Utdanningstråden!

[mofe]

Tenkte vi kunne ha en slik tråd jeg - samle all kunnskap og spørsmål vi har om utdanning her Det er jo noen som går på vgs her inne.. og uansett er det ALDRI for sent å ta utdanning

Selv er jeg ferdig utdannet realfagslektor om 4-5 år - og kan nok regne med at det er NULL problem å få seg jobb

Aftenposten har egen utdanningsside - og ofte veldig bra info!

Se her --> http://www.aftenposten.no/utdannelse/

[mofe]

Imorgen starter utdanningsmessa på Lillestrøm : http://www.aftenposten.no/utdannelse/article963354.ece

[friflex]

Godt initiativ Mofe!

[mofe]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=102610

[mofe]

Titt her

http://www.aftenposten.no/utdannelse/article964468.ece

[mofe]

Lyst til å lære mere om fysikk?

Noen lenker;
http://www.fysikk2005.no/
http://www.fysikknett.no/

[mofe]

http://www.aftenposten.no/utdannelse/article964485.ece

[mofe]

http://www.umb.no/?viewID=8162

--

*reklamere for skolen sin*

Vældi bra! Og det er MASSE anna enn landbruk å studere her! Og idag har vi fått penger til å bygge 73 nye studentboliger!

--

Forøvrig har vi et av landets beste studentmijøer!

[elian]

Oi! Dette er en skikkelig Mofe-tråd gitt!

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av elian

Oi! Dette er en skikkelig Mofe-tråd gitt!

(lurer littebitt på hva det betyr, men regner med at det er bra)

[sommerfugl]

jeg går første året på psykologistudiet, det er kjempeinterresant og kan anbefales for alle!! lærer masse om tenkemåter og om en selv

noen her som vet noe om biologistudiet?

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av sommerfugl

noen her som vet noe om biologistudiet?

Det spørs jo helt hva du lurer på, det

[mofe]

Da må du titte her:

(fristen for denne sommeren går ut 17. februar)

http://www.iaeste.no/

[mofe]

http://www.umb.no/?viewID=8211

Opprinnelig lagt inn av artikkelen

Gjennombrudd på utdanningsmesser
[Trond Solem]

Løpet er kjørt for i år. Elleve store utdanningsmesser, alle med UMB på plass, har blitt avviklet i et hesblesende tempo. - Vi er strålende fornøyd med responsen i år, sier messe-sjef Turid G. Høen.


- Strålende fornøyd, sier Turid Høen.
Foto: Håkon Sparre De store utdanningsmessene er blitt tre flere enn i fjor, og programmet har blitt ytterligere tettpakket. I år har 11 messer, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, gått av stabelen på fem uker. Med universitetsstatus og nytt navn i bagasjen har UMB profilert seg på samtlige.

Sist uke kulminerte det hele med messen på Lillestrøm, som med cirka 30.000 besøkende er desidert størst i Norge. Altså kan vi oppsummere sesongen med en sliten men svært fornøyd markedssekretær Turid Guddingsmo Høen.
- Med nytt navn og universitetsstatus har vi opplevd en klar økning i responsen. Jeg er strålende fornøyd med årets utdanningsmesser, sier hun.

Kjører best på studentkraft
Som ansvarlig for profileringsarbeidet på messene over mange år, har Høen bygget et profesjonelt apparat med teft for hva som treffer.
- Det er studenter som gjør hovedjobben med å møte publikum. De er glade i studiestedet sitt, veldig engasjerte og flinke til å formidle, sier hun, og legger til at medarbeiderne nå også kurses og sertifiseres for denne viktige jobben
UMB-student Guro Huseby (t.v.) møter en spent studiesøker.
Foto: Kjetil Finsrud

I år har Bodø og Ålesund også kommet på kartet for UMB, i tillegg til den nye store messen i Oslo Spektrum. Standen som benyttes var ny av i fjor og er den samme i år – med unntak av navnet, altså.
- Hovedparolen er kort og godt: ”Vi garanterer hybel”, forteller Høen.

