Info om diverse grønnsaker og frukt

[mofe]

Kom over www.frukt.no - også tenkte jeg bare at det sikkert var noen som ville ha nytte av det jeg fant

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av frukt.no

Avocado kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske strøk. Avocado vokser på trær og er egentlig en frukt, men siden den verken er søt eller inneholder fruktsyre blir den ofte oppfattet som en grønnsak. Den er pæreformet i fasong med grønt eller sort skall og finnes i forskjellige varianter. Avocado kan variere i størrelse fra 150 g til 2 kg. Skallet er glatt eller knudret og fruktkjøttet har en lys grønn eller gulhvit farge. I midten sitter en stor kjerne som fjernes ved å kløyve frukten langsetter. Smaken er mild, nøttaktig og behagelig. Avocado høstes umoden for å tåle transport og modnes underveis. Skal ikke kokes men kan stekes i noen sekunder. Mest spist i rå tilstand. Den mest avocadoen i Norge er Hass.



En spisemoden avocado vil gi etter for et lett håndtrykk, og når frukten skjæres i to vil kjernen lett løsne fra fruktkjøttet. En moden avocado vil også ha en kremaktig konsistens som er smørbar. Umoden avocado kan modnes noen dager i romtemperatur eller enda raskere i en plastpose sammen med epler (etylengass), bananer eller pærer.



Avocado må før bruk deles i to og steinen fjernes. Frukten kan både serveres i skallet eller fjerne dette helt. Avocado har en nøtteaktig mild og nøytral smak. Den kan således brukes til mange ulike retter. Mye brukt som forrett fylt med reker, finhakket løk og dressing. Kan også brukes i salater kuttet i biter eller som guacamoledip. Avocado brukes mest rå. Blir den kokt kan får den en besk smak. Steking i noen sekunder går greit. Avocado kan brukes som barnemat eller på smørbrød. Noen dråper sitron på fruktkjøttet vil hindre misfarging av dette.



Avocado har i motsetning til andre frukt og grønnsaker et relativt lavt vanninnhold og fettinnhold som varierer fra 16 - 30 %. Fettet består i stor grad av flerumettede fettsyrer som er gunstig for oss. Avocado er også rik på proteiner og inneholde dessuten E-, B- og C- vitaminer.



Prisen på avocado varierer med produksjonsmengden på verdensmarkedet. Generelt ligger prisene lavest under importsesongen fra Israel og Spania.



Kjernen fra en avocado kan plantes i en potte med jord. Etter et par måneders tid vil den spire og utvikle seg til en stor stueplante.



Varianter:



Ettinger

Denne avocado er en noe større type dyrket frem i Israel. Den er blank i skallet, avlang og lysegrønn. Denne blir fortsatt grønn i skallet ved modenhet.



Fuerte

Denne avocado er pæreformet, grønn med et tynt skall.Fuerte har noe mindre holdbarhet enn andre varianter. Denne blir fortsatt grønn ved modenhet.



Hass

En avocado med karkteristisk rynket eller knudret skall. Umoden er den grønn, men går over til mer sort farge i når den er moden. Derfor lett å se når denne er moden. Hass har god holdbarhet og smak. Dette gjør den til den mest etterspurte på eksportmarkedene.



Nabal

En avocado med rundere form. Skallet er grønt knudrete som blir mørk grønn i fargen ved modenhet.



Reed

Ligner mye på Nabal i form, skalltype og farge



Pinkerton

En avocado med lang smal form. Kjent for god smak og en variant som vil komme mer av etter hvert.

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av frukt.no

Norske forskere har, som de første i verden, kartlagt det totale innhold av antioksidanter i flere hundre typer matvarer. Vinnerne er bær, bl.a. jordbær og bringebær.

Det er sommer. Det er deilig å spise bær. Og bær er sunt. Antagelig langt sunnere enn vi har vært klar over. Så da er det bare å forsyne seg av godene i stor monn!

Antioksidanter
Bær består av stoffet antocyaniner som gir den fine fargen og beskytter mot mikroorganismer. Med andre ord så r de plantenes eget immunforsvar. Det fantastiske er at disse viktige egenskaper overføres til vår kropp etter at vi har spist bær. De fører til at vi får effektive antioksidanter som igjen er viktig mot utvikling av kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi kan holde oss frisk og antagelig yngre ved å spise rikelig med bær. Og til mer modne bærene er, til høyere er innholdet av antocyaniner. Jordbær og bringebær har det høyeste innholdet.

