. men foreløpig gjør jeg det fordi jeg MÅ ikke fordi jeg ikke savner "alt det andre"...

Så derfor lurer jeg, hva tenker andre om dette? Og hvordan har dere løst det? Og hvordan går det??

Jeg har tenkt og gjort akkurat slik mange ganger....
Det er nettopp det å tenke slik som får oss opp i vekt igjen.

Så mine tanker er:

• Aldri å kunne spise "normalt", det er jo det som har fått meg feit!
• Kostholdsendringen er total, ellers har det ingen mening å holde på.
• Å spise potetgull, slikkerier er gift. Øl og brus også.
• Etter en langvarig veknedgang vil det ikke gjøre noe å skeie ut en sjelden gang. Kanskje 6-10 ganger i året. Det er ikke en dags kosthold som ødelegger. Det er hverdagskosten.
• Det å tro at kroppen min er "frisk" og tåler såkalt normal kost er en utopi. Men man kan jo for såvidt gjøre det, og så løpe ei mil-ofte. Det funker jo også. Ingen aktive langrennsutøvere er feite. Men se på Kjus/Åmodt, de sliter, selv med all treninga de gjennomfører.

Summa summarum er regelen klar.
Aldri tilbake til det gamle kostholdet. Jeg vil videre med livet, ikke opp i vekt.

[jeef-micro]

Jeg tenker at jeg aldri kommer til å fråtse i brød, pasta poteter og spise masse sukker igjen. men jeg kommer til å unne meg et lite kakestykke når jeg er i en bursdag, spise ei tynn loffskive når vi har rekeaften, kanskje ta en boks øl av og til... men sånn i hverdagen (da mener jeg også de fleste helger) kommer kostholdet mitt til å være lavkarbo (fedon)

Det du kanskje bør jobbe med er den følelsen av at du "går glipp avnoe" når du spiser lavkarbo. tenk heller på alt du får!!! et sunt kosthold, en sunn og slankere kropp, et stabilt blodsukker, og hormoner i balanse Det smaker ikke så søtt, men det er verd det!!!

[Helene]

Jeg nådde målet mitt jeg.. i fjor.. men der er jeg IKKE nå lenger jeg prøvde å legge om til litt mer karber.. unne meg litt av og til.. men kroppen min likte det ikke.. lurte meg til å spise masse karber.. og så enda mer karber.. og nå drømmer jeg bare om å se målet mitt igjen.

Jeg var og er lei lavkarbomat derfor prøvde jeg å finne en mellomting.. men det gikk ikke.. pyken falt i sammen og lurte meg.. håper ikke flere opplever det samme. skulle gjort alt for å forsatt å spist lavkarbo når jeg var fin og slank i fjor...

[tess81]

Ja, jeg vil heller være tynn og ha d godt me meg selv enn å kunne spise boller, slikerier osv....

også finner man jo så mye gode oppskrifter på kaker, kokosboller osv her inne som man kan bruke når man skal kose deg...

til og me drinker fant e oppskrift på, også kan man drikke rødvin/hvitvin istedet for øl (og e d ikke kommet et "nytt" øl som heter ultra som e mindre karbo. i??)

Jeg synes iallfall at d finnes mange gode alternativer...man skal jo spise for å leve ikke leve for å spise
men selvsagt kose seg innimellom men da me "lovlige" ting

min kropp har d mye bedre nå enn den har hatt d før, og sånn vil e ha d for resten av livet

tenk postitivt og løsninger IKKE fokuser på d negative.

[Quippini]

Tankene mine er at det dreier seg vel så mye om et nytt tankesett som et nytt kosthold - og jeg tror det gjelder å ta det "helt ut"...
Vi må snu det fra der hvor vi synes synd på oss selv som må avstå fra det vi spiste før, til der hvor vi synes synd på dem som sitter og propper i seg karber og på den måten bedriver hærverk på seg selv!

Fremgangsmåten min var i utgangspuktet at jeg gikk over fra å sjekke prisen på matvarene til å sjekke karbene - var det over 5% bar det rett tilbake i hylla...
Nå er jeg over på vedlikehold, og selv om jeg ikke "løper en mil-ofte" har trening også blitt en naturlig del av hverdagen og jeg tåler dermed en del karber, så jeg har hevet grensen til 20% - tilogmed 25 hvis det er noe jeg har veeeldig lyst på... Men slutte å se på karbene vil jeg aldri gjøre!

