Aprilskravletråden 30+

[vimsen85]

Opprinnelig lagt inn av Anarko, her.

Klart du har mye drit på henne om hun har såret deg. Da er hun jo kald og hjerteløs og fortjener.... bla bla bla. Ser du? Enkelt. Dessuten, etter noen glass så er det lettere å slenge dritt.

Haha. Det er vel ikke sånn at hun har såret meg med vilje. Er vel bare det at hun ikke føler det samme som meg og det gjør vondt. Men jeg kommer meg gjennom det.. Vil bare at det ikke skal gjøre så vondt.

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.

Haha. Det er vel ikke sånn at hun har såret meg med vilje. Er vel bare det at hun ikke føler det samme som meg og det gjør vondt. Men jeg kommer meg gjennom det.. Vil bare at det ikke skal gjøre så vondt.

Det er vondt når det er slik ja... La henne bli din Darth Vader/Voldemort/Lex Luthor. Eller noe sånt. Viktig at du griper fatt i noe og ser fremover i alle fall. Det vil nok komme flere, som både passer deg bedre og liker deg tilbake Det er jeg overbevist om

Jeg er uansett tilbake i Bergen nå, etter mange timer på Vigra, og det er deilig det!

[vimsen85]

Opprinnelig lagt inn av Anarko, her.

Det er vondt når det er slik ja... La henne bli din Darth Vader/Voldemort/Lex Luthor. Eller noe sånt. Viktig at du griper fatt i noe og ser fremover i alle fall. Det vil nok komme flere, som både passer deg bedre og liker deg tilbake Det er jeg overbevist om

Jeg er uansett tilbake i Bergen nå, etter mange timer på Vigra, og det er deilig det!

Vi får se. Tror ikke jeg MÅ hate henne for å komme over henne. Håper jeg. Men det ordner seg vel. Så ofte som jeg forelsker meg kommer det vel å ta litt tid før det kommer noen ny. Men jeg tror fortsatt på kjærligheten. Av og til blir jeg dog litt usikker på om det går an å elske meg. Men jeg kjenner mange raringer som noen elsker. Så da må det da være mulig å elske meg og?

Ja, er vel ikke det artigste i verden å være på flyplassen i Ålebyen.. Men sikkert godt å være hjemme. Vi får ta en kaffe når jeg kommer tilbake til byn. Evt en vodka

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.

Vi får se. Tror ikke jeg MÅ hate henne for å komme over henne. Håper jeg. Men det ordner seg vel. Så ofte som jeg forelsker meg kommer det vel å ta litt tid før det kommer noen ny. Men jeg tror fortsatt på kjærligheten. Av og til blir jeg dog litt usikker på om det går an å elske meg. Men jeg kjenner mange raringer som noen elsker. Så da må det da være mulig å elske meg og?

Ja, er vel ikke det artigste i verden å være på flyplassen i Ålebyen.. Men sikkert godt å være hjemme. Vi får ta en kaffe når jeg kommer tilbake til byn. Evt en vodka

Nei, man trenger ikke hate. Men av og til er det godt å føle på sinne istedet for sorg. Jeg tror det er lett å elske deg. Du er i alle fall lett å bli glad i Spørsmålet er vel om du elsker de som elsker deg...? Men en dag vil du nok finne en/ei som det er gjensidig med. Å prøve, og feile, er en del av livet på både godt og vondt. Heldigvis så ordner det seg for de fleste til slutt

Vigra kunne ha vært mer spennende ja. Men nå er vi da endelig tilbake og er fornøyde med det, til tross for at vi ikke rakk butikken før den stengte. Men Bunnpris er påskeåpen (styrt av hedninger), så påsken er reddet likevel Vi trenger heldigvis kun tilbehør siden vi har med oss både svinemør, lammelår og påskeskinke

Jeg er med på både kaffe og vodka!

[Prell]

Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.

Jeg har hjertesorg og veksler mellom ingen matlyst og lyst til å spise alt som jeg ikke kan spise. Har lyst på ostepop. Har også lyst å bare legge meg ned i senga og være der. Bare la meg sjøl syns synd på meg sjøl. Noen som har et godt tips til å få det til å gjøre mindre vondt??

Tenk på at sorg er nødvendig. Hvis det ikke hadde gjordt vondt å skilles fra mennesker vi brydde oss om ville vi bare flytt videre ved første fartsdump. Vi ville ikke blitt par, familier eller vennegjenger. På et vis er seperasjonssmerte limet mellom mennesker.

