Søk i lavkarbosidene:
Tilpasset søk
Gå tilbake   Lavkarbo.no :: Karbojunkie > Kosthold og helse > Generell ernæringsdebatt > Nyheter / media

Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Nyheter / media Her kan du dele og diskutere siste nytt fra media! :)

Del denne siden:

Svar
 
Trådverktøy
Gammel 07-07-12, 11:10   #1
milena
Seniormedlem
 
milena sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2009
Innlegg: 1.712
milena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt av

Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Interessant artikkel som tar for seg hvorfor det er så vanskelig å vedlikeholde vekttapet. Og i tillegg gir en oversikt over resultatene av over 10000 mennesker som har klart det (et stort register som følger folk mange år etter vekttapet). Artikkelen er lang og på engelsk, men jeg føler at den gir ganske mye innsikt og forståelse for det mange av oss sliter med.

The Fat Trap

By TARA PARKER-POPE

Published: December 28, 2011 - NY times


For 15 years, JosephProietto has been helping people lose weight. When these obese patients arriveat his weight-loss clinic in Australia, they are determined to slim down. Andmost of the time, he says, they do just that, sticking to the clinic’s programand dropping excess pounds. But then, almost without exception, the weightbegins to creep back. In a matter of months or years, the entire effort hascome undone, and the patient is fat again. “It has always seemed strange tome,” says Proietto, who is a physician at the University of Melbourne. “Theseare people who are very motivated to lose weight, who achieve weight loss mostof the time without too much trouble and yet, inevitably, gradually, theyregain the weight.”
Anyone who hasever dieted knows that lost pounds often return, and most of us assume thereason is a lack of discipline or a failure of willpower. But Proiettosuspected that there was more to it, and he decided to take a closer look atthe biological state of the body after weight loss.


Beginning in2009, he and his team recruited 50 obese men and women. The men weighed anaverage of 233 pounds; the women weighed about 200 pounds. Although some peopledropped out of the study, most of the patients stuck with the extremelow-calorie diet, which consisted of special shakes called Optifast and twocups of low-starch vegetables, totaling just 500 to 550 calories a day foreight weeks. Ten weeks in, the dieters lost an average of 30 pounds. At that point,the 34 patients who remained stopped dieting and began working to maintain the new lower weight. Nutritionists counseled them in person and by phone,promoting regular exercise and urging them to eat more vegetables and less fat.But despite the effort, they slowly began to put on weight. After a year, the patients already had regained an average of 11 of the pounds they struggled so hard to lose. They also reported feeling far more hungry and preoccupied withfood than before they lost the weight.


While researchers have known for decades that the body undergoes various metabolicand hormonal changes while it’s losing weight, the Australian team detectedsomething new. A full year after significant weight loss, these men and womenremained in what could be described as a biologically altered state. Theirstill-plump bodies were acting as if they were starving and were workingovertime to regain the pounds they lost. For instance, a gastric hormone calledghrelin, often dubbed the “hunger hormone,” was about 20 percent higher than atthe start of the study. Another hormone associated with suppressing hunger,peptide YY, was also abnormally low. Levels of leptin, a hormone thatsuppresses hunger and increases metabolism, also remained lower than expected.A cocktail of other hormones associated with hunger and metabolism all remainedsignificantly changed compared to pre-dieting levels. It was almost as ifweight loss had put their bodies into a unique metabolic state, a sort ofpost-dieting syndrome that set them apart from people who hadn’t tried to loseweight in the first place.
“What we seehere is a coordinated defense mechanism with multiple components all directed toward making us put on weight,” Proietto says. “This, I think, explains thehigh failure rate in obesity treatment.”
While the findings from Proietto and colleagues, published this fall in The New England Journal of Medicine, are not conclusive — the study was small and the findings need to be replicated — the research has none the less caused a stir in the weight-loss community, adding to a growing body of evidence that challenges conventional thinking about obesity, weight loss and willpower. For years, the advice to the overweight and obese has been that we simply need to eat less and exercise more. While there is truth to this guidance, it fails to take into account that the human body continues to fight against weight loss long after dieting has stopped. This translates into asobering reality: once we become fat, most of us, despite our best efforts,will probably stay fat.


