Søk i lavkarbosidene:
Tilpasset søk
Gå tilbake   Lavkarbo.no :: Karbojunkie > Kosthold og helse > Generell ernæringsdebatt

Kveite kan bli forbudt i EU

Generell ernæringsdebatt Tema som ikke har med begrenset karbohydratinntak å gjøre.

Del denne siden:

Svar
 
Trådverktøy
Gammel 08-03-05, 21:58   #1
mofe
Seniormedlem
 
mofe sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 14.144
mofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastisk
Exclamation

Kveite kan bli forbudt i EU

.. skal det visst være om på TV2-nyhetene nå.

Poster mere om det når jeg har sett på!

__________________
.
mofe er avlogget   Min kostholdsfilosofi: - Svar med sitat
Gammel 08-03-05, 22:14   #2
mofe
Seniormedlem
 
mofe sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 14.144
mofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastisk

Eu vurderer å forby kveite - pga. funn av dioksin i fisken.

Norges mattilsyn mener dette er tull.

Kveiter over 120 kg inneholder mere dioksin enn mindre fisker.

Mattilsynet skal nå ta stilling til om de vil forby kveite i Norge.

--

Det var det jeg fikk med meg

Så da er moralen; spis kveite som kommer fra en fisk under 120 kg?

__________________
.
mofe er avlogget   Min kostholdsfilosofi: - Svar med sitat
Gammel 08-03-05, 22:21   #3
mofe
Seniormedlem
 
mofe sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 14.144
mofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastisk

Jeg søkte litt på google, og fant noen artikler.

Fra BT 2002:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article104009

Sitat:

Trygg sjømat

I løpet av et 70-årig liv spiser mennesker fra et vestlig land i størrelsesorden 30 tonn mat. Dette tilsvarer vekten av seks afrikanske elefanter. Med en slik mengde er det ikke overraskende at vi er opptatt av at maten ikke bare skal være tiltalende og smake godt - den må også være trygg. I denne kronikken vil vi diskutere noen sider ved begrepet trygg sjømat. Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, Kåre Julshamn og Bjørn Tore Lunestad er forskere ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt i Bergen.

Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om denne saken




Publisert: 11. sep. 2002, 06:00
Oppdatert: 10. sep. 2002, 18:09 Når fiskeriminister Svein Ludvigsen slår fast ved åpningen av NorFishing 2002 i Trondheim i august at norsk sjømat er trygg mat, er dette basert på den forskning og de overvåkingsprogrammene som pågår, og som skal sikre konsumenter en trygg sjømat. Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt er utpekt av både Fiskeridepartementet og Norges forskningsråd til å ha en ledende posisjon innen fagområdet «Trygg sjømat». Forskningsstrategien til instituttet følger «fra fjord til bord»-prinsippet. Et program for analyser av fremmedstoffer i fisk og skalldyr ble igangsatt i 1994 («Miljødatabasen»), det inngår over 40 tungmetaller, klorerte forbindelser (PCB, DDT og dets nedbrytningsprodukter, HCH samt HCB) og radioaktiv cesium 137. Dioksiner og dioksinlignende PCB (DLPCB) ble inkludert fra 1999. I tillegg er det egne program på medisinrester og forurensningsstoffer i oppdrettslaks, fremmedstoffer i ferdigproduserte sjømatprodukter og forurensningsstoffer og mikroorganismer i fiskefôr og skjell. Norge deltar også i EUs overvåkingsprogram knyttet til dioksin i mat og fôr, inkludert sjømat og fôr til fisk.
Tungmetaller er en naturlig del av miljøet, selv om forandringer av den kjemiske formen kan forandre deres egenskaper som gifter. Fokuset på kvikksølv i mat, og spesielt sjømat, skyldes de tragiske forgiftningsskandalene som har funnet sted der kjemisk industri har vært synderen. Kvikksølv finnes naturlig i sjøvann både som organisk bundet kvikksølv (f.eks. metylkvikksølv) og uorganisk bundet kvikksølv. Det er den organiske formen som er giftig og volder bekymring. Kvikksølvinnholdet i laksefilet er imidlertid lavt i forhold til den gjeldende grenseverdien på 0,5 mg/kg fiskemuskel som er fastsatt av EU og Codex for de fleste fiskearter. For visse rovfiskearter med lang levetid er den øvre grenseverdien imidlertid satt til ett mg/kg. Våre undersøkelser viser at gjennomsnitt kvikksølvinnholdet i laksefilet har sunket fra 0,04 mg/kg i 1995 til 0,02 mg/kg i 2001. Bly kan tas opp fra luft og fra næringsmidler. Mat og drikke er beregnet å utgjøre 70 prosent av det samlede blyopptaket hos voksne. I motsetning til kvikksølv, bidrar ikke sjømat betydelig til det samlede opptaket. Resultatene viser lave blykonsentrasjoner i alle undersøkte prøver av laks, under 0,01 mg/kg. EU har en øvre grenseverdi for bly i fiskefilet på 0,2 mg/kg fiskefilet (i de fleste arter og 0,4 mg/kg i visse arter), og nivåene i norskprodusert laks utgjør bare noen prosenter av denne grenseverdien. Kadmium er blant de fremmedstoffene helsemyndighetene er mest bekymret for. Dette skyldes grunnstoffets lange biologiske halveringstid i mennesket og stoffets giftvirkning på nyrene. Store befolkningsgrupper i den vestlige verden har et kadmiuminnhold i nyrene som er nær den mengden som gir helseproblemer. Det er da tilfredsstillende å registrere at laksefilet ikke bidrar til denne bekymringen. Alle undersøkelser foretatt hos oss viser et kadmiuminnhold i laksefilet som er lavere enn 0,001 mg/kg. Dette er mindre enn 1/50 av den øvre grenseverdien som EU har fastsatt til 0,05 mg/kg i fiskefilet (i de fleste arter og 0,1 mg/kg i noen få). Dioksiner er klorholdige, organiske stoffer, og det finnes i alt 210 ulike dioksinforbindelser hvor 17 regnes som giftige for oss. Dioksiner er tungt nedbrytbare og klassifiseres som global miljøgifter. Stoffene er fettløselige og konsentreres derfor oppover i næringskjeden. Dioksiner er biprodukter fra en rekke kjemiske og industrielle prosesser for eksempel: i produksjon av metaller, i papirindustrien, ved avfallsforbrenning og i forbrenningsmotorer. Det finnes også naturlige kilder til dioksiner, disse inkluderer skogbrann og mikrobiell omdanning. Dioksiner består av en lang rekke ulike forbindelser som har til dels de samme toksiske effekter, men med ulik styrke. For en risikovurdering måler man de individuelle konsentrasjonene av alle giftige varianter (17 toksiske dioksiner). Det er laget modeller for å omregne konsentrasjoner av de ulike forbindelsene til toksiske ekvivalenter (TE). Antall TE i en prøve er et mål for det totale skadepotensialet. Etter dioksinskandalen i Belgia i 1999, da kyllingfôr ble forurenset med dioksiner, har disse stoffene vært i søkelyset. Dette har medført blant annet at det er blitt etablert øvre grenseverdier for dioksiner i både fôr og matvarer. EUs øvregrenseverdi på dioksin er 4 ng WHO TE/kg, til sammenligning er gjennomsnitt innholdet i norsk oppdrettslaks 0,7 ng WHO TE/kg (tall fra august 2002).
På norsk heter det «Frisk som en fisk». Likevel er fisk, som alle andre levende organismer til tider syke og vil kunne trenge medisinbehandling. I de senere år har omfattende bruk av vaksiner og en generell bedring i hygienen i oppdrettsanlegg medført en nesten eventyrlig reduksjon i bruken av legemidler til fisk. I løpet av ti år er bruken av antibiotika redusert med 95 prosent mens vi i samme periode har en årlig økning i produksjonen på 25 prosent. Det er i Norge etablert et omfattende system for å sikre at rester av slike midler ikke skal kunne finnes i uakseptable konsentrasjoner i sjømat. Dette inkluderer en godt regulert oppdrettsaktivitet og strenge regler for hvem som kan skrive ut og selge medisiner til fisk. All medisinbruk blir registrert av Fiskeridirektoratet. Før fisk blir tillatt omsatt må det ha gått en på forhånd fastsatt minstetid mellom avsluttet behandling og slakting. Vi gjennomfører årlig et stort antall analyser for å sikre at ulovlige legemidler ikke brukes, og for å sikre at nivået av lovlig brukte legemidler er under internasjonalt aksepterte nivåer.
Flere grupper av bakterier kan gi matvarebåren sykdom hos mennesker. De mest kjente er trolig Salmonella som kan finnes i mange ulike produkter, og i de siste også Campylobacter som er funnet i fjørfeprodukter. I norskprodusert sjømat finner en relativt sjelden bakterier som gir opphav til sykdom i mage-tarmsystemet hos mennesker. Hovedgrunnen er trolig at temperaturen i det miljøet som fisk lever i ikke er særlig attraktivt for bakterier som trives i vår tarm. Ett unntak her er bakterien Listeria monocytogenes som gir årlig mellom 10 og 20 tilfeller av listeriose, som også kan spores tilbake til sjømat. Bedret matvarehygiene er et prioritert område for produsenter og myndigheter.
Alle levende organismer har parasitter på eller i kroppen, dette gjelder også fisk. Fra marin fisk representerer disse, med ett unntak ikke noe kjent folkehelseproblem. Rundormer går ofte under navnet «kveis» og er vanlig forekommende i innvollene og til en viss grad i muskulaturen hos mange fisk i sjøen. «Kveis» kan gi ubehagelige infeksjoner hos oss dersom de blir spist levende. Parasitten dør ved koking, steking, sterk salting, ved kombinasjonen tørking/salting og ved dypfrysing. Ifølge norsk kvalitetslovgivning må all fisk som skal spises rå eller tilnærmet rå, fryses til minst - 20°C i 24 timer før den kan selges. Med gjeldende norske mattradisjoner ser denne parasitten ikke ut til være noe stort helseproblem. Det må her nevnes at oppdrettsfisk ikke har denne typen parasitter. Det er alltid forbundet med en viss fare å innta mat enten det nå er for mye, for lite eller mat med uheldig sammensetning eller som inneholder uheldige stoffer eller organismer. Dette gjelder også sjømat. De helsebringende egenskapene ved næringsstoffene i sjømat overgår imidlertid på en overveldende måte påviste negative effekter. Vår anbefaling, basert på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon er derfor: Spis mer sjømat! Av Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, Kåre Julshamn og Bjørn Tore Lunestad



