Hvordan vet man at man er klar for å få barn?

[Summer]

Jeg ønsker meg et "å jeg har så vondt i ryggen, ops jeg har visst gått gravid i 9 måneder og føder nå" -svangerskap. Det hadde vært himmelsk!

Lykke til med prøvingen Lindabtn og Stinen.

[isola]

Det er spennende tider dette! Er i min første prøveperiode selv..
Lykke til med prøvingen! Det er kjempegøy og nervepirrende på en gang..

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Summer, her.

Jeg ønsker meg et "å jeg har så vondt i ryggen, ops jeg har visst gått gravid i 9 måneder og føder nå" -svangerskap. Det hadde vært himmelsk!

Lykke til med prøvingen Lindabtn og Stinen.

En gammel skolevenninne av meg opplevde det.
Fikk akutte ryggsmerter på jobb og på Legevakten fant de ut at hun var i fødsel.
Dama fikk sjokk, fødte ungen, skrev under på adopsjonspapirene og dro hjem til samboer som om ingen ting var skjedd.
Kvelden før "3 måneders angrefristen", klarte hun ikke mer og fortalte samboer alt. Neste morgen reiste de og hentet sin lille sønn hjem!

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

En gammel skolevenninne av meg opplevde det.
Fikk akutte ryggsmerter på jobb og på Legevakten fant de ut at hun var i fødsel.
Dama fikk sjokk, fødte ungen, skrev under på adopsjonspapirene og dro hjem til samboer som om ingen ting var skjedd.
Kvelden før "3 måneders angrefristen", klarte hun ikke mer og fortalte samboer alt. Neste morgen reiste de og hentet sin lille sønn hjem!

[Helene]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

En gammel skolevenninne av meg opplevde det.
Fikk akutte ryggsmerter på jobb og på Legevakten fant de ut at hun var i fødsel.
Dama fikk sjokk, fødte ungen, skrev under på adopsjonspapirene og dro hjem til samboer som om ingen ting var skjedd.
Kvelden før "3 måneders angrefristen", klarte hun ikke mer og fortalte samboer alt. Neste morgen reiste de og hentet sin lille sønn hjem!

Var dette i Norge?

Jeg og ønsker meg et sånt svangerskap. Kan ikke si at svangerskapet er det jeg gleder meg mest til neste gang. Fødselen er helt grei, men svangerskapet er ikke noe for min kropp.

[Carbokiller]

Man vil vel nesten aldri være helt klart til å få baby. Nesten...De fleste opplever nok både angst og usikkerhet når de står ovenfor et slikt stort valg. Når man skal adoptere, går man på foreldreforberedende kurs for å forberede seg sammen med andre foreldre på hva det innebærer å få barn. Det skulle kanskje være et slikt tilbud til andre foreldre også? Jeg tror mange hadde hatt godt av det. Selv om det er den mest naturlige ting i verden å få barn (for noen) så er det likevel godt å få luftet tanker og problemstillinger før man blir gravid.

Jeg tror at å planlegge på akkurat hvilket samleie man har tenkt å bli gravid kan bli nokså usikkert å forholde seg til. Du har ingen garantier på at du og mannen din er fertil. Fertilitet er ikke arvelig. Det er en av ti par i Norge i dag som er ufrivillige barnløse og som har store problemer med å bli gravid/blir aldri gravid. Derfor bør man heller kanskje tenke seg at "nå kutter jeg ut prevensjon, og så får man se hva som skjer". Noen blir gravide momentant, mens andre bruker vinter og vår. Derfor blir det også kanskje litt vanskelig å planlegge for noen om de vil ha vårbarn eller vinterbarn. Å få et barn, uansett årstid burde kanskje være den største gleden?

