Fedme er ikke noe man HAR, man ER feit!

[Tropika]

Her fikk hun "motstand"..

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025478

[arnakristin]

Opprinnelig lagt inn av Tropika, her.

Her fikk hun "motstand"..

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025478

Et bra sitat fra artikkelen, tenk om flere hadde hatt en slik tilnærming til fedme-problemet:

Sitat:

Vi må nærme oss problemet på en bredere basis enn kun å be folk spise mindre og løpe mer.

[Photobscura]

Jeg tenker litt sånn, at dersom ikke fedme kan kalles sykdom, så kan ikke anorexi det heller. Eller alkoholisme. Eller i grunn alle lidelser som til en viss grad er 'selvforskyldt'.

[aktivjente]

Stakkars Kari har vært glemt av media ei stund, og det er vel ikke noe god butikk?? Tror hun spyr ut slike idiotutsagn nettopp fordi det skaper furore.

Vi får bare ha medlidenhet med henne- hun har vel vært sulten i minst 20 år...

[Veggpryd]

Stakkars Kari. Hun er så på bærtur. Så innlegget på Tabloid, og ble nestne flau på hennes vegne. Hun fornærmet lederen i Foreningen for overvekt, og sa mer eller mindre at trening er det eneste riktige for å bekjempe overvekt. Hun konstaterte også det jeg mistenkte - at hun mener alle overvektige er overvektige fordi de sitter for mye i sofa'n! Argh. Hun skjønte ikke engang hva han mente når han sa at det ville være en kjempeutfordring å gå en tur rundt Sognsvann med en så stor overvekt han hadde.... "Hva er det som stopper deg"? var hennes kommentar. Stakkars Kari.

[Mellon]

Føler at Kari kanskje formulerer seg dålig, eller så er hun dum. Er litt enig i uttalelsen, for fedme er ikke en sykdom, men et resultat av en type sykdom som desverre ikke har fått navn enda (slik som anorexi eller bulumi for de syklige tynne). Akkurat som rennende øyner kan være resultat av en allergi, så er ikke rennede øyner sykdommen, men allergien, om dere forstår.

Er så rart at en kan se på en syklig tynn og syns synd om h*n fordi person har en lidelse kalt anoreksi, men hva med syklig tykke? Og jeg er veldig enig i at det er genetisk betinget også, jeg ser jo bare her inne hvordan enkelte har sakte men sikkert funnet ting de kan spise både med og uten karber, og ting de ikke kan spise, både med og uten karber.

Men det er feil å si om en overvektig person, at personen bare er lat og ikke bryr seg, ofr jommen meg er det ikke vanskelig. Selv syns jeg at det er veldig vanskelig å komme ned i vekt, særlig da vektøkningen min kom pga graviditeten, jeg legger sykt lett på meg som gravid, og jeg legger ikke om kostholde sååå drastisk.

Syns kostholdeksperten på VG sier mye bra i saken jeg, litt mer kunnskap der gitt. Kari er vel typen som tror hun kan si hva som helst ,siden hun er kjendis.

[Tropika]

Hmmmmm.. Lurer på om Kari burde fått på seg en skikkelig "tjukkas"drakt og gått seg noen turer rundt Sognsvann med den på....

[Veggpryd]

Fedme er vel ikke en sykdom, men et symptom. Et symptom på at man begynner å få diabetes 2, et symptom på at man har insulinresistens, eller PCOS, osv, osv. "Man blir ikke feit fordi man spiser - man spiser fordi man blir feit". ref: Gary Taubes

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Ei dame av gjennomsnittlig høyde og vekt med nøyaktig samme aktivitetsnivå vil antagelig ligge 500-1000kcal under mitt nivå, rett og slett fordi.. vel, det er sånn. Menn har prosentvis mye mer muskelmasse enn kvinner og er generelt større i alle rettninger, derav den tilsynelatende gedigne forskjellen.

Tja... Kjæresten er 17 cm høyere / 23 kg tyngre enn meg, vi er normalvektige begge to, men jeg spiser nok minst like mye om ikke mer enn ham pr. døgn regnet i kalorier. Ingen av oss trener noe videre, i perioder rører jeg litt mer på meg enn ham, men ikke så mye at det skulle forsvare mitt kaloriintak i forhold til hans.