I have always felt perplexed about my inability to keep weight off. I know the medical benefits of weight loss, and I don’t drink sugary sodas or eat fast food. I exercise regularly — a few years ago, I even completed a marathon. Yet during the 23 years since graduating from college, I’ve lost 10 or 20 pounds at a time, maintained it for a little while and then gained it all back and more, to the point where I am now easily 60 pounds overweight.
I wasn’t overweight as a child, but I can’t remember a time when my mother, whose weight probably fluctuated between 150 and 250 pounds, wasn’t either on a diet or, in her words, cheating on her diet. Sometimes we ate healthful, balanced meals; onother days dinner consisted of a bucket of Kentucky Fried Chicken. As a high-school cross-country runner, I never worried about weight, but in college,when my regular training runs were squeezed out by studying and socializing,the numbers on the scale slowly began to move up. As adults, my three sisters and I all struggle with weight, as do many members of my extended family. My mother died of esophageal cancer six years ago. It was her great regret that inthe days before she died, the closest medical school turned down her offer to donate her body because she was obese.


It’s possible that the biological cards were stacked against me from the start. Researchers know that obesity tends to run in families, and recent science suggests thateven the desire to eat higher-calorie foods may be influenced by heredity. But untangling how much is genetic and how much is learned through family eating habits is difficult. What is clear is that some people appear to be prone to accumulating extra fat while others seem to be protected against it.


In a seminal series of experiments published in the 1990s,the Canadian researchers Claude Bouchard and Angelo Tremblay studied 31 pairs of male twins ranging in age from 17 to 29, who were sometimes over fed and sometimes put on diets. (None of the twin pairs were at risk for obesity based ontheir body mass or their family history.) In one study, 12 sets of the twins were put under 24-hour supervision in a college dormitory. Six days a week they ate 1,000 extra calories a day, and one day they were allowed to eat normally.They could read, play video games, play cards and watch television, but exercise was limited to one 30-minute daily walk. Over the course of the120-day study, the twins consumed 84,000 extra calories beyond their basicneeds.
That experimental binge should have translated into a weight gain of roughly 24pounds (based on 3,500 calories to a pound). But some gained less than 10 pounds, while others gained as much as 29 pounds. The amount of weight gained and how the fat was distributed around the body closely matched among brothers,but varied considerably among the different sets of twins. Some brothers gained three times as much fat around their abdomens as others, for instance. When the researchers conducted similar exercise studies with the twins, they saw the patterns in reverse, with some twin sets losing more pounds than others on the same exercise regimen. The findings, the researchers wrote, suggest a form of “biological determinism” that can make a person susceptible to weight gain orloss.
But while there is widespread agreement that at least some risk for obesity is inherited,identifying a specific genetic cause has been a challenge. In October 2010,the journal Nature Genetics reported that researchers have so far confirmed 32 distinct genetic variations associated with obesity orbody-mass index. One of the most common of these variations was identified inApril 2007 by a British team studying the genetics of Type 2 diabetes.According to Timothy Fraylingat the Institute ofBiomedical and Clinical Science at the University of Exeter, people who carrieda variant known as FTO faced a much higher risk of obesity — 30 percent higherif they had one copy of the variant; 60 percent if they had two.
This FTO variant is surprisingly common; about 65 percent of people of European or African descent and an estimated 27 to 44 percent of Asians are believed to carry at least one copy of it. Scientists don’t understand how the FTO variation influences weight gain, but studies in children suggest the trait plays a role in eating habits. In one 2008 study led by Colin Palmer of the University of Dundee in Scotland, Scottish schoolchildren were given snacks of orange drinks and muffins and then allowed to graze on a buffet of grapes,celery, potato chips and chocolate buttons. All the food was carefully monitored so the researchers knew exactly what was consumed. Although all the children ate about the same amount of food, as weighed in grams, children with the FTO variant were more likely to eat foods with higher fat and calorie content. They weren’t gorging themselves, but they consumed, on average, about 100 calories more than children who didn’t carry the gene. Those who had the gene variant had about four pounds more body fat than noncarriers.