C-vitaminer
Bær er rike på C-vitaminer. Spesielt viktig er det å få C-vitamin for å gi kroppen et grunnlag for et godt immunforsvar. Videre bidrar C-vitaminet til en effektiv avgiftningsprosess i leveren. Det gjør sitt til at utskilling av medisinrester, miljøgifter med mer lar seg gjøre. C-vitaminet er også viktig mot betennelse, mot virus og bakterier. Jordbær inneholder 68 mg C-vitamin pr. 100 g vare, bringebær 30 mg. Kalium og fiber. Fiber er bl.a. viktig for en sunn fordøyelse. Kalium er viktig for en god hjertefunksjon og for å holde blodtrykket nede.

Bær er et vidunderlig spise naturell. Men når det er sagt, er de herlige med fløte, vaniljesaus, eggekrem eller is til. Bær er en selvfølge på sommerens bløtkaker og kaker med melis . Nyrørte bær til vafler og lapper en sommerkveld er det beste av alt. Sommerdrikker, så som bowler, milkshake, smoothies og lignende med bær er noe som alle vet å sette pris på. Og i enhver sommersalat, grønnsak- og frukt, er det fristende med friske sommerbær.

Jo mer vi nyter, jo sunnere blir vi. Kan det bli bedre?

[mofe]

Sitat:

Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i stort omfang også i Europa. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de større, milde capsicum-artene vi kjenner. Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Alle typer paprika begynner som grønn, og noen forblir grønne, mens andre skifter farge til rød, gul, orange, hvit eller mørk fiolett. Rød og gul paprika er altså moden grønn paprika. Smaken er noe mildere hos de modne varianter enn hos grønn. Prisen er ofte også litt dyrere da de modne varianter tar lengre tid å dyrke frem.



Paprika oppbevares best i plast ved 8 – 10 °C. Holdbarheten bør være minst en uke eller mer i riktig temperatur og luftfuktighet. Den grønne varianten har gjerne noe lengre holdbarhet enn de andre mer modne variantene.



Paprika vaskes og stilken, innvendige hinner og frø fjernes. Kan deretter deles i to og strimles eller kuttes i ringer. Paprika kan brukes til mye, men er god til ost, i salater, i gryteretter, stuinger eller wok. Paprika kan også fylles med for eksempel kjøttdeig, hakket løk og ris og stekes i ovn eller gratineres. God som garnityr på brødskiver.



Paprika er som andre typer capsicum og inneholder mye A-, og C- vitaminer. Den røde inneholder tre ganger så mye C- vitaminer som appelsin, og den grønne dobbelt så mye. Paprika inneholder også mineraler og fiber. Paprika er kalorifattig. Ernæringsinnhold vil variere noe fra rød og grønn paprika.



Overgangen fra grønn til rød paprika tar ca 3 uker. I løpet av denne tiden reduseres innholdet av capsicin, mens sukkerinnholdet øker. Dersom fruktene får modne på planten reduseres vekten med ca 25 % sammenlignet med høsting av umoden paprika. Dette er årsaken til prisforskjellen mellom rød og grønn paprika.



Den billigste perioden er i tiden august / september. I perioder med liten tilgang kan det være store prisvariasjoner fra uke til uke.



Varianter:



Grønn paprika

All paprika er i utgangspunktet grønne. Noen varianter modnes videre til andre farger. Grønn paprika har gjerne en noe beskere smak, men er også ofte rimeligere i innkjøp.



Rød paprika

Denne er mest vanlig sammen med grønn paprika og finnes å få tak i hele året. Dette er en moden paprika med mild og fin smak.



Gul paprika

Samme egenskaper som rød paprika, moden og mild i smaken.



Oransje paprika

Oransje paprika er ikke tilgjengelig hele året. Moden paprika med mild og fin smak.



Hvit paprika

Samme egenskaper som rød paprika, moden og mild i smaken.



Fiolett paprika

Minner om grønn paprika på smak.



Mini paprika

Dette er små paprikaer som brukes hele til garnityr. Finnes i flere forskjellige farger.

[mofe]

Sitat:

Friske krydderurter gir maten et ordentlig løft – både smaksmessig og ikke minst utseendemessig. Her i Norge dyrker vi friskt krydder i potter.