Han sitter rett som det er og bare ser på meg der jeg spiser frokost, 3-4 kokte egg med smør og kaviar eller stekte pølser og 2-3 stekte egg f.eks., og mumler:"Som du spiser og så holder du vekten...?"

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av solihjerte, her.

Jeg var et "matvrak" allerede som barn. Var bestandig sulten og hadde bestandig lyst på noe. Min bror er slank og jeg endte opp med en BMI på over 40. Han var skikkelig mager og jeg var Tjorven som barn. Men det må jo være en grunn til at en 3-4 åring har lyst på mat hele tiden???

Du er sulten fordi kroppen din lagrer fett, istedetfor å bruke det som energi, på grunn av mengden insulin du produserer når du spiste det du gjorde. (Som jeg gjetter på var brød og poteter som basis)

Men bra du har funnet ut hva som funker nå da

[Photobscura]

Anektodiske bevis er, ja, anektdotiske, men de har jo også sin verdi.
Jeg syntes det var ekstremt frustrerende da jeg vokste opp og begynte å bli stor rett før barneskolealder, selv om jeg ikke spiste mer enn andre, jeg spiste ikke godteri annet enn på lørdager sånn som alle andre, jeg smugspiste aldri, jeg var med på fotball, speideren, leikaring, etter middag løp vi rundt og lekte til barne-tv. Jeg var i det hele tatt som hvilket som helst barn som vokste opp på åttitallet. Og folk må nå tro det de vil, men det var tilfellet. Likevel var jeg stor, og jeg presterte å legge på meg over 30 kg på få måneder da jeg var tolv, og endte opp med godt over nitti kilo fordelt på en halvannen meter høy kropp. Kom ikke og fortell meg at det ikke er noe sykdomsrelatert med i bildet her ...! Legen sa vel omtrent det samme som Kari J., hurra, liksom. Det har fucka opp forholdet mitt til mat til denne dag.
Kiloene forsvant da puberteten kom, men jeg var like forskrudd i hodet i forhold til kropp og mat. Det er litt hva sånne unyanserte uttalelser kan gjøre med noen som alt har en skjør selvtillit hengende i en tynn tråd.
Faren min har så godt som en nøyaktig lik historie som min, bortsett fra at hans overvekt forsvant mer eller mindre for godt etter et par harde år på sjøen.
I dag vet jeg at jeg er insulinresistent, har pcos og hypothyerose. Jeg ble ikke utredet for en dritt da jeg var tolv, jeg fikk bare tredjehåndsbeskjed gjennom foreldrene mine om å bevege meg mer og spise mindre. Og det endte opp med spiseforstyrrelser og rygg- og knebelastningsskader nesten før jeg ratt å nå tenåra.

Jeg sier ikke at alle som er overvektige er det fordi de er syke, men det er nettopp de som faktisk har en litt mer sammensatt grunn til et overvektsproblem som blir kasta i den lat-og-overspisende-sekken som får skjært enda ei remme i ryggen av sånne lite gjennomtenkte uttalelser.

[plastbox]

Photobscura: Trist historie! Legen til eksen fortalte at ca. 1 av 15 unge kvinner lider av hypothyreose*, en tilstand som bare blir værre og værre om den ikke behandles. Hvor motstandsdyktig kroppen er mot å utvikle insulinresistens er nok også genetisk betinget, og ikke minst hvorvidt musklene og fettcellene utvilker resistensen samtidig. Det finnes mange normalvektige Type 2 Diabetikere der resistens har oppstått samtidig i alle vev, og det kan kanskje tenkes at disse kronisk radmagre personene vi alle kjenner har en grad av insulinresistens i fettvevet sitt?

