Enda et innlegg om metthet/sult og kaloribehov...

[FrkMarge]

Siden jeg ikke vil kuppe andres tråder lager jeg min egen. Jeg har lest mange andre tråder her inne om emnet og målet med denne tråden er ikke at alle skal gjenta det de allerede har sagt "hundre" ganger.

Min utfordring (og sikkert mange andres), er at jeg ikke føler meg mett, men derimot sulten - hele tiden.
jeg spiser ikke ekstremt mye, egentlig, men mer enn kroppen min behøver. Når jeg har målt ligger jeg på et trivsels-inntak på mellom 2000 og 3000 kcal om dagen.
Jeg er en liten dame på bare 163 cm, men veier nå 87 kg. Min trivselsvekt ligger mellom 65 og 70 kg og jeg vil veldig gjerne ned under 70 på sikt. Jeg har ganske kraftig benbygning (i alle fall ikke spinkel, så noe særlig under 65 kg kan jeg ikke uten å se litt skranglete ut).

Jeg har veldig lett for å bare fortsette å spise. Jeg kan godt merke at magen er "full", men jeg har allikevel et sterkt behov for å fortsette å spise. Hvis jeg allikevel slutter, er det eneste jeg har i tankene maten jeg kunne tenkt meg å spist.
Om jeg en dag er "flink" og klarer å holde meg under 2000 kcal (som er omtrent det kroppen min forbrenner i løpet av et døgn i følge alle kalkulatorer jeg har funnet), føler jeg meg alltid sulten og tenker på mat "hele tiden".

For tiden har jeg det ikke så greit med meg selv. Jeg er ikke "diger", men stor nok til at jeg sliter med å finne klær jeg trives i, magen buler, valkene synes veldig godt og jeg føler meg stygg og mislykket

Jeg har også problemer med stoffskiftet mitt, og det gjør ting vanskeligere mht å gå ned i vekt og at jeg mangler energi og får lett både muskel- og leddsmerter og hodepine. Jeg ligger også i faresonen for diabetes 2 og har fått konstatert forstadie til dette 2 ganger i forbindelse med graviditet.

Jeg MÅ altså ned i vekt, både for selvbildet mitt og for helsen min. Det vil også sannsynligvis øke sjansen vår for å få barn, noe vi har forsøkt på i 5 år uten å lykkes.
I løpet av disse årene har jeg vært gravid 5 ganger, og gått gravid hele 21 mnd tilsammen. I tillegg har vi hatt 2 IVF forsøk og et fryseforsøk med tilhørende hormonbehandlinger som har gjort vektnedgang både komplisert og vanskelig. Ikke er det tilrådelig å miste vekt når man er gravid og i tillegg gjør hormonbehandlingene at jeg samler vann og er psykisk ustabil

Så Hva er "mye" og hva er "lite" når man spiser?
Hvor lite er normalt å spise pr måltid og føle seg mett av?
Og hvor mye og ofte og tungt må jeg trene for å få noen synlig effekt på kroppen min, ikke bare "forebyggende helseeffekter".

Mine typiske måltider når jeg er flink:
Frokost mellom kl 12 og 16(!): En omelett eller eggerøre av 3 egg, 1/2 dl fløte, gressløk og stekt i ca 10 g smør. Eventuelt med skinkestrimler eller annet kjøtt til.
Eller 2 rugsprø med smør og eller godt med ost, leverpostei, kjøttpålegg med majones eller sardiner i olje el.l.
I tillegg en kopp kaffe med fløte i.

Middag (mellom kl 17 og 21):
Jeg spiser lett 300g kjøtt/fisk, 1/2-1 liter kokte grønnsaker eller salatblanding og 1-2 dl saus lager på smør og fløte (fx bernaise).

Kvelds (mellom kl 21 og 03 (vi er veldig sent i seng til vanlig)) : kommer an på når jeg spiste middag... ved tidlig middag spiser jeg gjerne noe mer middag (omtrent halve porsjonen som til middag), eller en "frokost" til eller snop (en pose baconsvor, litt nøtter, eller på en dårlig dag sukkerfri eller mørk sjokolade, melon, bær med fløte og søtning el.l)

Jeg har regnet på kcal på måltidene med jevne mellomrom og det ser ut til at jeg faller ut på en fordeling på de tre måltidene på ca 4-500 til frokost, +/-1000kcal til middag og 3-500 kcal til kvelds.