En tilleggseffekt av året var en konkurranse med en snerten iPod mini i premie.
Hva betyr UMB - Universitetet for musikk og ballett eller Ultra Mega Byte (eller det riktige), og er det kjæreste, gode karakterer eller hybel som garanteres førsteårsstudenter?
Noen andre hindre av samme slaget måtte også passeres.

Nytt navn, ny respons
- Hva er det som fungerer bedre med det nye navnet, i møte med ungdommen?
- Som universitet får vi formidlet det rette nivået på studiene. Når det gjelder ordet ”landbruk”, så kobler ungdommen dette til gårdsdrift. Vel og merke møtte vi også stor interesse tidligere, når vi bare fikk sjansen til å fortelle om studietilbudet, avslutter Turid Høen.

UMB-student Cecilie Hegreberg Westereng har jobbet på utdanningsmessene fem år på rad, og støtter opp om sjefens betraktninger.
- Tidligere tok mange seg en runde utenom når de så navnet, og vi ble vant til å være frampå i markedsføringen. I år har de stoppet og vil vite mer, mens spesielt de som er interessert i biologi og bioteknologi snarere kommer løpende.
Cecilie Hegreberg Westereng har merket klar forskjell med nytt navn.
Foto: Gro Elden

- Jeg vil gjerne formidle at dette er et godt studiested med en stor bredde i studietilbudet. Samtidig lærer jeg selv mer om studiene og kommer i kontakt med mange, sier Westereng på spørsmål om hvorfor hun har gjort denne innsatsen år etter år.

Beste studentmiljø?
Den blide avgangsstudenten i matvitenskap satt i UKA-styret i 2002 og er nå nestleder i Studentsamskipnaden (SiÅs). Hun benytter anledningen til å påpeke at ryktene om det gode studentmiljøet ikke er overdrevet.

- Høsten 2003 engasjerte SiÅs TNS-gallup til å undersøke student-tilfredsheten. Med tilsvarende spørsmål som NTNU i Trondheim kom vi enda bedre ut enn dem, selv om de sies å ha Norges beste studentmiljø, avslutter hun.

[sommerfugl]

Opprinnelig lagt inn av mofe

Det spørs jo helt hva du lurer på, det

lurer vel på det meste men mest på åssen jobber man kan få etterpå..?

[lillemy]

Jeg er utdannet sykepleier og stortrives med det. Men blir aldri rik om jeg ikke vinner i lotto da

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av sommerfugl

noen her som vet noe om biologistudiet?

Sånn "on the top of my head" kan man jobbe som zoolog. Man kan jobbe i laboratorier med celler og sånt fancy. Man kan jobbe som lærer i biologi. Man kan jobbe med dyr, evnt. jobbe med utrydningstruede dyrearter...

Jeg tror jeg quoter denne, jeg - fra http://www.unginfo.oslo.no/utdanning/forvirra.php
Så kan du finne infoen selv.. jeg er litt sløv i dag, nemlig :

Opprinnelig lagt inn av artikkelen

Forvirra?

Da er du ikke alene. Med alle de utdannings- og yrkesmulighetene som finnes, er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke og søke videre på skoler til neste år. Du drømmer kanskje om at du en dag vil våkne opp og vite akkurat hva du vil jobbe med i fremtiden. Slik er det dessverre ikke!

På denne siden finner du noen enkle tips om hvordan du kan finne ut hva du vil "bli". Litt lengre ned på siden finner du en liste over oppslagsverk og steder du kan få hjelp, og ikke minst noen nettsteder som kan være til hjelp.

Stopp opp og tenk!
Det er kun du som skal ta valget. Valget skjer ikke av seg selv og krever at du bruker tid på å lese i oppslagsverk, ber om hjelp og råd fra andre, tenker, utforsker, leter og diskuterer. Derfor bør du ikke vente til det er to dager til søknadsskjemaet skal leveres inn.

