Uhøflig?

[Sophocles]

Har lyst til å høre deres erfaringer med dette --
Jeg var påmiddag hos en venninne i går, vi var 5 jenter. Det ble servert gryterett med ris og hvitløksbrød. Jeg forsynte meg av gryteretten, og sa pass på resten... Hadde jo ikke lyst på noe av det.
Men følte meg så uhøflig! Senere ble det servert kaker, som jeg også takket nei til.
Venninnen min VET jo at jeg er påpasselig med kostholdet, og derfor hadde jeg heller ikke med meg noe mat. Men jeg vet ikke om hun tenkte at jeg kunne slappe av en kveld? Eller om hun bare glemte det? Jeg følte at alle syntes at jeg var sååå sær som ikke kunne "kose" meg med litt ris eller kake en kveld.
På jobben vet alle at jeg ikke spiser karber og det er helt greit, men i går følte jeg det faktisk litt ubehagelig. Kommer jeg til å være "hun sære" fremover nå?

Ville bare høre litt med dere andre, om dere opplever det liknende, og hva dere eventuelt sier?

[fjanni]

I mine øyne er du ikke sær, men så gjør jeg nøyaktig det samme da. Tror ikke folk regner meg som sær, bare litt over gjennomsnittlig opptatt av hva jeg velger å putte i munnen! Synes du gjorde fornuftige og kloke valg på besøket ditt jeg, og det er ikke alltid lett.

[SusieBlues]

Jeg synes ikke du er uhøflig. Man må selv ta ansvar for hva man putter i munnen. Dette går kanskje mer på de andres usikkerhet, for kanskje hun var redd for at maten ikke var bra nok for deg, at du ikke ville synes det var fullverdig middag å bli servert.
Når jeg og mannen min skal til mine svigerforeldre er svigerfar ofte på pletten med kommentarer som:"Dere må jo kunne kose dere litt", "Dette er vel ikke sunt nok for dere, kanskje?!?", "er det nødvendig å nekte seg så mye hele tiden da?"
Dette har jeg tenkt på og jeg vet at dette er han som er redd for å ikke kunne skjemme oss bort med bra nok mat, for han har ikke satt seg inn i hva vi tenker om mat. Han er redd for at vi bak ryggen hans skal snakke om hvor fæl mat han serverer.
Samtidig er veldig overvektig og han en rekke sykdommer som følge av dette.

Jeg føler det er enklere å fortelle at jeg blir dårlig av å spise mye karbo, for det er veldig sant. Jeg blir urolig, deprimert, vondt i magen og får veldige humørsvingninger. Dette har de mer forståelse for, enn hvis man sier man skal slanke seg.

Min opplevelse er at de med god selvtillit og som føler at de er bra nok for andre mennesker, i form av sin egen person, ikke har noe problem med at folk velger bort enkelte ting av maten de serverer.

[solsikke]

Syns det er greit å fortelle at jeg ikke tåler karber så godt, og prøver å kutte ned.
De fleste blir da veldig interessert, og det ender ofte opp med at jeg må fortelle alt om hele kuren, og de blir kjempe interessert....De ser jo også at jeg har gått ned gankse mye da...

Det er viktigere å være fornøyd med seg selv, enn å bry seg om hva andre mener!!
Det syns no vertfall jeg da

Så stå på
Klem Solsikke

[Photobscura]

For meg har aldri dette vært noe problem, selv om det finnes folk som blir fornærmet, så er ingen av dem vennene mine for å si det sånn
Jeg er vel ikke sånn at jeg legger skjul på stort, og har gladelig delt tanken bak kostholdet mitt til de fleste jeg kjenner. Særlig svigerforeldrene mine er flinke der, de er opptatt av sin egen helse, om enn på en annen måte, men er veldig flinke til å legge til rette for meg, ettersom jeg ikke kan spise brød, ris, pasta etc. Fine folka
Som sant er, så blir jeg faktisk syk av det, virkelig syk! Og det kan ingen unngå å respektere

