Søk i lavkarbosidene:
Tilpasset søk
Gå tilbake   Lavkarbo.no :: Karbojunkie > Kosthold og helse > Kostholdsfilosofier

Steinalderkost/Lavkarbokost/Høyfettkost/optimal ernæring

Del denne siden:

Svar
 
Trådverktøy
Gammel 30-03-07, 01:49   #1
cozymum
Medlem
 
cozymum sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2007
Hvor: Stjørdal
Alder: 34
Innlegg: 80
cozymum er ny på veien

Steinalderkost/Lavkarbokost/Høyfettkost/optimal ernæring

SPIS DEG METT, SUNN OG SLANK.
ENKELT NED I VEKT MED GOD MAT.

Du spiser god, feit mat og så mye som du vil. Du skal spise når du er sulten (1-3g/dag). Feit mat blir du mett av, så det begrenser seg hvor mye du spiser. Feit mat øker forbrenninga di. Karbohydrater stopper/demper forbrenninga di. Også fører karbohydrater til de fleste helseproblemer vi har. Dette kosthold sørger for at blodsukkeret holder seg jevnt gjennom hele dagen.

Det er mye du skal unngå, men etter kort tid savner du det ikke! Du vil snart oppleve at søtbehovet blir borte eller sterkt redusert. Ikke "skei ut" i starten, det tåles bedre om noen uker.


Unngå følgende matvarer (karbobomber):

Sukker, alle stivelsesholdige produkter (potet, pasta, kornprodukter, brød, knekkebrød, flatbrød, gjær, bakverk, potetmospulver, pulvergryter). Frukt, tørket frukt, kompotter. Grønnsaker som vokser under jorden, mais, erter, bønner. Alle typer søte matvarer, kaker, kjeks, godteri og drikker. Pizzabunn, hamburger-og pølsebrød. Kakaopulver, lettremulade, syltetøy, brunost, honning (fint legemiddel på sår). Bruk lite salt. Lettprodukter (kunstig søtt oppfattes som sukker av hjernen og produksjon og utskillelse av insulin settes i gang).

Gode, tillatte matvarer:
Egg (3-5 pr dag), fløte, sæterrømme. Ekte meierismør, kokosfett, Udo`s Choice. Fisk, skalldyr, fettrikt kjøtt (ribbe, koteletter, pølser, pateer, kjøttpudding, blodpudding, and/gås), fisk, skalldyr. Blomkål, broccoli, spinat, kantareller. fett bacon. kjøttpålegg, fete oster. Majones, krydder. Litt nøtter. Litt bær.

Drikkevarer uten sukker:
Vi trenger ikke annen drikke enn vann. Kan variere med litt sitron i.
Te uten søtt. Kaffe, gjerne med fløte. Rødvin er greit (anbefalt tørr). IKKE PILS eller andre drikker med mye sukker.

Kosttilskudd:
Spektro av merket Solary anbefales (Helsekostforretning).
Uansett hvilket kosthold man følger anbefales kosttilskudd.

Søtt:
Bjørke Søt anbefales hvis du "trenger" søtt i teen, søtt i kremen og lignende.
(Man trenger bare ørlite. Selges på Helsekostforretninger.)

Om kokosfett:
ca. 92 % mettede fettsyrer. Dreper/hemmer virus, sopp, bakterier, parasitter. Motvirker hjerte-og karsykdommer, øker ikke LDL. Reduserer kreftrisikoen, gir mindre rynker og hudkreft. Motvirker diabetes, gir jevnt blodsukker/mindre insulin. Gir mindre energi enn andre fettkilder (fører til vekttap). Harskner ikke/egnet til steking. Motvirker beinskjørhet. Brukt tradisjonelt i årtusnener.

Frokost-og lunsjalternativer (1 person)

Eggrøre med bacon
2 hele egg+ 1 eggeplomme, 150 g bacon m mye fett oppdelt i bitet. Stek bacon og la fettet ligge i stekepannen. Tilsett inntil 80 g eller 70 g natursmult hvis magre baconskiver.

