"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

[Kanskje]

Er det farer forbundet ved å få barn for første gang når man er godt voksen. Hvis man f.eks venter til man er rundt 40 år, hva kan da gå galt i forhold til at man er i 20 årene?

Årene går, men jeg er enda ikke KLAR til å få barn, rett og slett. Men ser ikke bort fra at jeg en gang får lyst på barn.

Går det an at man blir glad i sine egne barn, men at man blir "gal" av andres bråkende og brysomme barn? Jeg har nemlig utviklet en sterk motvilje til enkelte barn. Får rett og slett "noia" av bråkende barn. Høye lyder. Det gjør nesten vondt i ørene. Holder på å gå på veggene, og må gjerne fjerne meg fra situasjonen før jeg begynner å kjefte og smelle. Det er så masse bråkete barn, som hyler og skriker, som krangler, som vræææææææler i butikken, som ikke lyer foreldrene. Som man bare får lyst til å riste og henge opp etter skolissene .hehe.

Mens fornuftige barn, som man kan snakke fornuft med, og som oppfører seg skikkelig og høffelig og tar hensyn til andre - de liker jeg. Da kan jeg være pedagosisk (gammel pedagog hehe), si og gjøre ting riktig. Være tålmodig og grei. Og det er jo slik jeg ønsker å være. Snill, blid, kjærlig, rettferdig, høffelig, vennlig i måten jeg snakker på, - ja det jeg har blitt opplært til da jeg utdannet meg. Og slik jeg var - før jeg møtte veggen og ble så heidundrande utbrent. Det er jo sånn jeg VIL være, Ønsker å være, og ER med de rette barna.

Slites mellom et ønske om barn - (og vanvittig glede fordi jeg ikke har barn - når jeg omgås bråkete/uhøffelige barn. )

Tenker at man nok kanskje vil tåle mer fra sine egne barn enn fra andres?

Tåler f.eks mye mer fra mine egne hunder enn andres.

Noen som har tanker om dette? Regner med det ikke bare er meg som blir kokheit i toppen av skrikerunger osv?

Veldig trist at jeg har det sånn. For jeg likte godt å jobbe med barn, iallefall de første årene. Nå nytter det ikke.

Føler meg må vente med barn til jeg kjenner meg klar til det ? Eller kan jeg da risikere at toget er gått, og plutselig en dag står jeg der og rakk ikke bli med?

[nellie]

Kan ikke svare på alt.. Men jeg har aldri vært et sånt "Barnemenneske". Venninna mi så etter barneklær som hennes fremtidlige baby kunne få, da vi gikk på ungdomsskolen, men jeg skulle aldri ha barn. Ikke likte jeg dem, ikke hadde jeg teken på dem, ikke noe kjemi med dem og syntes ihvertfall ikke de var noe særlig sjarmerende.

Men så klart det blir annerledes med sitt eget barn! Ihvertfall for flertallet, vil jeg tro.. Etter at jeg fikk Emma har jeg faktisk til og med blitt både glad i og knyttet bånd med flere barn på hennes alder. Blir ikke like oppgitt over andre bråkete barn heller, men er glad for at min lille engel oppfører seg greit, når vi er tilstede.

Men jeg kunne aldri jobba i barnehage, eller noe sånt. All den skrålinga og trassinga og kranglinga og greiinga. Jeg hadde skreket og løpt ut etter et kvarter på jobb.

[Kanskje]

Godt det ikke bare er meg :-)

[akas]

Jeg har egen erfaring med å få barn ganske seint. Fikk min første da jeg var 35, og den siste (av tre) etter at jeg hadde fylt 40 år. Selv skulle jeg ønsket at jeg hadde kunnet få dem tidligere, for kroppen blir nok fortere sliten når man er såpass gammel. Men de ble ammet lenge alle tre. og det tar jo også kraft fra kroppen.

Derimot gjorde det meg ikke noe å gå glipp av noe da ungene var små, for jeg hadde allerede gjort så mye i mitt liv.
Det ble sagt at det var større fare for blant annet Downs syndrom når moren var gammel, men jeg vet ikke om det er ny forskning på området nå?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

Er det farer forbundet ved å få barn for første gang når man er godt voksen. Hvis man f.eks venter til man er rundt 40 år, hva kan da gå galt i forhold til at man er i 20 årene?


