Noen som vil dele litt livsvisdom?

[Sunako]

Av og til føler en seg bare ung og dum. Håper det finnes noen her inne som er villige til å dele litt av sin visdom! Scenarioet er som følger:

A og B er kjempegode venner, likeledes A og C. A har likt B i flere måneder, men har i denne tiden hatt to (destruktive) forhold. I forholdsperioden har kontakten med B naturlig nok vært mindre. Etter at det siste forholdet ble avsluttet, ble kontakten igjen mer jevnlig mellom A og B. A har hele tiden likt B, og levde i håpet om at det skulle bli de to, men turte aldri å fortelle B om sine følelser.

B har hele tiden prøvd å holde litt kontakt med C, men C har vært tilbakeholden for ikke å komme mellom A og B, siden A liker B. C har kun truffet B ved et par anledninger, og vært veldig treg med å svare på mail fra B.

A har fortalt B om sine følelser, men B avslo beklageligvis. A har allikevel fortsatt og leve i håpet, men nå før jul fikk A igjen forklart at B kun var interessert i vennskap, og denne gangen sank det inn. A hadde og har det forferdelig vondt, og angrer veldig på de to tidligere nevnte forhold, og at hun ikke turte å satse på B i starten. C har trøstet A som best C kunne. Vært der, lyttet, oppmuntret, prøvd å finne på andre ting.

I romjulen mistet C et nært familiemedlem, og mottok støtte fra A. B fikk høre om det inntrufne via A, og sendte sms til C, som ble glad for omtanken, men ikke tenkte noe mer over det. Dagen etter begravelsen er C veldig sliten, men får nå satt seg ved pcen litt for å sjekke mail osv. I innboksen ligger en mail fra B, der B presiserer at A og B bare er venner, og at B ikke klarer å like to samtidig - B fortsetter med å skrive at B har likt C siden A var i sitt forrige forhold…

C blir… rørt. Og glad. C føler seg også litt dum, siden C ikke har sett/oppfattet signalene i det hele tatt fra B. (Nå skal det nevnes at C er temmelig uerfaren på dette området, aldri har vært i et forhold og sliter litt med dårlig selvbilde.) Men C vet ikke hva C skal gjøre. C har aldri tenkt på B på den måten, men har allikevel opplevd B som er ganske alright person gjennom mail B standhaftig har sendt, og gjennom alt A har fortalt. C sender derfor en sms der C takker B for mailen, og pent spør om B og C ikke kan bli litt bedre kjent, før C gir noe endelig svar. C har også tanken på A i bakhodet.

B følger opp med å ringe. C blir tomat. B ventet lenge med å si noe til C, fordi B heller ikke ville såre A, men klarte ikke å vente lenger siden C ikke responderte/tok hintet. B er veldig innstilt på å bli kjent med C, og ringer C for å snakke i timesvis, hver dag, enda B har en krevende jobb, slutter sent, og Bs hjemvei tar én time til fots. C er sjenert og nervøs, men tør opp ettersom dagene går. C begynner rett og slett å falle for B…

Kort oppsummert kan det altså sies at A liker B, som liker C. C begynner å like B, men har dårlig samvittighet overfor A, som ikke vet noe. C har riktignok hintet litt om at kontakten med B har tatt seg opp, men ikke sagt noe mer, da C er i bli kjent-fasen med B, og ikke aner hva fremtiden vil bringe… C liker ikke å gå bak ryggen på folk, og vil for all del ikke miste det snart 10 år gamle vennskapet med A! Noen som har erfaringer ala i samme gate?

(Beklager at dette ble et veldig langt innlegg, all honnør til de som orket å lese hele! Men var veldig godt å få tankene skrevet ned.)

[senorita]

Jeg hadde nok aldri "dumpa" ei venninne for en gutt... Tror jeg.... Vanskelig å si men.. Man vet jo aldri med forhold, hvor lenge dem varer.. Vennskap kan vare evig....

[Kanutten]

A var jo gjennom to destruktive forhold, men samtidig hadde B i bakhodet?? B ble jo betatt av C mens A var i et av disse forholdene. Jeg synes B og C fortjener å bli bedre kjente. Hvorfor er det A det skal tas mest hensyn til??

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

Jeg hadde nok aldri "dumpa" ei venninne for en gutt... Tror jeg.... Vanskelig å si men.. Man vet jo aldri med forhold, hvor lenge dem varer.. Vennskap kan vare evig....

Takk for respons! Det er overhodet ikke snakk om at C vil dumpe bestevenn A for B - da blir det heller til at C velger å ikke satse på B. Men C kjenner ikke B så godt ennå, er det umoralsk å ville bli bedre kjent med B før C tar et standpunkt? B har prøvd å åpne øynene til C i over åtte måneder...

