Ketolyse og amming?

[turid]

Jeg har fått vite av en venninde at jeg kan gå på ketolysekur når jeg ammer. Stemmer dette?
Jeg er insulinresistent og kg fra svangerskapet er limt fast. Veier like mye nå som jeg gjorde da jeg var høygravid. Bør gå ned rundt 40 kg.

Og jeg skal gifte meg til sommeren og hadde hatt lyst til å få av noen av de.. Bare for å føle meg vel.

[jeef-micro]

Jeg har ikke så veldig mye peiling på ketose, men jeg mener at man ikke anbefaler å være i ketose under amming. hvor gammelt er barnet? og hvor ofte ammer du? vil tro det er værre å være i ketose om du fullammer enn om du bare ammer feks en gang pr døgn...

[Fjonken]

Det er ikke anbefalt å gå på ketogene dietter under amming. Du bør vente til du er ferdig med ammingen. Kjører du ketolyskuren vil det si rundt 15 karber pr dag. Det vil gjøre melka di mindre næringsrik og ungen får lide. I verste fall kan du miste melka. Dessuten er amming i seg selv slankende så du bør opprettholde den så lenge som mulig. Hva med å prøve Lindberg i steden? Lindberg er langt nærmere tradisjonelt kosthold enn både Aktins og ketolysekuren og kan være et bra alternativ for deg mens du ammer.

[Nille]

Det anbefales ike å amme på Ketolysekuren. Torkil selv fraråder dette. Det er enda ikke noen som vet sikkert hvordan det å være i ketose innvirker på melken eller om ketoner går i melken og/eller om det er farlig for barnet. En annen ting er at du på Ketolyse får i deg akkurat nok mat/næring for deg selv - som Fjonken så riktig påpeker.

Noen har også mistet melken når de har prøvd. Atkins f.eks. anbefaler Maintenance/vedlikeholds nivå på karbohydrater - dvs 50-150 pr dag - under amming på grunn av dette.

Det anbefales altså å vente med Ketolyse kuren til du er ferdig med ammingen. men du kan utmerket godt kute ned på karber. Et kosthold ala Lindberg hvor du ikke er i ketose er en bra start !

[turid]

Ok, takk for svar.

Babyen min er 6 mnd og hun har begynt å få grøt nå. Men jeg ammer jo endel ganger i løpet av døgnet for det.

Dessverre så er ikke amming slankende for meg. Virker som kroppen min lagrer på fettet mens jeg ammer. Forferdelig frustrerende.

Jeg går liksom bare opp og opp mens jeg ammer. Høres sikkert rart ut, men gjorde det sist også.

Og jeg har så mange kilo som skal av så jeg hadde lyst til å begynne nå.. få det i gang. Skal gifte oss til sommeren og jeg mangler iallefall 10 kg på velhetsfølelsen.

[Fjonken]

Alle blivende bruder vil ned i vekt. Det ville jeg også da jeg skulle gifte meg. Men du må finne en annen metode fram til du har avsluttet ammingen. Du kan fint kjøre Lindberg eller vanlig lavkalori. Du nevnte ikke eksakt dato for bryllupet, så jeg vet jo ikke hvor lang tid du har på deg. Men si du gifter deg i slutten av juli, da har du ca 3 måneder. Du burde kunne ta av 5-6 kilo på den tida. Det er egentlig bare å sette i gang med noe som fungerer sammen med amming også trimme endel i tillegg. Du blir nok neppe 10 kilo lettere på så kort tid.. men 5-6 kilo er bedre enn ingenting. Så det er bare å stå på og forsøke å gjøre det beste ut av det. Jeg greide ikke å bli så slank som jeg ønsket til mitt bryllup. Men vet du hva.. Jeg hadde en fantastisk dag uansett jeg. Og jeg ble også gift gitt! Det til tross for at jeg veide minst 30 kilo over trivseslvekt. Så ikke fortvil..Kjærligheten er viktigst.. alt det andre er bare staffarsje...

[turid]

Men 5-6 kg på 3 mnd når man har 40-50 kg overvekt er jo ikke særlig mye uansett hva man gjør vel?

Trodde liksom med så mye overvekt og omlegging av kost og med trening så ville det gå litt fortere jeg da men...

Sist jeg slanket meg på lavkarb så gikk jeg jo ned nesten 20 kg på 2 mnd. Men så ble jeg jo altså gravid da og alt gikk på igjen.

[Fjonken]

Det er best å ikke sette forventningene for høyt. I sær med tanke på insulinresistens og vansker med å gå ned i vekt. Da er det bedre å si 5-6 kilo og oppnå det og kanskje enda mer, framfor å si 20 kilo og bare gå ned 2. 5-6 kilo er tross alt mye bedre enn ingenting.
Noen er så heldige som deg og kan miste 20 kilo på 2 måneder. Mens andre slik som meg selv har brukt år. Jeg veide på mitt største over 125 kilo og det har vært en kamp gjennom særdeles mange år å komme dit jeg er i dag på 83 kilo. Jeg har slanka meg seriøst siden jeg var 18. Nå er jeg 40.. Det blir noen år det. Og er det så bra å gå raskt ned i vekt..? Du sier jo selv at alle kiloene smatt fort på igjen da du ble gravid. All fornuft og all erfaring sier at det er mest fornuftig å bruke litt tid på vektnedgangen. På den måten får både kroppen og toppen tid til å følge med i endringene.