--------------



Se også http://matportalen.no/Emner/fisk

__________________
.
mofe er avlogget   Min kostholdsfilosofi: - Svar med sitat
Gammel 08-03-05, 22:24   #4
mofe
Seniormedlem
 
mofe sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2004
Innlegg: 14.144
mofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastiskmofe er bare helt fantastisk

Fra matportalen.no

Sitat:

Vurderer dioksiner og PCB i kveite Tips en venn Utskriftsvennlig versjon Forfatter: Mattilsynet
Publisert: 08.03.2005
Sist oppdatert: 08.03.2005 - 15:39:26

Stor kveite kan inneholde høye mengder dioksiner og PCB. (Foto: Foto: Per Alfsen, Eksportutvalget for fisk.) Mattilsynet har bedt vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere hvilken helserisiko det kan være forbundet ved å spise kveite med høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Bakgrunnen er nye resultater fra Mattilsynets overvåkningsprogram, og at Mattilsynet i fjor mottok prøver av villfanget kveite som viste høyere nivåer av disse stoffene enn hva som er vanlig i norsk fisk.




En fullvoksen kveite kan vokse til over 200 kilo. Hunnene kan bli minst 50 år og hannene rundt 30 år. Det viser seg at stor, gammel kveite (over 100 kg) kan ha høye nivåer av dioksiner og PCB fordi den i løpet av et langt liv rekker å akkumulere betydelige mengder miljøgifter gjennom fisken den spiser. ”Liten” kveite (under 40 kg) ser ut til å ha lave nivåer av dioksiner og PCB.




For oppdrettsfisk ligger kilden til miljøgifter i fôret. Det finnes egne grenseverdier for miljøgifter i fôr, og det kjøres årlige overvåkningsprogrammer. Økende internasjonal fokus på matvaretrygghet har også resultert i skjerpede krav til fôrindustrien og oppdrettsnæringen for å levere produkter med lavest mulig innhold av uønskede stoffer. Utvikling av fôr med lavere innhold av uønskede stoffer står helt sentralt i dette arbeidet.




Mattilsynets overvåkningsprogram viser at oppdrettslaks ligger på et jevnt, relativt lavt nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB. Mager fiskefilet som sei og torsk inneholder svært lave mengder dioksiner og PCB. Generelt ligger norsk fisk langt under EUs grenseverdier, og Norge har i EU også ytret ønske om lavere grenseverdier, basert på resultater i norsk fisk.




Kostholdsråd om fiskelever

Mattilsynet har tidligere gitt kostholdsråd til befolkningen for enkelte matvarer som har vist seg å ha høye nivåer av uønskede stoffer, som for eksempel i fiskelever, måseegg og Svolværpostei/Lofotpostei. Det er spørsmålet om et slikt eventuelt kostholdsråd for kveite som nå er til vurdering hos VKM.




Mange positive effekter ved fiskekonsum
Ut i fra et ernæringsmessig synspunkt er det en rekke gode grunner til å spise fisk og særlig fet fisk.




