Har det så vondt..

[rut311]

Sliter med angst, har vært bra en god stund, men er det tilbake for fullt.. Dødsangst.. Alt jeg tar meg fore kan være mitt siste. I disse periodene får jeg stor trang til å spise, men problemet er jo at jeg er livredd for å legge på meg.. Jeg får matorgier, der jeg tygger og ja, spytter ut igjen.. skammer meg over å si det, og vet det høres ekkelt ut.. Dette er ikke noe jeg klarer å fortelle lege og terapeut. Når en matorgie er over, så ligger den der bare som et avgt minne senere på dagen, og det er akkurat som om jeg har en "utavmegselv-"opplevelse, og det skremmer meg.

Fikk idag forslag om å ha en "sobril i lomma", at den kan berolige "angsten for angsten" som jeg har.. Jeg har ikke mye troa på det, men så tenkte jeg at den kan jo kanskje roe ned disse matorgiene? Men altså, jeg takka nei og det ble en lengre samtale istedet for, med terapeutene.

Trenger hjelp og oppmuntring til å bli kvitt denne forstyrret tankegangen på mat. Ingen som tror på meg når jeg sier jeg har en slags spiseforstyrrelse.

[nellie]

Kjenner meg igjen. Nå er det mest sosial angst jeg sliter med.. Takler det på samme måte som du beskriver. Aner ikke hvordan man takler det annerledes, dessverre. Håper du får noen gode råd. Du er ikke alene.

Hvorfor har du ikke troa på medisiner? Er skeptisk selv. Vil ikke begynne med det.. Men ser på andre at det kan være til stor hjelp..

[senka]

Kjære Rutt
Jeg fikk vondt av deg da jeg leste dette.Så trist...det som skjer med deg.
Du sliter med en spesiell angst og jeg er glad at du har legene rundt deg.
Er veldig glad at du takket nei til Sobril,da er den veldig vanedannende,
og ikke skal hjelpe som det skal.Nå er det så mange medisiner mot angst
at det ikke var lurt å tilby Sobril.
Håper at dere finer ut av detog finner en bra løsning for deg.
Ønsker deg god bedring og god

[rut311]

Takk for svar

Grunnen til at jeg ikke har troa på medisiner er for den grunnen som senka skriver, at det kan være vanedannende, og så vet jeg at det ikke er noe løsning på lang sikt.. Jeg bruker allerede innsovningstabletter, og det eneste de hjelper på er å sovne, men de har ikke gitt meg normal søvn tilbake.. Problemer må snakkes om, ikke dempes med medisiner. Jeg går også på noe antidepressiva.

[nellie]

Ja, de må også snakkes og, men innimellom er det så tøft at man må medisineres for å kunne snakke om dem og se ting klart.. Men skjønner skepsisen..

Er enig i at sobril ikke er noe god løsning, men andre midler kan kanskje hjelpe.. Har de ikke tilbudt deg noe annet enn sobril?

[Vettel]

For en del år siden hatte jeg en temmelig alvorlig depresjon. Legen overtalte meg til å forsøke Zoloft (anit depressiva), og etter 3-4 uker følte jeg en enorm lettelse.
Det var ikke slik at jeg ble kvitt depresjonen, men jeg kom meg såpass opp at jeg kunne ta tak i årsaken til depresjonen, og hadde dermed god utbytte av samtalsterapi.

Så vær ikke redd for medisiner, de er ikke der for å kurere deg, men gi deg et løft så du orker!S

Skriv ut det du skrev her og lever til legen din, om det er lettere. For dette må du få profesjonell hjelp med og det kan ikke vi gi deg.




ps. Jeg synes det høres ut som en form for spiseforstyrrelse. Men om den kommer AV din angst, eller et tillegg, vet jeg ikke. Er ikke psykriater.

[rut311]

Ang medisiner, så har jeg brukt det over flere år nå, og hatt god effekt av både de og samtaleterapi. F.eks så er jeg tilbake i jobb. Idag har jeg hatt en roligere dag, med "bare" en matorgie.

[gilbertine]

Mange har nok det motsatte problemet, dvs. at man har spiseforstyrrelser el. pille/alkohol problemer, og dette fører til div. angst, særlig sosial angst. Tror nøkkelsen til å bli frisk er å være ærlig med seg selv. Men dette kan være svært smertefullt og dessuten føre til mye skam- og skyldfølelse.