Jeg drikker 2-3 l vann, kaffe og funlight daglig. Funlight fordi jeg ikke klarer å få i meg nok væske ved å bare drikke vann. (Funlighten klarer jeg å "hølje", mens vannet nipper jeg til).

Spiser jeg altfor mye?

[camryn]

Du høyrest ut som meg. Så om du er meg, så ja, då et du for mykje.

Eg er høgre og tyngre, men ellers temmelig likt. Et til du er passe mett fungerer ikkje for meg, for "passe mett" har ein heilt annan definisjon hjå meg enn andre, tydeligvis.

Det tok meg to år utan vektnedgang, der eg i staden gikk 10 kg opp att (gjekk ned masse før det altså.. ), før eg virkelig byrja sjå på -mengde- mat. Eg talte kaloriar ei stund, kun for å gi meg sjølv litt oversikt, men har slutta med det igjen fordi det var så kjedelig. Fører periodevis inn kva eg har ete i ShapeUp (app), men det er mest for å ha ei oversikt over kva som ser passe ut for meg i forhold til mengde og vektnedgang.

Det som til dels har fungert, er å finne ut kva eg blir "fornøgd ikkje-lenger-svolten" av og prøve å halde meg til den type mat. Tre hardkokte egg pluss ein tomat og litt majones for eksempel, er ein grei frukost for meg, og ikkje for mykje. Dersom eg i staden lagar egg og bacon kan eg lett hive innpå 200gram bacon steikt i smør pluss 4-6 speilegg, og då blir eg "passe mett", så eg prøver å lage til litt mindre i utgangspunktet, fordi ellers et eg for mykje.
Har og forsøkt f.eks å ete ein boks kesam til frukost, men det er ikkje nok og eg blir temmelig svolten att etter ein times tid eller så.

Makeupscience: Magen min har plass til meir mat enn "normalen", og hjernen er ikkje fornøgd før det er fullt.

[SusannaAlma]

Jeg er ca like høy, men ikke like tung. Forkost er kanskje 2 egg (omelett) + litt bacon (og noe grønt om jeg er flink)

Til middag spiser jeg en laksefilet eller kyllingfilet (eller tilsvarende mengde av noe annet) pluss grønnsaker og kanskje en rømmeklatt.

Noen ganger trenger jeg et måltid til, da spiser jeg kanskje 2 lavkarboknekkebrød med pålegg.

Spiser du nok fett?

Jeg var som deg, tenkte på mat HELE tiden og spiste meg alltid stappmett. Men etter at jeg la til mer fett og lite karber har matsuget forsvunnet. Har lest at det er lettere om man får nok fett i seg.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Siden jeg ikke vil kuppe andres tråder lager jeg min egen. Jeg har lest mange andre tråder her inne om emnet og målet med denne tråden er ikke at alle skal gjenta det de allerede har sagt "hundre" ganger.

Min utfordring (og sikkert mange andres), er at jeg ikke føler meg mett, men derimot sulten - hele tiden.
jeg spiser ikke ekstremt mye, egentlig, men mer enn kroppen min behøver. Når jeg har målt ligger jeg på et trivsels-inntak på mellom 2000 og 3000 kcal om dagen.
Jeg er en liten dame på bare 163 cm, men veier nå 87 kg. Min trivselsvekt ligger mellom 65 og 70 kg og jeg vil veldig gjerne ned under 70 på sikt. Jeg har ganske kraftig benbygning (i alle fall ikke spinkel, så noe særlig under 65 kg kan jeg ikke uten å se litt skranglete ut).

Jeg har veldig lett for å bare fortsette å spise. Jeg kan godt merke at magen er "full", men jeg har allikevel et sterkt behov for å fortsette å spise. Hvis jeg allikevel slutter, er det eneste jeg har i tankene maten jeg kunne tenkt meg å spist.
Om jeg en dag er "flink" og klarer å holde meg under 2000 kcal (som er omtrent det kroppen min forbrenner i løpet av et døgn i følge alle kalkulatorer jeg har funnet), føler jeg meg alltid sulten og tenker på mat "hele tiden".

