Er dere 100 % overbevist?

[cathrine]

Jeg vet at et lavkarbokosthold er bra for meg, men allikevel kommer sånne "ødeleggende" tanker om at "tenk om det ikke er det beste"..."kan jeg klare å spise som dette resten av livet"..osv
Er det bare jeg som tenker sånn?
Eller hadde dere også sånne tanker i starten?
Kan det komme til å endre seg når jeg kommer godt inn i dette med lavkarbo?

[Ignite]

Hei.

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg ser og merker hvordan kroppen min har det nå, på lavkarbo, kontra den tiden jeg levde på sukker og stivelse.

Formen min er veldig bra, verdier som kolesterol og blodtrykk er godt innenfor det et slankt menneske ofte har - selv om jeg fortsatt er overvektig.

Huden er myk, håret har mer glans og gror som fy, tannlege gidder jeg snart ikke gå til lenger

Fortsatt god påske

[LilleVille]

Jeg er overbevist om at lavkarbo er bra for meg. Jeg går ned i vekt, formen er mye bedre, suget etter noe å spise HELE tiden er borte osv osv.. Kroppen er virkelig i mye bedre form.

MEN

Jeg er lat. Jeg liker å noen ganger kunne ty til ferdigmat. Jeg synes det er veldig hyggelig å spise ute med gode venner en gang i mellom, og jeg ELSKER god mat, både med og uten karber. Og det tror jeg aldri kommer til å gå over.

Så... "resten av livet" tror jeg er ureallistisk for meg. Sukker er gift og alt det der... Jada. Ønsket/planen min er å gå ned så mye i vekt at jeg blir fornøyd med meg selv, og så vedlikeholde med å STORT SETT spise lavkarbo. Ikke ketolyse-mat, men ligge unna sukker, pasta, brød, ris osv på hverdager, men ikke så voldsomt mye fett heller.. Og så heller kose oss med hva vi vil en dag i uka eller ved spesielle anledninger.

Jeg HÅPER vi klarer det!

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av LilleVille, her.

Jeg er lat. Jeg liker å noen ganger kunne ty til ferdigmat. Jeg synes det er veldig hyggelig å spise ute med gode venner en gang i mellom, og jeg ELSKER god mat, både med og uten karber. Og det tror jeg aldri kommer til å gå over.

Så... "resten av livet" tror jeg er ureallistisk for meg.

Ser ikke noe stort problem med dette. Skal man leve rigid den ene eller andre veien til en hver tid, så tror jeg det blir vanskelig.

Man må kunne nyte det beste av begge verdener - dog med måtehold nå som vi vet hvordan vi går ned i vekt.

[Distrea]

jeg har levd lavkarbo i 5 år, men MED utskeielser, planlagte karbo dager, og da spiser jeg karbo gitt. (men det er IKKE ofte)

Men det er ikke noe problem å leve lavkarbo, for det er jo så mye men kan bytte ut med, Isteden for vanlig brød kan man spise lavkarbo brød eller knekke brød med lite karber, isteden for potetsalat, lager du uten potet og putter i grønt man liker isteden, lavkarbo is og kaker og krem.
blomkålmos isteden for potetmos... jeg kan holde på i det uendelige.


Og når man ikke slanker seg mer, spiser man jo også mer karber enn når man er på ketogen diett.

Så jeg klarer det (for det meste) men det er forståelig at dette ikke er noe for alle.

[cathrine]

Dette var godt å lese!
Jeg merker jo alle fordelene, men må innrømme at jeg tviler på om jeg kommer til å klare å være like flink til å unngå karbo resten av livet..
Det jeg aller, aller helst hadde villet var jo å spise "vanlig" (som for meg bl.a er knekkebrød til frokost, noe ris/pasta/potet og en brødskive i ny og ned..) og gå ned i vekt uten å være nødt til å telle kalorier eller tenke så mye på mat som jeg gjør..
Men man må vel bare innse at noe må ofres .

[Distrea]

jeg tenker faktisk mye mindre på mat og telling på lavkarbo enn når jeg teller kcal, For jeg FØLER meg sunnere og ikke så oppblåst, pluss at de vanlige sugene man får med karbokosthold er jo borte

hvertfall nesten... selv om man jo husker søtt smaker namnam

[cathrine]

Ja, man kommer vel alltid til å vite/huske at søtt er godt! De fleste av oss ble jo faktisk introdusert for den søte smaken allerede rett etter fødselen!!
Men det gjelder vel bare å minne seg selv på hva det søte gjør med kroppen...Usj!

