VG's slankeforum og 100 runder på bane

[Goggen]

Jeg har lest en del her i det siste, og avbryter min selvpålagte tauset.

Nuvel. Jeg blir provosert av VG's vektklubb. Jeg blir provosert av Puls på NRK, provosert av kostholdsrådene man finner "overalt". Et og annet unntak er det, men hovedsaklig handler det om at feite folk er late, mangler motivasjon, og ikke spiser fem om dagen. Feite folk er sofasittere og hadde de bare reist seg og løpt trapper istedenfor å ta heisen hadde alt vært iorden.

Modrne livstils-sykdommer har kommet i løpet av de siste 200 årene. Det er bevist "opp og ned" og det er INGEN teorier som egentlig kan forsvare kostholdsanbefalingene i dag. Det har "satt" seg en mening om at fett gjør folk feite. Og at feite folk er late.

Når Puls på NRK skal få folk i form, ja så er det altså løping løping løping, og et magert og "sunt" kosthold. Jeg betviler ikke at dette virker. Løper man ei mil om dagen, skal det mye til for å ikke gå ned i vekt. Men hvem gjør dette av normale folk?

Jeg møter mange som hevder at ur-mennesket løp og løp. Det tror jeg ingen ting på. Ei løve løper når den skal fange en antilope. Og dreper den. Tar med byttet tilbake, og ligger veldig mye i ro etter det. Den driver ikke å trener i "dødperioder". Ikke drikker den cola for å klare å løpe fort heller.

Kostholdsdebatten i dag er veldig polarisert. "Makta" i form av Statens råd for (feil)ernæring, er suverene i sine råd og anbefalinger. Barnehager, skoler, eldresentre og sykehus er pålagt å servere mat i henhold til rådene de får derfra. Og fastlegen kan ikke anbefale et lavkarbokosthold. Med mindre man spør selv. Sannheten er at mange leger faktisk spiser lavkarbo. Men anbefale det, nei det får de ikke lov til av staten.

Etter min mening er det overhodet ingen tvil om den skadelige effekten karbohydrater har. Skoler har brusautomater. Big-Bite er loff med pålegg og en halvliter cola. MC-Donalds er kjøtt med brød. Og en halvliter cola. Til og med på treningssentre har de brusautomater. Og det selges shaker og lurium overalt.

Ja, jeg er provosert. Over all informasjonen som forties. Over alle kostholdsrådene fra staten, lavkalorifolkene og ernæringsrådene fra mektige aktører innen dagligvare. Det er en forferdelig bør som blir lagt på oss, når vi sannsynligvis gjør våre barn og foreldre (og oss)sykere med rådene vi får. Det er vanskelig å se på maten (den såkalte sunne) som blir servert i barnehagen. Og på skolen er Nugatti ikke lov, men brunost er sunt. Og Prim. Og Banos. Men smør på brødet er ikke bra.

Måtte bare lufte ut litt tankegods en lørdags aften. Jeg skal legge meg i kveld, og håpe på at i morgen våkner jeg til en ny verdensordning der vi spiser naturlig mat. Og ikke sukker, shaker eller tabletter.

[Linn H]

Flott å ha deg tilbake!

Du har så rett så rett. Men jeg tror lyset sakte men sikkert går opp staten også. Det bare går FOR sakte!

[Going down!]

Jeg så på God Morgen Norge for en stund siden. Der lagde de en grønnsak-gryte. Og der ble det sagt at folk som ville unngå karbohydrater " som er så populært nå", kunne bare spise gryten og ikke spise kjøtt eller fisk til den...... Dette ble sagt av han programlederen (Øyvind? Helgesen?) men ble ikke kommentert av Wenche Andersen...
Jeg blir sint av sånt.....

[benam]

Godt skrevet Goggen, er så enig med deg!!

[Distrea]

Sitat:

Og der ble det sagt at folk som ville unngå karbohydrater " som er så populært nå", kunne bare spise gryten og ikke spise kjøtt eller fisk til den......

er're mulig...