I have been tempted to send in my own saliva sample for a DNA test to find out if my family carries a genetic predisposition for obesity. But even if the test came back negative, it would only mean that my family doesn’t carry a known, testable genetic risk for obesity. Recently the British television show “Embarrassing Fat Bodies” asked Frayling’s lab totest for fat-promoting genes, and the results showed one very overweight familyhad a lower-than-average risk for obesity.
A positiveresult, telling people they are genetically inclined to stay fat, might be self-fulfilling. In February,The New England Journal of Medicine published a report on how genetic testing for a variety of diseases affected a person’s mood and health habits. Over all, the researchers found no effect from disease-risk testing, but there was a suggestion, though it didn’t reach statistical significance, that after testing positive for fat-promoting genes, some people were more likely to eat fattyfoods, presumably because they thought being fat was their genetic destiny andsaw no sense in fighting it.
While knowingmy genetic risk might satisfy my curiosity, I also know that heredity, at best,would explain only part of why I became overweight. I’m much more interested infiguring out what I can do about it now.


The National Weight Control Registry tracks 10,000 people whohave lost weight and have kept it off. “We set it up in response to comments that nobody ever succeeds at weight loss,” says Rena Wing, a professor of psychiatry and human behavior at Brown University’s Alpert Medical School, who helped create the registry with James O. Hill, director of the Center for Human Nutrition at the University of Colorado at Denver. “We had two goals: to prove there were people who did, and to try to learn from them about what they do to achieve this long-term weight loss.” Anyone who has lost 30 pounds and kept itoff for at least a year is eligible to join the study, though the average member has lost 70 pounds and remained at that weight for six years.
Wing says thatshe agrees that physiological changes probably do occur that make permanent weight loss difficult, but she says the larger problem is environmental, and that people struggle to keep weight off because they are surrounded by food,inundated with food messages and constantly presented with opportunities to eat. “We live in an environment with food cues all the time,” Wing says. “We’ve taught ourselves over the years that one of the ways to reward yourself is with food. It’s hard to change the environment and the behavior.”
There is no consistent pattern to how people in the registry lost weight — some did it on Weight Watchers, others with Jenny Craig, some by cutting carbs on the Atkins diet and a very small number lost weight through surgery. But their eating and exercise habits appear to reflect what researchers find in the lab: to lose weight and keep it off, a person must eat fewer calories and exercise far more than a person who maintains the same weight naturally. Registry members exercise about an hour or more each day — the average weight-loser puts in the equivalent of a four-mile daily walk, seven days a week. They get on a scale every day in order to keep their weight within a narrow range. They eat breakfast regularly. Most watch less than half as much television as the overall population. They eat the same foods and in the same patterns consistently each day and don’t “cheat” on weekends or holidays. They also appear to eat less than most people, with estimates ranging from 50 to 300fewer daily calories.
Kelly Brownell, director of the Rudd Center for Food Policy and Obesity at YaleUniversity, says that while the 10,000 people tracked in the registry are a useful resource, they also represent a tiny percentage of the tens of millions of people who have tried unsuccessfully to lose weight. “All it means is that there are rare individuals who do manage to keep it off,” Brownell says. “You find these people are incredibly vigilant about maintaining their weight. Year slater they are paying attention to every calorie, spending an hour a day on exercise. They never don’t think about their weight.”
Janice Bridge,a registry member who has successfully maintained a 135-pound weight loss for about five years, is a perfect example. “It’s one of the hardest things there is,” she says. “It’s something that has to be focused on every minute. I’m not always thinking about food, but I am always aware of food.”


