Veldige variasjoner i vektnedgangen her ...

[Jannicke]

Synes noen går ned 1 kg pr mnd, og andre 5 kg pr mnd..... det virker som det er store variasjoner....

Er det slik at selv om man følger opplegget kan man rissikere å gå ned bare 1-2 kg pr mnd?

Huff, det er da sørgelig ite.....

[Viclin]

Jeg går ned ca 1 kg pr måned. Går alltid ned ca 3 kg i begynnelsen, så gradvis oppover igjen til jeg nesten er på startvekt igjen. Og da gir jeg opp, gang på gang, med resultat at neste gang jeg prøver meg er jeg ENNÅ tyngre.
Men nå er jeg klar over at dette skjer med meg, og jeg ser det samme denne gangen. Derfor har jeg bestemt meg for å nå være standhaftig og fortsette selv om vekta svinger veldig og cm ikke flytter seg stort. En eller annen gang må det slippe.

Men jeg må innrømme at det er demotiverende når jeg ser andre som startet samtidig om meg raser ned både i vekt og cm.

[Imse]

Men kjære vene dette er kostholdsomlegging som brenner fett og kroppen er ingen maskin. 2 kg pr måend er da for svingende m*e, det er 24kg på et år! Legg 24kg mjøl i en sekk og kom tilbake og fortell meg at det var jo sørgelig lite.

Det er bedre å gå ned 2kg fett i måneden enn 2kg fett og 2kg muskler, s*nes ikke du det og?

[Kitt]

Hvor fort og hvor mye man går ned avhenger av mange faktorer!
Først og fremst hvor stor man er i utgangspunktet og hvor mye man skal ned totalt.
For noen tar det lengre tid å finne ut hva som kan hindre vektnedgang. Som at noen ikke tåler tomater, ost eller kunstig søtstoff.
Noen tror de følger opplegget til punkt og prikk, men gjør det egentlig ikke.
Selv de som er aldri så "flinke" og aldri sprekker, vil oppleve uker der vekttapet er minimalt eller ikke- eksisterende!

Anbefalt vektnedgang er 1/2 til 1kg i uken. Dette for at både kropp, hud og ikke minst hodet, skal klare å følge med på veien.
2kg i måneden er 24kg på et år, det!
Er temmelig sikker på at de fleste har brukt lengre tid på å gå opp disse kiloene!

Her er litt lesing for den utålmodige!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Jannicke, her.

Huff, det er da sørgelig ite.....

Hvis man kan bestemme selv hvor mye man vil gå ned pr mnd så hadde vel ingen hatt behov for støtte i dette formumet?

[Jannicke]

Jøss, ser at dette var ett litt dumt spm.

Jo da, 2 kg i mnd, Imse, det er da "for svingene" som du skriver, mye. Jo da, det er 24 kg på ett år.
Beklager ordbruken "sørgelig lite".

Men nå er jeg i en situasjon hvor jeg "må" ned fra dagens 117 til 100 kg, helst innen 7 januar.
Pga regler i forb med kmi og icsi.

Og jeg håpte på mer enn 500gr ned pr uke.

Mulig jeg bare var naiv.

Men med insulinresistens, pco, og "dårlig tid" i forhold til icsi, og en innvilget gbp så griper jeg etter håp.........

[Carisma]

Det går desverre ikke an å ha dårlig tid når man slanker seg med PCO. Som gynekologen min sa, det er som å kjøre bil med håndbrekket på... Og å stresse gjør det bare verre....

[Imse]

Det er jo ingen umulighet at du går ned 17kg til januar eller 1kg i uka. Men man kan liksom ikke garantere noe, for kroppen er ingen maskin.

Jeg håper du når målet siden det er veldig viktig for deg.

Jeg har liksom ikke satt meg noen mål, jeg har brukt 6 år på å gå opp 60kg og da kan jeg bruke noen år på å gå de ned tenker jeg, selv om jeg veldig gjerne skulle ha gått ned en kilo i uka i perioder, spesielt siden jeg har forhø*et blodtr*kk.

[Jannicke]

Vel, jeg har brukt 20 år på å komme opp til 117, men mtp at jeg har fått innvilget gbp, og må gjøre unna div icsi først, pga at jeg bør vente i 2 år før en prøver bli gravid etter gbp, så har jeg faktisk litt dårlig tid, har det faktisk litt travelt.
Vi har lyktes en gang med icsi, det er snart 4 år siden, har mistet 3 siden den gang. Skal jeg vente vel over 1 år på gbp, for så og vente minst 2 år før neste icsi, som har 20% sjangs for å lykkes, blir det fort 10 år mellom ungene.
Dersom vi er så eldige å få en til.
Dessuten er det bare 4 år igjen til jeg er så gammel at muligheten til å lykkes med icsi er betydelig, betydelig redusert.