[Fnutte]

Dette er jeg frustrert over også og her er nok også det som gjør at jeg skeier ut så mye som jeg gjør

Da jeg startet med lavkarbo kosthold (ketogent) var jeg diger over magen og rumpa. Da var det lett å få inspirasjon når fettet smeltet og folk rundt meg også så at det fungerte. Mine arbeidskollegaer så på dette som en usunn slankekur men sikkert greit i en kort periode. Flere prøvde seg etterpå og noen lyktes og andre ikke. Problemet er at de skal ha en kjapp slankekur og ikke gidder å sette seg inn i hva det er.

Det at jeg fortsatte å spise lavkarbo etterpå gjør at folk begynner å kommentere hva jeg spiser på en ufin/frekk måte:
-ser jo at det funker, men tørr ikke tenke på hvordan du ser ut på innsiden.
-sånn har jeg ikke tenkt til å slanke meg for da legger jeg bare på meg igjen når jeg spiser vanlig mat igjen (vanlig mat -duh selvfølgelig legger man på seg igjen når man spiser det samme som da man ble fet)
- jeg tror ikke det der er sunt når man ikke kan spise frukt engang (jeg svarte jeg spiser grønnsaker og svelget i meg ordet "idiot" bak)
-man må spise grovt brød (sa hun mens hun spiste tre skiver kneipbrød).

Når sant skal sies er det mange som er postitive også da men av en eller annen grunn så stikker kritikken fra veltrente, tynne mennesker mye dypere.

Jeg har også svigerforeldre som spiser lavkarbo. Svigerfaren min har nå stabilt blodsukker (diabetes 2) . Da han prøvde å slanke seg med vektklubben og spise frukt var blodukkeret hans kjempehøyt. Jobber også sammen med ei som har diabetes 2 og er ganske overvektig. Hun ville prøve lavkarbo men fikk ikke lov av "ernæringseksperten" som hun går hos.

Jeg veksler mellom å bare ha lyst til å sitte i en krok å spise maten min uten kommentarer og det å ha lyst til å "frelse" folket
Blir nok snart klar-talende igjen etter en liten stund i kroken. Jeg holder nå på å lese alt jeg kommer over for å ha noe å slå i bordet med

[Veggpryd]

Godt å se deg igjen, Goggen! Er så enig med deg. Vi må rope høyere!

[Goggen]

Opprinnelig lagt inn av Fnutte, her.

Jeg holder nå på å lese alt jeg kommer over for å ha noe å slå i bordet med

Ja det er ikke lett dette. Hvis du ikke har lest boka: "Bedre uten brød" av Wolfgang Lutz/Christian B.Allan bør du gjøre det. Den er full av henvisninger til Weston Price, Robert Atkins, Banting, Stefansson osv. I tillegg er det oppgitt mange kilder for påstandene i boka. Dette er etter min mening den boka som gir et bredest inttrykk av hvordan karbohydrater er i ferd med å rett og slett gjøre menneskene syke.

Det er gjort flere studier opp gjennom tidene som viser at folk og folkeslag som lever stort sett uten karbohydrater er friske. Ikke har de høyt blodtrykk. Ikke har de diabetes, kreft eller slag.

I tillegg viser de oss hvordan karbohydratrikt kosthold og fabrikkprodusert mat påvirker oss enormt bare på en generasjon.

Opprinnelig lagt inn av Fnutte, her.

Når sant skal sies er det mange som er postitive også da men av en eller annen grunn så stikker kritikken fra veltrente, tynne mennesker mye dypere.

Forståelig nok, men tenk på følgende: en person som aldri har vært feit, som ikke legger lett på seg, som aldri har behøvd å tenke på hva h*n spiser, og aldri har hatt ustabilt blodsukker - hva får vedkommende til å tro at h*n er kvalifisert til å uttale seg?