Omlett med bacon og ost
Brun bacon terninger, visp sammen egg og fløte, evt 1 ts bakepulver. Strø over ost, varier med løk, paprika, oregano.

*Tips! Hvis du ikke har revet ost kan du legge osteskiver oppå omletten når du skal brette den.NAM

*tips! Lag omletten om kvelden til lunsj dagen etter, hver halvdel brettes i to.

Omlett med grønne erter
3 egg (3 plommer, 2 hviter), 1 ss kremfløte,2 ss grønne erter (hermetiske), 1 ss smør.

Kokt egg
kokt egg med smørklatt.

Egg og bacon
Stekes godt i ekte smør, eller legg på smørklat etter det er ferdigstekt. Litt tomat og agurk som pynt.

Speilegg med gulost og skinke
2-3 egg (3 plommer, 2 hviter), 4 tykke skiver gulost, 100-150 g skinke, 30 g smør. smelt smøret i pannen og stek eggene på moderat varme m den ekstra plommen oppå. Legg på skinkeskivene og så osteskivene. La ligge i pannen til osteskivene er myke. Smøret som er igjen i pannen helles over retten.

ETT Rugsprø/Ryvita med pålegg
Tykt lag med ekte smør på knekkenrødet. Flere skiver fett pålegg (ribberull, sylte, rester av ribbe/nakkekoteletter ell), laks, makrell i tomat, feite oster... Mye majones der det passer.

Tunfisksalat
1 boks tunfisk i vann el gele, 1/4 boks sæterrømme, 2 ss kremfløte, 1 ss olivenolje, dill og hakket chillipepper, paprika, agurk el f.eks kapers, pepper el annet krydder etter smak.

Middagsrester som frokost/lunsj
Kjøttkaker, kotelett, ribbe ell

Pølse
Feit pølse med f.eks hjemmelaget rømmedip

Som pynt: tomat, paprika, fersk agurk, et par skiver løk, litt spinat, bladsalat ell.

Middagsalternativer

Kjøttkaker/Kjøttpudding
1 kg kjøttdeig, 4 egg, salt/pepper, sennep uten sukker, revet ost og bacon. Alt røres sammen og stekes.

Kjøttboller av kjøttdeig (3 personer)
500 g kjøttdeig (helst familiedeig), 40 g knust kavring, 2 egg, 1 fedd knust hvitløk, 15 g mel (1 toppet ss), 1/2 ts pepper, salt etter smak, 250 g smør eller 200 g natursmult. Kjøttdeigen blandes med knust kavring, egg, ost persille og hvitløk. Tilsett salt og pepper. Kna deigen godt, form deigen til små kuler (ca 4 cm i diameter) som stekes til de er gylne. Reduser varmen, sett på lokk og stek videre i ca 20 min. Pass på at fettet ikke er for varmt - da kan kulene fort bli stekt utenpå, men rå inni.

Kjøttdeiggryte
Stekt kjøttdeig, løk og litt tomater, sæterrømme og spiskummin.

Kyllinggryte
Kyllingbiter stekes med sitronpepper og fløte. Broccolikokt med smør og salt.

Stekt kylling i fløte (3-4 personer)
1 kg kylling oppdelt i 4 biter, 100 g smør, 4 dl fløte, 1 ss hakket salvie, salt, pepper og muskat. Kyllingbitene stekes i pannen på alle sider i smeltet smør og drysses med salvie. Ha i litt vann og surr til kjøttet til er mørt, tilsettes fløte blandet med krydderet.

