Økt forbrenning

[Yrla]

Kostdoktoren påstår at man får økt forbrenning av lavkarbo. Hva vet vi om dette? Jeg lurer på om noen har erfaringer og/eller info. Hvor stor er forskjellen? Spiser dere mange flere kalorier nå og likevel går ned? Jeg gjør ikke det og det har ført til svært lav vekt. Føler at det har gått litt over styr, men det er vanskelig for meg å spise mer.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Kostdoktoren påstår at man får økt forbrenning av lavkarbo. Hva vet vi om dette? Jeg lurer på om noen har erfaringer og/eller info. Hvor stor er forskjellen? Spiser dere mange flere kalorier nå og likevel går ned? Jeg gjør ikke det og det har ført til svært lav vekt. Føler at det har gått litt over styr, men det er vanskelig for meg å spise mer.

Spiseforstyrrelser?

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Kostdoktoren påstår at man får økt forbrenning av lavkarbo. Hva vet vi om dette? Jeg lurer på om noen har erfaringer og/eller info. Hvor stor er forskjellen? Spiser dere mange flere kalorier nå og likevel går ned? Jeg gjør ikke det og det har ført til svært lav vekt. Føler at det har gått litt over styr, men det er vanskelig for meg å spise mer.

påstår han teoretisk, eller har han forskningsresultater som er blitt anerkjent som underbygger hans påstander?

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Spiseforstyrrelser?

Tror du? Er det ikke bare at hun blir mett da? Blir tidligere mett av fettrik kost.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

påstår han teoretisk, eller har han forskningsresultater som er blitt anerkjent som underbygger hans påstander?

Det var nettop vitenskapelig belegg jeg ønsker å finne siden jeg bare fant denne ene påstanden.Jeg spør dere om dere har funnet noe.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Spiseforstyrrelser?

Ja, kanskje, det er bare så merkelig å skulle spise så mye mer enn jeg gjorde før. Og særlig slik næringstett mat som lavkarbo er.

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Det var nettop vitenskapelig belegg jeg ønsker å finne siden jeg bare fant denne ene påstanden.Jeg spør dere om dere har funnet noe.

Har nå lest mye og ikke komme over noe forskning som påstår at lavkarbo er det mest optimale for å få økt forbrenning ift noe annet. Men det er heller veldig lite empiri på lavkarbo annet enn slankebøker. Det jeg ser er at forbrenningen endres til å være mer fettorientert enn gykogenorientert og i så måte kan man vel si at forbrenningen av fett øker. Det som beviselig gjør at man forbrenner mer energi er økt muskelmasse og økt muskelmasse, det får man enklest gjennom trening. Godt trente mennesker har høyere forbrenning både pga aktivitetsnivå, men også flere celler som gir "gass". I tillegg vil de ha lettere for å gå over økt fettforbrenning fordi de har tilvent kroppen dette gjennom trening.
Dette forefinnes det utrolig mye forskning om. Kan søke litt på Google for deg å legge ut her hvis du vil.

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Ja, kanskje, det er bare så merkelig å skulle spise så mye mer enn jeg gjorde før. Og særlig slik næringstett mat som lavkarbo er.

Anorektiske tendenser?

[shailene]

Vel.. Det at du faktisk må spise en grei mengde mat for at kroppen ikke skal tro at den sulter, og konsekvenser deretter, gjelder nok uansett om du spiser lavkarbo eller ikke.

Greit at BMI ikke alltid er til å stole på, men så lav BMI som du har er kanskje en grei indikasjon på at man ikke trenger å være redd for å spise litt mer..

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Kostdoktoren påstår at man får økt forbrenning av lavkarbo. Hva vet vi om dette? Jeg lurer på om noen har erfaringer og/eller info. Hvor stor er forskjellen? Spiser dere mange flere kalorier nå og likevel går ned?

Jeg kunne spise 3-3500 kalorier pr dag, og gikk ned som bare det.

Ligger jeg for lavt på kaloriene går jeg definitivt IKKE ned.

