Hvor lenge?

[stinasol]

hvor lenge har du gått på lavkarbo/slanket deg?
selv har jeg slanket meg i 1 år den 1 mars
kjenner jeg er litt lei..matlei,lei av å hele tiden tenke
på slanking.. kommer ikke til å legge på meg disse
kg igjen,det vet jeg..betyr alt for mye for meg å ha
det bra med meg selv men må syte litt

[Nille]

Jeg startet med lavkarbo kosthold i 1982.
Boka het "Helseforeningens Slankebok" og inneholdt bl.a. Det Profetiske kosthold (pro for protein og fet for fett) - nemlig Atkins. Tok av runt 20-25 kilo. Jeg ønsket å vite/lære mer og fikk slekt i USA til å hjelpe meg med å få fatt i originalen. Siden da har jeg stort sett spist lavkarbo. Har falt av noen ganger - Atkins i begynnelsen med 8 karber pr dag var ikke noe som var lett følge. Etterhvert som filosofien utviklet seg ble det lettere og lavkarbo mer kjent/utbredt. På grunn av div. sykdom og sykehusopphold har brukt induksjonen på å slanke meg et par ganger i løpet av denne tiden, ca. 15 kilo hver gang. Nå vedlikeholder jeg - og det går flott. Kunne ikke tenke meg noe annet kosthold. Har fått så store helsegevinster at det er uaktuelt å gjøre noe annet.

[Hyper]

Jeg ble kjent med ketolyse i juli 2006..
10.juli startet jeg mitt nye liv, for å være nøyaltig...
Jeg har til nå tatt av 15 kilo, og er meeeget fornøyd så langt!!

[Daizy]

Jeg har gått på lavkarbo siden Nov 2004, mer eller mindre uten ketosepauser (men noen mindre har det blitt). Har gått ned 30 kg, og har egentlig nådd mitt mål. Men har ca 5 kg til som jeg gjerne blir kvitt... men helstresser ikke med det

Litt over 9 måneder. Nå er jeg nesten der jeg bør være....Men jeg har hatt mye rart for meg før i livet. På 80-tallet prøvde jeg det (lavkarbo), uten å være klar over det egentlig. Det gikk greitt. Midten på 90-tallet prøvde jeg meg som vegetarianer og var tynn som en tråd. Jeg har brukt Herbalife og vært som en tråd.

På vanlig kosthold, såkalt, går jeg opp uten å bli veldig stor, men det normale anbefalte norske kostholdet med frukt, brød og grønnsaker skjærer seg for meg.

OK, var nok ikke vegetarianer , men levde etter "Spis deg glad"-bøkene.
Noen kjenner sikkert til dette.

Men alt dette ble / blir for "tomt". For strikt.

Dagens diett merker jeg er tingen for meg. Mye fett, moderat med protein og lite karbo gjør mye med meg.

1) vekt justert raskt og kotrollerer den som en vil
2) aldri mer trett. med trett menes denne halvsøvnige trettheten døgnet rundt
3) astmaanfall borte
4) muskelsmerter borte
5) svimmelanfall (gikk rundt) borte
6) fordøyelsen som overhalt
7) halvvert medisindose (nexium) mot refluks og problemer med medfødt
mellomgolvsbrokk (hiatus).
8) mentalt sterkere ( i alle fall roligere).
9) meget hurtig restitusjon etter trening

Jeg tror at alle av oss har en slags idealvekt som vi havner i når vi spiser den maten vår egen kropp vil ha. Det mener jeg å ha erfart. Selvsagt finnes de som av spesielle grunner må ha spesiell hjelp. Det må vi huske på.

Så får mange ernæringseksperter si hva de vil!......................

[donjuanwannabe]

Opprinnelig lagt inn av stinasol, her.

hvor lenge har du gått på lavkarbo/slanket deg?
selv har jeg slanket meg i 1 år den 1 mars
kjenner jeg er litt lei..matlei,lei av å hele tiden tenke
på slanking.. kommer ikke til å legge på meg disse
kg igjen,det vet jeg..betyr alt for mye for meg å ha
det bra med meg selv men må syte litt

Dette er noe jeg har problemer med også. Jeg føler at jeg er på en streng slankekur HVER eneste gang når jeg spiser lavkarbo. Jeg prøver å tenke på at jeg skal skifte livsstil for resten av livet men det er ikke lett nei. Jeg blir også veldig matlei, og det bare etter 4-5 dager, har bare lyst på det som ikke er lov å spise... Men jeg skal bruke tid nå på å prøve å forandre tankene, det er så mange plusser med å leve lavkarbo så det skal jeg klare en dag. En pluss er at når jeg nå sitter på stolen min og skriver så er magen min i veien, det burde være god nok grunn til å skifte kosthold 4ever egentlig

Jeg har fulgt Atkins i over 3 år men har aldri klart å følge det over tid, det blir mye av og på. Men jeg gir meg ikke fordi jeg kjenner at jeg blir så bra på mange måter av å spise slik mat.

