Om utroskap

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av AnnaV, her.

Er ikke helt enig her. Jeg SR jo at andre mennesker er vakre og verdifulle og sexy og whatever, men så lenge de ikke ER ham, så er de ingen godbiter for meg. Sånn er det faktisk, og det er ingen løgn. Eller overdrivelse, engang. Kjæresten min har mistet alt hår og er litt overvektig, tjener ikke spesielt bra, men øynene... og armene... og den mannen han ER, alt han GJØR, ikke bare mot meg, men mot andre... han tar pusten fra meg. DET er en godbit, det!

Så flott! Men jeg skjønner altså ikke hva du mener vi er uenige om? Jeg er nemlig helt enig med deg i alt du skriver i dette innlegget. Rent bortsett fra at jeg ikke helt har det samme forholdet til typen din som det du har... ;-p

Det er kanskje dette vi er uenige om:
Det blir jo som med Telenor, helt kul leverandør det. Men om telefonen og de øvrige tjenestene ikke fungerer slik jeg ønsker, så må jeg jo få lov til å bytte leverandør. Og Telenor må jo forstå, og godkjenne, at jeg kan prøve andre dersom jeg har lyst til det.

Da oppnår jeg/vi følgende:
----------------------------
1. Økt konkurranse gir forbrukeren fordeler
2. Ikke monopoltilstand
3. Ærlighet
4. Økt rasjonalitet

I et tradisjonelt forhold kan man jo også bytte leverandør. Man kan også prøvekjøre andre leverandører, på uærlig vis. Noe alle statistikker tilsier blir gjort.

At enkelte er fornøyde med sin leverandør er egentlig ikke noe argument mot "min" liberale løsning. Jeg synes jo det er flott at folk finner kjærligheten. Uansett om avtalen mellom partene er liberal eller tradisjonell. Og det som er riktig for den ene er jo ikke nødvendigvis det for den andre. Det respekterer jeg.

Det jeg forfekter er ikke hyppige partnerbytter, fri sex eller noe slikt. Det jeg prøver å få frem er at det går an å være ærlig med seg selv, og sin partner. Og ha en avtale som er skalert for nettopp dette. Basert på at utroskap, statistisk sett, er uhyre vanlig. Så hvorfor skal man ikke ta høyde for det? Noe annet blir jo bare å lure seg selv? Dessuten handler dette for min del også masse om å sette følelsene i et intellektuelt perspektiv. Skille ut hva som er lort og hva som er kanel. For jeg kjenner mange i parforhold hvor gløden har tatt slutt pga. at de har kvalt hverandres kjærlighet med sjalusi. Uten noen som helst grunn. De var altså så redde for å miste partneren at de gjorde alt for at denne skulle forlate skuta. Forstå det den som kan.

Jeg sier det igjen, for meg er det om å gjøre å løfte opp og frem. Fremfor å trykke ned og ut. Kjærligheten skal ikke sitte i bur, da visner den. Og det gjør den muligens også under frihet. Sånn er livet. Men noen ganger vokser kjærligheten inn i himmelen. Og da er det kjekt å ha rappet stolpeklatrerskoene til en i Telenor.

Trofasthet ble også nevnt. Jeg er 100% for trofasthet. Og det er nettopp derfor man skal inngå avtaler som begge parter kan følge. Min påstand er at prosentandelen med trofaste par i kongeriket ville økt dramatisk dersom alle hadde inngått denne typen avtaler...

Så ang. den rette. Jeg har vært sammen med mange "den retter" opp gjennom årenes løp. Jeg er forøvrig 37 år nå. Og tror naturligvis ikke at det finnes kun en eneste rette for meg. Det finnes mange. Og det er opp til meg hva jeg vil gjøre ut av det. Men som det ble antydet i denne tråden, jeg sliter med å finne noen som vil ha meg med mitt liberale syn.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

For at det skal finnes utroskap må det i utgangspunktet finnes et eieforhold. Ideen om å "eie" et annet menneske er kun en tanke og ikke en reell situasjon, så her blir det jo snakk om normer. Når man ser sånn på det så kan det ikke finnes noen absolutt fasit for hvordan det bør være.