[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Ja, kanskje, det er bare så merkelig å skulle spise så mye mer enn jeg gjorde før. Og særlig slik næringstett mat som lavkarbo er.

Jeg har lagt merke til noen spiseforstyrrelser-vibber fra en del av innleggene dine, men jeg tar dette over pm.

[VSB]

Bare en liten digresjon angående spiseforstyrrelser. Jeg har tidligere aldri hatt problemer med mat eller overvekt, først siste 2 år eller så. Men jeg ser hvor lett det er å få et anstrengt forhold til mat. Vekt, kalorier, KH, osv... Måtte virkelig begynne å tenke over dette selv, ikke fordi det var et problem, men fordi jeg så (ser) at det fort kan bli det. Og så er vel dette et av de store tabuemnene i samfunnet fortsatt vil jeg tro. Tenker meg at det er fler her inne som kunne ha godt av å gå litt i seg selv her etter hvert (tenker ikke på spesielle altså, bare ut fra egen erfaring). For meg, var det gjennom samtale med andre i grenselands problematikk at jeg fikk øynene opp for hvor jeg var på vei.

[Nerthus]

Lavkarbo gjør ET eller annet med forbrenningen ihvertfall. Jeg har økt normaltemperatur til endelig og ligge på minst 37 grader, hvor den før var 36.4.

Så lenge jeg spiser lavkarbo går jeg ikke opp i vekt, selv om jeg noen dager spiser en del mer enn andre dager.
Nå har jeg en litt sær kropp, med langvarige infeksjoner og betennelser, så vektnedgang er ikke enkelt foreløpig - siden jeg pt også går på store doser penicillin og infeksjonsmedisiner.

Jeg tenker at om du Yrla ikke klarer spise MER mat, er det desto viktigere at den maten du spiser er så næringsrik som mulig. Da kan du spise mindre mengde, men allikvel få i deg den næringen kroppen trenger.

Med spiseforstyrrelser av et eller annet slag er det nok vanskelig uansett hvilket kosthold man velger. Hvis det er så, håper jeg du får hjelp i form av behandling eller ihvertfall samtaleterapi - det er tungt om noe slikt skal få FOR stor plass i livet, siden livet byr på så mye mye mer enn bare forholdet til mat

[Kremtoppen]

" Lavkarbo gjør ET eller annet med forbrenningen ihvertfall. Jeg har økt normaltemperatur til endelig og ligge på minst 37 grader, hvor den før var 36.4.

Så lenge jeg spiser lavkarbo går jeg ikke opp i vekt, selv om jeg noen dager spiser en del mer enn andre dager.
Nå har jeg en litt sær kropp, med langvarige infeksjoner og betennelser, så vektnedgang er ikke enkelt foreløpig - siden jeg pt også går på store doser penicillin og infeksjonsmedisiner. "

En liten digresjon, men .... Det er ikke uvanlig at infeksjoner og betennelser gir økt kroppstemperatur. Mulig du "bare" er subfebril pga langvarige infeksjoner og betennelser, og at dette egentlig ikke har noe med lavkarbo å gjøre?

[Hungrymouse]

Opprinnelig lagt inn av VSB, her.

Bare en liten digresjon angående spiseforstyrrelser. Jeg har tidligere aldri hatt problemer med mat eller overvekt, først siste 2 år eller så. Men jeg ser hvor lett det er å få et anstrengt forhold til mat. Vekt, kalorier, KH, osv... Måtte virkelig begynne å tenke over dette selv, ikke fordi det var et problem, men fordi jeg så (ser) at det fort kan bli det. Og så er vel dette et av de store tabuemnene i samfunnet fortsatt vil jeg tro. Tenker meg at det er fler her inne som kunne ha godt av å gå litt i seg selv her etter hvert (tenker ikke på spesielle altså, bare ut fra egen erfaring). For meg, var det gjennom samtale med andre i grenselands problematikk at jeg fikk øynene opp for hvor jeg var på vei.

