Panikkanfall ...

[AnneBer]

Det er flere som tipser om Sobril her. Jeg vil anbefale Inositol, et helsekostprodukt som fungerer bra på meg i nødsituasjoner. Jeg vet ikke helt hva det er, men det tilhører B-vitamingruppen på en eller annen måte. Ufarlig og deilig uro-dempende (og så er det ikke fare for avhengighet heller).

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Rare greier ja... Jeg tok influensavaksinen for to-tre uker siden..

Siden da har jeg både mistet smak/luktesans, men det kom tilbake etter et par dager. Jeg har fått trøbbel med magen; magekatarr ble jeg fortalt. Men det rare er at ubehaget med magekatarren bare inntrer når jeg føler meg utslitt og oppgitt.. JEG tror nå rett og slett av angsten har kommet tilbake, i en annen form, som du sier.. jeg kan våkne om natta, hive etter pusten og føle at det er en elefant som står på brystet mitt.. MEGATUNGT! KANSKJE kan det være vaksinen som har gjort det, kanskje ikke, ikke vet jeg...

Men uansett, jeg er innsett at det kanskje er panikken som har innhentet meg igjen.. Glemte å banke i bordet da jeg sa at jeg var angstfri!

Skal i neste uke reise med fly, det var jo det som var den værste triggern sist, denne gangen skal jeg reise sammen med jobben og har ørten leger sammen med meg, så jeg VET jo at jeg er i de beste hender hvis jeg skulle få et anfall. men er likavel spent på om det kommer.. men som sagt, det er sååå rart at angsanfallene har kommet tilbake.. Vet jeg er sliten; både på jobb og hjemme. Og det jeg ønsker mest av alt er ei hel uke, helt alene; bare gå turer langs ei strand å kjenne på livet inni meg selv.. men det skjer neppe... har ikke tid til det, må pusse opp ferdig hjemme...

Nå har jeg, den siste uka, gått ut og inn av legekontor grunnet denne magen min.. Jeg trodde det var magekatarr, men ved grundigere undersøkelser viser det seg altså at det er panikkangste som har slått til igjen. Som Photo nevte et sted så kan den slå til igjen og angripe et nytt område av kroppen.. Nå er det altså magen min den har angrepet.. Jeg tør knapt spise om dagen for da kjenner jeg at angsten kommer med en gang.. Det eneste jeg får i meg er ost, salat, kjøttdeig..... og rødvin... DA får jeg ikke angstanfall.. Jeg som er ølhund har innsett at øl gir anfall... Det samme gjør lavkarbobrød..

Men nå som jeg har fått avkreftet at det er noe gærnt med skrotten innser jeg at det er bare å brette opp ermene og ta opp kampen, igjen.. Denne gangen er jeg forberedet! Eneste medisinen jeg tar er noe som kalles for Sirkulinium... noe som er blodtrykksenkende og fås på helsekost. Jeg får nemlig sabla høyt blodtrykk ved anfalla, og det høye blodtrykket skaper et press i hode og bryst som er megaekkelt som bare det..

Trøsta NÅ er at nå er det ikke lenger flyginga som fremkaller anfalla!!! Jippi!! Jeg kan fly igjen uten å være redd for anfall... Må bare holde meg unna øl og loff.

[Photobscura]

Slitsomme greier! Håper du får bukt med det!
Jeg har selv hatt mye pes med sterke kvelningsfornemmelser de siste ukene. Økonomien har vært helt utrolig på bærtur, og det føltes seriøst som om noen prøvde å kvele meg! Har jobba den siste uka hardt med å snu tankegangen, og da har det etterhvert sluppet taket !

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Slitsomme greier! Håper du får bukt med det!
Jeg har selv hatt mye pes med sterke kvelningsfornemmelser de siste ukene. Økonomien har vært helt utrolig på bærtur, og det føltes seriøst som om noen prøvde å kvele meg! Har jobba den siste uka hardt med å snu tankegangen, og da har det etterhvert sluppet taket !

Denne kvelningsformennelsen kjenner jeg godt til ja... jeg løper ut da.. Står ute på trappa og puster i "firkant".. Ikke rart naboene skuler på meg

Så flink du har vært som har klart å snu tankegangen! Jeg har ei uke ti jeg skal på jobb igjen og må prøve snu den jeg også før den tid.

[Photobscura]

Ja, jeg kunne jo ikke annet. Jeg vet jo godt at økonomien ikke blir bedre av at jeg er fullstendig deppa og ødelagt tjuefire sju .

[Kanutten]

Jeg TROR jeg har klart å jage angsten på dør jeg også... har sett sååå mange episoder av åndenes makt at jeg agerer nesten på samme vis overfor angsten som det åndreutdriverne gjør med ånder...

