Grein du da du slutta å røyke? Hvorfor?

[Yrla]

Da jeg virkelig slutta å røyke for 7 år siden grein jeg masse i 1,5 år! Masse hver dag, arbeidsufør ble jeg så mye som jeg grein, helt hjelpeløs. Nå har jeg bare røyka i 4 mnd og vært røykfri en uke. Det samme skjer igjen ,jeg griner, men ikke like ofte som sist, og jeg faller ikke ned som sist. Da falt jeg langt ned og ble der i 1,5 år. Den gangen bare gråt jeg, og var sint, nå ler jeg fjollete oftere enn jeg griner. Uvanlig av meg, som vanligvis er alvorlig og er kresen til hva jeg ler av. Ja nå ler jeg av mye. Rar reaksjon, og hva kommer det av? Er det giftstoffene man reagerer på? Idet de går ut av kroppen?

[Klara]

Jøss, det har jeg ikke hørt om før!
Jeg kan ikke huske å ha noen lignende, kroppslige symptomer. Tror egentlig jeg klarte meg greit igjennom det. Samboer bannet litt mer de første ukene, men ikke noe spesielt hos ham heller.

Tenker umiddelbart at det nok heller er en psykisk reaksjon, heller enn en fysisk, den du opplever. Men å le fjollete er jo slett ikke det verste man kan gjøre

[Yrla]

Det oppleves ikke som grunnet i det psykiske. Da jeg grein så mye sist trøstet jeg meg med at jeg sikkert renset meg fortere fra giften med alle de tårene for ikke å tro at jeg grein forgjeves. Noe jeg faktisk tror på også fordi lungene ble fort mye bedre. Og når jeg har grini nå merker jeg at jeg puster bedre og er mer åpen i brystet etterpå. Jeg er en veldig sensitiv person. Merker når blodet strømmer bedre ned gjennom bena nå som jeg har slutta å røyke også. Huff, tenk å få røykebein! Muligens er det fysiske blokkeringer av gift som har en psykisk side også. Kropp og sinn henger jo sammen. Ifølge kinesisk medisin er sorg knyttet til lungene.

Har slutta å røyke en gang på nittitallet etter 9 års røyking. Grein ikke nei, men var lettere irritabel i perioder.

Har nå akkurat slutta å snuse og er ikke irritabel fordi jeg tygger nikotintyggis. Nå er vel ikke nikotintyggis så bra heller, men det gjør overgangen noe lettere ti det å kunne holde seg helt vekk fra nikotinen.

Ikke følt behov for å grine nei, kanskje det er andre behov som egentlig dukker opp fra "fortiden" som har vært "undertrykt" gjennoim røyk og snus?

Who knows.

[streber]

Sluttet å røyke ved begge svangerskapene selvsagt var da i svangerskapsdepresjon-så ja DA gråt jeg, hele tiden, eller var sint...sjarmerende... Siste gangen sluttet jeg for å slippe å bruke mer penger på møkka, da var jeg nesten euforisk lykkelig fordi jeg var ferdig å være en røyker, rett og slett! Dette varte vel et par måneder før jeg ble meg selv

[Yrla]

Takk, interessant.

Opprinnelig lagt inn av streber, her.

Sluttet å røyke ved begge svangerskapene selvsagt var da i svangerskapsdepresjon-så ja DA gråt jeg, hele tiden, eller var sint...sjarmerende... Siste gangen sluttet jeg for å slippe å bruke mer penger på møkka, da var jeg nesten euforisk lykkelig fordi jeg var ferdig å være en røyker, rett og slett! Dette varte vel et par måneder før jeg ble meg selv

Kona hadde svangerskapsdepresjon, hun er ikke røyker og grein også mye da. Tror ikke røyking/røykeslutt kan dras inn i akkurat den diskusjonen gitt...hehe

[Glorfinia]

Jeg røyker først og fremst i stressperioder, og stressperiodene mine er nært knytta til følelseslivet mitt. Jeg takler rett og slett følelser dårlig, både positive og negative, så for meg er det ikke overraskende at jeg er enda mer ustabil når jeg ikke tillater meg selv å røyke for å døyve følelsene mine. Det går i begge retninger, altså mer gråt og mer latter. Om du har lignende årsaker til at du røyker, så er det kanskje ikke så rart at du reagerer sånn. Og selvom du ikke føler at det er psykisk, så kan det jo være det. Men jeg veit ikke, dette er bare my two cents.