[turid]

Grunnen til at de smatt fort på igjen da jeg ble gravid er at jeg har vært plaget av migrene anfall flere dager i uken så jeg har ikke vært utenfor døra på lang lang tid. Og jeg kastet opp hele svangerskapet som gjorde at jeg spiste salt, ritz-kjeks og potetgull. Sier seg jo selv at kg kommer fort på igjen da. Jeg ville jo aldri ha spist dette som hverdagskost dersom jeg ikke var gravid.

Men jeg er enig at det er bedre å ta det over tid hvis man klarer det. Men for meg så blir jeg fryktelig umotivert om jeg ikke ser noe resultat den første perioden. Jeg er utålmodig bare. Og akkurat nå føler jeg meg så uvel av meg selv at det er litt viktig for meg at det går fort. Alle skal "se" på meg når vi gifter oss og hvis jeg føler avsky for meg selv så vil jeg heller ikke være pen.

[Fjonken]

Med insulinresistens kan du ikke tenke sånn. Du vil ikke gå fort ned i vekt og det bør du belage deg på fra starten av. I grunnen er det litt motstridene det du sier. Først at du har insulinresistens også at du gikk ned 20 kilo på 2 måneder. Insulinresistens fører jo til vansker med å ta av. Så gikk du ned de 20 kiloene før du fikk insulinresistens, kan du neppe regne med en slik flying start nå. Forstår jo problematikken din med bryllup og selvfølelse. Men du må se fakta i øynene og handle deretter. Du må se på hva som er mulig å oppnå, ikke på hva som er ønskelig. Dersom du vil se ok ut på din bryllupsdag, har du to valg. Enten jobbe med selvbildet ditt og bli mer fortrolig med den kroppen du har pr i dag.. Eller utsette bryllupet til du har kommet til den vekta der du føler deg vel. Du greier neppe det på 3 måneder. Sorry, men du må være realistisk.

[turid]

Oj...
Jeg hadde insulinresistens når jeg slanket meg også. Tilsammen gikk jeg ned 48 kg. Og jeg minsket c-peptiden min fra 2700 til 1500.
Men jeg kan vel få lov til å håpe. Det du sier er jo at jeg like gjerne kan gi opp. Realistisk er jo en ting, men å knuse alle håp blir jo helt feil det også.

Jeg kan jo ikke vente med å leve heller til jeg har gått ned i vekt? Og et selvbilde er vel ikke laget på 1-2-3?
Jeg skal iallefall prøve alt jeg kan å gå ned de 10 kg jeg så får vi se.

[Fjonken]

Det er ikke meningen å ta fra deg håpet. Det er heller motsatt. Du skal ha mål å strekke deg mot, men du må ta fakta i hendene og sette målene i forhold til dem. Det er det som er å være realistisk. Jeg kjenner ikke deg. Jeg skriver kun ut i fra de opplysningen du selv kommer med. Og på grunnlag av de har jeg kommet med mine vurderinger. Vanligvis har folk med insulinresistens store problemer med å gå ned i vekt. Derfor konkluderte jeg med at du også hadde det. Og det var ting i teksten din som også indikerte dette. Dersom du derimot ikke har problemer med å gå ned både 6- 20 kilo på kort tid så må du jo bare gjøre det. Men du ber om råd og det er det jeg forsøker å gi deg. Siden du ammer er altså ikke ketolysekuren å anbefale. Ei heller Atkins induksjon. Ergo må du finne andre metoder å gå ned i vekt på. Jeg antar du valgte ketolysekuren fordi den er rask. Nå må du altså velge en metode som kanskje ikke er så rask. Ergo er 20 kilo på kort tid en litt urealistisk målsetning. Så i bunn og grunn er det eneste jeg sier til deg at du bør sette opp realistiske mål.. utifra dine forutsetninger og ditt valg av diett.

Med 22 år bak meg som slanker vet jeg at de kiloene en kan ha fått av fort tidligere, slettes ikke kan bli like lette å få av ved senere forsøk. Forbrenningen endrer seg gjennom tida og levesett og aktivitetsnivå også. Og har en en fortid som jo-joslanker kan forbrenningen ha blitt totalt ødelagt. Så jeg sier.. det er mange grunner til å sette seg mindre høytsvevende mål. Men hva gjør vel det.. Sett lave mål og slå dem så det dundrer.. Det er i allefall bedre enn å aldri nå fram til målet.

Det er din kropp og dine valg. Du som avgjør hva som skal skje. Jeg bare forsøker å formidler videre noe av min egen erfaring.