Det finnes mange måter å unngå sorg på. Problemet er at man da fortsetter å bære den med seg. Da dukker den opp når det ikke passer og kan påvirke hvordan vi lever og møter nye mennesker. Bedre å stå i den og komme seg gjennom. Det kan man vokse på.

Når det er som værts kan det hjelpe å gå rett inn og kjenne på alt sammen - stå i det mest intense til det roer seg. Det er vondt, men godt å kjenne at intensiteten gir seg relativt raskt. Det demper også på sikt.

Men pause er det lov å ta!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Anarko, her.

Da er hun jo kald og hjerteløs og fortjener.... bla bla bla.

Jada, hun er sikkert hetero også luremusa! Tror hun er mye bedre enn alle andre, der hun gjør seg til!

Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.

Tror ikke jeg MÅ hate henne for å komme over henne.

Nei, ikke i det hele tatt! Men noen ganger trenger man bare å lufte ut litt grums. Som å vaske leiligheten! Få ut litt dritt så blir det så mye bedre etterpå Nullstille litt på en måte. SOm jeg sa trenger man ikek mene alt heller, bare finne alle småtingene man har irritert seg over, eller kunne komme til å irritere seg over.

[Zillah]

Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.

Jeg har hjertesorg og veksler mellom ingen matlyst og lyst til å spise alt som jeg ikke kan spise. Har lyst på ostepop. Har også lyst å bare legge meg ned i senga og være der. Bare la meg sjøl syns synd på meg sjøl. Noen som har et godt tips til å få det til å gjøre mindre vondt??

Dessverre, vennen, om eg berre dét hadde så hadde eg gjort det sjølv!! Men ein stor kan du få.

[vimsen85]

Opprinnelig lagt inn av Zillah, her.

Heia alle.
Eg har vore stille lenge no. Har lest og fulgt litt med på forumet, men posta lite. Har ikkje gløymd dykk altså. Har berre ikkje hatt noko å seie, liksom. Har det framleis ikkje. Jo, eg har det. Men det er best å halde det inni seg, trur eg. Knust hjarte. 'Nuff said.

Håpar de andre har ei god natt, i motsetning til meg som ikkje kan sove.

Ser vi lider av samme lidelse Zillah. Stor til deg. Ikke så lett dette her

Opprinnelig lagt inn av Prell, her.

Tenk på at sorg er nødvendig. Hvis det ikke hadde gjordt vondt å skilles fra mennesker vi brydde oss om ville vi bare flytt videre ved første fartsdump. Vi ville ikke blitt par, familier eller vennegjenger. På et vis er seperasjonssmerte limet mellom mennesker.

Det finnes mange måter å unngå sorg på. Problemet er at man da fortsetter å bære den med seg. Da dukker den opp når det ikke passer og kan påvirke hvordan vi lever og møter nye mennesker. Bedre å stå i den og komme seg gjennom. Det kan man vokse på.

Når det er som værts kan det hjelpe å gå rett inn og kjenne på alt sammen - stå i det mest intense til det roer seg. Det er vondt, men godt å kjenne at intensiteten gir seg relativt raskt. Det demper også på sikt.

Men pause er det lov å ta!

Det var fint. Jeg har vel en pause fra alt her hjemme hos foreldrene mine. Litt mye tid å tenke da. Men kanskje det er det jeg skal gjøre. Tenke og gråte.. Takk for visdomsordene dine

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jada, hun er sikkert hetero også luremusa! Tror hun er mye bedre enn alle andre, der hun gjør seg til!

Nei, ikke i det hele tatt! Men noen ganger trenger man bare å lufte ut litt grums. Som å vaske leiligheten! Få ut litt dritt så blir det så mye bedre etterpå Nullstille litt på en måte. SOm jeg sa trenger man ikek mene alt heller, bare finne alle småtingene man har irritert seg over, eller kunne komme til å irritere seg over.

Skal teste det ut. Prøve å bitche så godt jeg klarer.

Opprinnelig lagt inn av Zillah, her.

Dessverre, vennen, om eg berre dét hadde så hadde eg gjort det sjølv!! Men ein stor kan du få.

til deg og alle dere som støtter. Litt godt å bare si det til noen og..