Jeg er vel litt som deg, eller mer som du var. Er i grenseland, og merker at jeg tenker litt for mye på hvordan kroppen ser ut, og på hva jeg spiser. Vet ikke hvordan dette skjedde da jeg alltid har vært EKSTREMT matglad og har spist junk og godterier daglig. Vil uansett tro at kroppen min har det bedre nå, selvom den til tider kanskje får litt for lite næring.

Min mor tok nettopp dette opp med meg, og hun syns det har gått for langt, og at jeg spiser for lite. Var en liten øyeåpner for meg, men samtidig så føler jeg at jeg enda har kontroll og at jeg spiser sunn og god mat..

Ble sikkert litt rotete, men kjente meg litt igjen i problemstillingen, selvom jeg enda har et par kilo igjen...

[sylwester]

Forbrenning har jeg ikke peiling på, men jeg antar at forbrenningen øker med økt aktivitetsnivå og at den senkes når vi sulter oss (lavkalori). Unger har en tendens til å øke aktivitetsnivået (bli hyper) når de får mye innkommende kalorier og jeg merker at jeg får det samme på lavkarbo. Spiser jeg en stor middag sent på kvelden så ender jeg opp med å legge meg mye senere enn om jeg hadde vert noe mer moderat eller spist tidligere. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde gått ned i vekt hadde jeg drukket mer olje slik at kaloriinntaket konstant hadde vert over det jeg virkelig trenger, men det ville jo være tvangsforing for min del.

[jojomesteren]

Opprinnelig lagt inn av Hungrymouse, her.

Min mor tok nettopp dette opp med meg, og hun syns det har gått for langt, og at jeg spiser for lite. Var en liten øyeåpner for meg, men samtidig så føler jeg at jeg enda har kontroll og at jeg spiser sunn og god mat..

Høres ut som om du har en mor som er klok, og som er glad i deg! Hør på henne. Du har en flott BMI, som de fleste andre her bare kan drømme om. Men den nærmer seg en grense: husk at det er verken pent eller sunt å bli tynn og kantete! Hvis du er litt usikker selv, bør du kanskje vente litt med de siste kiloene til du er helt trygg på at du har kontroll på spisingen og synet på din egen kropp igjen? Det er vel ingen bråhast?

[macadamia79]

Opprinnelig lagt inn av jojomesteren, her.

Du har en flott BMI, som de fleste andre her bare kan drømme om. Men den nærmer seg en grense: husk at det er verken pent eller sunt å bli tynn og kantete!

BMI er ubrukelig for å si noe om enkeltpersoner - det har noe for seg i statistikk og sammenligning av folkegrupper; f.eks. BMI i en kommune vs en annen. Med mindre du har sett vedkommende naken så har du ikke belegg for å si at personen er i fare for å bli tynn og kantete og/eller usunn.

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av macadamia79, her.

BMI er ubrukelig for å si noe om enkeltpersoner - det har noe for seg i statistikk og sammenligning av folkegrupper; f.eks. BMI i en kommune vs en annen. Med mindre du har sett vedkommende naken så har du ikke belegg for å si at personen er i fare for å bli tynn og kantete og/eller usunn.

Med BMI på under 22 har man neppe noe helsemessig grunnlag for å slanke seg, og når personen selv mener det går litt langt i støytene ser jeg ikke helt tanken bak den kommentaren.. Hvis du ikke bedømmer når slanking har blitt noe usunt utifra hverken BMI eller syn på mat, med mindre du har fått se vedkommende naken i tillegg, er det vel ingen grunn til å kommentere heller

[macadamia79]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Med BMI på under 22 har man neppe noe helsemessig grunnlag for å slanke seg, og når personen selv mener det går litt langt i støytene ser jeg ikke helt tanken bak den kommentaren.. Hvis du ikke bedømmer når slanking har blitt noe usunt utifra hverken BMI eller syn på mat, med mindre du har fått se vedkommende naken i tillegg, er det vel ingen grunn til å kommentere heller

Hun sier hun synes hun spiser sunn og god mat, og har et par kilo igjen. Syn på mat og BMI er verdiløst for enkeltindividet er over/undervektig eller ei. Men jeg skjønner jo mange drømmer om et tall innenfor "normalen".

edit: se seg selv naken gjør man foran speilet (evt. send PM! )

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av macadamia79, her.