Sex er en handling. Forelskelse er tanker og følelser. Ekte kjærlighet er en tilstand som ikke er avhengig av hverken tanker, følelser eller handlinger. Sånn jeg ser det kan man godt ha et fungerende forhold som er fritt, sånn som Thorwald beskriver, men oftest bunner utroskap i en underliggende uro og utilfredshet som er veldig vanlig i den masete tilværelsen vi er oppdratt i.

menn finner alltid en årsak til sex med andre enn kona.....
men spør hvem som blir sjalu hvis kona drømmer om noen andre enn mannen!!!!

Dessuten er sex en handling, ja
men det er en handling som forteller mer enn ord kan beskrive
det forteller hvor mye jeg elsker vedkommede

kan ikke ha sex med en person jeg ikke er glad i jeg
menn er sikkert enklere i hodet på den måten

[themonk]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

menn finner alltid en årsak til sex med andre enn kona.....
men spør hvem som blir sjalu hvis kona drømmer om noen andre enn mannen!!!!

Dessuten er sex en handling, ja
men det er en handling som forteller mer enn ord kan beskrive
det forteller hvor mye jeg elsker vedkommede

kan ikke ha sex med en person jeg ikke er glad i jeg
menn er sikkert enklere i hodet på den måten

Hmm. Det er vel ikke bare menn som er utro såvidt jeg vet, så dette gjelder vel alle. Hvis forholdet er preget av eierskap og sjalusi er det sykt i utgangspunktet etter min standard. Men nå er det jo heller regelen enn unntaket sånn som det ser ut i dag. Det er veldig vanlig med elsk- og hatforhold, med drama og sjalusi og hele pakka. Når partneren er valgt for å fylle et behov for sex, status, penger, en kjernefamilie (osv) blir det aldri ekte kjærlighet sånn som jeg ser det. Hvis sex sier deg hvor mye du elsker noen så har vi rett og slett en ganske ulik oppfatning av kjærlighet.

Dersom man ikke ser på sex, forelskelser og denslags som definerende for kjærlighet så kan man jo ha et flott forhold som ikke har de tradisjonelle grensene for utroskap. Det kan sikkert være veldig frigjørende for sjela, selv om det bare fungerer for et liten andel mennesker. Er det riktig å mene at de som velger å bryte med normene (sånn som Thorwald tydeligvis) tar feil, og at det som er mest vanlig er riktig?

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

menn finner alltid en årsak til sex med andre enn kona.....
men spør hvem som blir sjalu hvis kona drømmer om noen andre enn mannen!!!!

Dessuten er sex en handling, ja
men det er en handling som forteller mer enn ord kan beskrive
det forteller hvor mye jeg elsker vedkommede

kan ikke ha sex med en person jeg ikke er glad i jeg
menn er sikkert enklere i hodet på den måten

[hede]

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av Kanutten
menn finner alltid en årsak til sex med andre enn kona.....
men spør hvem som blir sjalu hvis kona drømmer om noen andre enn mannen!!!!

Hmmm, er det bare "englekvinner" på dette forumet her. Eller prater de bare om den ultimate situasjon.

Min ringe erfaring med kvinner er at de, såvel som menn, "finner" en årsak til å ha intim omgang med andre enn sin ektemake.

Er menn kanskje mer ærlige enn kvinner hva angår dette temaet?

Nå skal det legges til at jeg er enslig og bare har opplevet den "motsatte" situasjon. Men kanskje det gjør meg til en ekspert?

[Aline]

Selvom kvinner også er utro, så betyr ikke det at de dermed også eeegentlig ønsker fri sex og partnerbytter med "hele verden".. det kan jo være at nettopp forholdet ikke fungerte for dem? Ikke for det. Det finnes sikkert kvinner som finner frie forhold tiltalende Like mye som det også finnes både kvinner og menn som ikke er utro...