Jeg lar meg ikke irritere eller opprøre over sånt lenger. Jeg ler derimot en del inni meg

[Fetpåmidten]

Provoserende er ordet! Jeg jobber slik at jeg treffer nye mennesker nesten hver dag. Har alltid med meg "fettniste", og selv om jeg etter hvert har opparbeidet nok innsikt i kroppens fysiologi til å argumentere greit, så har ikke folk tid til å høre, siden det tross alt tar litt tid å forklare sammenhengene. Jeg er klesdesigner (og overvektig), så det er få som tar meg på alvor uansett... Men jeg gir meg ikke, og tenker at det er jo tross alt ikke folks feil at staten og ekspertene tygger på utdatert forskning

Men jeg holder fagfolket til de grader ansvarlig. Jeg forstår ikke at mennesker som jobber med f.eks hormoner og fysiologi ikke ser sammenhengene, og hvis de gjør det, hvorfor tar de ikke sitt ansvar og formidler dette til folk? Hvorfor tar de ikke i bruk virkelig sterke virkemidler for å få oppmerksomhet fra stat og media? Er det ikke verdt å ofre jobben sin for? Er det virkelig nødvendig at en hel generasjon med forskere må dø ut for å få en endring? Og er det noen garanti for at selv om vi får et generasjonskifte, vi vil skifte i riktig retning?

Det er to store trusler mot fremgang:
-Faglig enighet, som igjen avler:
-Passivitet

Hvor er lidenskapen? Hvor er debattene?

Jeg tenker bare på hvor mange fagfelt som kunne samarbeidet og virkelig laget vei i vellinga! I Norge har vi penger og kunnskapen til å virkelig å gjøre en forskjell. Er vi ikke interessert? Er det ikke viktig nok? Er mat et for lite "hardcore" fagfelt til å tiltrekke seg riktige folk?

Tenk hvilke forandringer man kunne fått til hvis flere av fagfeltene samarbeidet? Tenk hvilken forskjell riktig kosthold kunne gjort i rusomsorgen, hvilken forskjell det kunne gjort (og gjør) for barn med adferdsproblemer, hvilken forskjell det kunne gjort for eldre, hvilken forskjell det kunne gjort for innvandrergrupper, for aleneforeldre, for barn, for tenåringer, for diabetikere, for overvektige - lista er uendelig...

Tenk hvis man kunne gå til en ernæringsekspert, og få høre:
-jeg ser du har en dårlig karbohydratmetabolisme, og i tillegg har vokst opp med et høykarbokosthold. Det har gjort deg overvektig, kanksje er du deprimert, og du har alltid lite energi tilgjengelig. MEN, jeg skal lære deg hvordan du kan forandre dette, og vise deg at dette ikke er din feil. Du har blitt lurt til å tro at du er en lat og svak person. Du trenger aldri mer tro dette, du kan endelig bli venn med kroppen din, og bruke den slik du var ment til å gjøre.

Da er første skritt tatt. Neste skritt er at barn kan lære dette på skolen, og slippe unødvendige år med dårlig selvtillit og dårlig dagsform.

Selvfølgelig er det andre ting enn mat som spiller en rolle her i verden, men mat er jo så grunnleggende!

[Fnutte]

Opprinnelig lagt inn av Bulldog, her.

Forståelig nok, men tenk på følgende: en person som aldri har vært feit, som ikke legger lett på seg, som aldri har behøvd å tenke på hva h*n spiser, og aldri har hatt ustabilt blodsukker - hva får vedkommende til å tro at h*n er kvalifisert til å uttale seg?

Jeg lar meg ikke irritere eller opprøre over sånt lenger. Jeg ler derimot en del inni meg

Jeg vet det så godt ..... og skal prøve å tenke mer på det.
Skal prøve også prøve å le litt mer inni meg

Et veldig bra innlegg, Goggen! Jeg lurer på hvordan ettertiden vil dømme disse menneskene som uten å blunke gir vanlige folk dårlige råd, og helsearbeidere ufravikelige pålegg, om direkte skadelig kosthold. Det er jo ikke slik at informasjonen ikke finnes for de som er opptatt av disse tingene.

Kari Jaquesson og Grete Roede kan muligens dekke seg bak uvitenhet, men forskere, leger og såkalte ernæringseksperter som står bak den offentlige ernæringspolitikken burde vært straffeforfulgt når det endelig kommer for en dag hvordan de har lekt med befolkningens liv og helse.