Bridge, who is 66 and lives in Davis, Calif., was overweight as a child and remembers going onher first diet of 1,400 calories a day at 14. At the time, her slow pace of weight loss prompted her doctor to accuse her of cheating. Friends told her she must not be paying attention to what she was eating. “No one would believe methat I was doing everything I was told,” she says. “You can imagine how tremendously depressing it was and what a feeling of rebellion and anger was building up.”
After peaking at 330 pounds in 2004, she tried again to lose weight. She managed to drop 30 pounds, but then her weight loss stalled. In 2006, at age 60, she joined a medically supervised weight-loss program with her husband, Adam, who weighed 310 pounds. After nine months on an 800-calorie diet, she slimmed down to 165pounds. Adam lost about 110 pounds and now weighs about 200.
During the first years after her weight loss, Bridge tried to test the limits of how much she could eat. She used exercise to justify eating more. The death of her mother in 2009 consumed her attention; she lost focus and slowly regained 30 pounds. She has decided to try to maintain this higher weight of 195, which isstill 135 pounds fewer than her heaviest weight.
“It doesn’t take a lot of variance from my current maintenance for me to pop on another two or three pounds,” she says. “It’s been a real struggle to stay at this weight,but it’s worth it, it’s good for me, it makes me feel better. But my body would put on weight almost instantaneously if I ever let up.”
So she never lets up. Since October 2006 she has weighed herself every morning and recorded the result in a weight diary. She even carries a scale with her when shetravels. In the past six years, she made only one exception to this routine: a two-week, no-weigh vacation in Hawaii.
She also weighs everything in the kitchen. She knows that lettuce is about 5 calories acup, while flour is about 400. If she goes out to dinner, she conducts a Web search first to look at the menu and calculate calories to help her decide what to order. She avoids anything with sugar or white flour, which she calls her“gateway drugs” for cravings and overeating. She has also found that drinking copious amounts of water seems to help; she carries a 20-ounce water bottle and fills it five times a day. She writes down everything she eats. At night, she transfers all the information to an electronic record. Adam also keeps track but prefers to keep his record with pencil and paper.
“That transfer process is really important; it’s my accountability,” she says. “It comes up with the total number of calories I’ve eaten today and the amount of protein. Ido a little bit of self-analysis every night.”


Bridge and her husband each sought the help of therapists, and in her sessions, Janice learned that she had a tendency to eat when she was bored or stressed. “We are very much aware of how our culture taught us to use food for all kinds of reasons that aren’t related to its nutritive value,” Bridge says.
Bridge supports her careful diet with an equally rigorous regimen of physical activity. She exercises from 100 to 120 minutes a day, six or seven days aweek, often by riding her bicycle to the gym, where she takes a water-aerobics class. She also works out on an elliptical trainer at home and uses a recumbent bike to “walk” the dog, who loves to run alongside the low, three-wheeled machine. She enjoys gardening as a hobby but allows herself to count it as exercise on only those occasions when she needs to “garden vigorously.” Adam is also a committed exerciser, riding his bike at least two hours a day, five daysa week.


Janice Bridgehas used years of her exercise and diet data to calculate her own personal fuel efficiency. She knows that her body burns about three calories a minute during gardening, about four calories a minute on the recumbent bike and during water aerobics and about five a minute when she zips around town on her regular bike.
“Practically anyone will tell you someone biking is going to burn 11 calories a minute,” shesays. “That’s not my body. I know it because of the statistics I’ve kept.”
Based on metabolism data she collected from the weight-loss clinic and her own calculations, she has discovered that to keep her current weight of 195 pounds,she can eat 2,000 calories a day as long as she burns 500 calories in exercise.She avoids junk food, bread and pasta and many dairy products and tries to makesure nearly a third of her calories come from protein. The Bridges will occasionally share a dessert, or eat an individual portion of Ben and Jerry’sice cream, so they know exactly how many calories they are ingesting. Because she knows errors can creep in, either because a rainy day cuts exercise short or a mismeasured snack portion adds hidden calories, she allows herself only1,800 daily calories of food. (The average estimate for a similarly active woman of her age and size is about 2,300 calories.)