For tiden har jeg det ikke så greit med meg selv. Jeg er ikke "diger", men stor nok til at jeg sliter med å finne klær jeg trives i, magen buler, valkene synes veldig godt og jeg føler meg stygg og mislykket

Jeg har også problemer med stoffskiftet mitt, og det gjør ting vanskeligere mht å gå ned i vekt og at jeg mangler energi og får lett både muskel- og leddsmerter og hodepine. Jeg ligger også i faresonen for diabetes 2 og har fått konstatert forstadie til dette 2 ganger i forbindelse med graviditet.

Jeg MÅ altså ned i vekt, både for selvbildet mitt og for helsen min. Det vil også sannsynligvis øke sjansen vår for å få barn, noe vi har forsøkt på i 5 år uten å lykkes.
I løpet av disse årene har jeg vært gravid 5 ganger, og gått gravid hele 21 mnd tilsammen. I tillegg har vi hatt 2 IVF forsøk og et fryseforsøk med tilhørende hormonbehandlinger som har gjort vektnedgang både komplisert og vanskelig. Ikke er det tilrådelig å miste vekt når man er gravid og i tillegg gjør hormonbehandlingene at jeg samler vann og er psykisk ustabil

Så Hva er "mye" og hva er "lite" når man spiser?
Hvor lite er normalt å spise pr måltid og føle seg mett av?
Og hvor mye og ofte og tungt må jeg trene for å få noen synlig effekt på kroppen min, ikke bare "forebyggende helseeffekter".

Mine typiske måltider når jeg er flink:
Frokost mellom kl 12 og 16(!): En omelett eller eggerøre av 3 egg, 1/2 dl fløte, gressløk og stekt i ca 10 g smør. Eventuelt med skinkestrimler eller annet kjøtt til.
Eller 2 rugsprø med smør og eller godt med ost, leverpostei, kjøttpålegg med majones eller sardiner i olje el.l.
I tillegg en kopp kaffe med fløte i.

Middag (mellom kl 17 og 21):
Jeg spiser lett 300g kjøtt/fisk, 1/2-1 liter kokte grønnsaker eller salatblanding og 1-2 dl saus lager på smør og fløte (fx bernaise).

Kvelds (mellom kl 21 og 03 (vi er veldig sent i seng til vanlig)) : kommer an på når jeg spiste middag... ved tidlig middag spiser jeg gjerne noe mer middag (omtrent halve porsjonen som til middag), eller en "frokost" til eller snop (en pose baconsvor, litt nøtter, eller på en dårlig dag sukkerfri eller mørk sjokolade, melon, bær med fløte og søtning el.l)

Jeg har regnet på kcal på måltidene med jevne mellomrom og det ser ut til at jeg faller ut på en fordeling på de tre måltidene på ca 4-500 til frokost, +/-1000kcal til middag og 3-500 kcal til kvelds.

Jeg drikker 2-3 l vann, kaffe og funlight daglig. Funlight fordi jeg ikke klarer å få i meg nok væske ved å bare drikke vann. (Funlighten klarer jeg å "hølje", mens vannet nipper jeg til).

Spiser jeg altfor mye?

Jeg reagerer på mengden mat i den forstand av volum.
1,5 liter mat som du kan komme til å spise til middag er kanskje mye? Jeg bare tenker høyt om magesekker som utvider seg etter matens volum og metthetsfølelsen?

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg reagerer på mengden mat i den forstand av volum.
1,5 liter mat som du kan komme til å spise til middag er kanskje mye? Jeg bare tenker høyt om magesekker som utvider seg etter matens volum og metthetsfølelsen?

Kanskje det står mer fornuftig sagt her?

[Dolsi]

Mener å tro at normalen er at man spiser mindre mengder når man går på lavkarbo og spiser proteinrik mat med ganske mye fett.
Det er iallefall min erfaring fra meg selv og min sønn. Blir mye fortere mett av proteinrik og fet mat.

[nellie]

FrkMarge, du spiser vel streng lavkarbo? Jeg blir ofte litt oppgitt når folk drar frem 1. På lavkarbo er det så lett å spise "normale" mengder og 2. "spis når du er sulten, stopp når du er mett". (Selv om jeg råder folk til det selv.) Jeg kan lett spise både 3000 og 4000 kalorier verdt fett og protein i et måltid, uten å bli engang litt mett. Gjør ikke det da, men hadde ikke vært noe problem. For meg hjelper det å spise et mer balansert kosthold, med en grei mengde karbohydrater.. Men her ligger det kanskje noe i det Kanutten sier. Kanskje det hjelper å kutte ned på volumet i en periode?