For jeg er sikker på at bevisene snart ikke kan overses lenger, selv fra offentlig hold. At flere og flere skjønner at vi har blitt grundig lurt helt fra barndommen. Vi vil se et skifte fra hvor det er politisk ukorrekt å gi midler til forskning som ikke på forhånd konkluderer med fett er dødaren og karbohydrater er like uvesentlig som vannprosenten i blodårene, til at noen tør å satse noen forskningskroner på karbosporet. Det gir håp om at upubliserte og ignorerte forskningsrapporter som ikke passet mainstream blir hentet frem fra mørket igjen.

Jeg tror det skjer ting nå. Det skjer for eksempel mye i Sverige. Vi stritter som vanlig i mot her på berget, men jeg er optimist

[Adriane]

Bra innlegg.

Opprinnelig lagt inn av Fnutte, her.

Da jeg startet med lavkarbo kosthold (ketogent) var jeg diger over magen og rumpa. Da var det lett å få inspirasjon når fettet smeltet og folk rundt meg også så at det fungerte. Mine arbeidskollegaer så på dette som en usunn slankekur men sikkert greit i en kort periode. Flere prøvde seg etterpå og noen lyktes og andre ikke. Problemet er at de skal ha en kjapp slankekur og ikke gidder å sette seg inn i hva det er.

Så enig, så enig. Fått så mange kommentarer at jeg helst spiser alene på kontoret mitt.

Her om dagen snakket jeg med en som har fått dia 2, og har spist LCHF en periode. Han kunne gått uten medisiner, men syntes kostholdet var så tungvint. Han spiste en pose potetgull til lunch, men så litt flau ut

TTT i Noreg. Men det går raskere i Sverige nå, og det er jo bra. Les om legene Annika Dahlqvist og Anders Eenfeldt. Det gjør meg glad.

Jeg må ha verdens beste kolleger! Jeg får aldri noen negative kommentarer. Noen spør hvordan jeg har gått ned i vekt, men det er alltid positive spørsmål. Hvis noen er interessert, så prøver jeg å gi saklig informasjon, både om vekttapet og andre positive resultater.

Samtidig er jeg nøye med å si at dette er noe som passer godt for meg og kanskje ikke er for alle. Tror det er greit å ikke "misjonere", for det er ikke alle som trenger å ligge unna poteter og pasta, som lever kjempefint på et helt annet kosthold enn meg.

Så er jeg kanskje også så heldig at min personlighet gjør at jeg sjelden føler trang til å forklare eller forsvare dersom det jeg gjør faktisk ikke angår noen andre. Kanskje jeg burde holde "bøllekurs"?

Opprinnelig lagt inn av Fetpåmidten, her.

Provoserende er ordet! Jeg jobber slik at jeg treffer nye mennesker nesten hver dag. Har alltid med meg "fettniste", og selv om jeg etter hvert har opparbeidet nok innsikt i kroppens fysiologi til å argumentere greit, så har ikke folk tid til å høre, siden det tross alt tar litt tid å forklare sammenhengene. Jeg er klesdesigner (og overvektig), så det er få som tar meg på alvor uansett... Men jeg gir meg ikke, og tenker at det er jo tross alt ikke folks feil at staten og ekspertene tygger på utdatert forskning

Men jeg holder fagfolket til de grader ansvarlig. Jeg forstår ikke at mennesker som jobber med f.eks hormoner og fysiologi ikke ser sammenhengene, og hvis de gjør det, hvorfor tar de ikke sitt ansvar og formidler dette til folk? Hvorfor tar de ikke i bruk virkelig sterke virkemidler for å få oppmerksomhet fra stat og media? Er det ikke verdt å ofre jobben sin for? Er det virkelig nødvendig at en hel generasjon med forskere må dø ut for å få en endring? Og er det noen garanti for at selv om vi får et generasjonskifte, vi vil skifte i riktig retning?

Det er to store trusler mot fremgang:
-Faglig enighet, som igjen avler:
-Passivitet

Hvor er lidenskapen? Hvor er debattene?