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Ikke følt behov for å grine nei, kanskje det er andre behov som egentlig dukker opp fra "fortiden" som har vært "undertrykt" gjennoim røyk og snus?

Var det jeg tenkte også. Hvor godt er det ikke med en røyk når man er stressa, lei seg, sinna, irritert.. Ja, for å flate ut hva som helst av negative følelser? Nikotin er et rusmiddel, og virker til dels på de samme mekanismene i hjernen som antidepressiva-medisiner...

[Yrla]

når man er vant til å røyke legger det lokk på følelser generelt, synes jeg. Flater ut følelseslivet, og når man da slutter kommer alt frem uten dette lokket på lengre. Tidligere brukte jeg røyk hver gang jeg skulle tenke analytisk på noe, så da jeg slutta klarte jeg ikke tenke analytisk mer, hadde ikke evnen til å konsentrere meg uten røyken. Å få den evnen tilbake tok lang tid.

[Mariann S]

Har sluttet å røyke 2 ganger, og grein ikkje nei.
Kan ikkje huske at eg var spesielt ustabil i følelsane heller, ikkje meir enn en vanligvis er når en er gravid
Men dette sitatet her Yrla "når man er vant til å røyke legger det lokk på følelser generelt, synes jeg."..... vel denne vil eg ikkje vere enig i.
Eg røyka frå eg var 12 til eg var 35 år, og la ikkje lokk på følelsane mine av den grunn

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Var det jeg tenkte også. Hvor godt er det ikke med en røyk når man er stressa, lei seg, sinna, irritert.. Ja, for å flate ut hva som helst av negative følelser? Nikotin er et rusmiddel, og virker til dels på de samme mekanismene i hjernen som antidepressiva-medisiner...

I know, derfor så vanskelig å slutte også. Er faktisk verre å slutte med snus en røyk synes jeg.

[Carisma]

Jeg var fryktelig ustabil da jeg slutta ja. Eller, noen uker etter jeg slutta egentlig. Var ofte nede på do og grein i arbeidstida.
Det hjalp selvfølgelig ikke å jobbe i Norges dårligste arbeidsmiljø, men jeg taklet det jo bra både før og etter.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Mariann S, her.

Har sluttet å røyke 2 ganger, og grein ikkje nei.
Kan ikkje huske at eg var spesielt ustabil i følelsane heller, ikkje meir enn en vanligvis er når en er gravid
Men dette sitatet her Yrla "når man er vant til å røyke legger det lokk på følelser generelt, synes jeg."..... vel denne vil eg ikkje vere enig i.
Eg røyka frå eg var 12 til eg var 35 år, og la ikkje lokk på følelsane mine av den grunn

jeg skulle skrevet jeg istedenfor man for jammen er vi forskjellige.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg var fryktelig ustabil da jeg slutta ja. Eller, noen uker etter jeg slutta egentlig. Var ofte nede på do og grein i arbeidstida.
Det hjalp selvfølgelig ikke å jobbe i Norges dårligste arbeidsmiljø, men jeg taklet det jo bra både før og etter.

godt å høre at det er flere enn meg, at jeg ikke er unormal.Når jeg har søkt på nettet om info angående abstinenser på røykeslutt har det ikke vært lett å finne noe om grining. Det var en på et røykesluttforum som sa han var plagsomt kåt etter at han slutta. Det er jeg også, og var det sist også. Det hang sammen med følelser av sorg det også. Sorgen satt ikke bare i lungene men overalt. Takk for at du deler.

[Carisma]

Det hadde egentlig ikke med sorg å gjøre for min del. Da jeg slutta var det bare for å se om det var så vanskelig som folk skulle ha det til. Var egentlig innstilt på å begynne igjen etter å ha bevist at jeg kunne.
Jeg tror det har med at man blir bedøvet av nikotinen, har det på samme måte med sukker. Altså at det bedøver nervene.
I tillegg tror jeg du er inne på noe med at man skyller ut giftene raskere. Kroppen har rett og slett behov for renselse på alle måter, for å starte på ny frisk.

