Diabetes type 2

[Marianne]

Jeg har samlet en del info om diabetes 2:

Sitat:

MHM

Sitat:

Forklaring på insulinresistens
Hva skjer egentlig i kroppen når insulinet blir for høyt? Det er en komplisert prosess, men kan forenkles på følgende måte:

Vi tenker oss at vi nå har spist et måltid med karbohydrater, for eksempel to skiver brød, som er tygget, blandet i magesekken og har kommet over i tynntarmen. Der vil enzymer og hormoner bli utskilt, slik at maten skal brytes ned i så små partikler at det kan suges opp i nærliggende blodårer. Karbohydratene i brødskivene går over i blodbanen som glukose, eller det man på folkemunne kaller blodsukker. Alle celler vil gjerne ha dette blodsukkeret som energi/brensel, og kroppen vil gjerne kvitte seg med blodsukkerøkningen raskest mulig. Men cellene kan ikke bare hente glukosen, like lite som blodet kan lempe det over til cellene. Her trengs det hjelp! Og hjelpen heter insulin. Insulin er et hormon som skilles ut fra bukspyttkjertelen etter signal om økt blodsukker, i den konsentrasjon som synes nødvendig. Insulin er altså en døråpner inn i cellene, og fungerer ved at de setter seg i mottakere (reseptorer) på celleoverflaten, det passer som hånd i hanske.

Desto mer man spiser av karbohydratrik mat, desto større krav setter man til bukspyttkjertelen. Men det klarer den fint, for til vanlig jobber den bare på ca. 10% av sin kapasitet. Så gjennom et helt liv kan vi spise mat med mye stivelse og sukker, og la være å mosjonere, uten at det skjer noe galt med blodsukkerreguleringen. Bukspyttkjertelen klarer brasene og skiller ut riktig mengde insulin. Men for en stor del av befolkningen går dette ikke bra, det er den delen som har disposisjon for insulinresistens. Insulinresistens er en arvelig tilstand (på reseptornivå), som gjør at insulinet ikke blir utnyttet godt nok, og det fører til at mengden insulin i blodet øker. Så ved å tenke oss forrige eksempel, med de samme to brødskivene, så må det mye mer insulin til for å klare akkurat den samme jobben.
Fortsatt er blodsukkeret like lavt og bra. Det vil si at et besøk hos fastlegen ikke vil avsløre at noe er i gjære. Et stikk i fingeren, og du får beskjed om at blodsukkeret er utmerket. Men det er ikke bra å gå rundt med så høye insulinverdier! Til slutt må bukspyttkjertelen kapitulere: ”Nå har jeg prøvd å forsyne kroppen med nok insulin i så mange år, og du fortsetter med et stillesittende liv og et karbohydratrikt kosthold – nå klarer jeg ikke mer”. DA FØRST begynner blodsukkeret å stige, og da blir man interessant i tradisjonell skolemedisin. Trass i store mengder insulin tilstede i blodet, klarer ikke insulinet å ”åpne dørene” fort nok, og blodsukkeret stiger litt.

Man antar at omkring 80% av alle overvektige og 30-40% av befolkningen i sin helhet, har insulinresistens, forhøyet insulin og/eller er følsomme for karbohydrater. Å ha et forhøyet insulinnivå i blodet har mange negative helseeffekter. For en overvektig person er det særlig insulinets ”beskjeder”: 1) Lagre fett, 2) Ikke bruk av fettlagrene og 3) Jeg er sulten/har lyst på noe, som er motiverende å vite noe om. Vite at insulinet fungerer som et slags håndbrekk på ens egen fettforbrenning, og at behandlingen blir å få av håndbrekket. Først da vil man få en god forbrenning, og kan tillate seg et ganske høyt kaloriinntak uten å gå opp i vekt. For å få insulinet ned og håndbrekket av, må man spise færre karbohydrater, lavere GI, mer proteiner, riktig type fett, hyppige måltider og mosjonere. Man må tenke både helhetlig og langsiktig.