[Pearl]

Jeg er også vant til å få respekt for mitt kosthold. Et viktig poeng for meg er at jeg faktisk ikke koser meg med å spise for mye karbohydrater. Dersom jeg faller ut av ketose og skal inn igjen er det tre døgn med hodepine for meg. Forklarer jeg det for folk, oppnår jeg lett forståelse for at det ikke er verd prisen. Folk har ingen interesse av at jeg skal ha hodepine for å være høfllig. Jeg opplever på ingen måte at folk synes jeg er sær. Får masse tilbakemeldinger på at de synes jeg er flink og utholdende.

[BMS!]

Nei, sånn du beskriver det her syns jeg overhode ikke du var uhøffelig.

MEN, jeg har opplevd ett selskap som det var en annen gjest som gikk på lavkarbo. Og laget ett utrolig stor nr. ut av alt. "NEI TAKK, ris kan jeg ikke ta." "Nei, KAKER, ja det skulle tatt seg ut" osv osv. Ja, dette syns jeg var uhøffelig.

Jeg har jo selv matvare allergier, og spiser bare det jeg tåler, og tror ingen legger merke til at jeg ikke tar alt heller. Skryter av maten jeg spiser, og det er det....

Uff, jeg syns det er utrolig slitsomt når andre gjør ett nr ut av at enten jeg eller sønnen min ikke kan spise ditt og datt..... Gruff.... men det er sikkert samme som ville laget ett nr ut av karber og ikke karber også..

Tanker fra meg

[gullahar]

Jeg har også opplevd å føle meg uhøflig, men da oftest i møte med/besøk hos eldre folk. Jobben min innebærer at jeg ofte er på hjemmebesøk hos folk på bygda, som jeg ikke kjenner.

Den hjemmeværende husmoren som disker opp med nybakte fine rundstykker og vafler tar ikke nei for eit nei. Sjøl om jeg sier at jeg nettopp har spist middag og er dørgendes mett. Følte meg senest i går tvinget til å spise et halvt rundstykke, og banna innvendig mens jeg så for meg ketosen fly sin vei. Det værste var egentlig at dama så ut til å bli fornærma fordi jeg "bare" spiste et halvt rundstykke, som om jeg ikke likte bakverket hennes.

Jeg kunne selvsagt ha lagt ut om dietten min, eller funnet på en hvit løgn om at jeg ikke tålte mjøl. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å legge ut om dietten min til "alle", for det har de vel strengt tatt ikke noe med. Og ved å si at man har allergi, så blir det ofte et stort ståk ved at verten skal finne noe "alternativt" man kan spise.

Æsj. Det er skikkelgi kjipt, ass!

[Løvetann]

Jeg tror egentlig vår egen, indre overbevisning er det viktigste her, ikke hva de andre tenker.

Når jeg er borte, prøver jeg å ha et mentalt bilde i hodet av at diettbrudd er helt utelukket, ikke et alternativ i det hele tatt. Og så prøver jeg å formidle til folk at jeg følger et spesielt kostopplegg som ikke har slingringsmonn, uten å gå i detalj. Jeg sier f.eks. "Du skjønner at dette er en kur som en lege har laget. Den endrer hele forbrenningen min, kroppen går liksom på et annet drivstoff. Og hvis jeg spiser noe jeg ikke skal ha, selv om det bare er litt, ødelegger det for en hel uuuuke!"
Ja, det er sterkt sagt kanskje, men det hjelper. Jeg har ikke opplevd at noen har prøvd å presse meg når jeg har fremstilt saken slik.

