Legger man på seg muskler uten å trene styrke om man har slanket bort musklene sine?

[Yrla]

Jeg tenker på de anorektiske jentene som er tvangsinnlagt på psykiatrisk og ikke slipper ut før de har nådd en viss vekt, men ikke får lov til å være i fysisk aktivitet fordi de da forbrenner de kaloriene pleierne vil at de skal lagre på kroppen; vil de få større muskler i ben, armer, rygg, rompe, mage og bryst selv om disse musklene blir helt minimalt brukt, eller vil de hovedsakelig få høyere fettprosent?

Om de skulle legge på seg muskelmasse må vel det være fordi kroppen har en mal den vil fylle, tenke jeg, men for meg ser det ut som om denne malen ikke er konstant men fleksibel , og da i forhold til belastning av muskler i dette tilfellet. Så hvor sunt er det å spise seg opp uten muskelbelastning? Effektiv måte å gå opp i vekt på den metoden de bruker, men sunn og optimal?

Jeg spør av nysgjerrighet på kropp og bekymring på jentenes vegne.

[index]

Det vil vel være naturlig at kroppen forsøker å erstatte noe tapt muskelmasse selv uten trening etter en slik krisesituasjon for kroppen som anorexia jo er. Så uten å kunne påberope meg kunnskap om dette vil jeg tro at både muskelmasse og fettreserver øker. Det virker jo også fornuftig å la kroppen bygge seg opp litt i fred og ro før man evt. begynner å trene i en slik situasjon? Trening bryter jo egentlig ned kroppen, og når man er såpass nedkjørt så trenger kroppen ro for å heles først og fremst...

[shailene]

Ja, når man går fra å være undervektig til normalvektig vil man legge på seg noe muskelmasse, men ikke på langt nær så mye som hvis man hadde trent samtidig (ikke at jeg mener alvorlig syke anorektikere bør trene!). Når man legger på seg over kort tid (f.eks. tvangsinnleggelse, intensivbehandlig, jojoslanking..) legger man også på seg mer fett i forhold til muskler, enn hvis dette skjedde over tid. Men det vil jo generelt være viktigere for noen som er undervektig å ha litt overskuddsfett på kroppen - det er jo mangel på dette fettet (i tillegg til underernæring) som gjør at kroppen bryter ned musklene for å få energi.

Del av problemet er vel at man bør ha en viss "masse" (både kroppsfett og muskler) før man trener noe særlig, kroppen må ha et overskudd. Muskler brytes ned under trening, og fett er viktig reserveenergi. Anorektikere og bulimikere kan plutselig dø av hjertestans, av relativt små belastninger.. Ofte er det vel pga. andre ting enn at de direkte "sulter ihjel", men uansett.. Både kropp og sinn må tåle belastningen. Som regel forbinder man vel (spes. de med spiseforstyrrelser) trening med å slanke seg, forbrenne kaloriene man har spist, få bedre kropp, etc.. Å få fokuset (sånn innerst inne) over på at trening er noe man gjør fordi det er bra for kroppen, ikke for å bli tynnest mulig, tar nok tid, vil jeg gjette.. Og det er nok ikke det som er viktigst i en rehabiliteringsprosess hvor det er snakk om liv eller død. Regner iallefall det er derfor anorektikere o.l. ikke får trene under behandling, det er alt for lett at det blir mer negativt enn positivt, både fysisk og psykisk. Men regner med det må være "greit" å få satt opp noe slags treningsplan etterhvert, en stund etter intensivoppholdet, når lege og psykolog har vurdert at det er forsvarlig - kanskje under oppsyn av disse også..

[VSB]

Men burde ikke noe av det samme gjelde her som forxsterkt overvektige? Med 30min rolig gåtur eller lignende? Er det prat om total innaktivitet liksom?

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av VSB, her.

Men burde ikke noe av det samme gjelde her som forxsterkt overvektige? Med 30min rolig gåtur eller lignende? Er det prat om total innaktivitet liksom?

Det er vel lurt det. Å kanskje ikke si 30 minutter, men å begrense seg til det kroppen klarer uten å bli overbelastet.

[gamlebyen]

Her er en artikkel om ei som var anorektiker og som nå stiller i bodyfitnesskonkurranse

[Yrla]

det ble svart på fitnessbloggen på samme spørsmål, dog svært begrnset, bl.a. at en som har brukket benet vil etter å ha tatt av gipsen se forskjell på muskelstørrelsen på de to bena. Det er jo litt skremmende. Kan en annen faktor enn inaktivitet/ikke-belastning være at gipsen er stram sånn at blodsirkulasjonen blir mindre?

[milena]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

det ble svart på fitnessbloggen på samme spørsmål, dog svært begrnset, bl.a. at en som har brukket benet vil etter å ha tatt av gipsen se forskjell på muskelstørrelsen på de to bena. Det er jo litt skremmende. Kan en annen faktor enn inaktivitet/ikke-belastning være at gipsen er stram sånn at blodsirkulasjonen blir mindre?

Slik jeg har forstått det så gjør imobiliteten (under gipsen) at muskelen atroferer. Tror ikke det har noe med selve gipsen. En kompis av meg var i gips fra tærene til toppen av låret ganske lenge og man kunne se tydelig forskjell på de to bena. Og i tillegg så fikk han noen voldsome skuldermuskler av krykkene

Man ser det jo også hos sengeliggende pasienter. De pleier jo å få fysioterapi for å holde musklene vedlike.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

Slik jeg har forstått det så gjør imobiliteten (under gipsen) at muskelen atroferer. Tror ikke det har noe med selve gipsen. En kompis av meg var i gips fra tærene til toppen av låret ganske lenge og man kunne se tydelig forskjell på de to bena. Og i tillegg så fikk han noen voldsome skuldermuskler av krykkene

Man ser det jo også hos sengeliggende pasienter. De pleier jo å få fysioterapi for å holde musklene vedlike.

Takk. Jeg har tenkt at kroppen har en tegning (genetisk) av sin potensielle og optimale form. Jeg har tenkt dette i forbindelse med kroppens selvhelbredende funksjon. At kroppen forfaller er dog ikke ensbetydede med at den ikke ønske å bli optimal. Den trenger hjelp bare!