Å være gravid tar heldigvis ni lange, evige lange måneder og det mange tanker og følelser som settes i sving i løpet av denne tiden og de fleste modnes med tanken etterhvert. Det er en utrolig gave å få lov å få barn, noe som langt fra er en selvfølge for mange. Det er vanvittig skjønt å ligge på gulvet å se på ungen sin leke, se henne våkne om morgenen og være der ved det første smilet og det første skrittet. Men man må huske på at man også skal være mamma når barnet ditt har kolikk i tre samfulle måneder og skriker 24 timer i døgnet. Når du ikke har sovet på mange uker og dere krangler om hvem det er som skal ta henne opp av sengen denne gangen, når bæsjebleiene forpester hele huset og gulpeklutene ligger i meterhøye hauger på vaskerommet og du ikke har ork å bevege kroppen din engang, så sliten du er.
For det er også ekstremt slitsomt til tider. Man ønsker noen ganger å kunne putte ungene på oppbevaringsbokser på togstasjonen å få en time fri, man lengter etter den tiden man kunne stå på badet alene å sminke seg, den gangen man gikk med klær UTEN gulp på. Unger lærer deg i alle fall å sette bort dine egne behov. Unger krever deg hele tiden, og fortjener deg hele tiden. OG det er både skjønt, og til tider vanvittig slitsomt. Og unger vokser.. det er bare en bitteliten stund, nærmest et lite sekund at de er små.
Og likevel er det en vanvittig stor gave å få, et av naturens største underverk.
Selv føler jeg meg ekstremt priviligert som har, til tross for tyve års infertilitet og prøverør ,endt opp med et adoptivbarn og ett egetfødt. Det er enorm glede å ha barn, en kjempegave og et kjempeansvar.

Lykke til med valget ditt!

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Helene, her.

Var dette i Norge?

Jeg og ønsker meg et sånt svangerskap. Kan ikke si at svangerskapet er det jeg gleder meg mest til neste gang. Fødselen er helt grei, men svangerskapet er ikke noe for min kropp.

Jada, dette skjedde i Oslo for ca 18 år siden. Dama er langt fra dum, men ante faktisk ikke at hun var gravid. Uregelmessige blødninger og kun noen kilos vektøkning!

En annen venninne rakk å være 5 måneder på vei før legen hennes oppdaget at hun var gravid. Barnet kom for tidlig, så hun var bare gravid i 12 uker. Så overhodet ikke gravid ut, men det tok hun igjen ved neste svangerskap! Da så hun ut som en diger vannballong og gikk 15 dager over termin. Og mens den første fødselen var unnagjort på 45 min måtte hun holde på i over 10 timer med nestemann!

Carbokiller!
Fertilitet er arvelig, men det er selvsagt mye annet som spiller inn også!!!
Selv er jeg norskadoptert fordi min mor ikke kunne få barn. Da jeg var 5 år gammel fikk jeg en lillebror som faktisk er ekte!!! Så vi er også en adoptert og en ikke!

Selv har begge mine kommet som bestilt. Jeg elsker å være gravid og får skikkelig kikk av å føde, men spar meg for de første 6 ukene av barselperioden. Ingen kunne ha forberedt meg på at det kunne være så ille! Heldigvis vokser de seg til! Alt for fort faktisk! Min 14 år gamle sønn skal konfirmeres om 2 uker. Han er 190cm høy og bruker 46 i sko! Noen som snakket om små barn!?!

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Carbokiller, her.

Man vil vel nesten aldri være helt klart til å få baby. Nesten...De fleste opplever nok både angst og usikkerhet når de står ovenfor et slikt stort valg. Når man skal adoptere, går man på foreldreforberedende kurs for å forberede seg sammen med andre foreldre på hva det innebærer å få barn. Det skulle kanskje være et slikt tilbud til andre foreldre også? Jeg tror mange hadde hatt godt av det. Selv om det er den mest naturlige ting i verden å få barn (for noen) så er det likevel godt å få luftet tanker og problemstillinger før man blir gravid.