Jeg tenker bare på hvor mange fagfelt som kunne samarbeidet og virkelig laget vei i vellinga! I Norge har vi penger og kunnskapen til å virkelig å gjøre en forskjell. Er vi ikke interessert? Er det ikke viktig nok? Er mat et for lite "hardcore" fagfelt til å tiltrekke seg riktige folk?

Tenk hvilke forandringer man kunne fått til hvis flere av fagfeltene samarbeidet? Tenk hvilken forskjell riktig kosthold kunne gjort i rusomsorgen, hvilken forskjell det kunne gjort (og gjør) for barn med adferdsproblemer, hvilken forskjell det kunne gjort for eldre, hvilken forskjell det kunne gjort for innvandrergrupper, for aleneforeldre, for barn, for tenåringer, for diabetikere, for overvektige - lista er uendelig...

Tenk hvis man kunne gå til en ernæringsekspert, og få høre:
-jeg ser du har en dårlig karbohydratmetabolisme, og i tillegg har vokst opp med et høykarbokosthold. Det har gjort deg overvektig, kanksje er du deprimert, og du har alltid lite energi tilgjengelig. MEN, jeg skal lære deg hvordan du kan forandre dette, og vise deg at dette ikke er din feil. Du har blitt lurt til å tro at du er en lat og svak person. Du trenger aldri mer tro dette, du kan endelig bli venn med kroppen din, og bruke den slik du var ment til å gjøre.

Da er første skritt tatt. Neste skritt er at barn kan lære dette på skolen, og slippe unødvendige år med dårlig selvtillit og dårlig dagsform.

Selvfølgelig er det andre ting enn mat som spiller en rolle her i verden, men mat er jo så grunnleggende!

Jeg er så enig med deg i alt du skriver her! Jo mer jeg leser om hva som er kjent for vitenskapen, jo mer sitter jeg hoderystende og tenker hvorfor, hvorfor, hvorfor???

[Fetpåmidten]

Opprinnelig lagt inn av valleygirl, her.

Samtidig er jeg nøye med å si at dette er noe som passer godt for meg og kanskje ikke er for alle. Tror det er greit å ikke "misjonere", for det er ikke alle som trenger å ligge unna poteter og pasta, som lever kjempefint på et helt annet kosthold enn meg.

Jeg er i aller høyeste grad enig i at folk må få lov til å velge sitt eget liv. Velge - det vil si å ha ihvert fall et minimum av kunnskap om hva man velger mellom. I dag er det ikke et fritt valg om man ender opp med et høykarbokosthold eller ikke.

Men her ligger problemet: det er ikke slik at lavkarbo er noe som passer for noen og ikke for andre. Den menneskelige fysiologien er stort sett lik for alle - ingen har godt av et høykarbokosthold. Ja, noen tåler KH bedre enn andre, men det betyr ikke at man ikke kan ta skade av det. Man trenger ikke være overvektig for å ha diabetes, man trenger ikke være overvektig for å dø av slag eller hjertesykdom, man trenger ikke være overvektig for å få kreft, for å få nyrestein, for å få galleproblemer, for å utvikle allergi, lista er igjen lang... Tror ikke vi innser hvor dypt dette problemet går og hvor mye vi som samfunn og individer har å vinne på å gjøre noe med det.

Ja, noen kan leve et langt liv med mye KH, leve til de er 85, kanskje skrante litt de siste 15 årene, men det er jo slik det er å bli gammel...eller? Noen lever et langt liv med røyking og høyt alkoholinntak, betyr det at de fleste av oss ville leve lange liv hvis vi holdt samme livstil?

Sannheten er at samfunnet utvikler seg i den retningen at flere og flere opplever de skadelige virkningene av et høyt KH inntak, på et tidligere og tidligere tidspunkt i livet. Før kalte man diabetes 2 aldersdiabetes fordi den viste seg hos eldre, idag får tenåringer diagnosen diabetes 2. Jeg mener det er respektløst å ikke fortelle folk at det de har lært gjør dem skade...