[Distrea]

ja, det må vi minne den på, og den hører stort sett hele tiden.
og du vet, det er ikke det du spiser mellom jul og nytt år som er så farlig, men det du spiser mellom nytt år og jul.

tror hvis du tenker litt igjennom og har en PLAN for videre kosthold, så går det bra, men det må være gjennomtenkt.
mange glemmer å ha den planen klar når dem er "ferdig" og da går det som oftest FORT opp igjen,
Hvordan den planen ser ut er forskjellig for oss alle. Men alle må vite at man ikke kan gå tilbake til det gamle... for det veit vi at ikke funker

[Carbokiller]

Tror det er svært menneskelig å få tanker om at dette umulig kan være sunt. Det er tross alt en forandring man skal igjennom. Man skal endre på noe så vesentlig som maten man skal spise. OG mat er som man vet noe av det mest grunnleggende vi har. Når vi skal endre på alt vi er vant til å stappe i oss tror jeg jaggu hver eneste celle i kroppen skriker i protest, for ikke å snakke om psyken vår. Er vi ikke stort sett skeptiske til forandring da? Er det ikke utrolig trygt og godt med alt som er kjent og som vi er vant med?

Jeg har hatt all verdens kvaler hver eneste gang jeg har gått inn i en lavkarbodiett. Imidlertid, etter noen uker finner både hodet og cellene mine ut at dette igrunnen ikke er så verst likevel. Og når kiloene raser av, håret gror villt, neglene slutter å flise seg opp, migrenetablettforbruker er halvert, alle cystesmertene fra pcos'en er borte... ja da skjønner jeg at dette må være riktig.

Jeg har mine planlagte sprekk. Tider og stunder jeg bevisst har valgt og planlagt i lang tid skal være dager jeg skal spise karbohydrater. Det kan være slik som sydenturen og nå i påsken. Jeg har nemlig himla god tid på disse kiloene og for meg gjør det ingenting om jeg går opp en kilo nå i påsken hvis det betyr at jeg har fått spist appelsin som jeg har lengtet etter en stund. Og så går jeg tilbake til ketolyse i morgen igjen.

Jeg tror ikke lavkarbo nødvendigvis er riktig for alle. Ingen "retning" innen kosthold er nok det, men for veldig mange er nok dette en løsning på et problem de har slitt med veldig lenge og hvor ingen andre kostholdsregninger har hjulpet dem. Lykke til!!!

[quebec]

jeg er nok en av dem som sliter litt med å bli 100% overbevisst, men det er mer pga gamle holdninger som hengere igjen. Også når de rundt meg ber meg om å redegjøre lavkarbo eller ketolyse, og jeg ikke er flink å forklare så....vel...litt sånn hånlig latter blir resultatet
Skulle ønske jeg var flinkere å forklare folk hva dette går ut på, men så tenker jeg og: er det virkelig mitt ansvar å stå til rette for hva JEG vil gjøre for kroppen min ovenfor andre???

Jeg trenger nok å kunne feile litt fremover, se hva kroppen min så absolutt ikke liker, vet jo at den ikke liker karbs så godt da.....

Men tror nok at det kan være lurt å legge inn planlagte sprekk med karbsdager

[Photobscura]

Jeg skal ikke pøse på med superlativer, i fare for å virke frelst, men jeg kan med hånda på hjertet si at lavkarbo har redda livskvaliteten min. Nå har jeg kanskje hatt det litt enklere enn mange andre fordi jeg ikke har den store sansen for søte ting, og har ikke hatt noe behov for å sprekke å snakke om. Jeg føler meg heldig sånn sett

Men for å nevne noe, så har jeg gått ned tjue kg, jeg har IKKE migrene lenger (noe som ødela utrolig mye for meg), jeg er insulinresistent, og fikk beskjed av legen om at diabetes er rett rundt hjørnet, men nå er verdiene mine ganske fine, og jeg har minst dyttet en eventuell diabetes mange år framover, i beste fall vil jeg aldri få det, jeg er kvitt alle mine allergier; nøtter, sitruusfrukt, pollen og pels!!, huden på kroppen er fin og myk, jeg har aldri vondt i magen mer, jeg klarer å sove en hel natt uten å våkne, og jeg sovner med en gang jeg legger meg (slet mye med søvnproblemer), humøret er bedre og lysten på livet er større, jeg har fått anledning til å jobbe med psyken og blitt veldig glad i meg selv, og sluttet å skamme meg over meg selv og kroppen min! Ikke magesyre og sure oppstøt, energi gjennom hele dagen -sjelden trøtt på dagene mer, bedre apetitt både fysisk og mentalt.

Jeg kunne sikkert ha ramsa opp i evigheter, men dette er absolutte sannheter som jeg kan takke meg selv og kostholdet (og så klart all støtte både fra forum og de rundt meg!) for!