På lengre sikt er et forhøyet insulin nemlig forløperen til både diabetes type 2 og hjerte/kar sykdom. Høyt insulin øker betennelsestilstander i kroppen og øker kolesterolet. Økt insulin øker risiko for kreft. Altså finnes det flere grunner til å sørge for at ditt insulinnivå er lavt, enn akkurat hvor mye du veier.

Sitat:

MHM:

Sitat:

Hvis du ber om å få målt c-peptid fastende, så sier den hvor mye insulin du har i blodet. Glukosebelastning sier bare noe om blodsukkeret - hvor godt du tåler glukose, ikke hvor insulinresistent du måtte være. I tillegg til c-peptid, så er det nyttig å måle TG, HDL, LDL, kol, SHBG, glukose, HbA1c, urinsyre. Men legen må kunne tolke svarene da....hvis ikke er du like langt! Angående c-peptid, så står det som referanseområde 270-1400, men det er tull. C-peptid bør ligge på ca. 300-400.

Sitat:

MHM:

Sitat:

Karbohydrater øker blodsukker, som øker insulin. Og c-peptid er jo et mål på insulin.

HbA1c: Er et mål på gjennomsnittlig blodsukker de siste 8-12 ukene. Skal ligge mellom 5 og 6.
Glukose fastende: Sier noe om blodsukker der og da - ikke så mye informasjon egentlig, så sant det ikke er veldig høyt.
TG: Triglyserider i blod, som er det samme som fett i blodet. Øker ved økt karbohydratinntak, og er ofte forhøyet ved insulinresistens.
HDL: Det gode kolesterolet. Er ofte for lavt ved insulinresistens.
LDL: Det dårlige kolesterolet. Ikke nødvendigvis påvirket av insulinresistens, men greit å sjekke lell, da det er en risikofaktor for hjerte-kar sykdom.
Kol: Total kolesterol. Det er uenighet om hvor nyttig det er å vite dette tallet. Men kan være greit å følge med på, da insulin øker kolesteroldannelsen.
SHBG: Står for Sex Hormone Binding Globuline, som er et hormon. Det er en tidlig markør for insulinresistens, og da er den for lav. Men ved p-pille bruk er den høy, så da er det ingen vits i å måle den.
Urinsyre: Det er et mål på hvor mye urinsyre du har i blodet. Dette er ofte forhøyet ved insulinresistens, og faller ved kostomlegging. Hvis det er mye forhøyet øker du risikoen for å få podagra-anfall, eller urnsyregikt, som er at urinsyren krystalliserer seg i ledd, særlig i ytterste stortå-ledd (Kaptein Voms sykdom - han sitter ofte med stortåen i bandasje på en stol)

Sitat:

DrPork:

Sitat:

For å stille diagnosen diabetes II, brukes disse parametrene:

Diabetes mellitus (minst ett av to kriterier)

• Fastende glukose, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 6,1
  • Venøst plasma: >= 7,0
• 2-timersverdi etter sukkerbelastning, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 11,1
  • Venøst plasma: >= 11,1

Nedsatt glukosetoleranse (begge kriterier)

• Fastende glukose, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: < 6,1
  • Venøst plasma: < 7,0
• 2-timersverdi, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 7,8 og < 11,1
  • Venøst plasma: >= 7,8 og < 11,1

Sitat:

Tingeling:

Fra Dagbladet 31/5-05:

Jeg siterer: (siden jeg ikke fant det som link)


"MATEN SOM GJØR DEG FRISK
Spiste vekk diabetes!
Uten sprøyte: Sjur Magnus (51) var dødssyk av diabetes. Nå er han symptomfri, etter å ha erstattet insulinsprøytene med sukker- og stivelsesfri kost."