I de aller fleste tilfeller er dog overvekt selvforskylt, men da snakker jeg om den voldsomme andelen av befolkningen som veier 10-15kg for mye og klager over at slankekuren fra Allers eller Norsk Ukeblad de prøvde i to uker ikke hjalp i det heletatt, gjerne mens de spiser en sjokoladecroissant og drikker Cola. Innser at mange antagelig vil reagere på det utsagnet der, men se rundt deg. Kan noen her med hånda på hjertet si at de ikke kjenner i allefall 3-4 personer med "luksuspondus" som bortimot daglig nevner at de skulle ønske de veide mindre mens de lever på mat som åpenbart er så langt fra slankemat som mulig..?

Disse bør ikke få gjemme seg bak at overvekt er en sykdom! Klart det er mange som lider av sykdommer som fører til overvekt, men se på arbeiderklassen i Norge på tiden da besteforeldrene våre vokste opp. Det var noen få som var skikkelig gode og runde uansett hva de gjorde mens resten var normalvektige eller tynne. Andelen genetisk predisponerte eller rett og slett syke kan ikke ha endret seg på 50-60 år, men alikevel har andelen overvektige eksplodert. Jeg er 25 og blir nesten skremt av hvor få på min alder som ikke har i allefall 5, om ikke 10 eller 15 kg mer enn de hadde trengt.


*For de som måtte lure: Hypothyreose er en tilstand der skjoldbruskkjertelen mister følsomheten for signalhormonet TSH, og produserer mindre T3 og T4. TSH produseres i hypofysen i hjernen for å fortelle skjoldbruskkjertelen hvordan forbrenningen skal reguleres (via T3 og T4), og når følsomheten faller må mer og mer TSH produseres. Til slutt nåes et punkt der forbrenningen faller drastisk noe som medfører sykdomsfølelse, slapphet, hurtig vektøkning, depresjoner og mye andre ubehageligheter. Ofte settes diagnosen ved at målinger viser normale T3 og T4 verdier, men forhøyede TSH-verdier.

[andreasoe]

Så det er ingen som er et fnugg enig i noe hun sier i artikkelen?

Alle som er "feite" har ingen medvirkning i årsaken, det pågrunn av sykdom, gener og at man har fulgt helsemyndighetenes kosthold?

Mener faktisk at 90% av all fedme skyldes rett og slett oss selv, og mye av skylda går på dårlig kostholdsdisiplin og en jungel av dårlige råd om hva som er riktig. 70% vet sikkert ikke engang hva som er et bra og normalt kosthold heller.

Problemet er som alltid, for mye raffinert sukker i matvarer er alt for lett tilgjengelig. Godteri, bakst, fastfood osv osv. Dette er ikke lett å holde seg unna. (ref 7 eleven på hvert gatehjørne)

Man blir IKKE sterkt overvektig av a spise normal mengde med brød og poteter, det har jeg svært liten tro på..

(og ja, jeg spiser lavkarbo, gått ketolyse i 6mnd og gått ned 16 kg) Jeg narrer ikke meg selv og skylder på at jeg ble overvektig pga brød hvete og poteter.

Klart de som faktisk har en sykdom er noe helt annet, men det er jo heller ikke det hun snakker om. Hun snakker generelt.

Kort sagt, beveg deg mer, start og tren, spis sunnere, ligg unna sukker. Ikke spis mer kalorier enn nødvendig..

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Photobscura: Trist historie! Legen til eksen fortalte at ca. 1 av 15 unge kvinner lider av hypothyreose*, en tilstand som bare blir værre og værre om den ikke behandles. Hvor motstandsdyktig kroppen er mot å utvikle insulinresistens er nok også genetisk betinget, og ikke minst hvorvidt musklene og fettcellene utvilker resistensen samtidig. Det finnes mange normalvektige Type 2 Diabetikere der resistens har oppstått samtidig i alle vev, og det kan kanskje tenkes at disse kronisk radmagre personene vi alle kjenner har en grad av insulinresistens i fettvevet sitt?