Britiske næringsmiddelmyndigheter har allerede gjort en helhetsvurdering av fisk, for å kunne gi gode råd til forbrukerne om fiskekonsum. Vurderingen tok innover seg både mulige negative effekter av miljøgifter, og positive ernæringsmessige effekter. Britiske næringsmiddelmyndigheter ga etter dette råd om at jenter og kvinner i fruktbar alder kan spise fet fisk opp til to ganger i uken, mens resten av befolkningen kan spise fet fisk inntil fire ganger i uken. Som det går fram av rådet, veier de positive, ernæringsmessige sidene tungt i utformingen av rådet.




I tillegg til den spesifikke vurderingen på kveite har Mattilsynet også bedt VKM om å gjøre en tilsvarende helhetsvurdering av inntak av fisk generelt, for å kunne gi den norske befolkningen enda bedre råd. Det er per i dag fra Mattilsynets side ikke satt noen anbefalninger om å begrense hvor ofte nordmenn bør spise fet fisk. Både fet og mager fisk en viktig del av et sunt og variert kosthold.




Kontaktpersoner:


Mattilsynet:
Rådgiver Are Sletta, tlf 23 21 66 59




Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM):
Koordinator Marie Louise Wiborg, tlf 21 62 28 05




Les mer om saken hos NIFES, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatsforskning.


__________________
.
mofe er avlogget   Min kostholdsfilosofi: - Svar med sitat
Gammel 08-03-05, 22:41   #5
Huldr
Gudinne
 
Huldr sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2004
Hvor: Oslo
Alder: 51
Innlegg: 11.131
Huldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastiskHuldr er bare helt fantastisk

Har ikke overskudd til å lese alt i artiklene nå, men ser stadig artikler og programmer som peker i samme retning. Det er veldig bekymringsfullt!

Jeg som kvinne som sannsynligvis vil få barn innen få år har begynt å begrense inntaket mitt av fet fisk (giften lagres i fettvevet) og fisk som kan bli stor og gammel (giftene akkumuleres med årene) som f eks laks og tunfisk. Grunnen er at jeg ikke har lyst til at giftstoffer som lagrer seg i mitt fettvev skal gjøre morsmelka giftig for barnet mitt - og da er det jo faktisk for seint å begrense inntaket når man allerede er gravid, i o m at giftstoffene blir værende i fettvevet i årevis.

Så et program fra Grønland bl a, der befokningen er helt avhengig av sitt treadisjonelle kosthold med fisk og spekk fra sel og hval. Men nå har giftstoffene begynt å gjøre seg gjeldende, og fører til hyppige infeksjonssykdommer hos de små barna - og på lengre sikt bl a lavere intelligens m m. De som har gått over til "vestlig" kosthold må på den annen side slite med diabetes og andre for dem nye sykdommer... Det er så utrolig tragisk og ironisk at de som lever mest i pakt med naturen først får merke konsekvensene av hva vi gjør med den...

Huldr er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Intuitivt Svar med sitat
Gammel 10-03-05, 22:33   #6
Kristian
Seniormedlem
 
Kristian sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2004
Hvor: M & R
Alder: 56
Innlegg: 1.443
Kristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt avKristian har veldig mye å være stolt av

Du scilla, spekk fra sel og hval har mye høyere konsentrasjoner av PCB enn i vanlig fisk. Det er derfor vi ikke får kjøpt hvalspekk i norge. Dessuten så er det i de brune partiene av fisken PCB konsentrasjonen er størst så da er det bare ta vekk det når du renser fisken.
Det er faktisk svært viktig å spise feit fisk og spesielt når en er gravid. jeg har lest flere steder at fiskefett reduserer faren for svangerskapsforgiftning og at barn som spiser feit fisk har større konsentrasjonsevne enn andre barn. Så spis fisk for det er sunt.

Kristian er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Atkins og jeg dietten Svar med sitat
Svar


Aktive brukere som ser på denne tråden: 1 (0 medlemmer 1 gjester)
 
Trådverktøy

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum

Lignende tråder
Tråd Trådstarter Forum Svar Siste innlegg
En litt lengre innføring i PCOS Albertine PCOS og karbohydratkontroll 1 27-10-08 01:03
PCO noen med erfaring eller kunnskap? Maz PCOS og karbohydratkontroll 10 08-04-08 12:34
1000 tråden!!! HP Livets lyse side 1036 23-05-06 14:44
noen som vet noe.. sommerfugl Fysisk og mental helse 31 02-07-05 18:01


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 09:33.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no