Kanskje jeg er engasjert, kanskje jeg er pågående, kanskje det er ubehagelig. Jeg mener at Norges problem er at altfor mange bare godtar det de blir fortalt uten å stille spørsmål. Men så kan du si - hvorfor ikke? Vi har godt utbygde sykehus som kan behandle oss for hjertesykdom, man kan overleve kreft, diabetes kan behandles med insulin, vi har penger til å dytte problemene foran oss. Hva med de landene hvor man ikke lenger kan dytte problemene forover? Er det ikke et felles ansvar å delta i kunnskapsutvinning? Skal Norge igjen sitte å vente på at andre skal gjøre jobben for oss? Høste av andres harde arbeid?

Jeg mener såvisst ikke at man skal diskutere lavkarbo med alle man møter på sin vei, det ville vært misjonering Hvis folk er interessert, forteller jeg gjerne det jeg vet. Men jeg mener at det er myndighetene og fagfolket som må ta jobben med å foredle og formidle kunnskap.

Vi er nok ikke uenige, egentlig. Men bekjente av meg som løper maraton, har nok ikke samme problemer med en bolle pasta som jeg har

Tror bare at endring må skje gjennom at folk får "syn for segn". Ingen liker å innrømme at de har "tatt feil" og derfor tror ikke vi i overskuelig framtid får endringer i offentlige råd. Håper jeg tar feil.

[Fetpåmidten]

Neida, vi er nok ikke uenige

Ting vil som vanlig ta tid, men tenker at ting ikke ordner seg av seg selv hvis ingen er villige til å ta opp kampen og bruke tid på det

[luringen]

det er ganske trist at vår generasjons barn er den første på lenge som vil ha kortere levetid enn oss... Levealderen går ned igjen, og alle er enige om at det r kostholds/livsstilsrelatert. Men ikek enige om "kuren"

[Marita]

Jeg blir også grinete av sånne fine "råd" som aviser, magasiner og internett flommer over med. Jeg tar megselv i å lure på hva som styrer disse "kostholdsrådene" som kommer fra staten, og som dermed føres videre nedover i skole, barnehager, osv. Er det ikke ganske innlysende snart at et karbohydratrikt-lavkalorikosthold ikke fungerer? Hvor lenge skal dette "rådet" gå for god fisk før noen tør ta bladet fra munnen og fremme lavkarbo som et bedre alternativ?
Og hva media angår, de plukker jo bare opp disse rådene og idylliserer dem som om du er en idiot og en ubrukelig latsabb om du ikke lykkes.. jeg husker da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt.. surfa på nett, leste til øyet var rødt og tørt på lavkaloriteorier og spis pasta og bli barbie på 10 uker osv.. makan til tull!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Marita, her.

Og hva media angår, de plukker jo bare opp disse rådene og idylliserer dem som om du er en idiot og en ubrukelig latsabb om du ikke lykkes.. jeg husker da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt.. surfa på nett, leste til øyet var rødt og tørt på lavkaloriteorier og spis pasta og bli barbie på 10 uker osv.. makan til tull!

Nå skal det faktisk sies at antallet lavkarbo-omtaler i glansede magasiner og i media generellt har økt med noen hundre prosent i løpet av de fem årene jeg har fulgt filosofien. Så noe skjer hvertfall.

Men; Jeg var på Lovisenbeg sykehus på sånn brukerkurs for diabeste pasienter før sommeren, pga insulinresistens. De var jo selvfølgelig meget rettet mot statens ernæringsråd... Jeg protesterte til stadighet, og argumenterte med Fedon-kosthold og gode begrunnelser. I lunsjen dag 2 kom ernæringspesialisten bort og sa at det var nok mye rett i det jeg mente, men at resten av kurset ikke var klar for så drastisk endring, og så mye ny info. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller bli sjokkert.

Sitat:

I lunsjen dag 2 kom ernæringspesialisten bort og sa at det var nok mye rett i det jeg mente, men at resten av kurset ikke var klar for så drastisk endring, og så mye ny info.

Spørs om det ikke var ernæringsspesialisten som ikke var klar for så drastisk mye ny info

[scartz]

Opprinnelig lagt inn av Fetpåmidten, her.