Friske krydderurter er ferskvare og bør oppbevares kjølig. Man regner gjerne å bruke minst dobbel mengde frisk krydder sammenliknet med tørket.

Litt om de mest brukte krydderurtene :

Basilikum er en ettårig vekst. Den har store myke blader og små hvite blomster. Den passer bra i potte og holder dessuten fluene borte. Basilikum har en veldig karakteristisk smak og aroma. Den er på samme tid søtlig og kraftig i smaken. Det er bladene man bruker. Det er de eteriske oljene i bladene som gir smak, og av den grunn bør den ikke koke lenge med i maten – men tilsettes i siste stund. Tomater passer meget godt til basilikum, men den passer også til lyst kjøtt som kylling og kalv, samt i pastaretter, salater, supper og grønnsakretter. Det finnes mange forskjellige sorter basilikum, for eksempel rød basilikum, sitronbasilikum, og salatbasilikum. Sistnevnte har litt større blader enn vanlig basilikum, og selges i pakker her i landet.

Sitronmelisse kalles også ”hjertets fryd”. Den er flerårig. Bladene er hjerteformede og planten får små hvite blomster. Man kjenner lett igjen planten på bladene – de dufter sterkt sitron når man gnir dem mellom fingrene. Her er det også bladene man bruker i matlaging. De sprøe lysegrønne og bladene smaker best. Bladene bør ikke kokes med i maten for lenge, men tilsettes rett før servering. Sitronmelisse kan brukes i alt man ønsker en sitronsmak. For eksempel i salater, sammen med frukt eller i drikker, supper og sauser. Den er pikant til fisk. Sitronmelisseblader brukes ofte som dekorasjon på matfatet eller kaken.

Dill er en ettårig urte som er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy. Man bruker de smale, velsmakende blandene som krydder. Det er mest her i Norden vi bruker dill, og den har sin selvfølgelige plass sammen med for eksempel gravlaks, dillsaus, krepseanretninger, potetretter og salater. Spesielt sammen med fisk og skalldyr er den brukt.

Estragon er flerårig og planten likner en liten busk. Det er bladene fra de unge skuddene som brukes. De har sterkest smak rett før planten blomstrer. Smaken er lett bitter. Hakk eller klipp bladene og bruk det som krydder til stekt kjøtt eller fisk. Estragon passer utmerket i sauser og supper, og det er fransk estragon som er hovedkrydderet i bearnaisesaus. Man kan legg lage estragoneddik ved å legge hele stilker med blad i eddikflasken. Det ser dekorativt ut, og kan for eksempel brukes til gaver. Ellers bør man ikke bruke stilkene, da de har en veldig kraftig og skarp smak.

Koriander er en ettårig vekst. Den er en gammel krydderurt som er blitt veldig populær igjen. Planten er spinkel med sine lysegrønne tynne blad. Man bruker både de ferske blandene og de runde frøene. Frøene gir veldig kraftig smak, og man kan kjøpe tørkede korianderfrø i krydderhyllen i butikken – hele eller malt. Man tror koriander kommer fra det østre Middelhavsområdet. Planten har lenge vært kjent som urtekrydder i det fjerne Østen, og er like ofte forekommende i indisk mat som kruspersille hos oss. Koriander inngår dessuten i mange curryblandinger. Smaken er søt, litt bitter og blad fra koriander brukes til å strø over supper og salater. Korianderfrø brukes bl.a. som brødkrydder, i ris- og grønnsakretter, kaker og desserter. Ofte brukes koriander sammen med for eksempel kanel, ingefær og nellik.

Kjørvel er en ettårig plante som er lett å dyrke. Den trives like bra i krukker som i blomsterbedet. Den brukes på samme måte som kruspersille. Av utseende minner kjørvel også litt om kruspersille, men har hårete stilker og blad. I Danmark lager man gjerne kjørvelsuppe av god buljong og masse hakket kjørvel i. Kjørvel minner litt om lakris på smak og lukt, og brukes bl.a. i retter med egg og grønnsaker.

Løpstikke er en flerårig plante. Man bruker kun bladene i matveien. Både utseende og smak minner litt om rotselleri og det hender derfor at løpstikke kalles selleriurt. Smaken er veldig kraftig og må derfor brukes med forsiktighet. En rettesnor er 3-4 blader i en matrett til 4 personer. Den kraftige smaken bevares også under koking. Løpstikke ble allerede brukt av de gamle romerne. Den passer bra i alle slags kjøttretter, i supper og fiskeretter. Løpstikke passer også bra sammen med ost og i salater. Man bruker også bladene fra løpstikke til urtete.