Opprinnelig lagt inn av Goggen

Summa summarum er regelen klar.
Aldri tilbake til det gamle kostholdet. Jeg vil videre med livet, ikke opp i vekt.

Atter en gang kloke ord fra Goggen!

[AnnaV]

Jeg har nådd målet mitt og har holdt meg der i vel 1 år 4 mnd nå. Jeg har forsont meg med at jeg ikke spiser chips, popcorn, ris, brød fra butikken, pasta i sin vanlige form osv - men føler ikke at jeg mangler noe som helst. Det er mer enn nok av lovlig godis som er lavkarbo til at jeg ikke føler meg "snytt" når det er mat-kosing eller hva man skal kalle det det gjelder. Jeg Har gått ned 22-24 kg (det fluktuerer jo naturligvis litt, det er jo uungåelig og helt normalt) og når jeg tenker på hvor ulykkelig jeg var på mitt tyngste, er det mer en følelse av velvære, stolthet og omsorg jeg sier neitakk til sjokoladekaker i besøk. Hvordan i alledager skulle to minutter med en kake være verd de følelsene jeg satt med da jeg slet med selvfølelsen som verst? Da har jeg heller laget meg noe godt jeg kan spise uten dårlig samvittighet som står hjemme i kjøleskapet - og så kan jeg glede meg til å ta en bit av det når jeg kommer hjem. I aller ytterste nødstilfelle kan jeg ha en bit cavallier sjokolade (0,6 g carb for 4 biter i vesken - og så snike en bit eller to om jeg skulle bli despo. Det vil sikkert virke sprøtt for noen, men for meg - som VET hvor vondt man kan gjøre seg selv - så er det ikke bare naturlig, det er velkomment, det er det eneste fornuftige, og det er - for min egen velvære og selvfølelse - livsnødvendig. Jeg vil aldri mer våkne og starte dagen med en tåre i speilet, jeg vil aldri mer unngå en fest fordi jeg føler meg utilpass, uverdig, uelskelig, uvelkommen. Jeg vil være tilstede i mitt eget liv, elske min egen kropp, være stolt av meg selv. Det veier en del tyngre enn 150 g sukker most inn i smør og hvetemel.

[Goggen]

Opprinnelig lagt inn av AnnaV

Jeg vil aldri mer våkne og starte dagen med en tåre i speilet, jeg vil aldri mer unngå en fest fordi jeg føler meg utilpass, uverdig, uelskelig, uvelkommen. Jeg vil være tilstede i mitt eget liv, elske min egen kropp, være stolt av meg selv. Det veier en del tyngre enn 150 g sukker most inn i smør og hvetemel.

Hør Hør!!

[chili]

Jeg har langt igjen til målet... (20-23 kg), men jeg ser for meg et Fedon-kosthold når målet er nådd. Er veldig glad i linser og bønner, og gleder meg til å kunne spise det. Ellers så vil jeg unne meg litt kake/godteri av og til. Men ikke hver lørdag, det vil nok bare trigge søthungeren og få meg til å ville ha mer...
Ellers så trives jeg veldig med lavkarbo/Atkins, syns maten er veldig god og lett å variere.
chili.

[Karin]

Aldri mer annet enn lavkarbo her nei. Det er det ikke verdt. Og det er ikke noen ting i veien med maten jeg spiser! Dette kostholdet skal jeg ha resten av mitt liv, og føler overhodet ikke at jeg gir opp noe som helst. Det fins måter å lage både kaker og annet man eventuelt måtte savne, til de anledninger der det måtte være aktuelt.

Jeg tror selvsagt ikke at en liten kakebit med sukker og mel sånn av og til (6-8 ganger i året f eks) vil skade meg, og jeg har også tatt en liten flis nå og da. Men den flisen er så liten at det er egentlig bare en munnfull. Mer enn det, så kjenner jeg at jeg blir litt kvalm. Men da har jeg liksom kjent smaken, og føler at jeg har skeiet VELDIG ut. . . Har ikke noe behov for å fylle på noe mer enn det da.