Føler meg må vente med barn til jeg kjenner meg klar til det ? Eller kan jeg da risikere at toget er gått, og plutselig en dag står jeg der og rakk ikke bli med?

Større sjanser for spontanabort og for tidlig fødsel. Større risiko for tvillinger med påfølgende tidlig fødsel og skader det kan medføre.
Økt risiko for å få barn med misdannelser og feks Downs.
Sjansen for å utvikle svangerskapsforgiftning og sjansen for morkakesvikt øker.
Av og til har fødselen vanskelig for å komme i gang når man er såkalt eldre. Det blir derfor hyppigere keisersnitt. Det kan også oppstå lettere komplikasjoner etter fødselen hos en som er midt i livet. Faren for blodpropp øker.

Som du ser, øker sjansene for komplikasjoner med økende alder! Men de aller fleste ganger går det helt fint med både mor og barn!

Mange har ventet på det rette toget bare for å oppdage at det alt har gått eller aldri kom eller ikke forlater perrongen! Gjør ting i ditt tempo og skulle du ende med å ikke få egen barn, vel, så ble det sånn, da! Ikke sett i gang med et så stort prosjekt som et barn bare fordi du er redd for at du kanskje kan komme til å angre på at du ikke gjorde det!
De fleste blir veldig glade i sine egne unger, da!

[smgj]

Det jeg har erfaring med er å være barnet til eldre foreldre... Mange med eldre foreldre sier at det er tamt og kjedelig - at foreldrene er "gamle". Men jeg opplevde det aldri sånn (mamma var 42 og pappa 47). De oppsøkte aktivt andre med barn på min alder og det gjorde nok at de holdt seg "unge" til sinns lenger.
Dessuten var det fint å bli født til litt mer rommelig økonomi enn det foreldrene mine hadde med brødrene mine (15 og 18 år tidligere). Den ene, store ulempen er at jeg mistet foreldrene mine tidlig. Nå ble ingen av dem særlig gamle (67 og 75 år), men det er noe å tenke på - uten at jeg synes det skal forhindre noen fra å velge barn når det er riktig for dem.

Ja, og på beintetthetsmåling møtte jeg ei grepa dame på 42 - som nettopp hadde født sin første... uten komplikasjoner. Og det var ingenting "tamt" eller "gammelt" ved den kvinnen.

[Kanskje]

Huff, det er en del skumle komplikasjoner ja :-(

Men er liksom redd for å sette i gang med barn, før jeg føler meg klar. Er redd jeg ikke skal klare ansvaret, den store oppgaven det faktisk er med et levende barn som er avhengig av deg. Er barn kan du liksom ikke bare be om å legge seg på plassen eller i buret ..... *ler litt*. Et barn må man ofre seg 100 prosent for. Man må gi hele seg. Gi avkall på søvn kanskje. Jeg er veldig avhengig av søvn. Kanskje får man et sykt barn som trenger en mye. Hva da om man ikke klarer dette, ikke er sterk nok både fysisk og psykisk? Sette seg selv helt til side, og gi alt for barnet. Jeg vet ikke om jeg er klar til det. OM jeg klarer natt etter natt med gråting, amming, bleier. Om jeg kommer til å klikke, og bare ta med meg dyne og pute i kjelleren og stappe sov i ro i ørene .. litt satt på spissen kanskje, men det er rart med det når man presses til det ytterste.

Overdriver nok noe, men det er ikke alltid en dans på roser. Min mor har gått med bekkenløsning på oss alle. Måtte ligge tre mnd på sykehus før den siste ble født, for hun kunne knapt bevege seg. Så jeg husker jo veldig godt hvordan det var.

Men jo. Jeg har innimellom lyst på barn. Og ser ikke bort fra at jeg når jeg har fått modne noen år til, kanskje er klar. Men 40 tallet blinker faretruende der fremme . Med alt det medfører.

[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Noen her som spiller mindfeud? Mer morsommere enn wordfeud for man slipper tenke på teite ord man aldri har hørt om som faktisk blir godkjent.

