Mitt forhold til mat

[Helene]

Jeg kjenner på meg at jeg må gjøre noe NÅ. Jeg har et ganske anstrengt forhold til mat. Hode kobler bare ut og hendene putter inn i munnen. Jeg vet dette er ganske vanlig. Men jeg holder på å ødelegge kroppen min med dette.

Jeg har spist lavkarbo mange ganger. Første gangen i 2005. Da gikk jeg ned 28kg tror jeg det var. Jeg ble slank og fin. Helt perfekt. Så ble savnet for stort. Nesten ingen venner eller familie spiste lavkarbo og jeg måtte ofte se på at de spiste ting jeg hadde lyst på. Jeg begynte sakte og hadde god kontroll første halvet året. Jeg klarte å holde vekten. Så begynte jeg å tulle igjen.

Når jeg ble gravid høsten 2006 hadde jeg gått opp 15kg. Opp 5 ned 3, opp 5 til og ned 3 helt til jeg hadde 15kg ekstra.

I graviditeten mistet jeg helt kontroll på det det jeg spiste og la på meg 20kg. 8 av de forsvant med en gang men resten sto i.

Nå 2år etterpå veiger jeg 3kg mindre enn hva jeg gjorde høygravid med baby i magen. Jeg har vert helt nede på før gravid vekt etter graviditeten men klarer ikke å stabelisere det. Gikk godt ned rett etter fødsel fordi jeg hadde høyt stoffskifte og dermed god forbrenning. Når jeg da gikk på lavkarbo rente kiloene bare av. Så gikk de på igjen. I starten av mars i år veide jeg 10kg mindre enn hva jeg gjør nå. Plutselig bare raste kiloene på meg.

Første jeg må prøve er jo igjen å spise lavkarbo. UTEN å skjeie ut. Da går vekten sakte med sikkert nedover. Men jeg holder skjeldent ut mer enn 1mnd før det går galt.

Vet ikke hva jeg vil med dette men jeg må bare få det ut. Det sitte i hode mitt det meste. Jeg kan spise meg stapp mett på grill mat for å så 1 time senere tenke "hadde vert godt med noe mat nå".

Vet det ikke er anbefalt og ihvertfall ikke sundt. Men lurer på om Redictil eller noe lignenedet kunne være til hjelp for meg. For om det minske trangen på noe å trykke i munnen på samme måte som lavkarboen gjør ( for det gjør det. Jeg får et mye mindre anstrengt forhold til mat når jeg er i ketose. Helt til jeg går ut av ketosen. DA går ting galt) da hadde jeg kansje klart å spise mindre uansett hvilke mat filosofi jeg bruker.

[Muff-muff]

Sitat:

Første jeg må prøve er jo igjen å spise lavkarbo. UTEN å skjeie ut. Da går vekten sakte med sikkert nedover. Men jeg holder skjeldent ut mer enn 1mnd før det går galt.

Hvorfor går det galt? Hva er det ved kostholdet du absolutt ikke holder ut over lengre tid?

[Helene]

Når jeg er ute av ketose så begynner jeg å ha lyst på karbohydrater hele tiden. Må ha vert i ketose noen dager for å ikke ha sug.

Jeg er veldig lite glad i grønnsaker og salater og liker ikke stekt egg. Dette gjør at kostholde blir utrolig lite varierenede og alle erstattninger som LK lapper, brød osv som har egg som basis utgår. Blir kvalm av det.

Smoothie om morgenen redder dagen min. Så er det lunsj, middag og kvelds igjen.

[Muff-muff]

Det er definitivt et stort problem at du ikke er spesielt glad i grønnsaker. Jeg lurer på om dette handler om en mental sperre, da grønnsaker har ekstremt forskjellig tekstur og smak - i tillegg til at man kan tilberede de på hundreogørten forskjellige måter.

Det første du må gjøre er å finne en del grønnsaker, grønnsakskombinasjoner og grønnsaksretter du kan venne deg til å spise. Her må du nesten bare presse deg selv en del. I denne perioden burde du også kutte ut absolutt alt som inneholder kunstig søtning eller sukker, slik at du fullstendig avvennes disse smakene. Grønnsakene vil da også smake bedre.

Du sier også at problemet oppstår i det du går ut av ketose. Svaret på dette er muligens ikke så innlysende som det virker for meg, men: Hvorfor går du ut av ketose?

Og om du "må" ut av ketose: Dette handler om viljestyrke. Det handler om å utsette umiddelbare ønsker for å oppnå langsiktige mål og møte kroppens faktiske behov. Vi måtte alle ta i bruk viljestyrken når vi snudde om på kostholdet vårt, det kom ikke av seg selv, heller ikke for deg. Det betyr at du KAN klare det, for du har allerede klart det flere ganger (bare i kortere perioder)

Du må finne motivasjonen, viljestyrken og kjærligheten til deg selv som gjør at du tar bedre vare på kroppen din. Jeg skulle gjerne ha gjort det for deg, men det er ikke praktisk mulig. I tillegg snubler jeg rett som det er selv

Tillegg: Jeg spiser forøvrig ingen erstatningsprodukter selv, så de klarer man seg helt fint uten.