I de aller fleste tilfeller er dog overvekt selvforskylt, men da snakker jeg om den voldsomme andelen av befolkningen som veier 10-15kg for mye og klager over at slankekuren fra Allers eller Norsk Ukeblad de prøvde i to uker ikke hjalp i det heletatt, gjerne mens de spiser en sjokoladecroissant og drikker Cola. Innser at mange antagelig vil reagere på det utsagnet der, men se rundt deg. Kan noen her med hånda på hjertet si at de ikke kjenner i allefall 3-4 personer med "luksuspondus" som bortimot daglig nevner at de skulle ønske de veide mindre mens de lever på mat som åpenbart er så langt fra slankemat som mulig..?

Disse bør ikke få gjemme seg bak at overvekt er en sykdom! Klart det er mange som lider av sykdommer som fører til overvekt, men se på arbeiderklassen i Norge på tiden da besteforeldrene våre vokste opp. Det var noen få som var skikkelig gode og runde uansett hva de gjorde mens resten var normalvektige eller tynne. Andelen genetisk predisponerte eller rett og slett syke kan ikke ha endret seg på 50-60 år, men alikevel har andelen overvektige eksplodert. Jeg er 25 og blir nesten skremt av hvor få på min alder som ikke har i allefall 5, om ikke 10 eller 15 kg mer enn de hadde trengt.


*For de som måtte lure: Hypothyreose er en tilstand der skjoldbruskkjertelen mister følsomheten for signalhormonet TSH, og produserer mindre T3 og T4. TSH produseres i hypofysen i hjernen for å fortelle skjoldbruskkjertelen hvordan forbrenningen skal reguleres (via T3 og T4), og når følsomheten faller må mer og mer TSH produseres. Til slutt nåes et punkt der forbrenningen faller drastisk noe som medfører sykdomsfølelse, slapphet, hurtig vektøkning, depresjoner og mye andre ubehageligheter. Ofte settes diagnosen ved at målinger viser normale T3 og T4 verdier, men forhøyede TSH-verdier.

Men det gikk jo bra til slutt . I dag er jeg tilnærmet normalvektig, samt at jeg faktisk vet at min overvekt ikke alene kan skyldes på min selvdisiplin og latskap. Og jeg vet hva som gjør at jeg legger på meg, og ikke minst hva som var grunnen til at jeg fortsatte å være overvektig og aldri gikk ned, tross at jeg levde på øl og et par brødskiver gjennom store deler av tjueårene, jeg gikk ikke betydelig opp i vekt igjen før den gangen jeg var samboer og fikk et langt mer avslappet forhold til mat, men uten noe som helst kunnskap om hva den gjorde med meg.

Problemet her er ikke at Kari Jaquesson har rett, for det har hun når det gjelder en god del overvektige, problemet er at hun rasker med seg alle andre i samme slengen, og antyder at det eneste som trenges er et klippekort på sats! Det er en grov overforenkling. Og ja, vi har alle ansvar for vårt eget liv, men vi er også til en hver tid utsatt for et press, både fra markedskrefter som forteller oss at vi fortjener noe ekstra til en hver tid, uoppnåelige idealer og en evig dårlig samvittighet fra en omverden som mener det er bare-bare å legge om hele livsstilen sin.
Jeg vet i alle fall såpass i dag som at å gå ned i vekt med så mye hormoner på bærtur som jeg har hatt, er som å kjøre bil med håndbrekket på, og det har krevd ganske mye egenforskning og initiativ for å komme dit jeg er i dag, og da blir jeg litt muggen når jeg i følge Kari Jaquesson kun hadde meg selv å skylde, fordi løsningen for meg, som alle andre tjukkaser var jo selvfølgelig bare at jeg burde få neven ut av potetgullposen og komme meg opp av sofaen.

[Queen of Wands]

Det jeg syns er ille er å lese alle kommentarene som ligger på vgs nettsider. Utrolig mange uvitende og fordomsfulle mennesker! Selvsagt har hun noen poenger. Men det hele er jo som flere sier, inkl. den doktorgradsstudenten vg refererer til, mye mer sammensatt en KJ fremstiller det.