Ja, mindfeud er kjempegøy! Jeg er Supera der også. Fant Kanutten og vaskeklut.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

Tenker at man nok kanskje vil tåle mer fra sine egne barn enn fra andres? Noen som har tanker om dette? Regner med det ikke bare er meg som blir kokheit i toppen av skrikerunger osv?

Helt klart. Jeg har aldri vært tussete etter unger, men elsker mine egne. Hadde knapt tatt i en unge før jeg fikk førstemann, tror ikke jeg hadde skiftet bleier på unger mindre enn 12 mnd heller.

Nå er mine 12 og 14 år og jeg er fremdeles ikke overbegeistret for alle andre unger, en del av dem er jo søte og gode og sånt, men jeg synes det er deilig at jeg ikke har ansvaret for dem og unngår faktisk å tilbringe veldig mye tid sammen med dem - spesielt når mine egne unger er hos faren sin. Da vil jeg gjerne ha helt barnefri.

[vaskeklut]

Jeg har kokt kyllingkraft.. Hvor lenge kan den stå i kjøleskapet uten å bli dårlig? (fryserforslag er irrelevante, da jeg ikke har mulighet til å fryse den)

[akas]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Jeg har kokt kyllingkraft.. Hvor lenge kan den stå i kjøleskapet uten å bli dårlig? (fryserforslag er irrelevante, da jeg ikke har mulighet til å fryse den)

Jeg vet ikke, men bruk "lukt-og-smak"-metoden. Kanskje du kan koke den opp igjen for å forlenge holdbarheten?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Jeg har kokt kyllingkraft.. Hvor lenge kan den stå i kjøleskapet uten å bli dårlig? (fryserforslag er irrelevante, da jeg ikke har mulighet til å fryse den)

Opprinnelig lagt inn av akas, her.

Jeg vet ikke, men bruk "lukt-og-smak"-metoden. Kanskje du kan koke den opp igjen for å forlenge holdbarheten?

I hvert fall 3-6 dager om den står stille uten å åpnes! Sannsynligvis mye lenger!
Skal du bruke litt og litt, ha den i små bokser så du bare kan ta ut det du trenger der og da!

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Jeg har kokt kyllingkraft.. Hvor lenge kan den stå i kjøleskapet uten å bli dårlig? (fryserforslag er irrelevante, da jeg ikke har mulighet til å fryse den)

Kanskje ikke relevant for deg, men for andre:
Kok inn til kraften er godt konsentrert og frys den i isbitposer.

Og klarer du å la fettlaget være intakt på den som ikke er frosset så holder den lenger også.

[Sivensvans]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

Men er liksom redd for å sette i gang med barn, før jeg føler meg klar. Er redd jeg ikke skal klare ansvaret, den store oppgaven det faktisk er med et levende barn som er avhengig av deg.

Synes det er klokt av deg å vente når du ikke er klar. Det er virkelig en gedigen oppgave å bli mamma. Går jo heller ikke å gjøre om på det når man først har fått et barn
Men, dette at man tåler mer fra sine egne kontra andres barn er nå aldeles sikkert. Ja, jeg får prate for meg selv - men, jeg tror det ligger litt innebygd i mennesker. For at du skal klare rollen som mamma (eller pappa) MÅ du ELSKE barnet ditt - derfor elsker de aller aller aller fleste foreldre barna sine. Det er måten å overleve på.

Husker da jeg ble mamma til min gode pode for snart 16 år siden ble jeg fyllt av en kjærlighet jeg aldri hadde opplevd før - det var en helt annerledes type kjærlighet enn hva jeg hadde opplevd før. Og, den var/er uendelig sterk. Som gjør at jeg ønsker å være en så god mamma som mulig, en mamma som er tilstede, som lytter, som er en venn, beskyttende, omsorgsfull. Det er det beste som har skjedd meg!

[vaskeklut]

Går ketolysesticks ut på dato? Om så, blir de ødelagte da?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Går ketolysesticks ut på dato? Om så, blir de ødelagte da?

Jepp, de går ut på dato!
Om de blir ødelagt, kommer litt an på hvordan de har blitt behandlet. Har de blitt utsatt for mye fukt og/eller temperaturforandringer, er de nok ikke lenger til å stole på. Har de ligget på samme sted med lokket godt igjen, bør de kunne brukes en god stund etter holdbarhetsdatoen!