Utdrag:

"I følge ferske europeiske retningslinjer for diabetes-behandling, har Magnus spist helt riktig kosthold. Ris, pasta, poteter, sukker og fine melvarer er mat type 2-diabetikere bør spise lite av. I stedet anbefales langsomme karbohydrater fra grønnsaker, frukt, belgfrukter, hele gryn eller svært grove kornprodukter. "

"Kosthold undervurdert.
Diabetesforbundet mener leger bør legge mer vekt på kostholdet når de behandler diabetespasienter. -Vi vet at med riktig kosthold og fysisk aktivitet kan flertalle som har diabetes type 2 klare seg uten insulin. Men kostholdets betydning blir ikke vektlagt nok, sier generalsekretær i Norges Diabetesforbund, Bjørnar Allgot. "

"DENNE MATEN GJØR DEG FRISK
Er du mer bevisst på hva slags mat du putter i deg, kan du unngå store helseproblemer. Her er noen matvarer som kan FOREBYGGE SUKKERSYKE, ifølge forskerene.

FISK MOT SUKKERSYKE: Spiser du fisk, kan du i følge nederlandske forskere halvere risikoen for å utvikle diabetes type 2. Stoffer i fisken, muligens omega 3 fettsyrene, ser ut til å beskytte kroppens evne til å behandle glukose og dermed hindre utvikling av sukkersyke. Du trenger ikke så stor mengde daglig av fet fisk, mager eller hermetisk fisk/sardiner for å få beskyttelse. Virker også mothjertesykdommer og hjerneslag.

LØK SOM MEDISIN: Løken har en gammel og ansett posisjon i legevitenskapet som behandling mot sukkersyke. Løk senker blodsukkernivået. Forskerene antar at løken påvirker leverens omsetning av glukose eller utskillelsen av insulin og/eller hindrer ødeleggelse av insulinet. Løk er også en kraftig antioksidant som kan virke krefthemmende og som senker kolesterolet. Spises rå eller lettstekt/lettkokt.

BØNNER ER BRA: Belgfrukter som bønner, kikerter og linser er rike på vannløselig fiber og yppelig for diabetikere. Fiberet blir omdannet til gelè i tarmen, og dermed går det lengre tid før sukkeret blir opptatt slik ar man unngår en rask stigning i blodsukkeret like etter måltidet. Mange eksperter anbefaler bønner og linser i stedet for poteter, pasta og ris for diabetikere. Flere studier viser at slike fiberrike matvarer holder både blodsukkeret, triglyseridene og kolesterolet nede. Bønner og linser virker kolesterolsenkende og er derfor hjertevenlig mat.

KANEL FUNKER: Både kanel og kryddernellik har medikamentliknende egenskaper som hjelper kroppen til å omsette sukkeret i maten. Bare en liten mengde kanel, omtrent så mye som vi drysser over risgrøten, kan stimulere insulinaktiviteten. Kanel er også en mild blodfortynnel (antikogulant). Kanel inneholder også antioksidanter.

BROKKOLI FOR BLODSUKKERET: Supergrønnsaken brokkoli, som har mye antioksidanter, inneholder også mye av spormineralet krom. Dette ser ut til å virke særdeles godt på blodsukkeret. Har du sukkersyke type 2, kan krom bidra til å regulere blodsukkernivået slik at du slipper å ta insulin. Er du i ferdm ed å få sukkersyle, kan krom redde det fra å få sykdommen. En analyse viste at 100 gram brokkoli inneholdt over 20mikrogram krom, 10 ganger mer enn noen annen matvare.Brokkoli virker best når den spises rå eller lettkokt/lettstekt. Brokkoli er anbefalt som både kreftforebyggende og hjertevenlig grønnsak.

RIKTIG FETT: Spis fett av riktig type. Dette innebærer å velge matvarer med umettet fettog å redusere inntak av mettet fett. Mettet fett finnes i melkefett, fett fra kjøtt og herdet vegetabilsk fet. Slikt fett ser ut til å skade insulinets effektivitet. Animalsk fett bidrar til å utvikle insulinresistens. (????) For å unngå mettet fett, bør man velge fet fisk og magre varianter og kjøtt og melkeprodukter. Myk margarin (margarin??) og olje inneholder umettet fett.
Olivenolje senker også blodtrykket og beskytter arteriene. Hjelper mot blodpropp fordi den motvirker blodplatenes klebrighet. Er i tillegg en kraftig antioksidant.