[stinasol]

ja før jul gikk alt utrolig bra,var liksom ikke noe problem
men nå som det ikke er så mye igjen blir jeg "sutrete og
tenker mer på karbo mat men som du sier,det er jo mange flere
grunner til å spise lavkarbo enn vekten også,vet jo godt at
jeg egentlig ikke har noe å klage på...masse god mat og det er jo
egentlig bare potet,brød,pasta og sukker jeg har gidd opp..får vel
kjøpe meg den siste boken av lindberg og lese...
for meg blir det lavakrbo resten av livet (kansje jeg freaker ut når jeg
er 70 og lever resten av livet mitt på loff og honey korn hihi

[Carisma]

Første gangen jeg bevisst tenkte på slanking var jeg 11.... Siden har det gått slag i slag med ALLE tenkelige og utenkelige dietter. Men lavkarbo/lav GI ble jeg først oppmerksom på i 2004, og gikk på et kurs hos Lindbergklinikken. Hadde lest endel om fedons tankegang rundt hormoner og mat.
Men jeg har ikke klart å følge det konsekvent i lange perioder.. For det første tok det laaaang tid før jeg klarte å skjønne tankegangen ordentlig, og for det andre er jeg redd for å mislykkes med dette også... Derfor er jeg ikke flink nok til å f.eks stille krav til maten og hva jeg skal og ikke skal spise når jeg er sammen med andre. I tillegg til at jeg sliter med planlegginga.

[sirimor]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

... Derfor er jeg ikke flink nok til å f.eks stille krav til maten og hva jeg skal og ikke skal spise når jeg er sammen med andre. I tillegg til at jeg sliter med planlegginga.

Dette sliter jeg også med. Det blir en del på- og av. Føler vel at jeg har lett for å la meg påvirke av andre som mener at "det må da være lov å kose seg med litt gotteri innimellom vel" Det blir gjerne sittende baki hodet mitt og da er det lett for at jeg vakler. Akkurat som om jeg "leter" litt etter det selv også, fryktelig dumt men...

Men jeg hadde en lengre periode sommeren 2006 hvor jeg var veldig fokusert og alt gikk mye lettere etterhvert som ukene med riktig kostold ble flere. Da gikk jeg ned 8-9 kg og holdt meg stabil i 6 måneder. Så kom jula og nyttår og da mistet jeg fullstendig fokus. Gikk selvfølgelig opp litt igjen, ca. halvparten. Sliter ennå med å komme på rett spor. 5 dager på lavkarbo, så 3 dager med bare drit. Må jobbe med meg selv her for alt sitter i hodet har jeg funnet ut.
Har erfart helsegevinstene og vet dette kostholdet er best for meg. Har klart før, og skal klare det igjen

[Titti]

Jeg begynte i høst. Kuttet ut brød, pasta, potet osv.
Før det hadde jeg vel snust på dette kostholdet et års tid (vært medlem av fedonklubben osv). I oktober begynte jeg på Ketolyse, men jeg fulgte ikke menyene og mengdene, bare prinsippene. Gikk ikke ned stort. Så kom julen og alt som hører til Og nå er jeg altså i gang med EAT.

De store resultatene venter på seg og jeg kjenner at jeg er litt utålmodig, samtidig som jeg vet at jeg har klusset til forbrenningen og slanket meg på lavkcalori-dietter siden jeg var 15 (over halve livet mitt faktisk ) Så det er kanskje ikke så rart at det tar litt tid å rette opp i ubalansen.

Jeg er ikke matlei enda, trives godt med kostholdet og er flink til å variere og prøve meg på nye oppskrifter. Det jeg synes er mest pes er de dagene ting må gå litt fort og man ikke har planlagt frokosten, skal på tur o.l. Da blir man litt rådvill. Men alt i alt er det et flott kosthold. Godt å spise rene produkter. jeg klarer meg fint med gr.saker som tilbehør til middagen, det eneste jeg savner er å ta meg et eple eller knekkebrød i full fart. Tror jeg kommer til å følge lavkarbo livstil resten av livet

[Georgine]

Jeg har holdt på ett år og kroppen min mener visst at jeg er ferdig

Noen ganger er jeg matlei, men det var jeg vitterlig før lavkarbo og.. Dette er en livsstil og ikke en slankekur for mitt vedkommende og jeg jobber veldig med å finne min grense på karbo og ny mat som jeg kan lage på en enkel måte.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Titti, her.

jeg klarer meg fint med gr.saker som tilbehør til middagen, det eneste jeg savner er å ta meg et eple eller knekkebrød i full fart.