"Stygge angst (istede for spøkelse da...) gå din vei, du finns ikke, men det gjør JEG!!" og litt hurumheilei på slutten...

Funka som bare det!!

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg TROR jeg har klart å jage angsten på dør jeg også... har sett sååå mange episoder av åndenes makt at jeg agerer nesten på samme vis overfor angsten som det åndreutdriverne gjør med ånder...

"Stygge angst (istede for spøkelse da...) gå din vei, du finns ikke, men det gjør JEG!!" og litt hurumheilei på slutten...

Funka som bare det!!

Nå nei, det funka ei!

Jeg TRODDE jeg hadde panikkangst. Og dro til legevakta igjen med vondt i brystet/magen fullstendig overbevist om at det var panikkanfalla som var kommet tilbake. Og det var jææævlige anfall.

Nå ble det raskt konkludert med at det var magekatarr jeg hadde, og denne gangen fikk jeg medisin for det. Har nå spist medisin i 3-4 dager og smertene i magen er omtrent borte, det samme er angstanfalla.

Såå konklusjonen er: Det ER ikke alltid at det er panikkanfall når man vondter på et ubestemmelig sted. Noen ganger KAN det faktisk være reell sykdom.

[Krizzi]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Såå konklusjonen er: Det ER ikke alltid at det er panikkanfall når man vondter på et ubestemmelig sted. Noen ganger KAN det faktisk være reell sykdom.

Panikkanfall er en høyst reell sykdom. Men kanskje du mener at det noen ganger kan være en somatisk sykdom…

[Photobscura]

For en gangs skyld har jeg fått noe positivt ut av min panikkangst. Ei venninne av meg, alltid vært veldig mentalt frisk, men jeg har mistenkt lenge at hun kjører seg veldig hardt både med jobb og sosialt liv lenge, og nå kom smellen for henne. Det var godt å kunne være der for henne, og hun har ringt meg en del i det siste, for hun vet at det hun går gjennom nå er noe jeg kjenner veldig godt til, så jeg har losa henne gjennom litt pustin og sånn via telefon, og gitt henne noen tips . Stakkar!

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Krizzi, her.

Panikkanfall er en høyst reell sykdom. Men kanskje du mener at det noen ganger kan være en somatisk sykdom…

Er det jeg mener ja, jeg kaller panikkangst for en tullting.. selv om den er psykosomatisk. Liker ikke det ordet.
En lege jeg snakket med for mange år siden sammenlignet en steriliserts manns orgasme med det å ha panikkanfall.. Den intense følelsen underveis er reeel, men begge deler er blårøyk/fake. Æhh er ikke så flink å forklare jeg, poenget er at den kroppslige følelsen av at noe er gærnt er like sterk hos en som har reell feks hjertetrøbbel som hos en som har panikkanfall med henholdsvis hjertet som symptom.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

For en gangs skyld har jeg fått noe positivt ut av min panikkangst. Ei venninne av meg, alltid vært veldig mentalt frisk, men jeg har mistenkt lenge at hun kjører seg veldig hardt både med jobb og sosialt liv lenge, og nå kom smellen for henne. Det var godt å kunne være der for henne, og hun har ringt meg en del i det siste, for hun vet at det hun går gjennom nå er noe jeg kjenner veldig godt til, så jeg har losa henne gjennom litt pustin og sånn via telefon, og gitt henne noen tips . Stakkar!

Så god du er som er der for ho!!

Men så er det nok helt sikkert lindrende for deg også! Det er mye sant i det dem sier at det er helbred i det å hjelpe andre!

[Photobscura]

Ja, det føles så absolutt bra for meg også, å kunne være der! Hun har gjort mye bra for meg, hindret meg fra sultedøden et par ganger f. eks . Så godt å kunne bidra med noe tilbake

[streber]

Ser det er endel motstand mot medikamenter. Forstår skepsisen, vil bare nevne at i enkelte tilfeller er medisinering mye bedre enn altenativet. Det jeg har kjennskap til er brukere hos oss med angst, de blir medisinert ( sobril) men DET er ikke alt de blir, langtifra. Vi som personalet legger ned et stort arbeid med å være trygge gode personer rundt disse- mest mulig faste og kjente fjes.Men dette er jo personer med kompliserte syndromer, som har angst som endel av sykdomsbildet, blir veldig annerledes enn det dere snakker om- på mange måter- MEN ville bare ha sagt at det ikke alltid er negativt med medisinering, som endel av hjelpen ,når man har med asngstanfall å gjøre. Selv har jeg ikke hatt noen direkte anfall, men har STERK angst for å kjøre bil- det går absolutt IKKE!