Men tror kanskje kvinner som ikke liker fritt partnerbytte og som ikke er utro lett lar seg provosere av slike uttalelser som bl annet Thorwald kom med

Og nååå skal Aline legge seg...

[hede]

Sitat:

Men tror kanskje kvinner som ikke liker fritt partnerbytte og som ikke er utro lett lar seg provosere av slike uttalelser som bl annet Thorwald kom med

Det er et godt poeng, og av den slutning trekker jeg at det kanskje ikke er flertallet som uttaler seg(?)

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Men tror kanskje kvinner som ikke liker fritt partnerbytte og som ikke er utro lett lar seg provosere av slike uttalelser som bl annet Thorwald kom med

Og nååå skal Aline legge seg...

Du har sikkert rett i det. Men hvorfor skal noen bli provosert av mine uttalelser? Jeg argumenterer for en ærligere verden. Hvor vi ikke lurer oss selv eller andre. Jeg kan ikke forstå at det skal være noe å bli provosert av? Er det noe man skulle bli provosert av, så er det jo mennesker som går bak ryggen på sine partnere UTEN lov. Jeg får vel nok en gang understreke at hensikten med denne friheten er å BEDRE forholdet med den man er sammen med. Ikke det motsatte. Og jeg forstår at denne tanken virker både fremmed og skummel på mange der ute. Men det er like fullt noen som foretrekker denne, ærlige varianten.

[Aline]

Jeg blir provosert fordi jeg føler meg beskyldt for å være uærlig bare fordi jeg ikke ønsker å ha sex med andre menn enn kjæresten min...

Jeg kan såklart ikke si med 100% sikkerhet at jeg kommer til å føle som nå i all fremtid, men sånn som jeg kjenner meg selv hittil i livet, så er det et dårlig tegn å ha lyst på en annen. Så mye lyst at jeg ønsker å gå videre med det. Dvs at følelsene ikke er akkurat der de burde være.

Klart jeg kan synes at noen er sexy og alt det der, men det er stor forskjell for meg fra det og å faktisk ville gjøre noe.

Jeg blir provosert fordi du fremstiller ditt syn på dette som "den perfekte verden" men det er ikke den perfekte verden for meg
Jeg blir ikke provosert fordi jeg innerst inne vil være utro/ vil ha sex med andre...

Men, om man føler det er så viktig for en å ha flere sexpartnere, så er jeg enig at det er bedre å være ærlig. Ikke sikkert det blir godtatt, da. Men ærlighet er bra, for sidesprang har det med å bli oppdaget tilslutt

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg blir provosert fordi jeg føler meg beskyldt for å være uærlig bare fordi jeg ikke ønsker å ha sex med andre menn enn kjæresten min...

Virkelig? Hva er det jeg har sagt som får deg til å føle dette? Det er i allefall stikk i strid med hva jeg ønsker å få folk til å føle.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg kan såklart ikke si med 100% sikkerhet at jeg kommer til å føle som nå i all fremtid, men sånn som jeg kjenner meg selv hittil i livet, så er det et dårlig tegn å ha lyst på en annen. Så mye lyst at jeg ønsker å gå videre med det. Dvs at følelsene ikke er akkurat der de burde være.

Min påstand er at dersom begge parter har frihet fra dag en i ett forhold, så økes oddsen betraktelig for at begge kan leve et langt og godt liv med hverandre. Men ikke alle vil klare dette, men da skyldes det andre ting enn friheten.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Klart jeg kan synes at noen er sexy og alt det der, men det er stor forskjell for meg fra det og å faktisk ville gjøre noe.

Naturligvis.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg blir provosert fordi du fremstiller ditt syn på dette som "den perfekte verden" men det er ikke den perfekte verden for meg

Hvordan vet du det? Det er nemlig min påstand at man må ha prøvd begge deler før man har et korrekt sammenligningsgrunnlag. Og det tviler jeg litt på at du har? Uansett synes jeg ikke du skal bli provosert av andres meninger. I allefall ikke når meningen er å avskaffe løgn og utroskap.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg blir ikke provosert fordi jeg innerst inne vil være utro/ vil ha sex med andre...