[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Men det gikk jo bra til slutt . I dag er jeg tilnærmet normalvektig, samt at jeg faktisk vet at min overvekt ikke alene kan skyldes på min selvdisiplin og latskap. Og jeg vet hva som gjør at jeg legger på meg, og ikke minst hva som var grunnen til at jeg fortsatte å være overvektig og aldri gikk ned, tross at jeg levde på øl og et par brødskiver gjennom store deler av tjueårene, jeg gikk ikke betydelig opp i vekt igjen før den gangen jeg var samboer og fikk et langt mer avslappet forhold til mat, men uten noe som helst kunnskap om hva den gjorde med meg.

Problemet her er ikke at Kari Jaquesson har rett, for det har hun når det gjelder en god del overvektige, problemet er at hun rasker med seg alle andre i samme slengen, og antyder at det eneste som trenges er et klippekort på sats! Det er en grov overforenkling. Og ja, vi har alle ansvar for vårt eget liv, men vi er også til en hver tid utsatt for et press, både fra markedskrefter som forteller oss at vi fortjener noe ekstra til en hver tid, uoppnåelige idealer og en evig dårlig samvittighet fra en omverden som mener det er bare-bare å legge om hele livsstilen sin.
Jeg vet i alle fall såpass i dag som at å gå ned i vekt med så mye hormoner på bærtur som jeg har hatt, er som å kjøre bil med håndbrekket på, og det har krevd ganske mye egenforskning og initiativ for å komme dit jeg er i dag, og da blir jeg litt muggen når jeg i følge Kari Jaquesson kun hadde meg selv å skylde, fordi løsningen for meg, som alle andre tjukkaser var jo selvfølgelig bare at jeg burde få neven ut av potetgullposen og komme meg opp av sofaen.

Selvsagt har du rett, og jeg mener at mennesker som Drevon og Kari bør settes i galger på Karl Johan med gratis berlinerboller og råtten frukt til alle som vil kaste noe på dem. De kan ikke engang gjemme seg bak at intensjonen er god for når de har vært i gamet så lenge, tjent så mye penger på det og har så mange godtroende tilhengere så skylder de verden å følge med på forskning uanvhengig av eget ego og subjektive meninger. Jeg har faktisk svært vanskelig for å tro at Drevon med sine idiotiske holdninger og vanvittig nedlatende utsagt og svar ikke har kostet flere mennesker livet.

Morsomt at du nevner medias "uoppnåelige idealer", det vår diskusjonskjertelen min til å vibrere! Forutsatt at man ikke har noen sykdommer (eller får diagnose på og behandling for disse tidlig), og faktisk ønsker å oppnå disse idealene.. hvorfor er de uoppnåelige? Jeg vet godt at jeg kunne sett ut som en undertøysmodell med 8-pack, blodårer og sprettrumpe herfra til Svenskegrensa om jeg ville. Det er bare snakk om egenutdanning og arbeidsinnsats. Greit, modeller og anorexi og blabla, enhver oppegående person forstår at menn ikke på noen måte tiltrekkes av damer som ser ut som de er døden nær.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Morsomt at du nevner medias "uoppnåelige idealer", det vår diskusjonskjertelen min til å vibrere! Forutsatt at man ikke har noen sykdommer (eller får diagnose på og behandling for disse tidlig), og faktisk ønsker å oppnå disse idealene.. hvorfor er de uoppnåelige? Jeg vet godt at jeg kunne sett ut som en undertøysmodell med 8-pack, blodårer og sprettrumpe herfra til Svenskegrensa om jeg ville. Det er bare snakk om egenutdanning og arbeidsinnsats. Greit, modeller og anorexi og blabla, enhver oppegående person forstår at menn ikke på noen måte tiltrekkes av damer som ser ut som de er døden nær.

Ja, det kan man selvfølgelig diskutere opp og ned i all evighet, noen menn synes veltrentre kvinnerumper de kan sprette kronestykker på er top notch, mens andre igjen synes det er deilig med et litt mer mykt eksteriør. Man kan være sunn, normalvektig og ha god helse uten at musklene spiller ved hver mindre bevegelse. Det er vel mer det jeg sikter til, det med modeller som ser ut som de ikke har spist siden puberteten, om de i det hele tatt har kommet til den. Jeg snakker om media som poster bilder av høygravide kjendiser/kjendiser i joggisen og hinter udekket om at de har blitt tjukke eller at de lar seg selv forfalle. Det er mye vanvidd ute og går. Å være normalt slank og ved god helse, om man så heller mer mot det veltrente, eller hva man nå velger, det er ikke uoppnåelig, så nei, det er ikke det jeg snakker om.