[vaskeklut]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jepp, de går ut på dato!
Om de blir ødelagt, kommer litt an på hvordan de har blitt behandlet. Har de blitt utsatt for mye fukt og/eller temperaturforandringer, er de nok ikke lenger til å stole på. Har de ligget på samme sted med lokket godt igjen, bør de kunne brukes en god stund etter holdbarhetsdatoen!

deeeeet kan jo forklare hvorfor den ikke skifter farge når jeg mest sannsynlig er i ketose...

[Kanskje]

"Internett eksplorer har fått et problem og har sluttet å virke , og må lukkes ......" noe i den duren

Denne kjekke meldingen får jeg nå opp i en rute stadig oftere. Gjerne gang på gang på gang samme dagen. Hva søren er dette da? har jeg fått noe virus tror dere?

[Kanskje]

Jeg synes det er veldig kjekt å legge kabaler. Tenkte å se på nett om jeg får frem fremgangsmåte for andre enn de jeg kan. Men så får jeg bare opp onlinekabaler. jeg vil spille med min kortstokk.
Noen som vet om sider på nett som jeg kan lære fra?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

"Internett eksplorer har fått et problem og har sluttet å virke , og må lukkes ......" noe i den duren

Denne kjekke meldingen får jeg nå opp i en rute stadig oftere. Gjerne gang på gang på gang samme dagen. Hva søren er dette da? har jeg fått noe virus tror dere?

Hvor ofte sletter du midlertidige internettfiler?

[Kanskje]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Hvor ofte sletter du midlertidige internettfiler?

Hm, godt spørsmål. Hvor ofte bør det gjøres?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

Hm, godt spørsmål. Hvor ofte bør det gjøres?

Det kommer an på hvor myedu surfer, men det beste er å sette opp til å slette hver gang du lukker Explorer.

[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

"Internett eksplorer har fått et problem og har sluttet å virke , og må lukkes ......" noe i den duren

Denne kjekke meldingen får jeg nå opp i en rute stadig oftere. Gjerne gang på gang på gang samme dagen. Hva søren er dette da? har jeg fått noe virus tror dere?

Åpner du en side med flash? Flash kræsjer mye for tiden...

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

Jeg synes det er veldig kjekt å legge kabaler. Tenkte å se på nett om jeg får frem fremgangsmåte for andre enn de jeg kan. Men så får jeg bare opp onlinekabaler. jeg vil spille med min kortstokk.
Noen som vet om sider på nett som jeg kan lære fra?

Her.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

ja, det MÅ ikke være flash, det var bare et eksempel. har du oppdatert nettleseren din? jeg gjetter på at du bruker firefox, da dette er en vanlig feil der.. 14.01 skal være nyeste versjon.

Og plutselig var ikke det så viktig lenger, da pc-en tok kvelden ...

Men, ja. Jeg sitter her med min nye skole-pc. Alt er finfint, jeg har stort sett fått den til å funke sånn som jeg vil ha den, med ett unntak. Dette er litt vanskelig å forklare, men jeg mener å ha klart å få bort denne funksjonen før, men nå finner jeg ingenting. Ikke hjelper det at OS-språket er på engelsk heller, da jeg er vant til norsk (har windows 7 premium, så jeg tror ikke det går an å endre heller). Men altså. Når jeg f.eks. skal flytte på en mappe, eller dra baren på siden i en mappe, eller i nettleseren for den saks skyld ned eller opp, så må jeg liksom klikke "den av" etterpå for å deaktivere den, ellers fyker den opp eller ned når jeg skal bruke musepekeren på noe annet. Den er liksom blåfarget, inntil jeg trykker på den for at den ikke skal være aktiv mer. Jeg vil jo helst slippe å måtte klikke på f.eks. en bar for å få den til å slutte å bevege seg. Noen som skjønner hva jeg mener, og vet hva jeg skal gjøre?

[vaskeklut]

høyreklikk og se om du finner en låsefunksjon! mer aner jeg ikke da jeg får feber i bakhuet av windows og bruker linux