[Yrla]

Det kan være at siden man over lang tid er vant til sammentrekte blodårer og mer anspenthet er det naturlig å gråte på veg ned, ved avstressinga. Det tror jeg det handler om for min del. Jeg har tatt akupunktur på meg selv, som er tilpasset røykslutt, hjerte 7, kretsløp 6 (roer nervene), tykktarm 4 (smertelindrende)og lever 3 (for å gi lever et boost siden den har blitt tappet av overarbeid (avgiftning) i lang tid). Kretsløp 6 merker jeg straks gjør meg betydelig roligere så jeg stimulerer punktene før leggetid. Zzzzzzz

[streber]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Kona hadde svangerskapsdepresjon, hun er ikke røyker og grein også mye da. Tror ikke røyking/røykeslutt kan dras inn i akkurat den diskusjonen gitt...hehe

Var bare info om to helt ulike perioder i livet hvor jeg har sluttet, hverken mer eller mindre.

[BenteR]

Jeg har prøvd og slutte flere ganger og gitt opp like mange ganger, fordi jeg etter to-tre uker gråter bare noen ser på meg og er så hissig at ikke en gang bikkja vil være i nærheten av meg
Nå har jeg trøbbel med stoffskiftet, og siden kroppen vår oppfatter nikotin som hormonet FT3, kan dette være medvirkende, eller så er jeg bare pinglete.....

[Bønna200]

Jeg har aldri i hele mitt liv prøvd å røyke, ei heller snuse, og det er jeg glad for.
Min kjære røyka fælt da vi flytta sammen og fikk valget meg eller røyken. Nå skal det sies at jeg ikke tåler røyk. Blir svimmel og kvalm. Overaskelsen ble faktisk stor da han valgte meg.
Jeg merket ikke forskjell på ham annet enn at han lukta bedre. Men da jeg etter nesten ett år fant ut at han fortsatt brukte nikotintyggegummi skjønte jeg jo hvorfor.
Han gikk da over til Extra en stund, før han kuttet ut alt. Fine mannen min. Gjorde dette for meg, men var like blid.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Jeg har prøvd og slutte flere ganger og gitt opp like mange ganger, fordi jeg etter to-tre uker gråter bare noen ser på meg og er så hissig at ikke en gang bikkja vil være i nærheten av meg
Nå har jeg trøbbel med stoffskiftet, og siden kroppen vår oppfatter nikotin som hormonet FT3, kan dette være medvirkende, eller så er jeg bare pinglete.....

Å, poor you. Kjipt at det tar så lang tid å "bli røykfri". Det er kjipt å være blandt folk når man trenger å grine. Det er som om man er "der ute" og kan kjenne andres blikk på seg. Det er inget skille mellom ens indre og ytre. Slitsomt. Jeg griner på gata da jeg, jeg, altså. Orker ikke holde en maske i lang tid av gangen.

[BenteR]

Veldig greit om det øsregner samtidig

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Veldig greit om det øsregner samtidig

ja, å gjemme seg bak paraplyen har jeg gjort mange ganger.

[Imp]

Herregud, nei! Jeg var gravid og utrolig lykkelig for det, så hver gang jeg fikk det minste røykesug tenkte jeg bare på spiren i magen min, og så skøyt endorfinene i været igjen. Et par dager tenkte jeg vel på den røyken..og så var det over. Har siden ikke hatt lyst på røyk. (MÅ sies at jeg røyket i 12 år før dette, med mange mislykkede sluttforsøk.)

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Imp, her.

Herregud, nei! Jeg var gravid og utrolig lykkelig for det, så hver gang jeg fikk det minste røykesug tenkte jeg bare på spiren i magen min, og så skøyt endorfinene i været igjen. Et par dager tenkte jeg vel på den røyken..og så var det over. Har siden ikke hatt lyst på røyk. (MÅ sies at jeg røyket i 12 år før dette, med mange mislykkede sluttforsøk.)

Jeg griner ikke fordi jeg vil følge suget, men fordi jeg føler meg svak når jeg ikke følger suget ved å røyke. Å røyke er kanskje for meg å puffe meg opp, styrke meg opp. Restaurere forsvaret mitt igjen og igjen. Jeg føler suget som plagsomt og minner meg på at suget går fort over.