Broccoli og bacongryte
Broccoli, bacon,løk, fløte, ost og sitronpepper. Gratineres

Fisk med bacon (4 personer)
1 kg renset, hel fisk. Hvis den er mager tilsett ekstra smør. 1 fedd hvitløk, 1 løk, 400 g røkt bacon i skiver, 1 1/2 dl rødvin, salt og pepper, grønt til pynt (persille, dill). Gni fiskens innside med knust hvitløk og salt. Løken hakkes og blandes med salt og pepper, fyll fisken med blandingen. Bind sammen magen med tannpirkere eller sy sammen. Halvparten av baconskivene legges i bunnen av en ildfast form. (Tilsett smør ved mager fisk.) Legg på fisken så deretter resten av baconskivene. stekes i ovnen på ca 150 grader til den er myk og gyllen. Skru av ovnen, hell rødvin over, sett på lokk og la den stå noen min til i ovnen. Pynt med grønt. Hell over fettet til slutt.

Torsk med paprika (2-3 personer)
1/2 kg torskefileter, 400 g grønn paprika (2-3 stk), 100 g rød løk, 120 g smør (ca 6 ss), 30 g tomatpure, 1 1/2 rødvin, 2 ss paprikapulver, timian, litt peppermynte og grønn persille, salt. Skjær fiskefiletene i store terninger. Hakk løk og hvitløk godt. Skjær paprkaen i tykke strimler. Legg grønnsakene i en panne med 4 ss smeltet smør og surr i ca 3 min. Legg i fisken og tilsett 6-7 ss vann. Blandingen krydres med p<prika, timian og noen peppermynteblader. Ha i resten av smøret og la det surre i ytterligere 10 min.

Torsk med bacon
Trekk torsk, stek feit bacon, fettet helles over. Broccoli og blomkål med smør som tilbehør.

Svinekoteletter med en vri (3 personer)
600 g svinekoteletter (uten ben), 60 g sennep uten sukker, 120 g smør, 4 store skiver røkt skinke, 4 egg, 1/2-1dl kokende vann, salt, pepper og annet krydder etter smak.
Kotelettene bankes lett og smøres med sennep på begge sider.Smelt 4 ss smør i stekepannen og stek kotelettene på begge sider. Legg dem over i en dypere kjele, tilsett vann og kok ca 25 min. Varm opp 2 ss smør og varm skinkeskivene, hvorpå eggene speiler seg. På hver ferdigstekt kotelett legges en skinkeskive og et speilegg. Pynt med noe grønt.

Lammegulasj med mandler (3 personer)
500 g benfritt lammekjøtt, 2 1/2 dl seterrømme eller kremfløte, 60 g smør, 50 g mandler (kvernet), 2 løk, 4-5 fedd hvitløk (knust), 1/2 chilli, 2 ss korianderpulver, salt etter smak. Skjær kjøttet i store terninger (ca 2x2 cm). Bland sammen rømme, knust hvitløk, koriander, mandler og salt. Legg kjøttet i og bland godt. La ligge i kjøleskapet i ca 1 time. Rens løken, hakk opp og stek i smøret. Legg alt i en gryte og la det surre til kjøttet er mørt 8ca 45 min). spe ut med litt vann etter behov. Til slutt has i chilli og hakket persille. kokes i ytterligere 8 min.

Indrefilet av marinert oksekjøtt (4 personer)
800 g indrefilet, 80 g smør, 60 g natursmult, 2 appelsiner, 4 sitroner 1 ts hvit pepper, 1 ts rosa pepper. Del appelsin og sitron i to og press ut saften. Tilsett all pepper. Legg i kjøttet i marinaden (under lokk) i kjøleskap i 24 t. Snu kjøttet av og til. Dagen etter tas kjøttet ut, skylles og tørkes. Smelt smult i stekepanne og brun kjøttet på alle sider. Legg deretter over i dypere kjele med stekefettet. Tilsett smør og ha i et halvt glass kokende vann. Surres i 30 min (moderat varme). Skjær kjøttet i skiver før servering og hell sausen/sjyen over. OBS! Det er viktig at man spiser all sausen til denne retten fordi nesten alt fettet finnes der.

Saus
Lag fløtesaus eller smelt ekte smør (posesaus inneholder mye stivelse)

Saus/dipp til ribbe
1 boks creme fraiche (varmes i kasserolle), ha i soya til blandingen blir lys brun, masse tørket estragon.

Eggesalat
Hardtkokte egg deles i biter, legges i en blanding av majones, krydder og purreløk.