Jeg tror at å planlegge på akkurat hvilket samleie man har tenkt å bli gravid kan bli nokså usikkert å forholde seg til. Du har ingen garantier på at du og mannen din er fertil. Fertilitet er ikke arvelig. Det er en av ti par i Norge i dag som er ufrivillige barnløse og som har store problemer med å bli gravid/blir aldri gravid. Derfor bør man heller kanskje tenke seg at "nå kutter jeg ut prevensjon, og så får man se hva som skjer". Noen blir gravide momentant, mens andre bruker vinter og vår. Derfor blir det også kanskje litt vanskelig å planlegge for noen om de vil ha vårbarn eller vinterbarn. Å få et barn, uansett årstid burde kanskje være den største gleden?

Å være gravid tar heldigvis ni lange, evige lange måneder og det mange tanker og følelser som settes i sving i løpet av denne tiden og de fleste modnes med tanken etterhvert. Det er en utrolig gave å få lov å få barn, noe som langt fra er en selvfølge for mange. Det er vanvittig skjønt å ligge på gulvet å se på ungen sin leke, se henne våkne om morgenen og være der ved det første smilet og det første skrittet. Men man må huske på at man også skal være mamma når barnet ditt har kolikk i tre samfulle måneder og skriker 24 timer i døgnet. Når du ikke har sovet på mange uker og dere krangler om hvem det er som skal ta henne opp av sengen denne gangen, når bæsjebleiene forpester hele huset og gulpeklutene ligger i meterhøye hauger på vaskerommet og du ikke har ork å bevege kroppen din engang, så sliten du er.
For det er også ekstremt slitsomt til tider. Man ønsker noen ganger å kunne putte ungene på oppbevaringsbokser på togstasjonen å få en time fri, man lengter etter den tiden man kunne stå på badet alene å sminke seg, den gangen man gikk med klær UTEN gulp på. Unger lærer deg i alle fall å sette bort dine egne behov. Unger krever deg hele tiden, og fortjener deg hele tiden. OG det er både skjønt, og til tider vanvittig slitsomt. Og unger vokser.. det er bare en bitteliten stund, nærmest et lite sekund at de er små.
Og likevel er det en vanvittig stor gave å få, et av naturens største underverk.
Selv føler jeg meg ekstremt priviligert som har, til tross for tyve års infertilitet og prøverør ,endt opp med et adoptivbarn og ett egetfødt. Det er enorm glede å ha barn, en kjempegave og et kjempeansvar.

Lykke til med valget ditt!

dette var helt utrolig fantastisk å lese
gleder meg bare enda mer. selv om jeg sikkert ikke helt er klar over hvor MYE det faktisk innebærer, føler jeg meg bare enda mer klar når jeg hører dere si slike ting som dette
prøver heller å fokusere på alt det nydelige ved å få en liten en, i stede for alt det "negative". Det er noe som hadde kommet uansett min alder. Så jeg kan like godt ta det nå som jeg har bestemt meg, enn å vente til jeg blir eldre!!!

Og dere: Når jeg snakker planlegging, mener jeg ikke akkurat DEN dagen skal det skje, men nå slutter jeg på prev som planlagt så kanskje jeg blir gravid. Det er det jeg mener


Nå har jeg akkurat vært hos gyn, og det å ta en innvendig ultralyd var sinnsykt kult Fikk jo se alt!! Fikk beskjed om at jeg hadde en livmor som gikk litt innover, men ryktet om at det kan være vanskeligere med å bli gravid da, var bare rykte sa han, phyo!!!!!

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Lindabtn, her.

Nå har jeg akkurat vært hos gyn, og det å ta en innvendig ultralyd var sinnsykt kult Fikk jo se alt!! Fikk beskjed om at jeg hadde en livmor som gikk litt innover, men ryktet om at det kan være vanskeligere med å bli gravid da, var bare rykte sa han, phyo!!!!!

Jeg har en liten, bakoverliggende livmor, men det hindret ikke meg i å bli gravid på første forsøk 2 ganger, så jeg kan skrive under på at det bare er et rykte!

[Stinen]

Kitt: gjorde det at du ikke ble så schvær? eller har ikke det noe å si?

