Myk og deilig mage :-)

[Merete A]

Da min datter var fire-fem år gammel, satt hun på fanget mitt og strøk over magen min. Plutselig utbrøt hun: "Mamma! Når jeg blir stor ... da skal jeg få sånn myk og deilig mage som du har!"

Smelte, smelte ... :-)

[Summer]

Herlig! Barn plumper av og til ut med de søteste komplimenter.

[Georgine]

Slikt varmer mammahjertet

Jeg ble fortalt av min sønn da han var på samme alder at; mamma, du har så myk og god mage du

[Borealis]

Jeg fikk servert at jeg hadde "tykk mage", mens junior klemte og "elta" på den....og så laga jeg surkeleppe...hvorpå poden utbrøt forklarende; " Jammen mamma, det e jo en KOSEMAGE!"
Og det er vel ikke det verste en mamma kan ha?

Magen min er i allefall favoritthodeputa når det er barne-TV.

[Fjonken]

Mine engler er ikke sååå engleaktige i sine kommentarer.. For mellomsten dro en dag opp trøya mi og sa konstant.. Mamma.. du er tjukk du! Men jeg fikk plaster på såret fra eldstemann for han kvitterte med.. Jammen mamma var tjukkere før.. og så kom vesla og gav meg suklekyss på øvre michellindekket.. Kanke bli sinna av sånt..

[Sugarpill]

Nå har jeg ikke barn, så jeg har vel egentlig ikke rett til å uttale meg her.

Men jeg tror foreldres utsagn om seg selv må virke kraftig inn på barnas oppfatning av både foreldres og andres kropper. En mor som kaller seg selv tykk foran barna vil jo innprente i dem at det er noe galt med henne.

Jeg har jo hengt litt rundt på forum for folk med spiseforstyrrelser, og en av mødrene der nærmest skrøt av at hennes 7 år gamle datter sa ting som "Mamma, du ser tjukk ut i dag", "Mamma, du må slanke deg". Hun mente at hun ble motivert av det..

Edit: Det er jo selvsagt ikke bare foreldrenes kommentarer som spiller inn. Samfunnet rundt og det barna får høre av kommentarer om feit/tynn spiller jo inn. Sier f.eks ikke at Fjonken har stått foran ungen og sagt "Guuud, jeg er så feit".

[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Zen

Nå har jeg ikke barn, så jeg har vel egentlig ikke rett til å uttale meg her.

Men jeg tror foreldres utsagn om seg selv må virke kraftig inn på barnas oppfatning av både foreldres og andres kropper. En mor som kaller seg selv tykk foran barna vil jo innprente i dem at det er noe galt med henne.

Jeg har jo hengt litt rundt på forum for folk med spiseforstyrrelser, og en av mødrene der nærmest skrøt av at hennes 7 år gamle datter sa ting som "Mamma, du ser tjukk ut i dag", "Mamma, du må slanke deg". Hun mente at hun ble motivert av det..

Edit: Det er jo selvsagt ikke bare foreldrenes kommentarer som spiller inn. Samfunnet rundt og det barna får høre av kommentarer om feit/tynn spiller jo inn. Sier f.eks ikke at Fjonken har stått foran ungen og sagt "Guuud, jeg er så feit".

Nei, gudene forby. Jeg har imidlertid tatt ungene for meg og forklart hvorfor jeg og gubben spiser litt anderledes enn de og folk flest gjør. Og det har gått inn hos de eldste som nå er våre vektvoktere og snopesoldater.. Ser også at min eldste sønn blir litt påvirket av mors og fars nye kosthold. Uten noe som helst oppfordring eller påbud eller pekefinger fra oss har han selv kommet til den konklusjonen at han bør bevege seg mer og også spise sunnere. Ergo har han plutselig fått interesse for hva som er sunt eller ikke og graver og spør endel om hva han bør spise for å gå ned i vekt. Det er en positiv utvikling fordi han er temmelig overvektig. Men ikke misforstå meg.. Jeg driver han ikke inn i systematisk slanking altså. Jeg bare oppfordrer ham til å tenke litt mer på hva han faktisk putter i munnen..

[Borealis]

Vi har 2 smågutter, og vi pleier snakke om god og dårlig "bensin" til kroppen!
Og angående det at mamma eter andre ting til middag, så er det liksom en del av middagen, som de også kan velge, hvis de vil. F.eks når de eter pasta eller koktepoteter, og jeg gomler brokkoli og/eller salat, så er ikke det noe rart. Maten står på bordet, mamma har mest lyst på brokkoli, og ikke poteter. De kan velge selv....og det blir sjeldn brokkoli!
Som eldstekaren sa, da jeg lot ham få litt salat..."-æsj, græss!!"

[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av Fjonken

Nei, gudene forby. Jeg har imidlertid tatt ungene for meg og forklart hvorfor jeg og gubben spiser litt anderledes enn de og folk flest gjør. Og det har gått inn hos de eldste som nå er våre vektvoktere og snopesoldater.. Ser også at min eldste sønn blir litt påvirket av mors og fars nye kosthold. Uten noe som helst oppfordring eller påbud eller pekefinger fra oss har han selv kommet til den konklusjonen at han bør bevege seg mer og også spise sunnere. Ergo har han plutselig fått interesse for hva som er sunt eller ikke og graver og spør endel om hva han bør spise for å gå ned i vekt. Det er en positiv utvikling fordi han er temmelig overvektig. Men ikke misforstå meg.. Jeg driver han ikke inn i systematisk slanking altså. Jeg bare oppfordrer ham til å tenke litt mer på hva han faktisk putter i munnen..

Det du nevner sist her er jo en viktig problemstilling, som kunne fortjent en egen tråd. Jeg bare må kommentere den nå.
Mange har jo en holdning til at "barn ikke skal slankes", og lar barna spise akkurat hva de vil, uansett hvor overvektige de er (og så har vi det andre ytterpunktet, foreldre som omtrent setter ungene på grete roede-kur). Det er jo bevist at overvektige barn svært ofte blir overvektige voksne, for ikke å snakke om de sosiale problemene de får i oppveksten ved å være langt over normalvekt. Å styre barna inn på en god, sunn vei i form av å være gode eksempler tror jeg alt for få praktiserer. Barn som lærer hvordan man kan gå ned i vekt på en sunn, naturlig måte er jo mindre tilbøyelige til å sette igang med ekstremslankekurer når de når tenårene. Og vi vet alle hvordan de kurene ender..

[Fjonken]

Jeg er i mot systematisk slanking av unger. Det fører bare til negativt fokus og er en kort vei inn i jo-jo-land. Jeg har mer tro på forsiktig lirking av gjeldene kosthold og stor tro på å innpode nye kunnskaper i ungene gjennom å være et forbilde og ved å forklare og fortelle og tegne ned hva maten faktisk betyr for kroppens og toppens ve og vel..

[Georgine]

Man skal ikke slanke barn, men det betyr jo ikke at de skal få spise hva de vil.. for det blir ofte noe søtt.

Man må være like bevisst på barns sitt kosthold som sitt eget. Lære de å vurdere om den maten de spiser er bra for kroppen. Fortelle de hva som er lurt.. det er ingen som blir født med ferdig kunnskap om hva som er sunt.

Vi foreldre har et svært viktig oppgave her om vi skal greie å styre ungene unna den verste junkfooden og mengder med cola. At ungene går den veien i ungdomsårene er jeg ikke superbekymret for, fordi om de har fått viktig grunnleggende kunnskap om riktig mat så finner de veien tilbake selv, når de blir voksne