[Deanna]

Melder meg inn i hjertesorgklubben, altså. Kan trøste dere med at etter fem uker føles det ikke det minste grann lettere, men man slutter i alle fall å grine. Sett bort fra når man er alene i bilen og kjører forbi der han bor og sånn. Og når man skal legge seg. Alene. :sukk:

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av Deanna, her.

Melder meg inn i hjertesorgklubben, altså. Kan trøste dere med at etter fem uker føles det ikke det minste grann lettere, men man slutter i alle fall å grine. Sett bort fra når man er alene i bilen og kjører forbi der han bor og sånn. Og når man skal legge seg. Alene. :sukk:

Tøff sannhet? Jeg tror det varierer litt for folk flest. Det er viktig å fokusere på noe for å komme videre. Jeg hadde min sorg over eksen min en gang i tiden, men innsåg at min sorg gjorde verken meg eller han godt. Det at jeg til slutt følte et sinne mot han skadet også det bare meg, og ikke han. Men greit, 5 ukers kjærlighetssorg er ikke all verden. La det ikke ta over livet ditt.

[Deanna]

Litt usikker på om jeg tok poenget ditt, Anarko.

[Prell]

Hvor lenge det er "normalt" at kjærlighetsorg varer kommer ann på hvor lenge forholdet varte og hvor langt man var kommet i "prosessen" når det var slutt. Hvordan man utrykker/utøver den er noe annet. Skadlig oppførsel har nok mer med reaksjonen på sorg en selve sorgen. Hvis man ikke forholder seg til den blir den ikke borte men gjør noe med når vi reagerer, hvordan vi reagerer, hvor mye vi reagerer neste gang osv... Kjærlighetsorg er grusomt, men nødvendig. Heldigvis går det over.

Jeg har gått opp i min første uke og er lei meg for det. Redd for at det ikke fungerer for meg og spøkelset bak i hodet tenker "tykk for alltid". Rasjonelt sett er det mensen men skuffelsen er stor og motivasjonen lav. Jeg har spist det jeg skulle, kanskje litt mye? Hatt positive ketosestix. Trøtt som en strømpe og vondt i kroppen. Jeg var forberedt på å stå stille men ikke på å gå opp

Mannen min som på denne uken til seg fri en dag for å drikke øl (ikke en, men mange) har gått ned tre kilo, er full av energi og kjempefornøyd. Jeg er glad for det men det gjør meg mer demotivert. Kanskje dette ikke er noe for meg? Jeg har alikevel tenkt å gi det en mnd. Det er kanskje slik at det ikke fungerer for alle?

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av Prell, her.

Hvor lenge det er "normalt" at kjærlighetsorg varer kommer ann på hvor lenge forholdet varte og hvor langt man var kommet i "prosessen" når det var slutt. Hvordan man utrykker/utøver den er noe annet. Skadlig oppførsel har nok mer med reaksjonen på sorg en selve sorgen. Hvis man ikke forholder seg til den blir den ikke borte men gjør noe med når vi reagerer, hvordan vi reagerer, hvor mye vi reagerer neste gang osv... Kjærlighetsorg er grusomt, men nødvendig. Heldigvis går det over.

My point exactly.

[Deanna]

Betyr det at du mener jeg uttrykker sorgen min feil, Anarko? Fremdeles litt i stuss over hva du prøver å si meg her.

[Carisma]

Slik jeg forstår det så sier de vel at det er sundt å sørge, og nødvendig, så lenge man ikke lar sorgen ta over livet.

[Deanna]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Slik jeg forstår det så sier de vel at det er sundt å sørge, og nødvendig, så lenge man ikke lar sorgen ta over livet.

Det går det ikke an å være uenig i.

Jeg føler at Anarko prøver å sparke meg bak her, og det er sikkert godt ment, men fryktelig, fryktelig feil i mitt tilfelle. Jeg synes generelt at man skal være litt forsiktig med rådene sine når man ikke kjenner folk/historiene.

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av Deanna, her.

Det går det ikke an å være uenig i.

Jeg føler at Anarko prøver å sparke meg bak her, og det er sikkert godt ment, men fryktelig, fryktelig feil i mitt tilfelle. Jeg synes generelt at man skal være litt forsiktig med rådene sine når man ikke kjenner folk/historiene.

Neida, det er ikke det jeg prøver på. Det jeg sa var vel mer generellt enn myntet på deg. Så ble det vel litt feilformulert og misforstått.