Men her ligger problemet: det er ikke slik at lavkarbo er noe som passer for noen og ikke for andre. Den menneskelige fysiologien er stort sett lik for alle - ingen har godt av et høykarbokosthold.

Problemet er vel ikke nødvendigvis om man har godt av det eller ei, men om man klarer å holde seg unna brød/pasta/ris! Personer som elsker karbomaten har god sjanse for å ikke klare å gjennomføre en lavkarbo kost.. tror jeg da. Mange får bakoversveis når jeg sier at jeg ikke spiser brød! De kan ikke forestille seg et liv uten :O

[Going down!]

Jeg har alltid vært veldig glad i brød, potet, pasta og ris. Veldig glad i det. Men jeg har ikke savnet det noe særlig etter at jeg kuttet det ut. På forhånd tenkte jeg at både frokost og middag ville virke amputert, men det gikk overraskende greit.

Jeg tror at så lenge "alle" sier at feite mennesker "bare må spise mindre og trene mer", så piller de også på vår dårlige samvittighet. Og vi føler oss mislykket og tar derfor ikke kampen mot "systemet".
Og det er enkelt å skylde overvektene på de overvektige, så dermed har ikke "systemet" ansvar. Jeg håper flere og flere får øynene opp for hva karbohydratene gjør med oss.

[Vibeke-67]

Jeg er i England i en periode nå - og må bare si at her virker de helt hysteriske på lavt fett og kaloriinnhold. Over alt i buttikkene er matvarer merket med: Weigh-watchers, og man har fjernet fettet. Sukker er redusert og erstattet med aspartam. Og det markedsføres hardt for disse produktene. Spis sunn is osv. Unn deg den sunne sjokoladekaken og kjeks er ingen problemer lenger. Lurer på hva de erstatter fettet med? Aspartam istedet for sukker, men hva med fettet? Jeg tror faktisk dette nesten er enda mer skummelt enn vanlig høykarbohydrat-kosthold. Dette lavkalori/lavt-fett kostholdet med kunstige erstatninger.

En annen ting jeg har lyst til å nevne i denne tråden, er at jeg er gravid. Jordmor er hyggelig, men samtidig var hun skeptisk til mitt kosthold (jeg har økt karbohydratinnholdet til 100 nå). Hun sa også at siden jeg er 41 år må jeg ta en glukosetest for å sjekke om jeg har svagerskapsdiabetes. Også fikk jeg info om "rett" kosthold. Mye av det var jo bra, f eks unngå sukker. Men jeg skal jo også unngå fett. Og jeg skal spise haguevis av frukt, drikke masse appelsinjuice, spise masse grovt brød - og snop, dessert og kaker skal jeg kutte ut til hverdags og holde meg til i helgene (jeg hadde sikkert gått oppti kilo på en uke på dette.....) Men som hun sa, du har et lite liv inni deg du må ta vare på - da må det få i seg best mulig ernæring - akkurat det tenker jeg også.
Jeg fortalte jordmor at jeg har pcos - og hun sa at forskning viste at mange av kvinner som er gravide med PCOS får diabetes i svagerskapet og blir svært overvektige. Mange føder veldig store barn. Da jeg spurte om denne forskningen hadde sett på om disse kvinnene levde et lavkarbo-kosthold, eller lavkalori-kosthold, kunne hun ikke svare på det. Jeg er overbevist om at sammenhengen ligger i overvekt og kosthold, ikke i PCOS. (Kanskje noen her inne vet om noe info omkring dette?)
Jeg er spent på hva som skjer med meg. Jeg er 18 uker på vei, og har ikke lagt mye på meg. Er frisk og fin.

Vi får bare stå på videre - når flere og flere mennesker legger om kostholdet og faktisk spiser seg friske igjen, så blir det til slutt lagt merke til. Men ting tar tid. Man må bare beholde roen og troen.

Må ellers bare si at jeg er litt sjokkert over dere som får negative kommentarer om matpakkene deres på jobb? Hvorfor det? Da har man fryktelig lite å snakke om altså.