NØTTER OG MANDLER: Nøtter er rike på krom, mineralet som regulerer blodsukkeret. Nøtter er ideelt godteri, fordi det ikke inneholder raske karbohydrater, men sunne antioksidanter. Nøtter kan også beskytte mot kreft og hjerteinnfaskt. Er en viktig matvare hos adventister, som ikke spiser kjøtt og er kjent for sin lave hyppighet av hjerteinfarkt.

BUKKEHORN-KLØVERFRØ: Et krydder som er vanlig i midtøsten og kan kjøpes i spesialforretninger. Motvirker sukkersyke og bidrar til å regulere nivået av blodsukker og insulin. Kan også motvirke høyt blodtrykk og kreft."

[KristGoth]

Tenkte bare jeg skulle nevne en ting...

Sitat:

Nøtter kan også beskytte mot kreft og hjerteinnfaskt. Er en viktig matvare hos adventister, som ikke spiser kjøtt [...]

Av de tre/fire adventistene jeg har hatt kontakt med så er det bare en av dem som er vegetarianer. De andre spiser kjøtt. De spiser derimot ikke svinekjøtt (og en del andre matvarer) som for dem er uren mat.

[Begod]

Jeg lurer på om sukkerfribrus og annet godt er ekstra uheldig for oss som har diabetes? Finns det spesielle ting vi bør unngå eller bør ha i tillegg til vanlig lavkarbo kost?

[Begod]

Sitat:

Nok en gang har forskere bevist sammenhenget mellom fettbeltet rundt magen og sjansen for å utvikle type to diabetes.
Tradisjonelt blir helsefaren ved overvekt målt ved hjelp av Body Mass Index (BMI), som angir forholdet mellom vekt og høyde.

De ferske resultatene tyder derimot på at midjemål er et minst like bra indikator, som BMI.

- Bukfett målt ved midjeomkrets kan indikere en større risiko for diabetes, uavhengig om en mann havner i overvektig- eller fedmeklassen utefra BMI-indeksen, sier forskningsansvarlig, Youfa Wang, ifølge Reuters.

27 270 menn deltok i undersøkelsen. Av disse utviklet 884 type to diabetes i løpet av de 13 årene forskningen pågikk.

I takt med at midjen forsvant, økte faren for diabetes. Studiedeltakerne med den største midjeomkretsen, 12-doblet risikoen.

Wang foreslår også at den anbefalte maksimumsomkretsen på 102 centimeter for menn blir senket til 95 centimeter.

- Mange av mennene som utviklet type to diabetes hadde lavere tall enn anbefalingene. Risikoen assosiert med midjeomkretsen økte også ved et mye lavere nivå, forklarer Wang.

Jepp, jeg er tynn som ei flis i armer og bein,men har helt klart for stor midje omkrets. 103 cm på en spjæling som meg er helt klart for mye.

[Borealis]

Jeg har lest (eh...hm..husker ikke hvor..Lindberg?) at en kvinne med midjeomkrets på mer enn 88 cm, og mann med mer enn 95 cm, har garantert insulinresistens...

[Dolphin]

Opprinnelig lagt inn av Borealis, her.

Jeg har lest (eh...hm..husker ikke hvor..Lindberg?) at en kvinne med midjeomkrets på mer enn 88 cm, og mann med mer enn 95 cm, har garantert insulinresistens...

kommer vel an på hvor høy og kraftig bygd du er det oh også hvor muskuløs man er ....en med store ryggmuskler f.eks. kan jo komme over de målene der uten at han/ hun har insulinreistens...

skal alltid være forsiktig med å slenge ut slike påstander akkurat som man skal være forsiktig med å kalle en med bmi på over 25 for overvektig og de med enda høyere for farlig overvektig....kjenner en god del sterke karer som lett kommer over den bmi'en der men som ikke er overvektig av den grunn

[Fredrikke]

Opprinnelig lagt inn av Borealis, her.