Jeg har heller ingen problemer med å spsie grønnsaker som tilbehør, eneste jeg skeier ut med på hverdagene er fullkornsris innimellom... men jeg har også problemer med den "hastematen". Eller når jeg f.eks må sitte lenger på jobben enn planlagt, og ikke har med meg noe mer enn frukt og nøtter til mellommåltidet. Det går fint hvis jeg har vært flink og planlagt på forhånd at jeg tar med f.eks ekstra lunsj jeg kan spise til middag også på jobben.
Men det værste er nok de gangene jeg f.eks er hjemme hos mine foreldre. Får ingen forståelse for hva jeg kan spise og ikke, og veldig mye "pes" om at jeg må spsie brødskiver til frokost og at det ikke går an å spise middag uten poteter osv... Og det ligger under at det er noe tull jeg har fått for meg igjen, bare for å være litt mer spesiell enn alle andre liksom. Og da får jeg jo ikke så veldig lyst til å pushe det mye heller, for da, når jeg mislykkes med dette også, kan de jo bare si at det var det de sa, det var bare tull.

[Hyper]

Jeg har ikke store problemene med å spise lavkarbo resten av livet...
Det jeg har problemer med, er å spise NOK grønnsaker..
Der trenger jeg mye tilvenning...

Jeg tenker ikke på at jeg er på en slankekur i det hele tatt..
Dette er en varig kostholdsendring for meg..., og en nædvendighet for at jeg skal holde vekta nede, og dermed ha det bra med meg selv..
En liten pris å betale igrunn..Vinn-vinn....

Har jeg lyst på pizza eller noe annet INNIMELLOM, så spiser jeg det..uten å ha dårlig samvittighet..Fordi jeg vet det er lenge mellom hver gang, og at jeg ikke spiser sånn lenger, som jeg gjorde før...

Kroppen min-og jeg har det bedre nå

[stinasol]

ja sliter veldig med grønnsakene jeg også
dels fordi jeg aldri har spist grønnsaker(med unntak av vanlig
kinakål da) dels fordi jeg ikke liker smaken på det
og nå dels fordi jeg er dritt lei av å lage mat hele tiden og bare
blomkål mosen tar jo sin tid..når jeg har steikt en biff eller lignende
så gidder jeg rett og slett ikke stå å hakke opp/koke osv
grønnsakene som jeg egntlig burde hatt til.. ja jeg vet
det er teit!!!

kjøp et kålhode. skjær deg "brødskiver" av dette med masse meierismør og hvitost på. skjønner?

[Carisma]

Har ikke kål ganske mye karber?

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Har ikke kål ganske mye karber?

cirka 5g av 100. Vil ikke si det akkurat. Skjærer man av en rimelig bit og legger på det andre har man i tillegg et måltid som er godt (synes jeg da) og som du må jobbe litt med når det gjelder å tygge det. Alt etter hvor mange karber man tar om dagen, er nok disse de dummeste å ta inn.
Vi spiser jo heller ikke et rått stort hode på styrten!

En sånn kålskive i ny og ne gir neppe den store glykemiske belastningen for de fleste....

[Spungeworthy]

Er på min andre lavkarbo-periode.

Bestilte Skaldeman-boka i januar 2006, og begynte å spise deretter allerede dagen etter, og så meg ikke tilbake før jeg ramla utpå karbokjøret når sommeren kom. Da hadde vekta gått fra ca 118 og ned til rundt 100. Prøvde å begrense karbo-inntaket, men det sklei litt ut på sensommeren og utover høsten. Så jeg gikk opp noen kilo igjen.

Prøver nå på en ny giv, og føler at jeg har enda bedre motivasjon nå, siden jeg har erfart hvordan det er å leve med lavkarbo, og hvordan det fungerer i sosial sammenheng. Og moralen er selvfølgelig: DRIT I HVA FOLK SIER. Har du et kosthold som fungerer for deg, så kjør løpet!

Har begynt i et fysisk ganske krevende jobb, og er overrasket over hvor bra det går, uten at jeg putter i meg stort med karber. Stort sett er det bare grønnsaker, litt remulade, og nøtter som kveldskos som utgjør karboandelen. Har vært altfor mye fester denne vinteren, noe som har gjort at vekta har gått litt tregt nedover. Ikke lett å si nei bestandig..

Og når det gjelder å bli matlei, har jeg den evnen at jeg kan spise det samme hele tida uten å bli lei!