Merian er en samlebetegnelse for flere krydderurter i slekten Origanum. Opprinnelig kommer merian fra Middelhavsområdene. Den er flerårig men veldig kuldefølsom, så den dyrkes derfor som ettårig. Den har mørke grønne blader og lilla blomster. Unge skudd, blad og knopper brukes som urtekrydder. Knoppene inneholder mest smak. Vi forbinder merian med ertesuppe, men prøv den også i eggretter og pølsegryter. Merian er mild på smak og kan også brukes for eksempel i fiskeretter, posteier, og er en selvfølge i italienske retter med tomat og hvitløk. Merian passer også utmerket godt på pizza. Den er derimot mildere på smak enn oregano, og man må derfor bruke litt større mengder. Koking ødelegger smaksemnene i merian, og bør derfor tilsettes rett før servering.

Oregano er en ettårig plante. Det er oreganoplantens friske, nye skudd og knopper som brukes som krydder. Oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken – med pizza- og pastaretter sammen med ost og tomat. Den er også god til grillet kjøtt. Prøv også litt hakket oregano i salatbollen – det gir en fin smaksbrytning. Oregano er litt skarp på smak og bør derfor brukes med forsiktighet. I kokte retter bør oregano tilsettes straks før servering, da koking ødelegger smaksemnene.

Persille er en av våre gamle kulturplanter. Den vanligste er den med krusete blader, kruspersille, men det finnes også persille med glatte blader, bladpersille. Persille selges i bunter eller potter. Navnet ”Petroselinum” (latinske navnet) er lånt fra det greske språk og kommer av ”petron” som betyr stein, og ”selinum” betyr selleri. Man antar derfor at persillen ble dyrket i stenholdig jord. Persillen stammer fra Middelhavsområdet der den ennå vokser vilt. Den har blitt dyrket i minst 2000 år. I det gamle Grekenland var persille et symbol for sorg, mens romerne brukte den som legeurt og mente den hadde dempende effekt på ”bakrus” dagen derpå. Persillen kom til Norden i Middelalderen som lege- og krydderurt. Den er toårig, men det er de krusete ettårsbladene som er mest attraktive.

Rosmarin er en flerårig plante/busk med blå blomster og spisse blader. Planten er veldig følsom for frost. Det er de bar-lignende bladene som brukes som krydder. De er mørkegrønne på oversiden og grågrønne under. Rosmarin inneholder eteriske oljer og bitre smaksemner som gir en søt, litt bitter smak som minner litt om kamfer. Smaken er veldig gjennomtrengende og man bør krydre med varsomhet. Tåler å koke med i matretter. Rosmarin passer bra til vilt og fete kjøtt- og fiskeretter, da den kraftige smaken bryter en litt fet smak. Den er spesielt god til lammekjøtt.

Salvie er en flerårig plante/busk. Bladene er grågrønne, litt myke og lodne og det er bare de unge bladene som brukes som krydder. Planten får små blå blomster. Salvie har en bitter, aromatisk og veldig dominerende smak, og bør av den grunn brukes med forsiktighet. Bladene behøver ikke alltid hakkes. Om man griller kjøtt eller fisk kan man legge på hele salvieblader. Bladene kan også kokes med i retter. Smaken forsvinner ikke. Man kan også høste bladene året rundt og henge dem opp til tørk. De lukter ikke så mye når de er tørket, men lukten kommer frem når bladene knuses over i maten. Salvie kan brukes sammen med mange andre krydderurter, som persille, mynte, merian, oregano og basilikum. Til fet fisk brukes salvie ofte sammen med timian og til svinekjøtt sammen med rosmarin.

Timian er en flerårig vekst. Den har grener med små grågrønne blader og blomster. Opprinnelig kommer timian fra landene rundt Middelhavet. Det er bladene og de unge skuddene som brukes som krydder og de klippes av straks før planten blomstrer. Timian har – liksom salvie og rosmarin – en gjennomtrengende smak og bør brukes med forsiktighet. Smaken er aromatisk og den brukes bl.a. til kylling, kjøtt og retter med ost. Også i potetretter, supper og som brennevinskrydder blir timian brukt. Sitrontimian er en bredbladet timian med lukt og smak av sitron. Den brukes på samme måte som vanlig timian, men passer spesielt bra til fisk- og eggeretter.