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av andreasoe, her.

70% vet sikkert ikke engang hva som er et bra og normalt kosthold heller.

Her er vi nesten helt enige - men jeg vil kanskje heller si 95%

Edit: ja, av den totale befolkningen

[solihjerte]

Opprinnelig lagt inn av andreasoe, her.

Kort sagt, beveg deg mer, start og tren, spis sunnere, ligg unna sukker. Ikke spis mer kalorier enn nødvendig..

Dette er absolutt en oppskrift som de fleste kan følge og som de går ned i vekt av. Jeg og mange andre VET veldig godt hva som må til for å gå ned i vekt.
Det som jeg reagerte på med Kari J, og spesielt det hun sa på Tabloid, var at hun hadde en veldig merkelig holdning til det at fedme skulle behandles, det synes hun ikke er riktig.
Men har man først nådd en vekt som er hinsides all fornuftig BMI, så er det noe som gjør at det har blitt sånn. Jeg synes det er fornuftig å tilby adekvat hjelp, det er den overvektige selv som må gjøre jobben, det kan ingen ta vekk, men med noen riktige verktøy så er det større sjanser for at man lykkes, og lykkes varig.

Jeg vet at jeg har blitt som jeg har blitt av mange årsaker. Årsak nr. 1 er selvsagt at jeg har spist for mye, og for mye av de feile tingene. Har levd på brødmat, pasta og sukkerholdig mat, og foret insulinresistensen min god og mett. Jeg bruker IKKE den som en unnskyldning, men skulle som sagt gjerne ha visst det jeg vet nå, for 20 år siden.
Jeg fikk et helt forskrudd forhold til mat som barn. Jeg var Tjorven stor, og det var ingen andre i bygda som var tjukke. Jeg fikk høre det, og skammen over å være stor ble enorm. Mat ble spist i smug, for jeg skammet meg sånn. Så når jeg flyttet for meg selv, tok det helt av. Og derfra ballet det på seg enda mer, skam, skyld, drit og lort A/S......
Dette er fremdeles ikke unnskyldninger, men en del av årsaken. For meg har det vært riktig og viktig at jeg har hatt noen timer hos psykolog dette halvåret, det gjelder å kvitte seg med gammelt tankegods, innpode nye måter å se ting på og se seg selv på.

Jeg jobber som faen med å kvitte meg med overvekten, har tatt av 25 kilo hittil, og skal slett ikke gi meg - men jeg blir også forbanna over alle forenklinger av problemet. Det er ikke det samme som å være uenig om hun har rett eller ikke, men hun hjelper i alle fall ikke meg på den måten.

[Sjanten]

Det ble akkurat kjent hva som blir ukens tema på NRKs "Debatten" denne torsdagen: "Om fedme og slanking".

Tipper Kari Jaquesson sitt utspill og debatten som har fulgt er bakgrunn for dèt. Oppfordrer til å se på, torsdag kl. 21.30.

[BitTorres]

Takk for tips, sjant. Det skal sees på, ja. Og så stakkers Kari da. Jeg husker henne fra debatten i 2003, da de hogg hodet av stakkars Fedon. "Men hjernen MÅ jo ha glukose....." lol.
Hun vet tydeligvis ikke at det er noe som heter ketonlegemer, så hvor mye kan man stole på en person som ikke vet noe særlig da? Det man ikke vet har man ikke vondt av, heter det, men nå er jeg ikke sikker på om det stemmer så godt.

[Supera]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Hvor motstandsdyktig kroppen er mot å utvikle insulinresistens er nok også genetisk betinget, og ikke minst hvorvidt musklene og fettcellene utvilker resistensen samtidig. Det finnes mange normalvektige Type 2 Diabetikere der resistens har oppstått samtidig i alle vev, og det kan kanskje tenkes at disse kronisk radmagre personene vi alle kjenner har en grad av insulinresistens i fettvevet sitt?