Hadde jeg bare kunnet få en unge når jeg ønsket, hadde jeg hatt ett par snart-tennåringer nå.

Jeg har fått innvilget gbp, og gleder meg til det, men jeg må igennom de 3 ordinære, og muligens noen frys FØR operasjonen.

Sånn er det bare.

IMSE: Du er velsignet med tre, jeg har etter 15 år, mye blod smerte, tårer, og hormoner greid 1, og sjangsen for en til er desverre minimal.
Hadde jeg hatt 3 som du, da hadde nok jeg ikke hatt det travelt heller.....

Derfor hadde jeg håpet å greie litt mer enn 500 gr pr uke.

men men..........

[Photobscura]

Skjønner at det er fortvilt! Uansett så kan jeg trøste deg med at lavkarbo er noe av det beste en med din tilstand kan gjøre for kroppen . Blir du medisinert med metformin eller glucophag?
Uansett så er det kroppen som bestemmer til slutt hvordan vektnedgangen din kommer til å bli. Jeg vil uansett anbefale deg å begynne med et så åpent og positivt sinn som mulig. Stress og bekymringer gir faktisk rent fysiske utslag hormonellt sett som kan påvirke vekta negativt.
Det er også begrenset hva du selv kan gjøre, men gjør hva du kan! Jeg håper du lykkes, bare ikke gi opp før du har begynt

Du har min største sympati

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Jannicke, her.

Hadde jeg bare kunnet få en unge når jeg ønsket, hadde jeg hatt ett par snart-tennåringer nå.

Det er veldig få som kan få en unga akkurat når de selv ønsker, og mange kan ikke få i det hele tatt, spesialt om man har PCO. At du har en er jo et mirakel i seg selv, så vær taknemlig for det du har!

[Jannicke]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er veldig få som kan få en unga akkurat når de selv ønsker, og mange kan ikke få i det hele tatt, spesialt om man har PCO. At du har en er jo et mirakel i seg selv, så vær taknemlig for det du har!

Tro meg, etter 15 år som ufrivilli barnløs, etter 15 år uten prevensjon, etter utallige pergo kurer, etter utallige hormonsprøyter, turer til st olav, egguthentinger, nedfrysing, opptining, tårer, smerte, aborter, utskrapinger, utredninger, elendig sædkvalitet, pco, og titusenvis av kroner, så tro meg, jeg ER takknemmelig for det jeg har. Tro meg, jeg VET jeg er heldig.

Men vi er nå sekundært barnløse, og ingen, ingen som ikke har kjent dette på kroppen kan forstå smerten ved å være sekundært barnløse.

Får ofte følelsen av at vi har ikke lov å sørge, sutre og deppe, for vi har jo 1.....så dette er tøft.

Men gode gud, ja jeg er heldig, som har en icsi prinsesse.
Jeg skulle bare ønske jeg kunne gi henne ett søsken.

Vel, jeg får bare se, hva som skjr i tiden fremmover. Reglene er jo klare uansett, jeg har pr nå en ALT for høy bmi. St.Olav nekter å behandle meg nå.

Jeg krysser alt jeg har for at dette skal være tingen for meg, når ALT annet har feilet......

[Vaffel]

OK... så du vil ned 17 kg innen 7.januar, og du har gode grunner for dette målet. (Jeg har erfaring på dette feltet og forstår deg.)

Jeg vil si at et ketogent kosthold (som f.eks Ketolysekuren) er ditt aller beste håp for å få dette til, siden du har pcos osv. Dermed er det jo bare å brette opp ermene, sette i gang, og gjøre ditt aller beste. Det er meget mulig du klarer det, nemlig, men det kan ingen garantere før du har forsøkt.

Det å være målbevisst, konsekvent, utholdende... og å sette inn en stor innsats (f.eks når det gjelder kunnskap om kuren og mosjon) gir gode odds for å lykkes. Bruk energien på dette. Men å stresse og ha panikk vil bare ødelegge sjansene og bremse vekttapet... ikke bruk energien på det.

Kjør på og lykke til!

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Jannicke, her.