På kaffebesøk hos folk spør jeg om de har mandler i huset og fløte til kaffen. Det har de som regel. Da blir de glade, fordi de har noe å servere meg! Og så synes de ikke så synd på meg når jeg kan "kose meg" med fløte i kaffen …

Men når man skal serveres et større måltid, er det selvfølgelig et større problem. I en annen tråd var det en som anbefalte å spise før man dro hjemmefra. Og så kan man jo ha med mat? Ikke lage noe nummer av det, men bare rolig insistere på at slik må det være. Si f.eks. med fast og trygg stemme at "Dette kostholdet er så spesielt at det er nesten uråd for andre folk å lage noe som er riktig", så det er myyyye enklere for alle at jeg har med noe selv." Ikke åpne for diskusjon!

Jeg har veldig, veldig mange kilo å gå ned. Så valget mellom å være "sær" eller "feit" er i grunnen enkelt for meg. Å være "sær" en og annen kveld er bedre enn å være "feit" hele tiden … På den annen side er det jo ikke sikkert at folk egentlig synes vi er sære? Kanskje de egentlig synes vi er flinke, når vi er konsekvente?

[nattfrue]

Jeg synes ikke det var uhøflig av deg. Og om det så hadde vært det, så drister jeg meg til å si: hva så? For min egen del må jeg i alle fall si at det er viktigere å spise de tingene jeg vet er bra for meg enn å være høflig (innenfor visse grenser, selvsagt). Dessuten blir man vel invitert på mat på grunn av helt andre ting enn maten, sånn egentlig? Jeg ber i alle fall ikke folk hjem til meg på middag for å få dem til å spise mest mulig, men fordi jeg synes det er hyggelig å ha dem der. Mat har fått en plass i både vår og andres kultur som et slags bakteppe for sosial interaksjon, men det er jo ikke egentlig maten som er viktig. Det viktige er det sosiale. Og såvidt jeg vet finnes det ikke så mange kosthold som forhindrer deg fra å snakke

Men, når det er sagt, så skader det jo ikke å "kompensere" litt heller, kanskje. Poengtere litt ekstra at man er glad for å bli invitert, komplimentere den delen av maten man faktisk spiser og så videre - bare for å understreke at man setter pris på det hele selv om man ikke spiser av all maten?

Det er jo helt legitimt å si for eksempel "beklager, jeg kan ikke spise det der, jeg er allergisk mot skalldyr" hvis man blir bedt på middag og det plutselig serveres kreps. Da sier man nei takk av helseårsaker. Det samme gjør en lavkarber som takker nei til sukker.

[Sophocles]

Tusen Takk for svar, folkens! Det hjelper å vite at det er andre som meg Og alt "styret" ang hva jeg spiser og ikke spiser gir seg vel etterhvert. Som regel går det jo veldig bra, ofte serveres det jo salat til det meste.
Jeg lurer på om det kan være at andre får dårlig samvittighet (eller noe) av at vi er så standhaftige, mens de spiser kaker? At vi ødelegger moroa litt for dem, på en måte?

[gullahar]

Opprinnelig lagt inn av Sophocles, her.

Jeg lurer på om det kan være at andre får dårlig samvittighet (eller noe) av at vi er så standhaftige, mens de spiser kaker? At vi ødelegger moroa litt for dem, på en måte?

Akkurat DET driter jeg i (unnskyld språket). Får da være måte på til hva man skal ta "hensyn" til.

[Ista]

Jeg får faktisk også respekt for at jeg ikke kjører inn alt mulig rart.Har faktisk venninner som SPØR meg hva jeg gjør siden jeg har mistet så mange kilo,ser dem setter kaka i halsen når jeg forteller...Før kunne kake lett bli spist opp på et slikt kaffe slaberas,men nå forsyner di seg kun en gang.Jeg sier pent nei takk,å møter bare forståelse.Det at folk skal bli fornermet er bare tull,ingen kan mene at man er uhøflig hvis man avstår fra kake eller hva det måtte være!Er man nødt til å døtte inn kake for at folk skal se du setter pris på dem/di så er det idiotisk i mine øyne.
Jeg var for en stund siden på perfect home party å viste det kom til å bugne på borde.Jeg baka sara bernardt og tok me pepsi max,jeg spiste meg en sara og drakk brus.Det var jo maaange saraer på brette,og folk ÅT...Det var vekk!Di mente di var akkurat som di vanlige..Så det kommer jeg til å fortsette med.Bake litt å ta meg..