Jeg har lest (eh...hm..husker ikke hvor..Lindberg?) at en kvinne med midjeomkrets på mer enn 88 cm, og mann med mer enn 95 cm, har garantert insulinresistens...

Det stemmer ikke !
insulinresistens har og mye med arv å gjøre, ikke bare midjeomkrets og fedme.

Fredrikke

[Begod]

Side jeg nettopp har fått diagnosen diabetes 2 så tråler jeg nå nettet for relevant info og vil legge ut lenker her til det som jeg anser som relevant.

http://www.matoghelse.no/trosset-eks...673-48598.html

http://www.matoghelse.no/hjelp-mitt-...197-48598.html

http://www.matoghelse.no/diabetesfor...676-48598.html

Jeg har aldri før hørt om Jens Veiersted, men han er tydeligvis en fornuftig kar:
http://www.frimm.no/Kostholdogdiabet...7/Default.aspx

Sitat:

For å oppsummere:

• Ikke for mye karbohydrater (ikke kunstige søtningsstoffer heller)
• Nok protein, litt i hvert måltid. (ca 50 g/dag = 250 g kjøtt/fisk eller 225 g kylling)
• Fett i alle måltider
• Forsiktig med frukt
• Ta noe kosttilskudd, en multivitamin, omega 3 og ekstra C vitamin, eventuelt krom.

http://www.dinside.no/php/art.php?id=351429

http://lommelegen.no/php/art.php?id=333354

http://www.nfhm.org/KAM/dag_aug07.ppt#347,1, Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer i et evolusjonært perspektiv

Skrekk og gru:
http://www.helse-nord.no/getfile.php...24.10.2006.pdf

Kjenner at jeg blir provosert av diabetiker foreningen og våre helse myndigheter, altså intet nytt.

[Begod]

Min konklusjon er at det rett og slett ikke er noen forskjell på mitt vanlige lavkarbokosthold (40-60 gram karbs/dag) og et kosthold mot diabetes 2. Jeg får være enda mer forsiktig med kunstige søtstoffer og salt ellers blir alt som før. Det var svært lite info om alkohol, så jeg antar at de vanlige anbefalingene for oss er mer enn strenge nok.

[Fredrikke]

Opprinnelig lagt inn av Begod, her.

Min konklusjon er at det rett og slett ikke er noen forskjell på mitt vanlige lavkarbokosthold (40-60 gram karbs/dag) og et kosthold mot diabetes 2. Jeg får være enda mer forsiktig med kunstige søtstoffer og salt ellers blir alt som før. Det var svært lite info om alkohol, så jeg antar at de vanlige anbefalingene for oss er mer enn strenge nok.

Alkohol vil gi deg et lavere blodsukker dagen derpå, grunnen er at leveren er fullt opptatt med å rense kroppen for giften(les: alkoholen)den har ikke tid til å omdanne glukagon til sukker som den vanligvis gjør.
Så fremt du ikke går på medisiner vil det ikke påvirke deg i stor grad vil jeg tippe

fredrikke

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av Fredrikke, her.

Det stemmer ikke !
insulinresistens har og mye med arv å gjøre, ikke bare midjeomkrets og fedme.

Fredrikke

De som ikke er overvektige i henhold til BMI og hofte/midjeratio, har ikke en utviklet insulinresistens, selv om de kan være arvelig disponert for insulinresistens.

Forøvrig sier jeg ikke at en person med midjemål under henholdsvis 88 og 95 cm IKKE har insulinresistens, men at sjansen for både insulinresistens og metabolsk syndrom ØKER med bukomfanget. Bare gjør noen søk, så vil du se.
Enkelte forskere setter faktisk varsellampene på alt ved 80/92 cm...

