Rotter blir fetere når de får maissirup enn sukker

[Dexter]

Her er en litt interresant studie der de ga rotter vanlig rottekost og vann søtet med enten maissirup med høyt fruktoseinnhold eller sukker .
Konsentrasjonen var lavere enn vanlige brustyper/leskedrikker
(Desverre er den på engelsk, men skal prøve å forklare etter beste evne)

http://www.princeton.edu/main/news/a.../S26/91/22K07/

Merkelig nok gikk rottene som fikk maissirup vesentlig mer opp i vekt enn de som fikk vanlig sukker.
Vanlig sukker er 50/50 fruktose/glukose, og denne sirupen har 55/42 (Siste 3 prosentene består av større sukkermolekyler). Altså ikke den helt store forskjellen sånn rent GI-messig.
Fruktosen er derimot forandret under fremstillingen av sirupen, og hvert molekyl er fritt. Det er da i praksis klart for å absorberes og brukes.
I sukker derimot er fruktosemolekylene bundet til glukosemolekylene og må derfor gjennomgå et ekstra førdøyelsestrinn før det kan absorberes og brukes.

Dette kan forklare mye av den store fedmeepidemien vi ser i USA der det brukes mye maisstivelse i mat og drikke, og jeg har inntrykk av at denne trenden har begynt her til lands også.

MEN forskerne på nevnte universitet skal teste hvordan rotter reagerer på et fettrikt kosthold i kombinasjon med maissirup, og da får vi håpe de også kjører en kontrollgruppe som bare får vann og fettrik kost. (Selv om jeg mistenker at de fokuserer mest på forskjellen mellom maissirup og vanlig sukker)

[Photobscura]

Det er jo ikke så rart, sånn enkelt forklart er fruktose en enkel sukkerart (monosakkarid), og som du sier, klar for fordøying (trenger ikke spaltes), mens sukker (eller sukrose) er en dobbel sukkerart (disakkarid) og trenger en enkelt spalting. Sukker øker blodsukkeret mye, men ikke så mye som monosakkaridene; glukose, fruktose og galaktose (som ikke er så relevant, sånn sett, da det ikke står fritt, og bare er en bestandel av disakkaridet laktose).

[Dexter]

Ja det er nettopp det som er rart. Sirupen er tilsynelatende ganske likt oppbygd som sukker, men opptas veldig mye fortere da fruktosen ikke er bundet til glukosen.
Ikke at jeg tror fabrikantene bevisst har gått inn for akkurat det, men hvem vet?
Merkeligere ting har jo hendt

[charlot]

Det er jo ikke så rart at "high-fructose corn syrup" oppfører seg annerledes i kroppen, når det er bearbeidet til de grader. Er det i det hele tatt lov å bruke dette søtstoffet i Norge/EU? Kan ikke huske å noen gang ha sett det på en innholdsdeklarasjon... Her kalles det visst isoglukose. Eller har de lov å "gjemme" det bak andre navn?

[Dexter]

Isoglukose ser ut til å være samme tingen, ja. Og det finnes sikkert andre smarte navn. Maissirup, High Fructose Corn Syrup (HFCS) er et par andre, om enn litt opplagte

Skremmende at man nærmest må være ansatt hos Nasa for å forstå hva maten i butikken inneholder.

[frifuggel]

Ifølge Karin Hvoslef så er mais, og avfallstoffer/uttrekk fra den, hovedårsaken til at så mange med cøliaki utvikler diabetes. Tilsettes i det meste av glutenfie "bakemikser" etc. Så om man drar ut sukkeret i godisene, så vil det vel merkes på kroppen, rotter eller ei.. Synes det er skikkelig skummelt, jeg!

[Dexter]

Jeg gikk over matlageret her i huset nå, og eneste jeg fant som inneholdt maissirup var HP-saus. Helt greit å legge den i søpla.
Mulig jeg finner mer ved en grundigere gjennomgang. Skal i allefall ha det i bakhodet når jeg er i butikken

[energibunten]

jeg ville ikke vært så redd for maissirup bare man holder karboinnholdet i maten nede. Men om man misbruker karbs så er det kanskje en ekstra risiko.

Å kaste HP-sausen tror jeg man ikke må gjøre ;-)

Jeg tror problemet med glutenfri mat er at karboinnholdet normalt er høyere enn i tilsvarende glutenholdige matvare. Glutenfrie matvarer inneholder fort veldig lite fiber og lite protein og om man da spiser mye karbo og lite fett er det liksom bare en ting igjen og være seg mais eller ikke kan dette raskere gi diabetes.

Har et barn med cøliaki så etter 1000-vis av innholdfortegnelser har jeg observert en forskjell i innhold av næringsstoffer.

[Dexter]

Holder man seg til et karbohinnhold pr. dag på maks 20g har det noe å si hvor raske disse er. Det er tross alt snakk om ca. 10 sukkerbiter.
Får man dette fra glukose istedet for vanlig sukker er det en vesentlig forskjell hvis man prøver å holde seg i ketose. (Ikke at man bør spise 20g sukker uansett i såfall)

Det som er skummelt med denne maissirupen er at glukosen absorberes veldig fort.
Dvs. at 20g maissirup ser ut til å være verre en 20g sukker.
GI-tallet for maissirupen varierer veldig ute på nettet fra det samme som sukker og helt opp til 87. Vanlig sukker har GI 65 ifølge tabellen under.
http://www.organiclifestylemagazine....ternatives.php
(Jeg mistenker at det er svært sprikende forskning på akkurat dette produktet, spesielt i USA )
Men jeg er selvfølgelig enig i at det ikke har stort å si for en som prøver å kutte ned på karbohydrater generelt. Man bør jo uansett helst unngå både sukker. mel og sirup da

[The Dude]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Det er jo ikke så rart, sånn enkelt forklart er fruktose en enkel sukkerart (monosakkarid), og som du sier, klar for fordøying (trenger ikke spaltes), mens sukker (eller sukrose) er en dobbel sukkerart (disakkarid) og trenger en enkelt spalting. Sukker øker blodsukkeret mye, men ikke så mye som monosakkaridene; glukose, fruktose og galaktose (som ikke er så relevant, sånn sett, da det ikke står fritt, og bare er en bestandel av disakkaridet laktose).

Jo det er veldig rart og forskere verden over krangler så bustene fyker om dette. Du har en liten kortslutning i resonnementet ditt. Totalt "blodsukker" øker like mye for begge stoffene og nettopp det er dilemmaet.

Spiser du 100 g sukker (50% glukose, 50% fruktose) eller 100g HFCS50 (anta at det i snitt brukes mengder med HFCS42 og 55 tilsvarende HFCS50, slik at mengden blir 50% glukose og 50% fruktose) så tar fordøyelsessystemet i begge tilfeller opp 50g glukose og 50g fruktose.

Når man får totalt like store mengder av stoffene i blodet forventer man med dagens modell av metabolisme at effekten skal være lik. Dersom dette ikke stemmer må man endre modell, og det er her skepsisen ligger.