Hun sier hun synes hun spiser sunn og god mat, og har et par kilo igjen. Syn på mat og BMI er verdiløst for enkeltindividet er over/undervektig eller ei. Men jeg skjønner jo mange drømmer om et tall innenfor "normalen".

Du mener altså at det for enkelte med en BMI på 21-22 vil være en fordel å slanke seg til tross for at de er i grenseland til å utvikle en spiseforstyrrelse?

Edit: For noen med spiseforstyrrelser hjelper det fint lite å se seg selv naken foran speilet, altså...

[Hungrymouse]

Vekta mi stemmer ikke helt med hvordan kroppen min ser ut, har lite muskler og spinkel beinbygning. Tror ikke noen som hadde sett meg hadde tenkt at jeg var overvektig ( med eller uten klær), men føler jeg har endel fett igjen rundt magen og litt generelt rundt på kroppen som jeg vil ha bort!

Det jeg mente var at jeg kjente meg igjen i det at fokus på kropp og kalorier kan overta, og jeg kjenner allerede at jeg gruer meg til målvekta er nådd og jeg skal begynne å øke på med karbohydratene!

Heldigivis har jeg en klok mor, ja, men det begynner faktisk å bli ganske irriterende da hun prøver å lure i meg karbohydrater, og skal kontrollere alt jeg spiser.... Hadde forstått det om jeg var 40 kg og ikke spiste, men dette er langt i fra tilfellet!

[macadamia79]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Du mener altså at det for enkelte med en BMI på 21-22 vil være en fordel å slanke seg til tross for at de er i grenseland til å utvikle en spiseforstyrrelse?

Jeg har bare sagt (og gjentar én gang til) at BMI ikke har noen nytteverdi for å si om et individ er over/undervektig.

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Edit: For noen med spiseforstyrrelser hjelper det fint lite å se seg selv naken foran speilet, altså...

De som er blinde vil også ha problemer med å vurdere seg selv i speilet. De som er ute av stand til å tenke objektivt, uansett fysisk eller psykisk årsak, kan ha problemer med å vurdere seg selv i speilet.

Men det gjør forsatt ikke BMI til et nyttig verktøy for å si noe om en person er over/undervektig.

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av macadamia79, her.

Jeg har bare sagt (og gjentar én gang til) at BMI ikke har noen nytteverdi for å si om et individ er over/undervektig.

De som er blinde vil også ha problemer med å vurdere seg selv i speilet. De som er ute av stand til å tenke objektivt, uansett fysisk eller psykisk årsak, kan ha problemer med å vurdere seg selv i speilet.

Men det gjør forsatt ikke BMI til et nyttig verktøy for å si noe om en person er over/undervektig.

BMI er ikke alt nei, men for en gjennomsnittlig person gir det allikevel en viss pekepinn, som f.eks. sier at har man en BMI på 21-22 er det svært liten sannsynlighet at man trenger å slanke seg. Og har man en BMI på 40 vil jeg påstå det er en relativt stor sannsynlighet at det kan være en fordel.. Syns ikke akkurat utsagnet ditt var spesielt konstruktivt i denne sammenhengen, når det er snakk om det å ha et overdrevent fokus på mat og kropp, som ikke samsvarer med det faktiske behovet man har for å slanke seg. Var mest det jeg reagerte på.

[smgj]

BMI er kun egnet for å diagnostisere befolkningsmasser, ikke enkeltindivider. Dette fordi "hesjestaur" og "muskelbunter" jevner hverandre ut når man tar gjennomsnittet av mange nok.

Men det er IKKE egnet som et mål på hva som passer den enkelte. Husk at for en kvinne er BMI-spennet som ikke regnes som helseskadelig fra 18,5 til 25. For meg på 1,70 vil det si en vekt mellom 53,5 og 72,5. Jeg kan med stor sikkerhet si at idealvekten ligger i et smalere område enn dette og er sterkt avhengig av muskelmasse utenpå beinbygningen.