[Sophocles]

Hehe - jeg mener ikke at man skal ta ansvar for andre folks dårlige vaner, jeg er bare litt interessert i hvorfor noen kan reagere negativt på at jeg spiser sundt!
Det viktigste er -som flere sier - min egen overbevsning! Jeg bare liker ikke at det skal være så mye styr rundt kostholdet mitt...

[SusieBlues]

Opprinnelig lagt inn av Sophocles, her.

Tusen Takk for svar, folkens! Det hjelper å vite at det er andre som meg Og alt "styret" ang hva jeg spiser og ikke spiser gir seg vel etterhvert. Som regel går det jo veldig bra, ofte serveres det jo salat til det meste.
Jeg lurer på om det kan være at andre får dårlig samvittighet (eller noe) av at vi er så standhaftige, mens de spiser kaker? At vi ødelegger moroa litt for dem, på en måte?

Ja, det tror jeg absolutt, at folk får dårlig samvittighet. I det minste så opplever jeg at hvis jeg sier nei takk til ris eller poteter, så begynner folk å forsvare seg om hvorfor de spiser ris og poteter og hvor lite de egentlig spiser. Det er ikke jeg som starter en ernæringsdebatt, for som man ser her inne i forumet også, så har folk veldig forskjellig opplevelse av hva som er sunt og hvorfor. Jeg lar folk spise det de vil, hvis de spør om min mening, så får de den.
Det kan virke som om folk som vet at de spiser (i beste fall) delvis usunt, tror at vi som forsøker å spise sunt, fordømmer dem. Og at de derfor vil forsvare seg og få oss til å gi etter og være usunne, vi også.

[Areola]

Jeg husker fra når jeg spiste usunn mat ihvertfall, at når jeg var sammen med "sunne" mennesker og spiste, føle jeg meg straks dobbelt så tjukk og tredobbelt så usunn. Da var det mye enklere og spise sammen med de som spiste like usunt som meg selv.

[Magga Dutti]

Vi skal bort på lørdag og det skal bestilles pizza. det blir en gjeng på ca 20 stykker. Jeg har tenkt å spise middag før vi drar, men føler at jeg må spise ihvertfall ett stykke pizza.- Har ikke lyst på selvsagt, men har lite lyst til å sitte og forklare for alle hvorfor jeg ikke spiser og føle meg som hun sære. Synd at det skal være slik.

[screwball]

Kjenner meg igjen i mye her.
Familie og venner som synes kostholdet mitt er merkelig og skal presse meg til å slutte "fordi det er så vanskelig å servere meg noe."
Enda jeg sier jeg ordner meg selv, evt ikke trenger noe. Men jeg har ofte slått tilbake med at om jeg hadde gått på et lavkalorikur slik resten av norges befolkning gjør stort sett hele tiden, så hadde de ikke hatt noe problem med å respektere meg. Ja, jeg spiller på at jeg forventer at de respekterer meg. Og det funker. Det er mitt liv, min helse!
Jeg mener at det langt fra er uhøflig eller egoistisk.

Innimellom spør jeg de som presser litt langt: "Vil du ha meg feit igjen slik at du kan ha det bekvemt med tanke på hva du kan servere?". Den er kanskje litt på kanten mot uhøflig men man blir så lei av og til... Har møtt en ny side av det nå.."Nå er du jo blitt så tynn så NÅ kan du jo spise ditt&datt!". Hmm, det var kanskje en grunn til at jeg var svært overvektig!

[Veggpryd]

Opprinnelig lagt inn av Magga Dutti, her.