Så lenge jeg kan spise biff med bearnais og drikke et glass rødvin en lørdagskveld, er jeg i grunnen veldig fornøyd. . .

[stinasol]

jeg tenker også at jeg kommer til å holde meg til denne måten å spise på resten av livet,ellers er det ikke vits,er jo logisk at man legger på seg alt(og gjerne mer)vist en begynner på nytt med masse karbo og sukker!vet jeg klarer fint å "bare" skeie ut med en lav karbo pannekake med splenda på i ny og ned =)

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av LilleVille

Hvordan spiser dere nå? Jeg har fått med meg at de fleste som har gått ned mye med lavkarbo, ofte raser opp igjen nesten like fort hvis de begynner å spise karbohydrater igjen.

Det er en sannhet med store modifikasjoner det LilleVille. Det er nemlig slik at de fleste som går NED på lavkarbo har lavere toleranse enn nromalt for karbohydrater. Det er altså de samme karbohydratene som har gjort en feit i første omgang. Da er det jo innlysende at man ikke kan gå tilbake til å spise slik man spiste før ! Enhver som tror det, behandler lavkarbo kosthold på samme måte som en ren kortsiktig kur, - bare for å ta av noen kilo, - og det er det absolutt ikke. Lavkarbo er en total kostomlegging. Kost i balanse, hormoner i balanse , kropp i balanse. Om du gjør lavarbo riktig, lærer du deg hva DIN kropp tåler av hva og i hvilke mengder. Hva en tåler er høyst individuelt. Mange tåler relativt store mengder - rundt 120-150 karber pr dag (fremdeles halvparten av ernæringsrådets tall), andre tåler ikke mer enn 40-50 karber på det jevne. Alle tåler som regel en dag eller to uten problem. Det betyr at man kan spise et kakestykke, en pizzamiddag, en is eller to, - ved jevne mellomrom. Uten å legge på seg....... om man er heldig ! Men man kan aldri, ALDRI, gå tilbake til sitt gamle kosthold. Det er viktig å være klar over !

Opprinnelig lagt inn av LilleVille

Men jeg klarer fortsatt ikke helt å se for meg resten av livet uten potetgull, smågodt, cola og boller jeg da.. Jeg håper jo at når jeg når målet mitt, kan jeg spise tilnærmet normalt etterpå, og kose meg litt ekstra på lørdager..

Vet ikke hva du mener med "tilnærmet normalt". For meg som har levd mer eller mindre lavkarbo siden 1982 er lavkarbo det normale. Jeg spiser faktisk den maten jeg liker. Jeg har aldri vært noen kakemons. Brød, poteter, ris har jeg heller aldri vært begeistret for. Er det disse matvarene som er "normale" ? MIN kropp vil ikke ha dem ! Poteter, smågodt, cola og boller er ikke normalt. Det er nix næring, det er godterier. Om du forsetter å spise det etter at du har nådd målet ditt vil du garantert vært fort tilbake der du startet. OK så kan du kose seg på lørdager, men ikke ta det for gitt at kroppen din tillater deg å gjøre det HVER lørdag uten å legge det på sidebena dine. Dessverre er det også slik for mange med overvekt at de er sukkeravhengige, dvs. at om de skal "kose seg litt" på lørdager, såkan det faktisk ende opp med en snop og matorgie av de store, - en orgie som kan strekke seg over flere dager, uker - til og med måneder og år. Vi har flere medlemmer her inne som har det slik.

Opprinnelig lagt inn av LilleVille

Hvis dette går rette veien, har jeg uansett mange mange mnd før jeg når målet, og innen den tid har jeg kanskje funnet nye måter/matvarer som kan regnes som kosemat.. men foreløpig gjør jeg det fordi jeg MÅ ikke fordi jeg ikke savner "alt det andre"...

Her er du inne på noe viktig ! Det du kanskje opplever i denne prosessen er at du endrer titt syn på hva som er "normalt", slik mange andre har gjort. Du har allerede skjønt hva som er i ferd med å skje. Da har du kommet langt ! Flott !

