Avstandsforhold - Stort savn ...

[Bakasura]

Hei, jeg håper noen orker å lese dette og gi meg noen råd. Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe på forumet, har bare snoket de siste to årene. Passordet til min gamle bruker kommer jeg ikke innpå - derfor ny bruker.

Jeg er klar over at dette kanskje ikke er det beste forumet å spørre om råd, men jeg vet hvor fantastisk dere alle er og er sikker på at dere har bedre innspill enn på diverse andre forum.

Det har seg slik at jeg traff en gutt på nettet (ikke dating side), vi ble faktisk forelsket i hverandre - Ja, det er mulig uten å ha truffet en person. Han ville selvsagt treffe meg, men i 2 år var jeg for redd og jeg trodde aldri jeg kom til å bli modig nok. Trodde det bare kom til å være en internett greie.

På en eller annen måte tok jeg motet til meg denne sommeren, og han kom på besøk og tilbringte hele sommeren med meg. Det føltes som om vi hadde kjent hverandre i årevis. Jeg føler meg så bra med han!

Etter 2 fantastiske mnd har han nå dratt hjem og jeg sitter her, helt knust. Jeg har aldri følt det slik! Selv når jeg snakker med han på skype savner jeg han noe helt enormt!

Livet mitt var ikke noe enkelt før han kom på besøk, jeg har i lengre tid vært veldig deprimert og tenkt negativt om meg selv. Når han var her, var jeg bare lykkelig. Positiv og glad. Så lykkelig og beskymringsfri har jeg ikke vært på minst 5 år.

Nå er han som sagt borte og jeg takler dette veldig dårlig. Jeg begynner å grine for ingenting, savner han hele tiden, klarer ikke å slutte å tenke på han. Jeg vil bare være hjemme, vil ikke dra på jobb, vil ikke engang rydde i huset eller lage mat - spiser minimalt. Vi møtes igjen om 4 mnd, men det blir bare i en ukes tid. Huff, det er helt forferdelig å savne noen som er så langt vekke.. Er det noen her som har vært i avstandsforhold og som har noen tips til meg? Hvordan jeg skal komme meg igjennom dette?

Jeg vil virkelig satse med han, målet er at han en dag kan flytte til Norge og bo sammen med meg.

[streber]

Det er fantastisk at du er forelsket , nyt det, men denne mannen bør vel ikke være det eneste som får frem smil og glede hos deg , etter min mening, bør man ikke være så avhengig av noen . Ville nok oppsøkt profesjonell hjelp om jeg ikke greide å glede meg over livet uten kjæresten ved min side 24/7. Savn er naturlig , det er sårt og sterkt , men kan også være fint . Om du greier å fokusere på at dere skal møtes igjen, snarere enn at dere er adskilte nå. Håper du finner smilet, latteren og gleden i hverdagen . Det er alltid noe å glede seg over hilsen ei som har vært ute en sort vinternatt selv