[FrkMarge]

Jeg merker veldig fort forskjell på volumbehovet etter fx noen dager sykdom, så det stemmer nok at man til en viss grad venner seg til det.
Men så fort jeg er frisk igjen kommer problemet tilbake.

Eksempel:
Jeg blir syk og spiser lite eller ingenting 2-3 dager. Da trekker magesekken min seg ganske fort sammen og tilpasser seg små matmengder.
Så blir jeg frisk igjen og matlysten kommer tilbake. Da blir magen full lenge før jeg faktisk er det jeg kaller "mett". Jeg stopper allikevel å spise lenge før jeg den mengden jeg før ville ha spist, men blir også mye fortere sulten igjen, og spiser derfor oftere enn før, kanskje dobbelt så ofte, og etter en stund er jeg oppe i store porsjoner igjen, men få måltider.

Det er riktig at jeg normalt spiser ganske strikt lavkarbo. Jeg har hatt en periode nå i eksamensrushet der jeg ikke klarte det og la på meg 5 kg på 2 mnd. men nå prøver jeg virkelig å ta det inn igjen.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Jeg merker veldig fort forskjell på volumbehovet etter fx noen dager sykdom, så det stemmer nok at man til en viss grad venner seg til det.
Men så fort jeg er frisk igjen kommer problemet tilbake.

Eksempel:
Jeg blir syk og spiser lite eller ingenting 2-3 dager. Da trekker magesekken min seg ganske fort sammen og tilpasser seg små matmengder.
Så blir jeg frisk igjen og matlysten kommer tilbake. Da blir magen full lenge før jeg faktisk er det jeg kaller "mett". Jeg stopper allikevel å spise lenge før jeg den mengden jeg før ville ha spist, men blir også mye fortere sulten igjen, og spiser derfor oftere enn før, kanskje dobbelt så ofte, og etter en stund er jeg oppe i store porsjoner igjen, men få måltider.

Det er riktig at jeg normalt spiser ganske strikt lavkarbo. Jeg har hatt en periode nå i eksamensrushet der jeg ikke klarte det og la på meg 5 kg på 2 mnd. men nå prøver jeg virkelig å ta det inn igjen.

Så ikke spis kokte grønnsaker, spis råe og la skrotten fikse utvanninga.
Spis proteiner slik at kroppen trenger tid på å fordøye.

[FrkMarge]

Jeg spiser jo proteiner, til hvert eneste måltid!
Men jeg klarer ikke å spise meg mett med rå grønnsaker til middag. Det er da jeg spiser de kokte...

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Jeg spiser jo proteiner, til hvert eneste måltid!
Men jeg klarer ikke å spise meg mett med rå grønnsaker til middag. Det er da jeg spiser de kokte...

Prøv å spis dem rå en ukes tid.

[Carisma]

Jeg tror ikke du egentlig har et reelt behov for mat/sult, men at søvnrutinene dine forstyrrer signalene. Jeg har nemlig samme problemene selv... er veldig dårlig til å komme meg i seng, det stresser kroppen, gir falskt høyt blodsukker og man craver mat mer.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg tror ikke du egentlig har et reelt behov for mat/sult, men at søvnrutinene dine forstyrrer signalene. Jeg har nemlig samme problemene selv... er veldig dårlig til å komme meg i seng, det stresser kroppen, gir falskt høyt blodsukker og man craver mat mer.

Det er fakta!

[senka]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Det er fakta!

Helt enig med dere

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg tror ikke du egentlig har et reelt behov for mat/sult, men at søvnrutinene dine forstyrrer signalene. Jeg har nemlig samme problemene selv... er veldig dårlig til å komme meg i seng, det stresser kroppen, gir falskt høyt blodsukker og man craver mat mer.

Samme her. Dårlig søvnrutine er min verste fiende. Og jeg "fikser" søvnmangelen med karbohydrater som stimuli... og gjerne i form av sjokolade eller melk hvorav det er snakk om "dårlig" og "verre" for kroppen & vekta.... (Og nei, karbohydrater i form av rå/kokte grønnsaker "funker ikke" som stimuli på samme måte.)

For min del virker det:
- å ligge unna hurtigkarbohydratene (og melk siden jeg ikke tåler det særlig godt)
- å sove en time mer enn jeg *tror* jeg trenger
- rolig, bedagelig bevegelse som rolige sykkelturer/gåturer hvor det heller er langvarig enn hardt (ikke hard trening før de to over er på stabilt på plass)

... så planen er grei... det er bare gjennomføringen jeg har "litt" problemer med.