Jeg er en av dem som tåler lite - som jeg skrev over. Mitt nivå varierer, men ligger som regel rundt 45-50. Jeg teller ikke lenger, så jeg er litt usikker. Jeg syns "normale" kaker og snop smaker kvalmende søtt. Lavkarbo snopet har jeg heller ikke sansen for. Av og til lager jeg ostekake, men uten sukker. Jeg spiser bær med piska krem. Men det er skjelden. Men mørk 85% sjokolade spiser jeg 10 gram av pr. dag - det er en rute og det er nok. Jeg spiser massevis av god mat. Virkelig god mat. Ferske råvarer, gode råvarer. Familien min og andre jeg lager mat til har aldri fått så god mat som etter at jeg begynte med lavkarbo kosthold.
I ferier hvor jeg ikke lager maten selv har jeg ikke så god kontroll. Det er ikke alltid man kan kontrollere hva maten inneholder. Også blir det gjerne mer drikke enn normalt. Selv om man drikker tørr vin og SlimGins (gin og sukkerfri tonic) vet man aldri..... Og en gang i ferien spiser jeg det eneste jeg har savna på lavkarbo - et skikkelig italiensk måltid med ekte italiensk hvitløksbrød til forrett, pastarett til hovedrett og ekte italiens ´k iskrem til dessert. Og hvert år blir jeg like sjuk dagen(e) etter. Og hvert år opplever jeg skuffelse over at det egentlig ikke var verdt det. Det er ikke SÅ godt liksom. Men det sitter i hodet mitt. Minnet om hvor godt det smakte FØR. Og etter måltidet protesterer kroppen min. Protesterer ved å samle masse vann, huden proteseter ved å "produsere" masse kviser og magen min protesterer ved å holde meg enten sittende PÅ eller kveila RUNDT porselenstrona iallefall EN natt !

Jeg nyter livet mitt nå, jeg nyter kroppen min. Og jeg nyter maten - jeg får spise akkurat det jeg liker. Og jeg føler aldri at jeg "må forsake" noe.
Tror det er cluet her jeg. Du må LIKE det du gjør.

Men det er også et valg. Vil du holde vekta du oppnår, -føle deg vel, frisk og opplagt. Vil du nyte livet og kroppen din ? Da må du velge bort smågodt, cola og boller. Og vet du hva ? Når den dagen kommer, tror jeg ikke at du vil ha noe problem med det i det hele tatt. Du vil som AnnaV sier:

Opprinnelig lagt inn av AnnaV

aldri mer våkne og starte dagen med en tåre i speilet, jeg vil aldri mer unngå en fest fordi jeg føler meg utilpass, uverdig, uelskelig, uvelkommen. Jeg vil være tilstede i mitt eget liv, elske min egen kropp, være stolt av meg selv. Det veier en del tyngre enn 150 g sukker most inn i smør og hvetemel.

... eller for den saks skyld smågodt, cola og boller !

Lavkarbo er MIN livsstil - det rette for MEG. Men jeg innser at det ikke er det rette for alle. Det viktigste er at man føler seg vel med seg selv og livet man lever....

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av Nille

...............

Jeg nyter livet mitt nå, jeg nyter kroppen min. Og jeg nyter maten - jeg får spise akkurat det jeg liker. Og jeg føler aldri at jeg "må forsake" noe.
Tror det er cluet her jeg. Du må LIKE det du gjør.

Men det er også et valg. Vil du holde vekta du oppnår, -føle deg vel, frisk og opplagt. Vil du nyte livet og kroppen din ? Da må du velge bort smågodt, cola og boller. Og vet du hva ? Når den dagen kommer, tror jeg ikke at du vil ha noe problem med det i det hele tatt. Du vil som AnnaV sier:

... eller for den saks skyld smågodt, cola og boller !

Lavkarbo er MIN livsstil - det rette for MEG. Men jeg innser at det ikke er det rette for alle. Det viktigste er at man føler seg vel med seg selv og livet man lever....

Nille, du har hørt det før, men jeg MÅ gjenta det: Du er fantastisk til å formulere deg, og det på en måte som gjør at folk "kjøper" budskapet ditt! (Forstå meg rett!)
Du er virkelig en kilde til inspirasjon, og jeg blir i godt humør av å lese innleggene dine!