Oi, den fikk meg til å tenke. Jeg lurer virkelig på om det er slik, fordi Lutz har jo behandlet både overvekt og undervekt med samme kosthold.

[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Aeryth, her.

Oi, den fikk meg til å tenke. Jeg lurer virkelig på om det er slik, fordi Lutz har jo behandlet både overvekt og undervekt med samme kosthold.

Hvor godt kjenner du til Lutz og hans arbeid? Jeg så en vag refferanse med døde linker til hans arbeid med Type 1 Diabetikere der personen bak refferansen påsto at Lutz hadde påstått at selv Type 1 Diabetikere kunne klare seg uten insulin. Har lest mange forklaringer på sykdommen min, blandt annet at den er forårsaket av en pågående inflammasjon i bukspyttkjertelen (immunforsvaret angriper betacellene pga. signaler fra smerte-nerveceller, og selve angrepet stimlulerer nettopp disse nervecellene slik at angrepet fortsetter). Var blandt annet snakk om et eget lavkarbo-opplegg laget for å maksimere den inflammasjonsdempende effekten dette kostholdet har for å bryte denne onde sirkelen og la kroppen delvis regenerere betacellene fra "reserve"-celler som finnes i bukspyttkjertelen.

At lavkarbo fungerer både for undervektige og overvektige kan vel forklares ganske enkelt med at kostholdet gir kroppen energien den trenger døgnet rundt så vel som hormonell balanse, økning av vekst- og kjønnshormoner (testosteron, veksthormon og IGF-1) og nok proteiner til å bygge og vedlikeholde muskelmassen kroppen er komfortabel med. Groteskt mange mennesker lider av alt for lavt proteininntak (aka. "Drevon-syndrom" ) så vel som lave nivåer av vekst- og kjønnshormoner*.


*Insulin er, sammen med blant annet testosteron, veksthormon og IGF-1 (Insulin-like Growth Factor), et kraftig anabolt hormon. Kroppen søker hele tiden å holde balanse mellom anabole (oppbyggende) og katabole (nedbrytende) hormoner og ved kronisk høye insulin-nivåer senkes nivåene av de andre, utrolig viktige anabole hormonene og katabole hormoner (som stresshormonet kortisol, som bidrar til hjertesykdom) øker. Alle vekst- og kjønnshormoner er forøvrig bygget på mettet fett, som er enda en grunn til at lavfett-kost vil redusere nivået av mange viktige hormoner.


Edit: Beklager rotete og dårlig formulert post. 2,6 i blodsukker en fornuftig hjerne ikke lager! x)

[Rin]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg tenker litt sånn, at dersom ikke fedme kan kalles sykdom, så kan ikke anorexi det heller. Eller alkoholisme. Eller i grunn alle lidelser som til en viss grad er 'selvforskyldt'.

Ja, jeg ser på fedme som konsekvensen heller enn sykdommen, men er enig i dette. Jeg fikk mitt fedmeproblem fordi jeg ikke klarer å begrense mengder når jeg spiser sukker/stivelse, og hele tiden må ha mer, mer, mer. At jeg ikke forsto det før jeg fikk "avruset" meg med ketogent kosthold, er vel også på sett og vis symptomatisk - jeg hadde i alle fall hele regla med misbruker-oppførsel, skammet meg i butikken, lot aldri noen se på at jeg spiste, etc etc. Jeg har også tidligere vært kjederøyker i 40-om-dagen-kategorien, men røyken droppa jeg på dagen da jeg bestemte meg for å prøve. Aldri noe problem, aldri noen nikotincravings. Ingenting i nærheten av det monstrøse behovet for mer sukker.