Vi skal bort på lørdag og det skal bestilles pizza. det blir en gjeng på ca 20 stykker. Jeg har tenkt å spise middag før vi drar, men føler at jeg må spise ihvertfall ett stykke pizza.- Har ikke lyst på selvsagt, men har lite lyst til å sitte og forklare for alle hvorfor jeg ikke spiser og føle meg som hun sære. Synd at det skal være slik.

Kjenner meg litt igjen der . Jeg har løst sånne ting med å forsyne meg med sult i blikket, og se ut som om jeg koser meg masse - men det de andre ikke legger merke til er at den ene biten jeg tar, har jeg veeeeldig lenge. Det er bare å holde kniv og gaffel i hendene hele tiden, eller løfte en pizzabit fra et sted på tallerken til et annet. Da ser det ut som om du er bizzy med å kose deg med maten... Kanskje litt vel "Seinfeld", men det pleier å funke.

[Smula]

Er folk med diabetes eller nøtteallergi eller lignende uhøflige fordi de styrer unna mat med sukker og nøtter i? Skal man virkelig behøve å risikere helsa si for å være høflig i sosiale sammenhenger? Det synes nå ikke jeg!

Men BMS! hadde et veldig godt poeng og det er at det hele beror jo på hvordan du legger frem saken. Det er ikke nødvendigvis noe vits i å gjøre noe nummer ut av at en ikke spiser alt det som alle andre spiser.
Det finnes ikke noe verre enn voksne folk som sitter og syter og klager over mat de ikke liker eller tåler.
Alt du behøver å gjøre er å enkelt gi beskjed om at du ikke tåler ris eller brød og la det bli med det.

Din kropp, ditt valg. Period.

[Pearl]

Opprinnelig lagt inn av Rubens, her.

Det er bare å holde kniv og gaffel i hendene hele tiden, eller løfte en pizzabit fra et sted på tallerken til et annet. Da ser det ut som om du er bizzy med å kose deg med maten...

[sivmp]

Jeg har mange ganger tenkt at jeg skal bare si at jeg ikke kan spise brød, pasta ol. men så tåler jeg ikke melkeprodukter pga intolleranse. Så spørsmålene blir så mange at jeg oftest lar være å si noe.
Kan dere fortelle meg hvorfor folk skal fokusere på alt man ikke kan spise?
Først spør de hva jeg ikke kan spise ang. laktoseintolleransen og så kommer alle de andre spørsmålene om matvarer man ikke kan spise i kuren. Jeg prøver å fokusere på det jeg kan spise men det holder ikke. Spørsmål som: kan du ikke spise frukt, kake, is, pizza, brød, yoghurt osv. osv. Man lar heller være å si noe for å la være å få all fokus rettet mot slanking og mat.
For meg fungerer det ikke å spise bare litt, det er en grunn til at jeg er blitt 20 kilo overvektig. Jeg klarer ikke å stoppe når jeg spiser kaker, brød, ris, pasta, pizza og lignende. Spiser til jeg blir stappe mett.

[Kula]

Først og fremst; det er ikke uhøflig å takke nei til mat du ikke vil spise - uansett!

Skal du lykkes med en varig kostomlegging må du på en eller annen måte lære deg å gi blaffen i hva andre måtte mene om kostholdet ditt. Det fører ikke noe godt med seg å bli presset til å spise mat du egentlig ikke ønsker.

For meg var det svært enkelt, men jeg vet jo at menn er enklere skrudd sammen enn kvinner - på godt og vondt!


-

[Photobscura]

Jeg tror sammenskruinga er likegyldig, det er oppdragelsen vår og forventningene til oss som kjønn som gjør dette, det er i alle fall min teori. Jeg har uansett aldri hatt dette problemet (Bortsett fra en tante som prøvde å tvinge meg til å spise kalvemedaljong da jeg var vegetarianer, men henne snakker jeg i grunn ikke med lenger!)

[Kula]

Joda, det er nok ikke bare hvordan vi er skrudd sammen. Men det er nok ikke bare oppdragelsen heller...

Tanter kan forøvrig være helt forferdelige - der er vi helt enige!


-