Når kroppen blir mindre, men hodet protesterer...

[mallilen]

Forsøkte å gjøre et søk, men brukte nok ikke de rette ordene...

Noen som har vært borti dette?

Jeg har vært feit i evigheter; alltid god og rund, selv da jeg var liten.

Visst har jeg jo vært mindre enn nå, men det er lenge siden.
Jeg aksepterte vel på en måte min "skjebne" som feit for noen år siden, da jeg ga opp alle helhjertede og ikke så helhjertede forsøk på å gå ned i vekt.

Problemet nå er at hodet ikke helt vil være med på denne fantastiske nedgangen jeg synes jeg har hatt.
Jeg synes det er ubehagelig å kjenne at albuer og knær blir spissere, at jeg kan kjenne ribbeina når jeg stryker over dem, at jeg kjenner at ryggvirvlene er tydeligere når gubben stryker meg på ryggen, og at jeg kan kjenne hoftebeina mine når jeg kler av og på meg.

Det er rett og slett ubehagelig, en ekkel klump i mellomgulvet og en svært lav "stemme" som sier: "det er feil!".

Jeg føler på en måte at JEG blir borte. Jeg har jo vært tjukk så lenge at alt flesket på en måte er MIN identitet utad. Jeg ER feit, jeg oppfører meg som om jeg er feit. Selv om jeg blir mindre og mindre.

På den annen side har jeg jo blitt mer venner med speilet. Jeg begynner å like det jeg ser bedre, jeg nyter å få på meg klær jeg aldri har brukt fordi jeg jo skulle slanke meg inn i dem.
Jeg mener altså ikke at det er snakk om forvrengte speilbilder eller en forvrengt virkelighetsoppfatning.

Dermed føles plutselig denne slankingen så feil og så riktig på en og samme tid.

Jeg har jo vært borti folk som har gått ned mer enn halve kroppsvekten sin, som har blitt slanke og spreke etter hele livet som kraftig overvektige, og tenkt at de overdriver når de sier de har blitt deprimerte og føler at det ikke er seg selv de ser i speilet, at de ikke føler seg som seg selv lenger.

Jeg tror faktisk jeg begynner å forstå hva de mener.

Noen som har vært borti det samme, og hvordan ble dette i såfall løst?

[Grovsnus]

Kroppen vil av naturlige årsaker beholde det fettet som er der, i tilfelle dårlige tider. Og kropp og hode henger sammen. Så at hodet ditt sier det er feil, er bare kroppen som sier ifra.
Det tar nok tid å venne seg til "ditt nye jeg", men hold ut. Etter ei stund (år?) vil kroppen godta sin nye fasong. Du sier du har vert overvektig i mange år, da må du rekne med at det tar ei god stund før kroppen din aksepterer den nye fasongen.
Folk som slutter å røyke kan oppleve røyksug i mange år. Kroppen "vil ha" gifta. Men det er hodet som må ta kampen.
Hold ut.
Vi er mange som støtter deg, og trenger du å få blåst ut litt frustrasjon- kom til oss på Forumet. Her skal du få all den trøst og støtte du trenger.
Lykke til
Mvh Grovsnus.

[Megvel]

Denne "barbert perserkatt"-følelsen har jeg lest mye om her inne!
De som har gått ned mye har snakket veldig mye om det. Kanskje de kan fortelle hvordan de kom videre?