[LenaBeatrice]

Helene:
Hva med å prøve Lindbergs kosthold?
Du sier du er lite glad i grønnsaker og salater, men med Lindberg kan du jo spise bønner, linser, bittelitegrann brød, mere frukt....ja kort og godt litt sunnere karbohydrater.

Hvis du trives med maten du spiser så er det kanskje lettere å holde ut, selv om ikke folk rundt deg spiser lavkarbo?
Samtidig som det kanskje kan være greit for deg å holde deg til et sett regler i stedenfor egenkomponert?

Det er viktig å trvives med kostholdet :-)

[Helene]

Jeg har lært meg å like en del grønnsaker men er en del jeg rett og slett ikke klarer å lære meg å like. Ikke bønner eller linser heller. Veldig lett for andre å si at man bare må presse seg og lære seg å like ting.

Stekt egg fek gir en utrolig bismak i munnen min. Tomat gulper jeg på resten av dagen.

Jeg liker gulerot, kålrot, blomkål, brokkoli, rå paprika, mais og agurk. Asparges går i små mengder. Sikkert noen andre og jeg ikke kommer på nå.

Problemene kommer som oftes når jeg kjeder meg, er ensom eller i sosiale sammenkomster. Vi er fek ofte hos svigerforeldrene mine. Alltid når vi er der spiser vi middag. De har et veldig kjedelig "norsk" kosthold med mye poteter, farseprodukter osv.

[LenaBeatrice]

Opprinnelig lagt inn av Helene, her.

Jeg har lært meg å like en del grønnsaker men er en del jeg rett og slett ikke klarer å lære meg å like. Ikke bønner eller linser heller. Veldig lett for andre å si at man bare må presse seg og lære seg å like ting.

Stekt egg fek gir en utrolig bismak i munnen min. Tomat gulper jeg på resten av dagen.

Jeg liker gulerot, kålrot, blomkål, brokkoli, rå paprika, mais og agurk. Asparges går i små mengder. Sikkert noen andre og jeg ikke kommer på nå.

Problemene kommer som oftes når jeg kjeder meg, er ensom eller i sosiale sammenkomster. Vi er fek ofte hos svigerforeldrene mine. Alltid når vi er der spiser vi middag. De har et veldig kjedelig "norsk" kosthold med mye poteter, farseprodukter osv.

Men der har du jo noen grønnsaker du liker i det minste....kanskje det er flere hvis du tenker etter?

Kjeder du deg ofte, eller er du ofte ensom?
Jeg kan ikke la være å tenke at du kanskje skal prøve å se hva du kan gjøre med årsaken til at problemene kommer?

[Helene]

Har vert en del ensom i vår på grunn av at mannen jobber mye overtid så jeg sitter alene på kvelden etter at småen er i seng uten mulighet til å gå noe sted. Når ferien er over så kommer dagene til å bli litt mer hektisk og han trenger ikke lenger jobber for at vi skal ha nok penger siden jeg er i full jobb. Kommer nok til å bli litt anderledes.

[Muff-muff]

Har du prøvd brokkolimos med butternut squash? Liker du wokede grønnsaker? Blomkålmos? Potetsalaten uten poteter? Agurk? Fløtestuet champignon?

Jeg vet forøvrig alt om hvordan det er når man ikke liker noe. Jeg fikk nylig diagnosen reaktiv hypoglykemi. Etter flere anfall av alvorlig hypoglykemi (kollapser på gulvet, kramper, mister bevisstheten) innså jeg at blodsukkeret mitt ikke ville stabilisere seg uten mer fett. Men jeg hater jo fett... Jeg spiser ikke dressing på salaten en gang. Kvalmende! Steke i smør... Urk, det er da mye bedre å steke uten noe eller bare med litt vann... Men jeg vil jo være frisk. Så jeg måtte tvinge meg selv, med påfølgende brekninger en stund. Nå glir det meste fettholdig ned på høykant og jeg er friskere. Det var verdt det.

Jeg sier ikke at du kan venne deg til -alt-. Men om du ser etter lette løsninger hvor du slipper å gi kroppen din det den trenger fordi du ikke liker det, så kan jeg ikke hjelpe. Jeg tror ikke den løsningen eksisterer.

Når det kommer til trøstespising, så handler det igjen om viljestyrke. Du må holde deg opptatt med andre ting. Finne nye gleder og mer spennende gjøremål enn spising. Det løses ikke på en natt, men det kan løses. En psykiater sa, ang. overspising av alle slag, at det eneste som faktisk hjelper er at man bestemmer seg for å slutte.

Forøvrig tar du bare med deg maten du kan spise til svigerforeldrene dine eller inviterer de til dere i stedet for, slik at du har dine alternativer klare

[Carisma]

Bruk krydder! Massevis, chili, hvitløk osv. Ting smaker helt forskjellig utfra hva slags krydder man har på.