Just talking to Bridge about the effort required to maintain her weight is exhausting. I find her story inspiring, but it also makes me wonder whether I have what ittakes to be thin. I have tried on several occasions (and as recently as acouple weeks ago) to keep a daily diary of my eating and exercise habits, but it’s easy to let it slide. I can’t quite imagine how I would ever make time to weigh and measure food when some days it’s all I can do to get dinner on the table between finishing my work and carting my daughter to dance class or volleyball practice. And while I enjoy exercising for 30- or 40-minute stretches, I also learned from six months of marathon training that devoting one to two hours a day to exercise takes an impossible toll on my family life.


Bridge concedes that having grown children and being retired make it easier to focus on her weight. “I don’t know if I could have done this when I had three kids living at home,” she says. “We know how unusual we are. It’s pretty easy to get angry with the amount of work and dedication it takes to keep this weight off.But the alternative is to not keep the weight off. ”
“I think many people who are anxious to lose weight don’t fully understand what the consequences are going to be, nor does the medical community fully explain this to people,” Rudolph Leibel, an obesity researcher at Columbia University in New York, says. “We don’t want to make them feel hopeless, but we do want to make them understand that they are trying to buck a biological system that is going to try to make it hard for them.”


Leibel and hiscolleague Michael Rosenbaum have pioneered much of what we know about the body’s response to weight loss. For 25 years, they have meticulously tracked about 130 individuals for six months or longer at a stretch. The subjects reside at their research clinic where every aspect of their bodies is measured. Body fat is determined by bone-scan machines. A special hood monitors oxygen consumption and carbon-dioxide output to precisely measure metabolism. Calories burned during digestion are tracked. Exercise tests measure maximum heart rate,while blood tests measure hormones and brain chemicals. Muscle biopsies are taken to analyze their metabolic efficiency. (Early in the research, even stool samples were collected and tested to make sure no calories went unaccounted for.) For their trouble, participants are paid $5,000 to $8,000.
Eventually,the Columbia subjects are placed on liquid diets of 800 calories a day until they lose 10 percent of their body weight. Once they reach the goal, they are subjected to another round of intensive testing as they try to maintain the new weight. The data generated by these experiments suggest that once a person loses about 10 percent of body weight, he or she is metabolically different than a similar-size person who is naturally the same weight.
The research shows that the changes that occur after weight loss translate to a huge caloric disadvantage of about 250 to 400 calories. For instance, one woman who entered the Columbia studies at 230 pounds was eating about 3,000 calories to maintain that weight. Once she dropped to 190 pounds, losing 17 percent of her bodyweight, metabolic studies determined that she needed about 2,300 daily calories to maintain the new lower weight. That may sound like plenty, but the typical 30-year-old 190-pound woman can consume about 2,600 calories to maintain her weight — 300 more calories than the woman who dieted to get there.


Scientists are still learning why a weight-reduced body behaves so differently from a similar-size body that has not dieted. Muscle biopsies taken before, during and after weight loss show that once a person drops weight, their muscle fibers undergo a transformation, making them more like highly efficient “slow twitch” muscle fibers. A result is that after losing weight, your muscles burn 20 to 25 percent fewer calories during everyday activity and moderate aerobic exercise than those of a person who is naturally at the same weight. That means a dieter who thinks she is burning 200 calories during a brisk half-hour walk is probably using closer to 150 to 160 calories.


Another way that the body seems to fight weight loss is by altering the way the brain responds to food. Rosenbaum and his colleague Joy Hirsch, a neuroscientist also at Columbia, used functional magnetic resonance imaging to track the brain patterns of people before and after weight loss while they looked at objects like grapes, Gummi Bears, chocolate, broccoli, cell phones and yo-yos. After weight loss, when the dieter looked at food, the scans showed a bigger response in the parts of the brain associated with reward and a lower response in the areas associated with control. This suggests that the body, in order to get back to its pre-diet weight, induces cravings by making the person feel more excited about food and giving him or her less willpower to resist a high-calorie treat.