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

A var jo gjennom to destruktive forhold, men samtidig hadde B i bakhodet?? B ble jo betatt av C mens A var i et av disse forholdene. Jeg synes B og C fortjener å bli bedre kjente. Hvorfor er det A det skal tas mest hensyn til??

Takk for svar! A sliter litt psykisk, og har et relativt lite nettverk rundt seg - både B og C er en stor del av dette nettverket...

[Nerthus]

Jeg er for å ta hensyn - men skal man ikke ta hensyn til seg SELV først?? Hvis B og C lar være å bli bedre kjent fordi A sliter psykisk - blir det korrekt? Og tror du A blir noe særlig lykkeligere når A får vite at dette evt har skjedd - at B og C avslutter ethvert forsøk på å bli kjent?

Min livserfaring sier at noen blir alltid såret uansett... det viktigste er at man er ærlig så tidlig som mulig - hvis man holder ting skjult blir det ALLTID såre følelser i ettertid.

En annen erfaring er at man vet som oftest ganske tidlig om dette er noe man ønsker å satse på - uavhengig av om C er uerfaren og ikke vært i forhold før... den nølende atferden C viser trenger kanskje ikke være pga A - men rett og slett fordi B (hyggelig og alt det der) er så på hugget at det er vanskelig for C som jeg oppfatter som litt beskjeden å avvise tvert, og som av "høflighets" skyld begynner å tenke at tja, vi kan jo ihvertfall bli litt bedre kjent om ikke annet

Men hva vet jeg...

[Mellon]

Jeg tenker litt, at siden B ikke har føleser for A, så er det vel egentlig ganske sannsynlig at det aldri vil bli noe her, sel om realiteten er tøff, er det nok en D der ute for A Jeg var si nsykt forelsket i to ved ulike annledninger i min ungdomstid, var overbevist om at disse var rette, mne følesene var ikke like, så det ble ikke noe av det. Så møtte jeg ham som er min mann i dag og som jeg har hvert med i 13 år nå, og den følesen jeg fikk da vi møtes, glemmer jeg aldri. Og han hadde samme følelser for meg, som jeg hadde for ham- og det tror jeg er mer realistisk måte å bli sammen på, eller finne den rette om du forstår. Altså, må være likt for begge om det skal være noe.

Og som andre, hvorfor ta hensyn til A, flere fisker i sjøen, er nok noen der ute for A, og tenk om B og C er skapt for hverandre, skal de da kaste den miligheten ut av vindu pga A?

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

A var jo gjennom to destruktive forhold, men samtidig hadde B i bakhodet?? B ble jo betatt av C mens A var i et av disse forholdene. Jeg synes B og C fortjener å bli bedre kjente. Hvorfor er det A det skal tas mest hensyn til??

Enig med Kanutten.
Det blir sannsynligvis aldri noe seriøst mellom A og B utover vennskap.

[senorita]

Vel jeg har ialle fall som en regel at jeg holder meg unna venninner sine flammer og de som dem er interessert i.... Men vi er jo forskjellige så klart.. Dumt å evt satse på denne fyren, så blir det slutt og så har man evt mistet begge to..

[Nemii]

Jeg ville nå snakket med henne med en gang, mye bedre å si det som det er før det har skjedd noe, enn at hun senere får vite at du har gått bak ryggen hennes..

Det ville ihvertfall jeg satt veldig pris på om det var en av mine venninner - om man forklarer situasjonen og at man faktisk er interessert i hverandre, og at følelser ikke er noe man rår over er det meget mulig at hun også innser at det er dumt å ødelegge noe som kan bli noe mellom dere to!
Og om du går for han uansett hva A sier, tror jeg det er større sannsynlighet for hun kommer over det, du har tross alt vært ærlig hele veien, og det noe de fleste venner setter pris på!

[Nemii]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

Vel jeg har ialle fall som en regel at jeg holder meg unna venninner sine flammer og de som dem er interessert i.... Men vi er jo forskjellige så klart.. Dumt å evt satse på denne fyren, så blir det slutt og så har man evt mistet begge to..

Det er forsåvidt min regel også, men om det nå likevel skulle hende at jeg falt for en venninne-ex og han for meg, og jeg følte at det her virkelig kunne være den rette (slike dukker ihvertfall opp sjelden her i gården) ville jeg forsøkt å snakke med min venninne.
Det er noe jeg også har tenkt over selv, at hvis noen av mine venninner skulle falle for en av mine ex-er (eller folk jeg var interessert i) ville ikke jeg være den som stod i veien hvis de var som skapt for hverandre. Men ærlighet ville jeg satt pris på istedet for at de gikk bak ryggen min, da hadde jeg nok følt meg sveket

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg er for å ta hensyn - men skal man ikke ta hensyn til seg SELV først?? Hvis B og C lar være å bli bedre kjent fordi A sliter psykisk - blir det korrekt? Og tror du A blir noe særlig lykkeligere når A får vite at dette evt har skjedd - at B og C avslutter ethvert forsøk på å bli kjent?