[mofe]

Sitat:

Vi har fått et stort utvalg av salater i løpet av helt få år her i Norge. Frisee, Lollo, Ekeblad og Batavia er blant de mange deilige varianter som gir gleder i salatbollen. Isbergsalaten er verdens mest brukte salat. Og vi nordmenn elsker Isbergsalaten, vi óg!

Tilbudet av salater har blitt betydelig bredere i løpet av helt få år. Salat er bladvekster av flere forskjellige typer. Hos hodesalater er bladene mer eller mindre fast sammenknyttet i hoder, mens hos bladsalater er bladene helt løse eller henger løst sammen i en rosett. Noen salater er nærmest nøytrale i smaken, andre er krydderaktige eller søte,-og en del er bitre.

Faste salathoder har en bedre holdbarhet enn løse blader.

Salatsorter kan brukes enkeltvis eller sammen i en og samme salatbolle.

Salat inneholder noe A-, B- og C-vitaminer samt kalium og kalsium. Kaloriinnholdet er helt minimalt.

Vi har i dag norsk produksjon av ca. 30 salatvarianter.

La oss ta en titt på noen av salatvariantene:

Frisee
Denne salaten har blitt svært populær. Litt bitter på smak , spesielt de mørke bladene, for øvrig fyldig og aromatisk. Salaten har både gule og grønnere blader i ett og samme hode. Frisee er fin både som dekorativ pynt og i salatbollen.

Frisella
Denne salaten er en krysning mellom Isbergsalat og Frisee. Den er sprø og saftig og mild på smak.

Lollo Rosso
Dette er en finkruset salat med et fint fargespill fra lys grønn til dyp lilla. Smaken er mild og harmonerer fint sammen med andre salatvarianter. Den har kort holdbarhet
Det finnes også en grønn variant av Lollo.

Batavia
Dette er en salatgruppe med både grønne og røde varianter. Bladene er kraftige. Smaken er mild og deilig. Denne salaten er fin til pynt og i de mange salatvarianter.

Ekeblad
Ekebladsalaten har to varianter, den røde og den grønne. Bladene er tynne og flikete.
Smaken er mild og med en fin aroma. Ekeblad er dekorativ som pynt og deilig i lag med andre salater i samme saltbolle.

Eskaroll
Dette er salaten med store hoder og et såkalt rufsete utseende. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit innover. Bladene er store, krusete og sprø. Smaken er fyldig, aromatisk og bitter. Eskaroll har en meget god holdbarhet.

Rapidsalat
Salaten har lange krøllete blader som er tynne og sprø. De danner ikke et fast salthode. Smaken er mild og fin. Den er godt egnet som pynt. Selges nesten bare i potte.

Ruccula
Dette er en salat som har blitt svært populær på kort tid. Ruccula har smale og sterkt flikete blader med en matt grønn farge. Det brukes kun unge blader som selges løst eller pakket på brett eller i pose. Smaken er svært kraftig og Ruccula brukes både som salat og som en krydderurt.

Romanosalat
Salaten har vært kjent siden antikkens Egypt. I dag er Romanosalaten den vanligste salaten i de fleste Middelhavslandene. Salaten har store hoder av avlange, sprø blader. Smaken er svært kraftig , både litt søt og bitter.

Isbergsalat
Dette er salaten med svært faste hoder. Fargen er lys innerst og grønn ytterst. Smaken er mild og nøytral. Salatbladene er tykke, saftige og meget sprø. Isbergsalat er verdens mest brukte salat! Og vi nordmenn elsker denne salaten i dag, vi og!

[sommerfugl]

Opprinnelig lagt inn av mofedilla

Kom over www.frukt.no - også tenkte jeg bare at det sikkert var noen som ville ha nytte av det jeg fant

oj, her stod det jo litt av hvert! bra mofe

[mofe]

.

Sitat:

Sopp er en fellesbetegnelse på organismer som skiller seg fra planter ved at de mangler blader, klorofyll, blomster og røtter. Siden de er uten klorofyll kan de ikke utnytte energier fra solen, og er nødt til å få sin næring fra annet organisk materiale, bl.a. andre vekster. Som takk hjelper de til med å frigjøre og ta opp viktige mineraler fra jorden slik at de blir mer tilgjengelig for veksten de ”snylter” på. Viltvoksende sopp finner vi som oftest på skogbunnen eller på gamle trestammer. Mange soppvarianter kan dyrkes i mørke vekstrom, på sekker av kompost eller sagflis.