*Første delmål: 100 kg før ferie 1.april
*Neste delmål: 90 kg i løpet av sommeren

[Gamla]

Jeg har vært overvektig fra barndommen av og alt i 1955 startet jeg min første slankekur. Det ble endel kurer etter det også til jeg 1967 startet opp med Atkins. Svært godt fornøyd med resultatet etter kort tid. Økte litt på KH mengden og holdt meg på sluttresultatet i mange år. Etter kraftige formanninger fra mange hold, startet jeg opp med "vanlig" kost igjen. Resultatet lot ikke vente på seg;- vekten gikk opp- opp - og bare opp til tross for mange forskjellige slankeforsøk med diverse kurer og tabletter!
Startet så opp igjen med EAT for et par år siden og gikk over til Ketolysekuren. Endelig gikk vekten ned igjen, så nå er det ingen vei tilbake til "vanlig mat"!

[stinasol]

Opprinnelig lagt inn av komkari, her.

Jeg har vært overvektig fra barndommen av og alt i 1955 startet jeg min første slankekur. Det ble endel kurer etter det også til jeg 1967 startet opp med Atkins. Svært godt fornøyd med resultatet etter kort tid. Økte litt på KH mengden og holdt meg på sluttresultatet i mange år. Etter kraftige formanninger fra mange hold, startet jeg opp med "vanlig" kost igjen. Resultatet lot ikke vente på seg;- vekten gikk opp- opp - og bare opp til tross for mange forskjellige slankeforsøk med diverse kurer og tabletter!
Startet så opp igjen med EAT for et par år siden og gikk over til Ketolysekuren. Endelig gikk vekten ned igjen, så nå er det ingen vei tilbake til "vanlig mat"!

kjempe bra jobbet..er veldig
greit å lese om folk som har prøvd å feilet og kommer tilbake
igjen på rett spor,kansje jeg kan lære av deg og ikke "havne utpå igjen

[Photobscura]

Hei! Jeg meldte meg på lavkarboforumet for halvannet år siden i ren frustrasjon, men glemte det like fort.
Har med unntak av en periode i barndommen hvor jeg var stor som et fjell over en kortere periode (i senere tid antatt som en forbigående hormonlidelse) ligget et par hakk over noe som kan kalles en normal. Har stort sett kunnet spise hva jeg har villet, og holdt meg stabil.
Hadde liksom belaget meg på å være litt øhh... he, "frodig", som det så pent heter resten av livet, at det bare var sånn det var, noe som viste seg å være min lille livsølgn.
Da jeg ble samboer for snart et år siden adopterte jeg sakte men sikkert min kjæres skrotmat-entusiasme etter å ha vært en balansert og relativt småspist veggis i årevis. Men da høsten kom det året så var det noe rart med den slacke gamle cordjakka som jeg ikke hadde brukt på ca fire måneder, knapper og hull ville liksom ikke møte hverandre over magen! Jeg prøvde en annen jakke, samme resultat.
Jeg kom på at jeg hadde fått en bok i velkomstpremie i en bokklubb som het "Slank uten å sulte" av Charles Klark, og det hele var i gang. På rundt tre måneder tapte jeg tilsammen ca 25 cm rundt bryst, midje og mage, og nå er jeg litt tynnere enn det jeg var før samboertilværelsen la sin klamme hånd over min fordøyelse.
Et par måneder har det stått heller stille, men det er jo bedre enn tilbakegang, og for mindre enn en uke siden kastet jeg meg med liv og lyst over Atkins, og er nå i induksjonsfasen, og gikk i ketose etter to dager.
Jeg er veldig posistiv til lavkarbolivet, har skeiet minimalt ut, og elsker maten.
Jeg har gått fra å ha lavt kolesterol og borderline diabetes til å være frisk som en fisk. Jeg har ikke migrene lenger, og kroppstemperaturen min har økt fra noe unormalt lavt til normalt.
Jeg er mer våken, jeg har ikke dårlig samvittighet når jeg er mett, og jeg sover bedre om natten. Jeg er mindre bitchy, og klarer å samle tankene mine før jeg høvler over folk, noe som alltid har vært en uvane for meg.
Jeg kan til og med kikke på meg selv i speilet før jeg slenger meg i dusjen og holde tommelen opp.
Livet er langt bedre!
Og sånn det er nå, vil jeg at det skal være for alltid.
Bortsett fra en ting, de tjue overflødige cm rundt livet skal bort! Det hadde vært fint om de passet på å ta sitt siste farvel sånn rundt juli, sånn at jeg kan svinse rundt i bikini som ingenting på øyene i sommer! Det hadde vært stas
(Wops, dette ble langt..!)