[Helene]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jada, dette skjedde i Oslo for ca 18 år siden. Dama er langt fra dum, men ante faktisk ikke at hun var gravid. Uregelmessige blødninger og kun noen kilos vektøkning!

Var ikke det at hun ikke viste at hun var gravid jeg reagerte på. Men trodde det var mye mye vanskeligere å adoptere bort enn det der. Men det er kansje helt anderledes nå enn for bare 18 år siden?

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jeg har en liten, bakoverliggende livmor, men det hindret ikke meg i å bli gravid på første forsøk 2 ganger, så jeg kan skrive under på at det bare er et rykte!

så bra

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Helene, her.

Var ikke det at hun ikke viste at hun var gravid jeg reagerte på. Men trodde det var mye mye vanskeligere å adoptere bort enn det der. Men det er kansje helt anderledes nå enn for bare 18 år siden?

Man har jo 3 måneders angrefrist og dama fikk som sagt hetta. Er jo noen år siden, så det var kanskje litt andre regler.

Man vil jo ikke ha tilstander der folk må legge barnet anonymt i en seng i veggen, heller.

Da jeg ble adoptert bort for snart 41 år siden, måtte min "mormor" signere papirene fordi min mor var under myndighetsalder. Ellers var det ikke noe problem å adoptere meg bort, har jeg skjønt!

Som du skjønner, er mitt syn farget av at jeg selv er adoptivbarn! Hadde jeg måttet vokse opp med min biologiske mor og mormor, hadde jeg nok ikke fått et tilnærmingsvis så bra liv som jeg har!

[Grovsnus]

Ikke at jeg har noe med det, men hvordan har det gått??
Mvh Grovsnus

[Iset]

Hun blogger om graviditeten sin, så hun er hvertfall gravid, hehe. Uke 26.
Jeg savner å være gravid, det er fantastisk. Jeg orker nok ikke 3 barn så det er nok slutt for min del, men jeg skulle ønske jeg kunne få oppleve det på nytt. Nyt hvert sekund!

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hun blogger om graviditeten sin, så hun er hvertfall gravid, hehe. Uke 26.
Jeg savner å være gravid, det er fantastisk. Jeg orker nok ikke 3 barn så det er nok slutt for min del, men jeg skulle ønske jeg kunne få oppleve det på nytt. Nyt hvert sekund!

Jaaaaaa, jeg er i uke 26 Og alt går kjempe fint. Venter en liten gutt og han skal hete William

Er du inne på bloggen min av og til eller Iset??? Det er i så fall kjempe koselig om du er det

Her er i vert fall bloggen min om noen lurer

[Grovsnus]

Det er så nyyyydelig med gravide mager. helt ufattelig at dere klarer å lage mennesker inni dere ! Damer er fantastiske greier.
Mvh Grovsnus
Make Love & Babyes

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Grovsnus, her.

Det er så nyyyydelig med gravide mager. helt ufattelig at dere klarer å lage mennesker inni dere ! Damer er fantastiske greier.
Mvh Grovsnus
Make Love & Babyes

Ja det er ganske utrolig Sitter ofte å tenker at det faktisk er et lite barn inni magen min på nå nesten 1 kg, som bare skal vokse og vokse og presses ut gjennom et bitte lite hull

Det er fantastisk

[Grovsnus]

Hvis det er en trøst- det hullet utvider seg.
men fortsatt er det merkelig at dere er oppegående noen timer seinere.
Bøyer meg i støvet for dere fantastiske kvinner.

Mvh Grovsnus
(Har vert gravør 2 ganger- og tatt imot.
Sikkert en av grunnene til at jeg er imponert)

[Iset]

Hullet utvider seg heldigvis ja. :knegg: Og med en gang barnet er ute, forsvinner smerten pang. Jeg har vært særdeles oppegående kort tid etter begge mine fødsler, nå siste gangen reiste jeg hjem etter ca. 15 timer og gikk tur med barnevognen ca. 17-18 timer etter fødselen. Jeg var nok litt bråkjekk, for etter at jeg var kommet halvveis angret jeg en smule, man føler jo at innvollene ramler ut når man går, så ikke prøv deg på noe tilsvarende samme hvor oppegående du føler deg.