IMSE: Du er velsignet med tre, jeg har etter 15 år, mye blod smerte, tårer, og hormoner greid 1, og sjangsen for en til er desverre minimal.
Hadde jeg hatt 3 som du, da hadde nok jeg ikke hatt det travelt heller.....

Derfor hadde jeg håpet å greie litt mer enn 500 gr pr uke.

men men..........

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg har ikke sagt annet. Og sånn ellers, jeg har prøvd 3 svangerskap med en kroppsvekt på over 100kg og det er tungt, så jeg håper du kommer deg ned i vekt
Og mine 3 barn har kun blitt til i perioder med lavkarbokosthold, kun da har vi l*kkes med bab*laging. Så du skal ikke se bort i fra at kroppen din kanskje klarer seg bedre på lavkarbo og at dere l*kkes denne gangen.

Jeg er så heldig at jeg faktisk kan ta av meg kiloene i ro og mak, og drømmen om et barn til ( det er nå slik at etter å ha fått et utviklingshemmed barn, så ønsker jeg meg så sårt en til, et barn som kan ammes og være normal, enda minsten er det beste som har hendt oss) kan vi utsette noen år, men ikke alt for mange, for mannen min er 15 år eldre enn meg.

Er du heldig slipper du kanskje gbp når den tid kommer. Kanskje du tar av alle kiloene på lavkarbo. Kan tenke meg at de fleste nok ville vært foruten gbp om det hadde vært en mulighet, men vi vet alle at gbp ikke er en lettvint løsning og er veldig overveid fra både leger og pasient.

Jeg håper du går ned dine fastsatte 17kg og litt til til januar og at du blir gravid og gjennomfører svangerskapet.

Og ellers vil jeg bare fortelle at jeg åt lavkarbo stort sett i hele mitt siste svangerskap( ikke ketogent, men rundt 30-100g karber) og la bare på meg 5kg og en del av det var vann og jenta kom 3 uker over termin.

[Photobscura]

Jeg håper Iset kommer i denne tråden, jeg!
Iset er en gammel bruker her på forumet som fikk gbp, og fikk barn rett etter. Hun har holdt vekta i flere år nå.
Prøvde å finne en tråd om operasjonen hennes, men fant den ikke.

Men det står jo litt her: http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=12177&page=2
Og her: http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=18974

Som Imse sier, det beste hadde vel vært å slippe, men jeg ville bare vise at det er positive opplevelser med gbp også, dersom det er det du ønsker, og at det er folk her inne som har gått gjennom det, og lever lavkarbo i dag

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er veldig få som kan få en unga akkurat når de selv ønsker, og mange kan ikke få i det hele tatt, spesialt om man har PCO. At du har en er jo et mirakel i seg selv, så vær taknemlig for det du har!

WHAT??

Følte brått jeg var inne på snartgravid eller noe her..
man må vel få lov til å ønske seg fler og synes at det er vanskelig å ikke få det til, selvom man har ett fra før av?


Jannicke: lykke til med nedgangen! Håper virkelig det klaffer igjen

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

man må vel få lov til å ønske seg fler og synes at det er vanskelig å ikke få det til, selvom man har ett fra før av?

Ja, men det er viktig å ikke glemme det man allerede har. Har hørt historier om par som fokuserer så mye på å få et barn til at det/de de har fra før går for lut og kaldt vann mer eller mindre. Sier ikke at det gjelder her, men mennesker generellt har en tendens til å bli veldig opphengt i det de ikke kan få....

Og for oss som ikke kan få så blir det litt som å høre en millionær klage over at de må handle på rema og ikke på delikatesse butikken. Om du skjønner.

[lille74]

jeg skjønner din frustrasjon. MEn hva har du og tape?
for å få en GBP så må du ned 10 kg før operasjon. jeg takka nei til en GBP.
du går ned i vekt - de fleste av oss gjør det. Men mye kommer jo an på hvor flink du er til å følge opp.
om du er flink til og følge opplegget godt så har du gode sjenaser te og klare det.
Du kan jo alltids prøve noka eller noe og gå ned i vekt......men tror ikke det e bra for kroppen.
men lykke til og her inne finner du støtte og motivasjon om du vil.

[Jannicke]

Lille 74:
Tror ikke det stemmer at man må ned 10 kg før operasjonen, det er ønskelig men ikke ett krav. Min veninnde som ble gbp opperert i Ålesund nå i mars, hun var 2 kg tyngre på opp dagen enn den dage hun fikk den innvilget. Dessuten var det sagt hun "måtte" slutte å røyke x anntall uker før opperasjonen, men hun røyka sine 15 sigaretter pr dag heile veien hun.....