Og... (til TS: ) om stoffskiftet ditt ikke fungerer godt under medisineringen så vil ikke akkurat det "hjelpe" det heller. For meg ble faktisk det en del bedre da jeg flyttet medisineringen til kvelds.

[FrkMarge]

Jeg tror jeg får nok søvn... nå altså. I mai-juni fikk jeg absolutt ikke det. Da lå jeg på 3-4 timer i døgnet pga at det var alt jeg rakk for å få døgnet til å strekke til med eksamensskrivingen.
Etter jeg fikk ferie i beg av juni har dagene mine sett omtrent slik ut:
stå opp med skolegutten kl 07.00 og få han avgåder til skolen kl 08.00. Deretter la jeg meg vanligvis til å sove igjen. Noen ganger 3 timer andre ganger 4-5 timer. Så opp og vente på poden, hjelpe med lekser, lage middag og så jobbe litt selv eller slappe av frem til gutten legger seg kl 21.00 (med tilhørende leserituale osv). Først etter det (altså i 22-tiden har vi voksne mulighet til å være litt sammen, da mannen ikke er hjemme før i 18-tiden til vanlig). Så da laget vi vanligvis noe kveldsmat og koste oss med en film el.l og satt oppe til 2-3 tiden.
Nå legger jeg meg fortsatt i 1-3 tiden, men sover noe lenger da gutten min er stor nok til å klare seg selv om morgenen når han har fri.
Selv om jeg sover 12-14 timer så er jeg trøtt. Sånn har jeg hatt det siden jeg fikk Hypothyreose for 15 år siden. Jeg ligger like over øvre sjikt på T4 og faller jeg under dette føler jeg meg syk. Jeg får ikke lov å være høyere enn jeg er nå av legene da det kan føre til både hjerteproblemer og benskjørhet senere.

ut ifra hvor uthvilt jeg kan være med denne sykdommen, føler jeg meg ganske fin nå...

[smgj]

Vel.. . jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hvordan du vil ta det. Så jeg sier det rett ut og så får du selv (selvsagt!) avgjøre hva du vil gjøre med det - om du vil hente inn mer informasjon for å bekrefte/avkrefte påstandene mine, eller hva du vil...
For meg høres det ut som at du sover nok, men at du ikke er optimalt medisinert og at legen din kanskje ikke har nok kunnskap om lavt stoffskifte til å hjelpe deg å bli bedre. Uten at stoffskiftet fungerer (bedre) så tror jeg dessverre denne veien blir svært vanskelig for deg. Husk at stoffskiftet STYRER energiomsetningen på cellenivå...

Dette baserer jeg på:
- du ligger i øvre sikt på t4 uten å være symptomfri (å ha så stort søvnbehov og vanskelig for å gå ned i vekt er to velkjente symptomer)
- høy t4/lav TSH gir verken benskjørhet eller hjertesykdom I SEG SELV. Det kan jeg si fordi t4 er et lagerhormon som ikke regnes å være biologisk aktivt før det er konvertert til t3. Før du har fått målt t3 (og aller helst også den "deaktiverte" formen for t3 som kalles rT3) så kan ikke legen si at du har et skadelig nivå av stoffskiftehormoner i blodet. Derimot er det mulig å ha høy t4 OG lavt stoffskifte... Dette er relativt vanlig hos en del mennesker som har gått lenge på levaxin - at kroppen mister evnen til å konvertere det inaktive t4 til det aktive t3.Om dette gjelder deg kan man altså ikke si uten å ha tatt disse prøvene.
- det finnes syntetisk t3, som hjelper en del med overnevnte problemer. Denne kan være vanskelig å dosere på grunn av kort halveringstid i kroppen, men den hjelper en del. Et annet alternativ er Erfa, som inneholder både t3 og t4 i blanding og som har n mer "bufret" virkning for de fleste. Dette er dessverre medisiner som få allmennleger er veldig vant med å ta ibruk.

Såh... det var det jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt. Om du vil finne ut mer om hva som fremdeles kan gjøres for stoffskiftet (men som ikke alle leger har kunnskap om) så anbefaler jeg en tur innom Sonjas Stoffskifteforum.

Alt godt uansett hva du velger!