Ditt utgangspunkt: Det du liker å gjøre og det du er flink til!
Utdanning og yrkesvalg er et spørsmål om interesser og ferdigheter. Det er hva du liker å gjøre og hva du er flink til som vil bestemme hva slags type arbeid du vil like og trives med. Det kan være bra å ta utgangspunkt i dine favorittfag på skolen og hva du liker å gjøre i fritiden. Er det best for deg å jobbe alene eller synes du det er morsommere å jobbe sammen med andre? Liker du å gjøre lekser og å lese teori, eller liker du å gjøre praktiske oppgaver? Tenk over hva du har opplevd, hva du liker og ikke liker.

Bruk de voksne i din omgangskrets og ring!
Bruk foreldre, onkler, tanter, besteforeldre eller dine venners foreldre, og spør de ut om deres yrker eller om de kjenner noen som jobber med ditt drømmeyrke. Ta kontakt med de som har en utdannelse eller en jobb du er nysgjerrig på. Det er ikke farlig å ringe til en bedrift eller folk du ikke kjenner fra før av. Som regel er folk hyggelige, og de fleste liker å snakke om seg selv og jobben sin. Slå deg sammen med vennene dine og start en stafett for å se hvem som kan finne ut mest om de yrkene dere er nysgjerrige på.

Forutinntatte meninger
Vær kritisk til hva som er en vanlig oppfatning av et yrke. Hvorfor skal alle ha trendy media jobber? De som uttaler seg om hva som er in og ikke in av yrker, har de egentlig peiling på hva de snakker om? Det er tross alt bedre å følge egne lyster enn å la seg presse inn i et spor som alle følger. Det er mange du blir påvirket av; din nærmeste familie, hva dine venner velger, rådgivere og andre voksne som du møter gjennom fritidsaktiviteter. Derfor er det viktig å prøve å finne frem til hva du selv vil, og være bevisst alle som har en mening og hva du bør gjøre.

Ta valget på alvor, men ikke for alvorlig
Vær klar over at de valgene du tar i dag ikke er endelige eller avgjørende for hva du skal gjøre resten av livet. Alt du prøver ut gjennom skole og jobb har en verdi fordi du blir sikrere på hva som er rett og ikke rett for deg selv å jobbe med. Dessuten har man gode muligheter til å bygge på en fullført fagutdanning med høyere utdanning. I dag snakker man om at arbeidsmarkedet i fremtiden vil kreve at man utdanner seg flere ganger i løpet av et yrkesliv. Samtidig sies det at mange arbeidsgivere legger vekt på at du kan mye forskjellig, og at de blir interessert i deg nettopp fordi du skiller deg litt ut. Derfor skal du ikke være redd for å velge nå, for du kan bygge på det du har lært med nye kurs eller utdannelser.

Andre tips!
Et annet tips er at du bør følge gløden og det som motiverer deg mest. Det er ofte det du kan gjøre det best i! Tenk deg også hva du ville jobbet med hvis du ikke var avhengig av lønn. Da finner du kanskje en jobb som du enda ikke har tenkt på. Det viktigste nå er at du begynner en prosess hvor målet er å komme frem til hva du vil gjøre i fremtiden eller allerede neste år.

Forskjellige oppslagsverk:
- "Mer utdanning - yrkesorientering" fra Arbeidsdirektoratet inneholder informasjon om utdanning fra videregående, høyere utdanning, til du er ferdig utdannet til et yrke. Denne kan du få på Unginfo, på skolen eller ved å kontakte Aetat gratis 800 33 166, hvor du også kan få opplysninger om ledige stillinger, yrker og utdanning. Den ligger også inne på Aetat sine sider under "Veiledning og kvalifisering". Se www.aetat.no.

- "Din videregående opplæring" fra Pedlex Norsk Skoleinformasjon får du på skolen eller du kan bestille dem hos Utdanningsetaten tlf. 815 68 440, eller du kan finne informasjonen her. - Utdanningsetaten, avdeling for fagopplæring: gir en oversikt for deg som planlegger en yrkesfaglig utdanning. Oversikt over godkjente lærebedrifter i Oslo:www.ude.oslo.kommune.no/bedrifter

- Rådgivere på den skolen du går på. Det kan også være lurt å oppsøke rådgivere på den skolen eller universitetet som du har lyst til å gå på.