“After you’ve lost weight, your brain has a greater emotional response to food,” Rosenbaumsays. “You want it more, but the areas of the brain involved in restraint areless active.” Combine that with a body that is now burning fewer calories than expected, he says, “and you’ve created the perfect storm for weight regain.” How long this state lasts isn’t known, but preliminary research at Columbia suggests that for as many as six years after weight loss, the body continues to defend the old, higher weight by burning off far fewer calories than would be expected. The problem could persist indefinitely. (The same phenomenon occurs when a thin person tries to drop about 10 percent of his or her body weight —the body defends the higher weight.) This doesn’t mean it’s impossible to lose weight and keep it off; it just means it’s really, really difficult.


LynnHaraldson, a 48-year-old woman who lives in Pittsburgh, reached 300 pounds in 2000. She joined Weight Watchers and managed to take her 5-foot-5 body down to 125 pounds for a brief time. Today, she’s a member of the National Weight Control Registry and maintains about 140 pounds by devoting her life to weight maintenance. She became a vegetarian, writes down what she eats every day,exercises at least five days a week and blogs about the challenges of weight maintenance. A former journalist and antiques dealer, she returned to school for a two-year program on nutrition and health; she plans to become a dietary counselor. She has also come to accept that she can never stop being “hypervigilant” about what she eats. “Everything has to change,” she says.“I’ve been up and down the scale so many times, always thinking I can go back to ‘normal,’ but I had to establish a new normal. People don’t like hearing that it’s not easy.”
What’s not clear from the research is whether there is a window during which we can gain weight and then lose it without creating biological backlash. Many people experience transient weight gain, putting on a few extra pounds during the holidays or gaining 10 or 20 pounds during the first years of college that they lose again. The actor Robert De Niro lost weight after bulking up for his performance in “Raging Bull.” The filmmaker Morgan Spurlock also lost the weight he gained during the making of “Super Size Me.” Leibel says that whether these temporary pounds became permanent probably depends on a person’s genetic risk for obesity and, perhaps, the length of time a person carried the extra weight before trying to lose it. But researchers don’t know how long it takes for the body to reset itself permanently to a higher weight. The good news isthat it doesn’t seem to happen over night.
“For a mouse,I know the time period is somewhere around eight months,” Leibel says. “Before that time, a fat mouse can come back to being a skinny mouse again without too much adjustment. For a human we don’t know, but I’m pretty sure it’s not measured in months, but in years.”


Nobody wants to be fat. In most modern cultures, even if you are healthy — in my case, my cholesterol and bloodpressure are low and I have an extraordinarily healthy heart — to be fat is to be perceived as weak-willed and lazy. It’s also just embarrassing. Once, at aparty, I met a well-respected writer who knew my work as a health writer.“You’re not at all what I expected,” she said, eyes widening. The man I was dating, perhaps trying to help, finished the thought. “You thought she’d be thinner, right?” he said. I wanted to disappear, but the woman was gracious.“No,” she said, casting a glare at the man and reaching to warmly shake my hand. “I thought you’d be older.”
If anything,the emerging science of weight loss teaches us that perhaps we should rethink our biases about people who are overweight. It is true that people who are overweight, including myself, get that way because they eat too many calories relative to what their bodies need. But a number of biological and genetic factors can play a role in determining exactly how much food is too much for any given individual. Clearly, weight loss is an intense struggle, one in which we are not fighting simply hunger or cravings for sweets, but our own bodies.


While the public discussion about weight loss tends to come down to which diet works best (Atkins? Jenny Craig? Plant-based? Mediterranean?), those who have tried and failed at all of these diets know there is no simple answer. Fat, sugar and carbohydrates in processed foods may very well be culprits in the nation’s obesity problem. But there is tremendous variation in an individual’s response.