Pølser, skalldyr, ribbe...
Stek ekstra med ribbe, koteletter og lignende til middag som kan brukes til lunsj dagen etter.

Hvis du tar en potet en sjelden gang, så husk at den er mye sunnere for deg hvis den er avkjølt som f.eks i hjemmelaget potetsalat. Spis helst broccoli, blomkål eller spinat med ekte smør!

Dessert-is
3 dl fløte, 1 eggeplomme, 1 ts bjørke søt. Visp halvstiv og helles over i form. Strø over med valnøtter før fryses.

Ostelapper med smør og skinke el rømme og nyrørt bær.
ostelapper:250 g cottage cheese, 50 g hvetemel, 7 egg, 1 ts bakepulver, smult/smør til steking. Cottage cheese moses med gaffel el stavmixer, tilsett eggeplommene, mel og bakepulver- blandes. Eggehviten piskes stiv og blandes forsiktig med det øvrige. Smøret eller smulten varmes oppi pannen (høy varme). Deigen legges med spiseskje på pannen og stekes på begge sider. Man får 15 kaker som kan brukes istedetfor knekkebrødet eller som kveldskos. Spises ikke hver dag, og ikke mer enn 1-2. Kakene kan ligge i kjøleskapet i ca 1 uke.

Tips!
Søtsugen på kvelden? Wook 50 g paprika og 50 g broccoli (øker forbrenning i hvile).

Steinalderkost/Lavkarbokost/Høyfett/optilmal ernæring

I steinalderen fantes ikke kumelk, korn, kornprodukter, bordsalt, hvitt sukker, poteter, radioaktiv mat, syntetiske tilsetningsstoffer.
Industrialisert kosthold med stivelse, sukker, brød, alkohol og lite protein/fett fører til liten motstand ovenfor infeksjoner, hjerte-og karsykdommer, kreft med mer.
Kosthold med fisk, kjøtt og minimalt inntak av karbohydrater fører til stor motstand ovenfor infeksjonssykdommer.

Karbohydrater gir 50-70% av matens energi, mot 2-20%. I Norge inntar vi ca 40-45 kg/innbygger/pr år.
Mål;Redusere sukkerinntaket til maksimalt 5-6 kg/innbygger/pr år.
Sukkerspising er nytt fenomen (i evolusjonær sammen heng) som vi er dårlig genetisk tilpasset. Sukker er årsak til de fleste helseproblemer. Sukker "tømmer" kroppen/hjernen for vitaminer og mineraler!
Sukker påvirker sinntilstand; bedre humør på kort sikt (pga økt serotonin), men dårligere på lang sikt. Kan forverre mental ustabilitet ved å tømme hjernen for sentrale næringsstoffer (vitaminer, mineraler), kan utløse psykoser, kan bidra til depresjon, kan bidra til affektiv vold, sammenheng med alkohol-/narkotikamisbruk, bidrar til ADHD.

Sukker kan utløse hurtig blodsukkerfall. LKavt/høyt blodsukker svekker immunforsvaret. Man kan bli avhening av sukker på linje med avheninghet av morfin og nikotin. Man blir lettere avhengig av nikoton, alkohol og narkotika hvis man er i biokjemisk ubalanse. Vil du tilegne deg mer kunnskap kan du kjøpe boken "Sukker- en snikende fare" av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud

Ernæringsproblemer med korn da korn mangler flere essensielle næringsstoffer og inneholder farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein). Mennesket mangler evnen til å nøytralisere forsvarskjemikaler og antibeitestoffer i korn. Overgangen fra jakt/sanking til jordbruk ga dårligere helse. Mennesket er genetisk dårlig tilpasset store mengder karbohydrater fra korn. steinalderkost vil redusere forekomsten av overvekt, diabetes, hjert-og karsykdommer, kreft, en rekke autoimminsykdommer, atferdsproblemer, mentale lidelser.