Min livserfaring sier at noen blir alltid såret uansett... det viktigste er at man er ærlig så tidlig som mulig - hvis man holder ting skjult blir det ALLTID såre følelser i ettertid.

En annen erfaring er at man vet som oftest ganske tidlig om dette er noe man ønsker å satse på - uavhengig av om C er uerfaren og ikke vært i forhold før... den nølende atferden C viser trenger kanskje ikke være pga A - men rett og slett fordi B (hyggelig og alt det der) er så på hugget at det er vanskelig for C som jeg oppfatter som litt beskjeden å avvise tvert, og som av "høflighets" skyld begynner å tenke at tja, vi kan jo ihvertfall bli litt bedre kjent om ikke annet

Men hva vet jeg...

Tusen takk Nerthus! A har det vanskelig nå, men det er klart at det blir bedre med tiden til hjelp. A har hele tiden villet at B og C skulle bli venner; C prøver så godt C kan i å være ærlig om at C har blitt flinkere til å opprettholde kontakten med B, for som du nevner, å skjule ting fører til sårede følelser. C må uansett bli bedre kjent med B først før C vet hva som skjer, men C merker at kjemien er til stede…

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av Mellon, her.

Jeg tenker litt, at siden B ikke har føleser for A, så er det vel egentlig ganske sannsynlig at det aldri vil bli noe her, sel om realiteten er tøff, er det nok en D der ute for A Jeg var si nsykt forelsket i to ved ulike annledninger i min ungdomstid, var overbevist om at disse var rette, mne følesene var ikke like, så det ble ikke noe av det. Så møtte jeg ham som er min mann i dag og som jeg har hvert med i 13 år nå, og den følesen jeg fikk da vi møtes, glemmer jeg aldri. Og han hadde samme følelser for meg, som jeg hadde for ham- og det tror jeg er mer realistisk måte å bli sammen på, eller finne den rette om du forstår. Altså, må være likt for begge om det skal være noe.

Og som andre, hvorfor ta hensyn til A, flere fisker i sjøen, er nok noen der ute for A, og tenk om B og C er skapt for hverandre, skal de da kaste den miligheten ut av vindu pga A?

Tusen takk, Mellon! Fra Bs side er det klart at det aldri vil bli A og B, og A innså det før jul. Det er derfor det er tungt for A. Tror jeg skjønner hvor du vil, følelsene må være gjensidig fra begge parter for å legge et grunnlag for et videre forhold. B mener at B og C er skapt for hverandre; B fant visstnok ut av dette for over åtte måneder siden da B traff C hos A (som da var i et forhold). C har bare ikke tatt hintet.

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av Nemii, her.

Jeg ville nå snakket med henne med en gang, mye bedre å si det som det er før det har skjedd noe, enn at hun senere får vite at du har gått bak ryggen hennes..

Det ville ihvertfall jeg satt veldig pris på om det var en av mine venninner - om man forklarer situasjonen og at man faktisk er interessert i hverandre, og at følelser ikke er noe man rår over er det meget mulig at hun også innser at det er dumt å ødelegge noe som kan bli noe mellom dere to!
Og om du går for han uansett hva A sier, tror jeg det er større sannsynlighet for hun kommer over det, du har tross alt vært ærlig hele veien, og det noe de fleste venner setter pris på!

C setter pris på ærlighet hos seg selv og andre; C snakket med A i kveld, og nevnt at kontakten med B er hyppigere, og at C har blandede følelser til dette fordi C er redd for å begynne å føle noe for B, da C ikke vil såre A. A var faktisk veldig klar på at det kan ikke C noe for, fordi man ikke rår over følelser...

[Sunako]

Opprinnelig lagt inn av Nemii, her.

Det er forsåvidt min regel også, men om det nå likevel skulle hende at jeg falt for en venninne-ex og han for meg, og jeg følte at det her virkelig kunne være den rette (slike dukker ihvertfall opp sjelden her i gården) ville jeg forsøkt å snakke med min venninne.
Det er noe jeg også har tenkt over selv, at hvis noen av mine venninner skulle falle for en av mine ex-er (eller folk jeg var interessert i) ville ikke jeg være den som stod i veien hvis de var som skapt for hverandre. Men ærlighet ville jeg satt pris på istedet for at de gikk bak ryggen min, da hadde jeg nok følt meg sveket

Veldig enig i det du skriver her. Nå har det aldri vært annet enn vennskap mellom A og B, og B er klar på at B vil fortsette å være venner med A. Å såre A er det siste B og C ønsker. B og C er uansett i bli kjent-fasen, og A er klar over dette.