I Europa begynte man å dyrke og selge sopp på midten av 1700-tallet, men i Japan skal man visstnok ha dyrket shiitake allerede 200 e Kr.



Det har aldri vært så mange sorter sopp i butikkene som nå og det er ikke rart at de har blitt så populært. Det finnes nemlig nesten ikke grenser for hva den kan brukes til. Det er bare å la den kulinariske fantasien flyte og ikke være redd for å prøve de mest eksotiske sortene, selv om sjampinjongen fremdeles har en viktig plass i vårt kosthold.



De vanligste sortene i handelen er:



Aromasopp er en sjampinjongvariant og kalles også for brun sjampinjong. Fargen varierer fra lys brun til helt mørk brun. Navnet kommer fra smaken og duften som er sterkere og mer markert enn hos vanlig sjampinjong. Aromasopp er mer kjøttfull enn vanlig sjampinjong. Den har fast konsistens. Hele soppen spises, både rå og kokt eller stekt. Størrelsen kan variere.









Beitesjampinjong kalles også hestesopp og er en forholdsvis ukjent variant på markedet. Den likner mye på vanlig sjampinjong i farge, konsistens og fasong, men stilken er noe lengre og tynnere. Den har en behagelig og avrundet aroma som kan minne om anis. Den brukes rå i salat, kokt, stekt eller i wok.







Enoki er en japansk soppvariant som vokser i klaser på 10-15 cm lange, tynne, hvite stilker med en svært liten hvit hatt. Soppen har en delikat og mild smak og litt sprø konsistens. Brukes både rå i salater, til wok, stekt, i supper, marinert og kokt.





Fåresopp er viltvoksende og har en hvit, gråhvit eller gulaktig hatt som er glatt og tørr og ofte litt oppskrukket. Flere sopper er av og til sammenvokst, og navnet kommer av at denne soppen har samme farge som sauer og ofte ”opptrer i flokk”. Lukten og smaken er god og mild og kjøttet fast. Den brukes i stuinger, supper eller alene som grønnsak til kjøtt, fisk og fugl.





Kantarell er en viltvoksende sopp, og er vanlig å finne i skogsområder med mye mose. Kantarell er helt gul, både på hatt og stilk. Hatten er glatt på oversiden, og randen er ujevnt bølget. På undersiden av hatten er det ribbeformede tykke skiver eller rander som fortsetter nedover langs stilken. Hele soppen er spiselig og har en god smak med en pepperaktig ettersmak. Kan brukes alene som garnityr eller sammen med andre sopper i stuinger. Den kan også stekes og brukes i wok.





Morkel har en hatt som ser ut som en svamp, og med en kort, tykk og hul stilk. Varianter er rundmorkel og spissmorkel som har navnet etter fasongen på hatten. Morkler varierer i farge og kan være lys brune, grågule eller nesten sorte. Stilken er som regel gråhvit. Den har en mild, nøttaktig smak og en karakteristisk duft av skog. Hele soppen spises. Brukes også for å sette smak til sauser og retter. Tørket vare finnes hele året.







Piopino er en sopp som finnes viltvoksende på eiketrær og poppel lenger syn i Europa. Det som finnes i handelen er dyrket. Smaken minner om steinsopp.







Pomp pom er en trevoksende sopp som former en helt hvit, korallignende rund sopp som er dekket av små pigger. Den er fast i konsistensen og har en smak som minner og fersk krabbe med en anelse muskat. Soppen bakes hel i ovn, eller stykkes opp og blandes i sauser og gryteretter.









Portobello er en stor utvokset aromasopp. Den kan bli 12-20 cm i diameter og er fast i konsistensen. Hatten har brun farge, er glatt og rund og er åpen på undersiden. Den har en kraftigere og aromatisk smak enn aromasopp og kjøttet er fast og tørt. Hele soppen spises og egner seg til å servere rå, grillet, bakt, kokt eller stekt.







Shiitake kan i utseende minne litt om aromasopp med en glatt og rund hatt, men den er mer flattrykt enn aromasoppen og stilken er tynnere. Hatten er åpen under. Rå shiitake er ofte litt svampete i konsistensen, men når den er kokt er den fast og fin. Har en meget karakteristisk og fyldig smak. Like populær i Asia som sjampinjongen i Europa.