Flott.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Men, om man føler det er så viktig for en å ha flere sexpartnere, så er jeg enig at det er bedre å være ærlig. Ikke sikkert det blir godtatt, da. Men ærlighet er bra, for sidesprang har det med å bli oppdaget tilslutt

Nå er det ærlighet jeg forfekter, ikke sidesprang. Selv om jeg også er åpen for livets realiteter. Men det er altså sekundært.

[Aline]

Det at jeg blir litt provosert gjør nok sikkert også at jeg tillegger deg noen ekstra meninger
Følelsen jeg fikk etter å ha lest innleggene dine var at "alle" trenger sidesprang
Men det du mener er at vi burde gi den andre tilatelsen. Og da er vi jo nesten enige

Jeg har sagt til min kjære at jeg selvfølgelig ikke kan nekte han å gjøre noe som helst, men også nøye forklart hva jeg synes om tanken på at han gjør noe. hvordan jeg tror jeg ville reagert og hvor såret jeg ville blitt.
Dermed har han valgt å la være.

Man kan på en måte kalle det et forbud? Selvom det ikke er det?
Ikke vet jeg

[Nille]

Jeg er såpass gammel med såpass mye livserfraring at jeg nok har prøvd det meste. Jeg tror det er spenningen som gjør at folk velger forskjellige typer samlivsformer.

Og spenning er greitt det. Man man kommer før eller siden til et metningspunkt, hvor spenningen ikke er så attraktiv lenger. Hvor det rett og slett blir for mye "spenning". Jeg har iallefall opplevd NOK så det holder !

Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker nå, - på mine gamle dage. Og det er et monogamt forpliktende forhold. Jeg føler absolutt ikke behov for den type spenning. Heldigvis føler min kjære det på samme måten ! Vi har en meget klar avtale.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Det at jeg blir litt provosert gjør nok sikkert også at jeg tillegger deg noen ekstra meninger
Følelsen jeg fikk etter å ha lest innleggene dine var at "alle" trenger sidesprang
Men det du mener er at vi burde gi den andre tilatelsen. Og da er vi jo nesten enige

Nei, vi er ikke nesten enige. I dette tilfellet er vi HELT enige.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg har sagt til min kjære at jeg selvfølgelig ikke kan nekte han å gjøre noe som helst, men også nøye forklart hva jeg synes om tanken på at han gjør noe. hvordan jeg tror jeg ville reagert og hvor såret jeg ville blitt.
Dermed har han valgt å la være.

Naturligvis. Mennesker som elsker hverandre tar jo hensyn til hverandre. Det at man har frihet under ansvar betyr jo ikke at man skal såre hverandre. Tvert i mot. Denne måten å tenke på retter fokusen mot kjærligheten og at man skal være gode mot hverandre. Dagens variant hvor fokusen ligger på eiertrang,, sjalusi og utroskap fokuserer på de onde faktorene i samlivet og ikke på de gode. Dette avler frem flere onde handlinger.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Man kan på en måte kalle det et forbud? Selvom det ikke er det?
Ikke vet jeg

Det er frihet under ansvar. Og det er minst like effektivt som et forbud. Og siden vi er inne på det. Kan noen gi meg eksepel på et forbud som faktisk virker?

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Nille, her.

Jeg er såpass gammel med såpass mye livserfraring at jeg nok har prøvd det meste. Jeg tror det er spenningen som gjør at folk velger forskjellige typer samlivsformer.

Og spenning er greitt det. Man man kommer før eller siden til et metningspunkt, hvor spenningen ikke er så attraktiv lenger. Hvor det rett og slett blir for mye "spenning". Jeg har iallefall opplevd NOK så det holder !

Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker nå, - på mine gamle dage. Og det er et monogamt forpliktende forhold. Jeg føler absolutt ikke behov for den type spenning. Heldigvis føler min kjære det på samme måten ! Vi har en meget klar avtale.

