Hodet skal med ... Når?

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av lucifine, her.

Ja dere takk for alle gode råd. Skal ta bort de aller største klærne i dag og se om klær som jeg ikke følte meg vel i passer bedre. Jeg har i løpet av den siste tiden å se på meg selv på en annen måte. Ikke at jeg ser på meg selv som tynn, for med 30 kg igjen er jeg ihvertfall ikke tynn, men kanskje jeg kan se på meg selv som frodig eller lubben? Hva ER egentlig definisjonen på frodig og lubben? Med en bmi på 34,7 er jeg nå klassifisert som "fedme".

Det er én ting å være klar over at man fortsatt har overvekt å hanskes med, men det behøver ikke å stå i veien for det å være komfortabel med seg selv i forhold til omverden! Må du kalle deg selv noe som helst, da? Ellers er jeg enig i at frodig er mer snasent enn lubben, og frodig kan vel heller ikke sies å ha noen BMI-grense.
For øvrig kan du gjøre kullkast på hele BMI-en. Det sies at den virkelig store fedme-epedemien brøt ut i vesten etter at grensen for overvekt ble flyttet fra 27 til 25 ... Ikke heng deg opp i term som fedme i den eller den graden. BMI sier ikke så mye om kroppen din uansett. Den tar ikke hensyn til muskelmasse, viceralt fett, eller fettprosent i det hele tatt. Det er bare et litt håpløst insinuerende tall som av en eller annen dum grunn gir oss dyrere forsikringer og begrenser hvilken hjelp vi kan få av det offentlige helsevesenet.
Selv da jeg veide nesten hundre kilo var jeg opptatt av å kle meg etter kroppen min. Som sagt var jeg trillrund på midten, men hadde slanke flotte bein og armer, og kledde meg de stort sett i a-formede, korte kjoler som hang litt løst over mage og rygg. Det tror jeg kamuflerte mange kilo, altså. Ikke minst, som min far i all tid har mantret -hodet hevet og blikket fram!

Det er alltid gøy å rydde litt i klesskapet etter en tid med vektnedgang! Kos deg med det, og som sagt, om det er mulig, ikke gå av veien for en shoppingrunde!

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Frodig er mer en sinnstilstand enn å ha noe med BMI å gjøre!
Frodig er å vite at sexy ikke har med kilo, men med utstråling å gjøre, at man vet at selv om midja ikke er sylfide så er f.eks huden, sveisen og puppene helt i orden.

For nemlig!

[Kitsu]

Er litt merkelig å gå på Cubus og handle jakke i størrelse small (Jeg er 1.80 høy) og fortsatt ikke se forskjell fra da jeg kjøpte tilsvarende jakke i XL for to år siden. Jeg ser at puppene er borte, bleh. Men inbiller meg at magen og låra fortsatt er digre.

Her må det jobbes med psyken ja. *slår hodet i bordet*

[VSB]

Jeg tenkte akkurat, kanskje litt på siden, men likevel...

Har gått ned 9kg, har fortsatt like mye igjen, men, om jeg skulle bære rundt på 6 halvannen liters flasker med brus, ja da hadde jeg slitt noe voldsomt etter kort tid... Kanskje et eksperiment for å få hodet litt med. Gjør kanskje ikke så mye med hvordan vi ser oss, men absolutt med hvordan vi føler oss... Gikk 2,5 times tur med staver lørdag, for et år siden hadde jeg problemer med 3km...

[<insert_scary_name_here>]

Jeg var på tur i helgen, med pakket sekk. Før jeg dro hjemmefra tok jeg en tur på vekta - med sekken på. Det satte ting litt i perspektiv - med det som føltes som en tung sekk, var jeg fortsatt 12,5 kg. unna før-vekten min! Jeg skulle faktisk hatt med meg over en ti-liters dunk med vann til! Prøv å fylle en sekk med alt du har gått ned, og kjenn litt på tyngden - og hvor godt det er å ta den av seg igjen!

[lucifine]

Ja tenker ofte på det sånn: "så mange 5kg sekker med poteter har du tatt av deg nå". Spesielt når jeg løfter på dem og kjenner at de er tunge. Noen dager syntes jeg at jeg SER det at jeg er mindre, mens andre dager føler jeg meg kjempefeit og må undersøke alt som disser og flagrer på kroppen. Jeg VET det går den rette veien, jeg bare lurer på når jeg slutter å skjems over å være så stor? Når jeg vil føle meg komfortabel med å sitte i en to seter sammen med noen, eller sitte i en stol og ikke tenke over om den holder meg eller ikke? Når jeg slutter å føle at ANDRE ser på meg som feit. Er slike ting jeg må rydde oppi..