Sjampinjong kommer fra det franske champignon som rett og slett betyr sopp. Hvit sjampinjong er den mest omsatte soppen i Norge. Norsk og importert sjampinjong selges hele året.Finnes i forskjellige størrelser. Den har kort, tykk stilk og en rund og fyldig og lukket hatt.







Sort trompetsopp er en tynn, traktformet sopp. Oversiden på hatten (trompetens innside) er svartglinsende, mens undersiden er litt rynket gråblå. Stilken er sort og hul.













Steinsopp er en hurtigvoksende sopp og kan bli meget stor på bare få dager. Den har en lys til mørk brun hatt og en tykk og klumpete stilk som er hvit eller lys brun. Rørene på hattens underside er hvitaktig på unge sopper, men blir etter hvert gulere. Fruktkjøttet er fast og hvitt. Smaken mild og nøtteaktig.











Traktkantarell er en liten traktformet sopp som finnes i to varianter, gul og grå. Undersiden har gule til grå forgrenede skiver som går nedover stilken. Stilken er lang og tynn, grågul og er hul inni. Kjøttet er hvitaktig med en krydderaktig duft og mild smak.











Trøffel er sopp man finner under jorden i høytliggende skogsområder i Syd-Europa, mest i eikeskog. Trøfler har forskjellig fasong og kan av utseende minne litt om en knudrete potet. Når man skjærer over en trøffel har den et marmoraktig mønster i det saftige fruktkjøttet. Trøfler har en meget kraftig og raffinert smak og lukt som gjør at den er en høyt etterspurt gourmetvare. Prisen er meget høy, og selges sjelden frisk i norske butikker.





Østerssopp har store, flate hatter som enten er gråbrune eller gule, ujevne i fasongen og mer eller mindre flikete i ytterkant. Formen på hatten kan minne om skallet på en østers. Undersiden av hatten har brede skiver, mens stilken er hvit og glatt. De vokser ofte så tett at flere hatter henger sammen. Stilken er kort og tynn og hard i konsistens. Smaken er god og noe kraftigere enn sjampinjong.

[mofe]

Sitat:

Visste du at:

• hver enkelt nordmann spiser ca 6,4 kg ferske tomater i året…
• tomater utskiller store mengder etylengass og bør lagres adskilt fra etylen-ømfindtlige varer som agurk, brokkoli og bladsalater
• tomaten kommer opprinnelig fra Andesfjellene allerede 500 år før Kristus?
• det produseres tomater i norske drivhus hele året?

De litt uvanlige variantene i Norge:





Tamarillo eller tretomat som den også kalles, kommer kanskje litt på sidelinjen i denne sammenheng. Men den er faktisk i slekt med tomaten. Den vokser på store trær, som navnet tilsier, og henger i klaser på tre og tre. Den ligner på en tomat av utseende, men smaken er annerledes. Den kan brukes som tomat til kalde og varme retter. Den er også velegnet til fruktsalater hvor den gir en fantastisk fin blårød farge og en pikant smak. Egnet til sylting som pickles eller syltetøy. Skallet må fjernes før bruk.







Tomatillo

Tomatillo er en gammel kulturvekst fra Mellom-Amerika. Den er ca. 3-4 cm i diameter, ser ut som en liten grønn tomat som ligger i et hylster av tørre blader. Navnet er spansk, og betyr "liten tomat". Tomatillo høstes alltid grønne og umodne, bladhylsteret rundt frukten er blekgrønt og smaken er syrlig og aromatisk. Brukes ikke naturell. Mest brukt i krydrete sauser og er mye brukt i det meksikanske kjøkken.








De litt mer vanlige norske tomatvariantene:





Bifftomat kalles i USA for beafsteak tomat. Der stekes godt krydrete, tykke skiver av disse store tomatene og serveres på samme måte som en biff. En bifftomat har minst 6 indre "rom". "Veggene" er tykke og det finnes lite saft. Det er maks. 6 tomater pr. klase. En meget smakfull tomat som egner seg godt til steking.