Høyfettkosthold- menneskets naturlige valg??
det er utført langtidsstudier med fett og protein;fordeling 15-25% protein, 75-85 % fett og 1-2 % karbohydrater. Mild ketose, normal mage-tarmfunksjon, noe økt kolesterol (KA), nomalt BT, normal nyrefunksjon, vektnedgang. Mennekset kan leve kun på animalsk mat. Kjøttdiett tåles godt hvis den inneholder nokk fett. For mye protein gir appetittløshet, kvalme, diare. Proteinandelen kan godt ligge under 30 %. Påstanden om at fett legger seg på innsiden av årene er feil. Det er karbohydrater som stilulerer til blandt annet hjerteinfarkt.

Bedre blodverdier av et kosthold med 75 % fett og minimalt med karbohydrater! Høyt systolisk blodtrykk, som er en kjnet risikofaktor for hjertesykdom, minsker når pasientene blir satt på en diett med lite karbohydrat. Et fettrikt kosthold kan helbrede mage-og tarmsykdommer. Kolestroler vi avhengige av for å kunne leve. Funksjonen er å styre hormoner vi produserer selv kolestrol, denne reduseres når vi inntar kolestrol. Kolestrolinntaket var generelt høyere i steinalderen enn hva det er i dag.

Spis mer Omega 3 fettsyrer! Virker betennelsesdempende, mens omega 6 virker betennelsefremmende.

Virkninger av kosthold med lite karbohydrat (20-60 g)
Forskyver energistoffskiftet fra karbohydrater til fett. Stabilserer blodsukkeret på (lavt) normalt nivå. Fremmer ernæringsbasert ketose. Stanser sult etter søtsaker ved avholdenhet. fjerner allergisk avheninghet av glutenholdige kornsorter, soya osv, og gir bedre tarmfunksjon (motvirker Candida). Gir raske resultater i form av tapt kroppsfett. Holder en mer våken (unngår lavt blodsukker). Hundrevis av studier dokumneterer gode effekter av kosthold med lite karbohydrat/mye fett/protein.

Optimal ernaæring, Jan Kwasniewski,polsk lege f 1937, utviklet "optimal ernæring" tidlig på 12960-tallet. Mye fett (særlig mettet fett) er best for vår helse.Mettede fettsyrer trengs for å frigjøre en del mineraler, gir metthet og øker forbrenninga. Kun 40-60 karbohydrat/dag (helst glukose). Lavere energibehov 75-80 % av eneergien kommer fra fett.

Kilde er Bailine. Håper dette komme til nytte!

__________________
Start 14.03.2007; 82.3 kg BMI 28,7

Mål; 68 kg BMI; 23,5 Midje ;85 Hofter;102 Rompe;102


cozymum er avlogget   Min kostholdsfilosofi: egenkomp Svar med sitat
Gammel 17-11-07, 16:14   #2
catta
Nytt Medlem
 
catta sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2007
Hvor: Rogaland
Alder: 55
Innlegg: 8
catta er på en erverdig vei

Sv: Steinalderkost/Lavkarbokost/Høyfettkost/optimal ernæring

Hei!

Jeg har startet denne typen kur for noen dager siden( Skaldemans bok: Spis deg Ned i vekt), har du oppnådd resultater?
Er litt redd for å spise for mye/lite eller feil....

Hilsen Catta

catta er avlogget   Min kostholdsfilosofi: fornuft? Svar med sitat
Svar


Aktive brukere som ser på denne tråden: 1 (0 medlemmer 1 gjester)
 
Trådverktøy

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum

Lignende tråder
Tråd Trådstarter Forum Svar Siste innlegg
Poleszynski er ikke professor II innen ernæring allikevel? Iset Lavkarbo generelt 17 06-09-06 16:17
Tarmbesvær, ernæring og de nye kostfibre JEDI Lavkarbo generelt 0 02-06-06 11:50
Bøker om generell ernæring.. Fjonken Bøker om ernæring og helse 2 12-04-06 11:12
Utdanningstråden! mofe Generell diskusjon 44 16-04-05 21:58


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 05:41.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no