Lykke til, dette blir spennende! Å føde er fantastisk. Noe av det vondeste man kan oppleve, men samtidig blandet med en ubeskrivelig spenning- og lykkefølelse. Jeg er SÅ misunnelig!

[Hillelille]

Jeg var overhode ikke klar på noen slags måter. Jeg var knapt 17 år når jeg ble gravid, og i begynnelsen av svangerskapet romantiserte man det til de grader. Alt skulle gå så fint og flott og det her ble enkelt. Så senere kom alle følelsene av håpløshet, over ting man ikke kunne eller trodde man klarte og hvordan dette skulle gå osv.

Den første uka etter hun kom, kom alle lysene på. Alt gikk opp for meg, og jeg skjønte plutselig min mor så veldig godt. Helt overvelded av følelser og inntrykk.

Så jeg vil tro at det ikke er før etter at barnet er kommet, at man virkelig kjenner på mors, eller farsfølelsen.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Hillelille, her.

Så jeg vil tro at det ikke er før etter at barnet er kommet, at man virkelig kjenner på mors, eller farsfølelsen.

Noen ja, ikke alle. Jeg har vært veldig, veldig klar for barn i begge mine svangerskap og har jublet og følt morsglede fra positiv test. Så det kommer jo an på hvor ung man er og hvor klar man er for et svangerskap og en baby. Men den kjærligheten man opplever overfor sine egne barn kan ikke beskrives. Ingen som ikke har barn kan forstå det, tror jeg, det er helt hinsides alt annet, og jeg trodde jeg visste hvilke følelser som var i sving før jeg fødte mitt første barn, men det kom som ei bombe gitt. Det slår alt annet, det er helt, helt ubeskrivelig.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

. Men den kjærligheten man opplever overfor sine egne barn kan ikke beskrives. Ingen som ikke har barn kan forstå det, tror jeg, det er helt hinsides alt annet

Men nettopp det gjør det jo så forferdelig skummelt! Alt som kan skje! Alt ansvaret man påtar seg i det man bestemmer seg for å bære fram et liv.... Nei, jeg blir nok ALDRI klar for å få barn

[Lindabtn]

Jeg bare gleder meg mer og mer til fødsel jeg. Men holder meg bevisst unna skumle fødselshistorier og lever på de som skriver at det var en flott opplevelse og gjerne kunne gjort det igjen. Så får jeg heller bedømme selv når lillegutt er ute

For en gangs skyld bryr jeg meg ikke så mye om hvor mye smerte jeg skal igjennom. Jeg ser bare såå fram til å ha en liten baby i armene mine som er min. Det å bli mamma er ganske stort, selv om jeg enda ofte tenker om jeg virkelig er klar for det. Men jeg tror alle sånne instinkter kommer etter hvert som man blir kjent med barnet sitt.

Blir så rørt når du snakker om morskjærlighet, Iset Gleder meg sååååå til å føle det samme

[Carisma]

Ja, var ikke fødselen jeg tenkte på, men alt det etterpå... Først noen år med ekstrem sårbarhet siden det er et lite barn som ikke vet noe om verden eller er i stand til å beskytte seg selv... Man skal gi rett mat, rett påkledning etter temperaturene, sove riktig og nok, riktig stimuli ellers... I tillegg kommer alle ting utenfor: sykdommer, krybbedød, ulykker. Så forsvinner det ut i verden, til barnehage, skole, sløve barnepassere, skumle menn i biler på skoleveien.. Før tenårene, alkohol, dop, usbeskytta sex, emo-musikk og selvmordtanker tar de. Så kommer perioden med villmannskjøring i bil... hmm, 18 år i rent helvete kan umulig veie opp for noen timers lykke det første døgnet.
Sorry om jeg svart maler, men det er jo realiteten de fleste må forholde seg til