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av Dolphin, her.

kommer vel an på hvor høy og kraftig bygd du er det oh også hvor muskuløs man er ....en med store ryggmuskler f.eks. kan jo komme over de målene der uten at han/ hun har insulinreistens...

skal alltid være forsiktig med å slenge ut slike påstander akkurat som man skal være forsiktig med å kalle en med bmi på over 25 for overvektig og de med enda høyere for farlig overvektig....kjenner en god del sterke karer som lett kommer over den bmi'en der men som ikke er overvektig av den grunn

Vis meg den mannen som har såpass utviklete ryggmuskler (i midjehøyde?!) at han får midjemål på over 95 cm...

Disse påstandene er ikke mine...Ta noen nettsøk, og du vil se at disse tallene går igjen som "varsler"...hos noen forskere nevnes tallene 80 og 92 som faretruende...

[Begod]

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/11/13/518150.html

Nå begynner snøballen å rulle

[Begod]

For 3 månder siden ble det konstatert at jeg hadde diabetes 2 i dag kunne ikke legen finne noe unormalt på min blodprøve

Jeg har levd strikt lavkarbo siden 3 september og siste blodprøve er fra 5/11.

B-hba1c: 6,3 - 5,8 - 5,5
PS.glukose: 8,5 - 5,7
HDL: 0,6 - 0,9 - 0,9
LDL: 3,5-4,3
S- kolesterol: 6,4 - 5,6 - 5,7
S-triglyserider: 23,8 - 3,1- 2,2

[Trolljenta]

Opprinnelig lagt inn av Begod, her.

For 3 månder siden ble det konstatert at jeg hadde diabetes 2 i dag kunne ikke legen finne noe unormalt på min blodprøve

Jeg har levd strikt lavkarbo siden 3 september og siste blodprøve er fra 5/11.

B-hba1c: 6,3 - 5,8 - 5,5
PS.glukose: 8,5 - 5,7
HDL: 0,6 - 0,9 - 0,9
LDL: 3,5-4,3
S- kolesterol: 6,4 - 5,6 - 5,7
S-triglyserider: 23,8 - 3,1- 2,2

Det er ganske fantastisk hva riktig mat kan gjøre.
Legger inn en link her til den nye diabetesforeningen, for de som måtte være interessert: Foreningen kostreform

[Begod]

http://www.dagbladet.no/dinside/2008...ents_container

[Susanne]

Idag var jeg hos legen, og da spurte jeg om c-peptid. Hun sa at de ikke målte det så ofte, bare i forbindelsen med diagnosen. Og når man har fått diagnosen diabetes 2, så har man alltid høye verdier c-peptid, sånn var det bare..

Men er det virkelig sånn? Kan jeg ikke med lavkarbo få ned c-peptiden?
Med høye insulinverdier i blodet så går jeg vel ikke ned i vekt???

[Malice]

Tusen takk...denne tråden har vært til stor hjelp )) Kjempeflott at dere hentet den fram igjen.

[taraquin]

Det er mulig å gå ned i vekt med høye insulinnivåer, men da må man ofte gå sulten. Lavkarbo passer jo perfekt ift svingene insulinnivåer

Det skal sies at spesielt styrketrening i kombinasjon med utholdenhetstrening kan bedre insulinfølsomheten betraktelig og jeg har vært borti brukere\pasienter som har blitt "friske" av små endringer i kostholdet kombinert med trening. Dog vil det for mange være et førstevalg å kutte kraftig ned på karboinntaket, spesielt det raske. Ift diabetes er faktisk GI\GL ikke så dumt selv om det har mindre for seg hos friske. En bør uansett trene i tillegg siden bedring i insulinfølsomhet gir en additiv effekt og mange beholder mer muskelmasse mens man går ned i vekt. Vektnedgangen blir ikke like stor siden man går mindre ned i muskelmasse, men midjemål etc blir uansett kraftig redusert, noe som er av langt større betydning enn kiloene på badevekta

Hilsen fysio og personlig trener som har anbefalt lavkarbo til flere av mine pasienter\brukere

[Bamsedusken789]

Dette kunne jeg faktisk ikke så mye om... Men siden mannen min muligens har det (skal undersøke til uken) er dette veldig nyttig!