Når slankekuren nærmer seg slutten

[achillea]

Mange rare tanker svever rundt i hodet mitt for tiden - hva gjør jeg videre, hvor langt ned er langt nok og er jeg egentlig klar til å slutte å slanke meg???

Slankekuren/livstilsendringen har vært en del av livet mitt i 2 år nå. Da jeg startet var målet mitt å gå ned i vekt. I første omgang komme meg under 100 kg og alt etter det ville være en bonus. Etter hvert som vekten gikk nedover, satte jeg meg ny mål, hvor det siste og ultimate målet var å komme i buksestr 40. Etter å ha startet med str 52 virket det neste uoppnåelig.

Frem til september har vekttapet mitt kommet som følge av trening og vanlig mat (ikke så veldig lavkalori). Tok av 23 kilo som følge av ren omlegging av kosten og trening. Etter å ha stått på et platå fra mai, bestemte jeg meg for i september og sette inn støttet for å ta av de siste kiloene for å nå str 40 og valget falt da på lavkarbo, siden jeg ikke er glad i poteter, ris og pasta og budskapet fra folk som har lykkest på dette kostholdet.

Nå som jeg har tatt av meg nok til å bruke str 38-42 i topper og 40-42 i bukser, burde jeg glede meg over resultatet og være klar til å stablisere, men.........
Kjenner at jeg ikke er klar for det i det hele tatt, at hodet ikke henger med, sliter med eget kroppsbilde til tross for utrolig positive tilbakemeldinger og masse skrøyt fra mannen.

Vil så gjerne ta av litt til. Etter 2 år er det ganske trygt å være på slankekur. En enda lavere vekt virker ikke uoppnåelig og jeg vil så gjerne se 60-tallet for første gang på 19 år, selv om jeg vet med meg selv at jeg blir utrolig tynn da, siden kroppen er ganske grovt bygget. Har aldri vært spinkel. Er bare ikke klar for å slutte av enda og stablisere med et mer generelt, litt friere lavkarbo-kosthold.

Er det noen som har gått denne veien før og føler en seg til slutt "ferdig"?
Akkurat nå merker jeg at jeg tenker veldig mye - skal bare først..... -

Først var det frem til jul, så frem til påske og nå i det siste har jeg begynt å tenke, bare frem til sommeren, men en gang må det jo være stopp!

[Ignite]

Helt klart at du blir ferdig en gang. Du må finne et nivå der du kjenner deg komfortabel med din kropp.

Sitat:

jeg vil så gjerne se 60-tallet for første gang på 19 år, selv om jeg vet med meg selv at jeg blir utrolig tynn da, siden kroppen er ganske grovt bygget

Utrolig tynn er nok ikke fint på deg, ettersom du har en grov benstruktur slik jeg forstår det. Du er vakker selv om du ikke er syltynn, og mannen din er jo fornøyd. Ikke at det betyr så mye - du må definere det selv.

Kroppsbilde kan bli farlig hvis man pusher det for langt.

[Megvel]

Så bra at du har nådd så fin helse nå!

Dette med at man henger igjen i hodet er veldig vanlig, spesielt som "storslanker". Her går man fra det beskyttende laget (lett å unngå uønsket positiv oppmerksomhet) til denne "normale" personen som liksom ikke har en "unnskyldning" mer. Manden er positiv sier du, det er bra! Men du vet oss jenter, vi tenker bakvendt og omvendt og "hva mener du med NÅ er du fin"... Eventuelt - kan det bli ENDA bedre med mer vekttap? Det er komplisert for en stakkars knott å henge med! Jeg vet ikke hvor lenge du strevde med vekta, husk at mange av de tingene skal prosesseres og...

Det med nye klær er OG vanskelig, selv jeg som "bare" gikk ned 12kg totalt strever veldig med å innse at jeg skal kle meg i str 38 (hurra!). Jeg trekker fremdeles med meg både 40 og 42 i prøverommet. Og blir sjokka når 38 passer.

Husk at om du spiser ketogen diett ordentlig, dvs nok mat, nok fett, protein, masse grønnsaker etc, så er det ikke mulig å bli "for tynn". Hva med å gå ut av ketosen og flørte med Fedon (dietten, ikke mannen ) eller Atkinstrappen og Atkins vedlikehold. Eventuelt Torkil sin nyeste "Etter slankekuren".