- Ungdomsinformasjonen: Det finnes 17 sentre over hele landet, og alle gir informasjon om utdannelse og jobb: www.unginfo.no (UngInfo nasjonalt)

- Jobbfeber.no: nettsted hvor du finner oversikt over ulike yrker, lønnsnivå m.m.

- Private rådgivningsfirmaer.

Linker til gode sider om det å velge
Test deg selv ved å bruke jobbsok.aetat.no:
Her kan du gå igjennom 120 spørsmål om dine interesser og ferdigheter. Spørsmålene i testen er gode til å få deg til å tenke over hva du liker og ikke liker. Du finner også intervjuer med forskjellige personer som har ulike yrker.

you.ls.no: på denne siden finner du informasjon om alle mulige yrker med yrkesbeskrivelser, oversikt over utdanningstilbudene og lærlingeplassene, utdanningsveien til yrkene og hvor i landet du kan få utdanningen gjennomført.

keirsey.com/norweg.html: denne, og liknende personlighetstester, benyttes iblant av konsulenter og rekrutterere under hodejakter og jobbintervjuer. Den kan kanskje fortelle deg litt om deg selv. Eller den kan gjøre deg mer kjent med slike tester, så du er forberedt hvis du skulle komme på et jobbintervju hvor denne typen tester benyttes (oftest for konsulentjobber og lederstillinger). Det finnes mange andre slike tester og to andre klassiske internasjonale tester som benyttes en del av rekrutterere er interessetesten Raven og MBTI. Disse finnes også på nettet, men det finnes ikke noen gratisversjoner av dem.

Se forøvrig http://www.unginfo.oslo.no/utdanning/index.php

[mofe]

http://www.student.no/

[sommerfugl]

takk takk mofe masse nyttig der. har tatt de testene på aetat. de foreslo biologi faktisk, og sånn forskerarbeid *husker ikke heeelt hva jg kom på, løpe og ta testen en gang til *

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av sommerfugl

takk takk mofe masse nyttig der. har tatt de testene på aetat. de foreslo biologi faktisk, og sånn forskerarbeid *husker ikke heeelt hva jg kom på, løpe og ta testen en gang til *

Hva ble det?

[Mila]

Opprinnelig lagt inn av lillemy

Jeg er utdannet sykepleier og stortrives med det. Men blir aldri rik om jeg ikke vinner i lotto da

Hei! Har søkt på sykepleien jeg! Lyst til å bli det Har søkt både i norge og danmark! Og søknadene er sendt... *surrete med sånne ting jeg*

[sommerfugl]

Opprinnelig lagt inn av mofe

Hva ble det?

ojjj, *tenke*... fikk mest poeng på "gi råd, støtte" så "eksperimentere, utforske", "pleie og behandle" og et eller annet planter og dyr...

[sommerfugl]

de starter et nytt studium på høgskolen i akerhus til høsten; samfunnsernæring.tenkte kanskje å søke der

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av sommerfugl

de starter et nytt studium på høgskolen i akerhus til høsten; samfunnsernæring.tenkte kanskje å søke der

Det ser kjempespennende ut! Limer inn det som står der, jeg

Sitat:

SAMFUNNSERNÆRING

Er du interessert i ernæring og ønsker å lære mer om sammenhengen mellom kosthold og helse? Det nye studiet i samfunnsernæring gir innsikt i dette, men også mye mer. Man går også i dybden for å forsøke å forstå hvilke faktorer som kan påvirke folks kosthold og ernæringssituasjon nasjonalt og globalt og studerer utbredelse, årsaker og konsekvenser av ernæringsproblemer. Videre ser man på hvilke praktiske tiltak som kan iverksettes for å fremme god ernæring og helse og forebygge feil- og underernæring.