[Zillah]

Her i dag har eg det betre i dag. Veret er fint i dag som i går, men i går klarte eg ikkje glede meg over det. I dag kjennest det betre. Eg trur også at vekta har stabilisert seg , raser ikkje lenger nedover. (Ja, det at vekta raser nedover ville jo normalt vere ganske hyggeleg dét, men helst ikkje fordi ein ikkje klarer å få i seg anna enn vatn...) Magen protesterer ikkje så gale på mat - appettitt har eg framleis ikkje, men eg klarer i det minste ete littegranne fordi eg veit eg bør, og det meste held seg der det skal.

Vi har vel vore oppi tjue-talet på gradstokken her i dag, og den lille brisen som var, var behageleg varm. Det var deilig. Eg har også drukke eit glas Sprite Zero. Det hugsar eg ikkje når eg sist gjorde, og det smakte ganske godt faktisk.

[Edla]

Åååååhhh Må hilse her og jo!

hei på dere jenter! jeg er Edla var 37,5kg for tung for 5 uker siden, nå er jeg "bare" 27,1 kg for tung! Men jeg föler at jeg hörer til her iallefall!

[Edla]

Lurte også på hvis det er noen her som har fjernet galleblären?

Jeg får så innmarig vondt der hvor galleblären skal sitte innimellom, särlig hvis jeg spiser en halv nutrilettbar eller lignende...

Noen tips?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Edla, her.

Jeg får så innmarig vondt der hvor galleblären skal sitte innimellom, särlig hvis jeg spiser en halv nutrilettbar eller lignende...

Noen tips?

Jeg hadde veldig mye vondt i det området en periode, var til utredning med ultralyd. Har i ettertid funnet ut at det er bukspyttkjertelen som er overarbeidet. Merker ikke noe så lenge jeg holder meg til lavkarbo, men bl.a nå som jeg er på mer karbo merker jeg det oftere. Prøv å kutte ned på karbene, særlig ting som inneholder gluten, en stund og se om det hjelper
(forøvrig er ikke nutrilettbarer lavkarbo... )

[Edla]

Har aldri tenkt over at det kan være noe annet enn galleblæren jeg, kanskje verdt å få det ejekket opp... Takk for innspill!

Jeg vet at nutrilettbarene ikke er lavkarbo men jeg prøver å finne veien ned som passer best for meg! Jeg holder meg unnen brød, pasta, potet, andre grønnsaker som vokser unner jorden, ris, mais, og selvdagt sukker. Så drikker jeg shake til to måltider og spsier mat til til to. Nutrilettbarene bruker jeg kun hvis det er krise og jeg ikke har noe annet å spise eller har muligheten til å lage meg en shake!

[sistegang]

Opprinnelig lagt inn av Edla, her.

Nutrilettbarene bruker jeg kun hvis det er krise og jeg ikke har noe annet å spise eller har muligheten til å lage meg en shake!

Velkommen, du kan spise Atkinsbarer på ketolysekuren. De inneholder 2-3 karber pr bar. Ett eller annet sted her på forumet står det mye om de barene, og hvor usunne de er, men det blåser jeg i. De gjør meg mett når det er krise.

[Edla]

Takk for tips! Er de gode da?

Jeg er litt skeptisk til å gå på ketolyse fordi jeg absolutt ikke er glad i fet mat... Dessuten føler jeg mere til denne galleblærespøkelsen når jeg spiser mye fett... Jeg er en slik person som skraper bort kremen fra kaken, skjærer bort fettkanten fra kjøttet og har minst mulig smør på skiven... Jeg liker liksom ikke disse naturlige fettene, men potetgull, ostepopp og sjokolade går fint... :P Hehe. Men DET kan jeg jo ikke slanke meg med.

Hadde en minisprekk igår, spiste 3-4 spisesjeer med is (oh, the shame!) men alikevel viste vekten 400g NED idag! Helldige meg!

[Zillah]

Trur det er ein vanesak, at det er ein overgang.

Eg hadde mykje meir problem med feitt den gongen eg åt karbo i tillegg. Grisefett og kalkunfett for eksempel, om eg hadde laga svinesteik og lagd saus av steikeskya utan å vere flink nok til å fløyte av fettet, ville gjere meg så kvalm og ulage i magen.

Men no går det kjempefint med forholdsvis store mengdar fett, så lenge eg ikkje har karbo saman med det.