Imse:
Vel, om lav karbo skulle forbedre mine eggløsnings problem, så hjelper det lite når gubben sine sædceller ikke fungerer. Nettopp derfor vi får icsi og ikke ivf.
Men det er jo lov å håpe...........

Carisma:
Dette er nettopp hvorfor det er så vanskelig å være SEKUNDÆRT barnløs.... vi har lissom ikke "lov" å klage, vi har da fått en, og bør være fornøyd med det. Vi må tenke på alle dem som ikke har fått noen.
Hjertet mitt gråter for alle dem som ikke har lyktes, jeg vr selv en av dem i 11 år...... Det er 4015 dager fylt med tårer, smerte fortvilelse, misunnelse, nedtur etter nedtur, etter nedtur..........
Men det er tøffere enn noen kan tenke seg å sitte å deppe, men ikke få lov å si det, føle det og ha det slik.
Og tro meg, jeg har møtt MANGE som "irettesetter" meg i denne forbindelse......... Hva har jeg å være lei meg for? Jeg har da ei flott datter..... Sukk....

Nellie:
Takk, tusen takk

Photobscura:
Jeg VIL ha den gbp operasjonen. Men min slankehistorie er det min aller siste utvei.
Husk at jeg bør ned 50 kg totalt. Og det har vist seg gang på gang at DEt ikke er noe jeg greier på egenhånd.
For MEG er gbp løsningen.
-Jeg bare MÅ ned litt nå før forsøk mens jeg står i ventekøa.....

VAFFEL:
Tusen takk

Takk for alle tilbakemeldinger. Godt å kunne diskutere!!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Jannicke, her.

Hjertet mitt gråter for alle dem som ikke har lyktes

Jeg klarer ikke helt å se at livet er totalt mislykket om man ikke får barn. Kanskje det ikke er alle gener som bør bæres videre heller? Jeg tenker at siden jeg ikke kan få unger, så er antagelig arvematerialt mitt lite å samle på for kloden. En mening med alt liksom. Da ser jeg ikke hvorfor jeg skulle tvinge meg selv til å få det, å utsette et barn for verden slik den er i dag
Beklager, men jeg blir faktisk utrolig provosert av at det å få et barn blir det viktigste i livet. Sannsynligvis er jeg i utakt med 99% av verdens befolkning, men jeg nekter å bli stakkarsliggjort fordi jeg ikke kan eller vil få barn!

[Jannicke]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg klarer ikke helt å se at livet er totalt mislykket om man ikke får barn. Kanskje det ikke er alle gener som bør bæres videre heller? Jeg tenker at siden jeg ikke kan få unger, så er antagelig arvematerialt mitt lite å samle på for kloden. En mening med alt liksom. Da ser jeg ikke hvorfor jeg skulle tvinge meg selv til å få det, å utsette et barn for verden slik den er i dag
Beklager, men jeg blir faktisk utrolig provosert av at det å få et barn blir det viktigste i livet. Sannsynligvis er jeg i utakt med 99% av verdens befolkning, men jeg nekter å bli stakkarsliggjort fordi jeg ikke kan eller vil få barn!

Når jeg skriver at hjertet mitt gråter for dem som ikke har lyktes ennå, betyr det IKKE at jeg gråter for alle barnløse.
Jeg gråter for de som er ufrivillig barnløse og som i tilegg har ett sterkt ønske om barn. De som prøver og prøver og prøver, men ikke får det til.

De som er ufrivillig barnløse, og synes det er greit, og ikke sliter med det, dem har det vel bra som de har det, og godt er det.

tror ikke så mange stakkarsliggjør deg forde, iallefall gjør IKKE jeg det. Du kan ikke få barn og synts tydeligvis det er greit nok, det er ikke det viktigste i livet ditt.
Kjempefint for deg.

Det å få barn er ikke det viktigste i livet for DEG, men for dem som føler at det er det, DEM gråter mitt hjerte for.

Om du er u utakt med 99% av verdens befolkning, so what?
DU må gjøre og mene hva som er rett for DEG.
Samtidig så må JEG som mener at det å få barn var det viktigste i livet MITT, få lov å ha ett hjerte som gråter for andre som har det like vondt som jeg!

Du er tydeligvis ike en av dem, om du har vert det har du tydeligvis greid å komme videre. Og det er flott.

Ikke noe er bedre enn at man har det godt i livet, med eller uten barn!!