Bachelor i samfunnsernæring
180 studiepoeng
6 semestre (heltid)
Utdanningen i samfunnsernæring er 3-årig og fører frem til graden bachelor. Studiet settes i gang fra høsten 2005. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet er behovet for økt ernæringskompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og andre områder langs aksen mat-samfunn-helse.

Studiet er modulbasert og er i utgangspunktet et heltidsstudium med fastlagt progresjon. Studenter kan også tas inn på enkeltmoduler etter individuell vurdering.

Mål i utdanningen
Utdanningen skal gi kompetanse til å kartlegge og vurdere ernæringssituasjonen i en befolkning og til å analysere sammenhenger mellom ernæring, samfunn og helse. Videre skal studentene utvikle kompetanse til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre ernæringssituasjonen for ulike grupper. Studentene skal få en innføring i vitenskapelige arbeidsmetoder som kjennetegner og påvirker kunnskapsutviklingen i samfunnsernæring, slik at de kan bli i stand til å ha en kritisk tilnærming til eget og andres arbeid i kunnskapsfeltet. Studentene skal kunne omforme vitenskapelig basert kunnskap i ernæring til praktisk kompetanse for handling. Innhold
Samfunnsernæring er et tverrfaglig fagområde. Ernæringslære og matvarekunnskap danner grunnstammen i studiet, mens elementer fra andre fag som medisin, sosiologi, antropologi, fagdidaktikk, pedagogikk m. fl. inngår i utdanningen.

En fordypningsoppgave tilsvarende 15 studiepoeng, leveres tredje året i studiet.

Utdanningen er bygd opp av følgende moduler:
• Ernæringsfysiologi og biokjemi
• Ernæring og helse I: Energigivende næringsstoff
• Ernæring og helse II: Vitaminer og mineraler
• Ernæring og helse III: Sykdomslære
• Ernæring, samfunn og miljø I: Introduksjon
• Ernæring, samfunn og miljø II: Metoder for vitenskapelige ernæringsundersøkelser
• Ernæring, samfunn og miljø III: Politikk, prosjekt, tiltak og evaluering
• Ernæring, samfunn og miljø IV: Mat i global sammenheng
• Humanforsøk
• Kommunikasjon, læring og omsorg
• Ernæringskommunikasjon
• Ernæring og mat I: Matlaging og matkultur
• Ernæring og mat II: Metoder for vurdering av kostholdet
• Ernæring og mat III: Mattrygghet

Internasjonalt fokus
Studiet har et internasjonalt preg som innebærer at studentene i samfunnsernæring får en utdanning tilpasset arbeid i et flerkulturelt samfunn, nasjonalt og globalt. Innholdet i studieplanen er derfor lagt opp med tanke på globale perspektiver og med bevisstgjøring av den kulturelle dimensjonen ved temaene. I tredje året legges det til rette for at deler av studiet kan tas ved en samarbeidsinstitusjon i utlandet.

Arbeidsformer
Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal føre frem til en helhetlig og tverrfaglig innsikt hvor integrering av teori og praksis er vektlagt. Studiet benytter i stor grad prosess- og problemløsningsbasert undervisning med vekt på studentaktive læringsformer og tett oppfølging og veiledning av faglærere. Samarbeidslæring, gruppearbeid og prosjekt samt forelesninger, oppgaver og selvstudium er aktuelle arbeidsformer. Underveis i studiet er det kontakt med aktuelle institusjoner, etater og organisasjoner. Praktiske øvelser og forsøk foregår i laboratorier og kjøkken.

Jobb etter utdanning
Utdanningen innen samfunnsernæring gir kompetanse for å arbeide med ernæring innen helsefremmende/forebyggende virksomhet, i matkulturell og matpolitisk sammenheng og innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid.

[sommerfugl]

tenkte jeg skulle ringe inn en dag denne uka, og høre litt mer om det. åssen jobber man kan få osv lurer på om det er vanskelig å komme inn?? ernæringsstudier er jo veldig populære om dagen. lettere å komme inn på medisin faktisk