Jeg tror det har mye med fokus å gjøre når man skal endre livsstil, være det seg Ketolyse eller Grete Roede. Å gå rundt med ikke-tanker (jeg kan ikke, jeg får ikke) hele tiden vil gjøre det svært vanskelig for de aller fleste. Jeg prøver å fokusere på det jeg kan nå, og det jeg får til!

Håper dette kan bidra positivt

[SusieBlues]

Jeg er i allefall HELT overbevist! Oj, så mye bedre jeg føler meg på lavkarbo!
Mindre hodepine, mer utholdenhet, jevnere humør, mindre menssmerter etc..

[Begod]

Opprinnelig lagt inn av quebec, her.

jeg er nok en av dem som sliter litt med å bli 100% overbevisst, men det er mer pga gamle holdninger som hengere igjen. Også når de rundt meg ber meg om å redegjøre lavkarbo eller ketolyse, og jeg ikke er flink å forklare så....vel...litt sånn hånlig latter blir resultatet
Skulle ønske jeg var flinkere å forklare folk hva dette går ut på, men så tenker jeg og: er det virkelig mitt ansvar å stå til rette for hva JEG vil gjøre for kroppen min ovenfor andre???

Jeg trenger nok å kunne feile litt fremover, se hva kroppen min så absolutt ikke liker, vet jo at den ikke liker karbs så godt da.....

Men tror nok at det kan være lurt å legge inn planlagte sprekk med karbsdager

Når folk graver og spør så bare hold deg til hva lavkarbo gjør for deg istedet for å prøve å forklare hvordan det funker.

[Photobscura]

Er enig med Begod der! Men etterhvert vil du sikkert tilegne deg mer kunnskap, man bør aldri prøve å uttale seg om ting man er usikker på, men etter over halvannet års nilesing om lavkarbo så vinner jeg de fleste diskusjoner, fordi jeg stort sett kjenner de samme gode gamle argumentene om kolesterol, herdet fett, margarin, stivelsesrike grønnsaker etter hvert. Veldig stas å kunne mye!

[tommygutt]

Jeg er overbevist, men alikevel kommer jeg til å bruke tid og krefter på å finne det absolutt optimale for akkurat meg, for jeg tror det er dette kosthold handler om. Man prøver og feiler litt, før man finner det optimale som passer for akkurat seg selv.

Jeg valgte å endre kosten i oktober 2007, ikke for å slanke meg, men fordi jeg hadde trent godt og mye siden 30-års-krisa slo inn i mars i fjor. Overskuddet var jo der, men det var ett eller annet som manglet. Prikken over i`en fant jeg med lavkarbo i form av jevn energi, raskere restitusjon og etterhvert forhåpentligvis bedre og bedre resultater på sykkel, ski og løping. Jeg sluker til meg alt av kunnskap rundt temaet og håper å finne mere om trening og lavkarbo i form av egne opplevelser, men også andres erfaringer.

Den viktigste endringen for meg var nok å kutte i sukker-inntaket og generellt raske karbohydrater. Var kronisk avhengig av cola og sjokolade til kaffen. Colaen er en saga blott, sjokoladen sniker seg til søndags-kaffen en gang i blandt, men jeg spiser den med et smil rundt munnen, fordi jeg fortjener det :-)


Fettprosenten min stupte med mere fett i kosten! Ligger nå på rundt 10.

Jeg er våken fra jeg står opp til jeg legger meg

Søvnbehovet er redusert

Jeg er mere motivert til trening enn noen gang

Jeg elsker å overbevise kranglete nordmenn om at mitt nye kosthold er bra

Kort sagt jeg føler meg utrolig bra

Ja, jeg har vært i tvil og det er i de tvils-tilfellene at karboen sniker seg inn i kosten med det resultat at jeg føler meg i ellendig form. Er det da lenger grunn til å tvile? NEI!


Stå på alle lavkarbo-folk!

[Nille]

Jeg er overbevist ja. Etter å ha levd mer eller mindre lavkarbo siden 1982 vil jeg absolutt si at erfaringen min uten tvil viser at lavklarbo er det beste for MIN kropp. De gangene jeg spiser pasta, ris, poteter og ikke minst sukker, - da merker jeg det på hele kroppen, både utseende messig og "innvendig", dvs. jeg blir rett og slett uggen i hele kroppen.

For meg er dette kostholdet en vane, såpass at jeg ikke engang tenker over det, - det er svært lite jeg savner, - men det hender av og til at jeg tillater meg en skikkelig karbeorgie i form av hvitløksbrød, pasta og italiensk iskrem - på italiensk restaurant.....

[Georgine]

Jeg er 100 % overbevist, men det betyr ikke at jeg greier å spise lavkarbo prikkfritt hele tiden.

Målet er å greie det, men etter å ha spist høykarbo i 36 år så tar det tid får man lærer seg å ikke falle for fristelsen til tider.