Til din orientering så søker jeg ikke spenning. Jeg søker ærlighet, forutsigbarhet, virkelighetsorientering og sannhet. Hva nå enn det måtte være for noe. Så spenning er sikkert relevant for mange mennesker i sine parforhold. Men det er altså langt i fra det jeg står for.

[Kanutten]

ble for sterkt det jeg ville si...

[Sweetflower]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Hmm. Det er vel ikke bare menn som er utro såvidt jeg vet, så dette gjelder vel alle. Hvis forholdet er preget av eierskap og sjalusi er det sykt i utgangspunktet etter min standard. Men nå er det jo heller regelen enn unntaket sånn som det ser ut i dag. Det er veldig vanlig med elsk- og hatforhold, med drama og sjalusi og hele pakka. Når partneren er valgt for å fylle et behov for sex, status, penger, en kjernefamilie (osv) blir det aldri ekte kjærlighet sånn som jeg ser det. Hvis sex sier deg hvor mye du elsker noen så har vi rett og slett en ganske ulik oppfatning av kjærlighet.

Dersom man ikke ser på sex, forelskelser og denslags som definerende for kjærlighet så kan man jo ha et flott forhold som ikke har de tradisjonelle grensene for utroskap. Det kan sikkert være veldig frigjørende for sjela, selv om det bare fungerer for et liten andel mennesker. Er det riktig å mene at de som velger å bryte med normene (sånn som Thorwald tydeligvis) tar feil, og at det som er mest vanlig er riktig?

Gammel tråd, men like fullt aktuell. Vi er mange nye siden denne tråden gikk, og det kunne være interessant å høre flere synspunkter. Jeg har sansen for det å ikke skulle sette et forhold i en bås. De to det gjelder burde få definere sine egne regler og grenser, enten det er innenfor eller utenfor "vanlige" normer.

Jeg vet i alle fall om to par som har praktisert "åpent ekteskap" med hell (det ene paret er ca 50-60 år nå).

Kjærligheten har så mange ansikt...

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Sweetflower, her.

Gammel tråd, men like fullt aktuell. Vi er mange nye siden denne tråden gikk, og det kunne være interessant å høre flere synspunkter. Jeg har sansen for det å ikke skulle sette et forhold i en bås. De to det gjelder burde få definere sine egne regler og grenser, enten det er innenfor eller utenfor "vanlige" normer.

Jeg vet i alle fall om to par som har praktisert "åpent ekteskap" med hell (det ene paret er ca 50-60 år nå).

Kjærligheten har så mange ansikt...

"Så blir de stående disse tre... tro, håp og kjærlighet, men størst av alle er kjærlighet"

"Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt"

Flott skrevet, hele dette kapittelet.. Det gir rom for mer enn det folk er villige til å gi hverandre...

[Imp]

Jeg er ikke så gammel, men har opplevd så det holder jeg og. Og kunne jeg velge, så ville jeg gjerne valgt bort det meste - det var ikke verdt det.
Når alt kommer til alt, er det trygghet og tillit som betyr noe..ikke spenningen ved å ha seg med andre enn partneren sin.

Jeg kjenner jeg blir litt ved tanken på at mennesker med barn og familie driver på slik. Sannsynligvis gjør foreldrene det de kan for at barna ikke skal oppdage det, men barn plukker opp mer enn folk flest tror, og en slik livsstil gjenspeiler i hvert fall ikke trygghet.

Når Thorwald snakker om naturlig biologisk behov, så har han delvis rett. Men vi er ikke primater lenger..det er noen tusen år siden vi var det. Og å bruke instinkt som en unnskyldning for å begå utroskap, er ikke helt bra da.
Kvinner har ikke behov for å parre seg med flere menn. Tenk på alt energibehovet som går med til en graviditet, hva er nyttegjørelsen av å parre seg med flere menn da? Derimot har de behov for en mann som har flere gode egenskaper, slik at avkommet blir best mulig, og mannen kan forsørge familien og passe på at avkommet vokser opp. Det er også naturlig biologi.