Cherrytomat blir også kalt delikatessetomat eller kirsebærtomat. Den dyrkes i en meget næringsrik jord og høstes alltid moden. Dermed får den en veldig sterk tomatsmak. Cherrytomaten vokser i klaser på ca. 30 tomater. Den er godt egnet som snacks. Cherrytomater, både gule og rød, frest raskt i varm panne, serveres til for eksempel lammestek, er verd å prøve !

Coctailtomat skiller ser fra cherrytomat ved at det er en litt større variant. Den omsettes gjerne i hele klaser. Sorter som dyrkes i Norge heter Aranka, men den kalles ofte for aromatomat grunnet den deilige tomatsmaken. Nydelig til garnityr og i salater. Finnes også som klasetomat.



Pæretomat

Pæretomat er små som cherrytomater, men er pære- eller dråpeformet. Finnes i flere farger. Pæretomat har en god og kraftig tomatsmak og brukes i salater, som snacks eller som garnityr.

Plommetomat har som navnet tilsier form som en plomme. Den har tykke vegger som gir mye smakfullt kjøtt. Det er denne tomaten som brukes mest til hermetisering, pureer og ketchup. Finnes også som klasetomat.

Gule tomater er også blitt en vanlig syn hos oss. Flere at de ovennevnte sortene finnes også i gule varianter. Smaken er ofte mildere enn på røde tomater. Finnes også som klasetomat.

Soltørkede tomater har gjort sitt inntog her i landet. I det italienske kjøkken er den uunnværlig. Røde eller gule tomater blir tørket med skinnet på under kontrollerte forhold, gjerne med grovt havsalt. De oppbevares tørt eller i olivenolje. Soltørkede tomater har en sterk smak og er ypperlig som smakstilsetning i supper, sauser, pesto, gryter og som garnityr i salater. Hvis de virker veldig harde kan de med fordel bløtes i litt lunkent vann før bruk.

[sommerfugl]

Opprinnelig lagt inn av mofedilla

Kom over www.frukt.no - også tenkte jeg bare at det sikkert var noen som ville ha nytte av det jeg fant

oj, her stod det jo litt av hvert! bra mofe fllink du er!

[Gamla]

Kjempeflott Mofedilla! Tusen takk!

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av komkari

Kjempeflott Mofedilla! Tusen takk!

Værsgo! Bare å bidra, altså! Orket ikke legge inn alt som stod der, bare tok det som er mest relevant (for meg..) Men kjekt å ha en info-tråd, synes jeg, selv om jeg vet at HP jobber med en søke/infoside for det, ellernoesånt

[smosje]

Vil du legge inn www.frukt.no på linkesiden også?

[snoopygirl]

kjempe toppers MOFEDILLA...så flink du har vært......bra side også

[Spinny]

Opprinnelig lagt inn av mofe

Kom over www.frukt.no - også tenkte jeg bare at det sikkert var noen som ville ha nytte av det jeg fant

Næringsinnholdet måles pr 100 gr ikke sant? Hvorfor er det forskjell på karboinnhold på denne siden og den store matvaretabellen vi har?
Jeg ble temmelig overrasket når jeg så på jordbær og rips. Disse bærene har jeg veid etter den "vår tabell" og en forskjell på 6,6 gr og 8,8 gr som det er på jordbær og rips med 6,9 i "vår tabell" og 9,1 er temmelig drøyt da ?

[Gamla]

Opprinnelig lagt inn av Spinny

Næringsinnholdet måles pr 100 gr ikke sant? Hvorfor er det forskjell på karboinnhold på denne siden og den store matvaretabellen vi har?
Jeg ble temmelig overrasket når jeg så på jordbær og rips. Disse bærene har jeg veid etter den "vår tabell" og en forskjell på 6,6 gr og 8,8 gr som det er på jordbær og rips med 6,9 i "vår tabell" og 9,1 er temmelig drøyt da ?

Ja, det var drøyt Spinny!
Vet at det har vært noe forskjellige opplysningene i www.frukt.no. Det har bl.a. vært forskjellinge opplysninger i tabellen deres og der det som står oppført ved presentasjon av selve frukten/bæret der. Tror det er lurt å droppe denne tabellen helt og heller benytte seg av denne her i forumet eller event. tabellen linken under viser til.
http://www.matoppskrift.no/sider/karbo.asp
Der er verdiene like,- men det kan jo være at fibrene ikke er trukket fra der de høye verdiene står i www.frukt.no. (Det har jeg ikke undersøkt).

[mofe]

Dytter litt på denne, jeg