Så jeg kan godt si at min fedme er like selvforskyldt som skrumpleveren til en alkis. Men jeg har gjort det jeg tror at Kari J. egentlig vil frem til, selv om hun har noen rare tanker om hvordan det gjøres: jeg har tatt ansvar for min egen situasjon, og gått inn for å løse de problemene som kan løses. Jeg kan jo ikke "fikse" det at jeg har ME og treningsintoleranse, muskel/nervesykdom, etc, det kan ingen - og man kan heller ikke lukke øynene og ønske seg til mer veloppdragne hormoner. Så alt er ikke akkurat så formulaisk simpelt som Kari J. får det til å høres ut... selv om jeg selv virkelig har vært den karikaturen av en overvektig som hun viser til, med en hånd i ostepop-posen og den andre på melkesjokoladen. Det er bare det at det var ikke trim som kunne få meg ut av sukkergalskapen, det var avrusning og LCHF.

[Nyfrelst]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Photobscura: Trist historie! Legen til eksen fortalte at ca. 1 av 15 unge kvinner lider av hypothyreose*, en tilstand som bare blir værre og værre om den ikke behandles. Hvor motstandsdyktig kroppen er mot å utvikle insulinresistens er nok også genetisk betinget, og ikke minst hvorvidt musklene og fettcellene utvilker resistensen samtidig. Det finnes mange normalvektige Type 2 Diabetikere der resistens har oppstått samtidig i alle vev, og det kan kanskje tenkes at disse kronisk radmagre personene vi alle kjenner har en grad av insulinresistens i fettvevet sitt?

I de aller fleste tilfeller er dog overvekt selvforskylt, men da snakker jeg om den voldsomme andelen av befolkningen som veier 10-15kg for mye og klager over at slankekuren fra Allers eller Norsk Ukeblad de prøvde i to uker ikke hjalp i det heletatt, gjerne mens de spiser en sjokoladecroissant og drikker Cola. Innser at mange antagelig vil reagere på det utsagnet der, men se rundt deg. Kan noen her med hånda på hjertet si at de ikke kjenner i allefall 3-4 personer med "luksuspondus" som bortimot daglig nevner at de skulle ønske de veide mindre mens de lever på mat som åpenbart er så langt fra slankemat som mulig..?

Disse bør ikke få gjemme seg bak at overvekt er en sykdom! Klart det er mange som lider av sykdommer som fører til overvekt, men se på arbeiderklassen i Norge på tiden da besteforeldrene våre vokste opp. Det var noen få som var skikkelig gode og runde uansett hva de gjorde mens resten var normalvektige eller tynne. Andelen genetisk predisponerte eller rett og slett syke kan ikke ha endret seg på 50-60 år, men alikevel har andelen overvektige eksplodert. Jeg er 25 og blir nesten skremt av hvor få på min alder som ikke har i allefall 5, om ikke 10 eller 15 kg mer enn de hadde trengt.


*For de som måtte lure: Hypothyreose er en tilstand der skjoldbruskkjertelen mister følsomheten for signalhormonet TSH, og produserer mindre T3 og T4. TSH produseres i hypofysen i hjernen for å fortelle skjoldbruskkjertelen hvordan forbrenningen skal reguleres (via T3 og T4), og når følsomheten faller må mer og mer TSH produseres. Til slutt nåes et punkt der forbrenningen faller drastisk noe som medfører sykdomsfølelse, slapphet, hurtig vektøkning, depresjoner og mye andre ubehageligheter. Ofte settes diagnosen ved at målinger viser normale T3 og T4 verdier, men forhøyede TSH-verdier.

Synes du sier det bra, plastbox. Selv var jeg en jente med det du kaller "luksuspondus" da jeg var i alderen 16-18 år. Jeg klaget mye over vekten min, men kjøpte Stratos, cola og fine horn i kantina på skolen hver dag. I tillegg var jeg skandaløst inaktiv. Da jeg omsider tok tak i problemene, ble jeg en smule paff over hvor raskt "luksuskiloene" forsvant. Det er vel først og fremst mennesker som har kost seg runde Kari forsøker å nå ut til, men problemet ligger i at hun tar det for gitt at så å si alle der ute er "kosetjukke". Jeg liker uansett ikke fremgangsmåten hennes, den er så rigid og foreldet. Hun hadde sikkert brukt fysisk avstraffelse mot ulydige klienter, hvis hun hadde kunnet. For å skremme dem ned i vekt .