The view ofobesity as primarily a biological, rather than psychological, disease could also lead to changes in the way we approach its treatment. Scientists at Columbia have conducted several small studies looking at whether injecting people with leptin, the hormone made by body fat, can override the body’s resistance to weight loss and help maintain a lower weight. In a few small studies, leptin injections appear to trick the body into thinking it’s still fat. After leptin replacement, study subjects burned more calories during activity. And in brain-scan studies, leptin injections appeared to change how the brain responded to food, making it seem less enticing. But such treatments are still years away from commercial development. For now, those of us who want to lose weight and keep it off are on our own.
One question many researchers think about is whether losing weight more slowly would make it more sustainable than the fast weight loss often used in scientific studies. Leibel says the pace of weight loss is unlikely to make a difference, because the body’s warning system is based solely on how much fat a person loses, not how quickly he or she loses it. Even so, Proietto is now conducting a study using a slower weight-loss method and following dieters for three years instead of one.
Given how hard it is to lose weight, it’s clear, from a public-health standpoint, that resources would best be focused on preventing weight gain. The research underscores the urgency of national efforts to get children to exercise and eat healthful foods.
But with a third of the U.S. adult population classified as obese, nobody is saying people who already are very overweight should give up on weight loss. Instead, the solution may be to preach a more realistic goal. Studies suggest that even a 5 percent weight loss can lower a person’s risk for diabetes, heart disease and other health problems associated with obesity. There is also speculation that the body is more willing to accept small amounts of weight loss.
But an obese person who loses just 5 percent of her body weight will still very likely beobese. For a 250-pound woman, a 5 percent weight loss of about 12 pounds probably won’t even change her clothing size. Losing a few pounds may be good for the body, but it does very little for the spirit and is unlikely to change how fat people feel about themselves or how others perceive them.


So where does that leave a person who wants to lose a sizable amount of weight? Weight-loss scientists say they believe that once more people understand the genetic and biological challenges of keeping weight off, doctors and patients will approach weight loss more realistically and more compassionately. At the very least, the science may compel people who are already overweight to work harder to makesure they don’t put on additional pounds. Some people, upon learning how hard permanent weight loss can be, may give up entirely and return to overeating. Others may decide to accept themselves at their current weight and try to boost their fitness and overall health rather than changing the number on the scale.


For me,understanding the science of weight loss has helped make sense of my own struggles to lose weight, as well as my mother’s endless cycle of dieting,weight gain and despair. I wish she were still here so I could persuade her to finally forgive herself for her dieting failures. While I do, ultimately, blame myself for allowing my weight to get out of control, it has been somewhat liberating to learn that there are factors other than my character at work when it comes to gaining and losing weight. And even though all the evidence suggests that it’s going to be very, very difficult for me to reduce my weight permanently, I’m surprisingly optimistic. I may not be ready to fight this battle this month or even this year. But at least I know what I’m up against.

__________________

Sist redigert av milena : 07-07-12 kl 14:32.
milena er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Prøver meg på Eurodiet Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 12:18   #2
kamp
Seniormedlem
 
kamp sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2008
Innlegg: 1.762
kamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Må vist registrerer meg som bruker for å lese..

__________________
Paleolitisk lav Oksalat kosthold
kamp er avlogget   Min kostholdsfilosofi: eat real food - paleo Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 12:29   #3
milena
Seniormedlem
 
milena sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2009
Innlegg: 1.712
milena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Det var ikke meningen!!! Jeg er ikke registrert, så nå prøver jeg en ny link!

http://www.nytimes.com/2012/01/01/ma...pagewanted=all

Hvis det fungerer skal jeg oppdatere det første innlegget, hvis ikke så kan jeg prøve å slette hele tråden eller kanskje lime inn hele teksten...?

__________________
milena er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Prøver meg på Eurodiet Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 13:58   #4
Fedona
Seniormedlem
 
Medlem siden: Oct 2006
Hvor: Rogaland
Alder: 56
Innlegg: 745
Fedona er en juvelFedona er en juvelFedona er en juvel

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

Det var ikke meningen!!! Jeg er ikke registrert, så nå prøver jeg en ny link!

http://www.nytimes.com/2012/01/01/ma...pagewanted=all

Hvis det fungerer skal jeg oppdatere det første innlegget, hvis ikke så kan jeg prøve å slette hele tråden eller kanskje lime inn hele teksten...?

Virket ikke denne heller.... Klarer du å lime inn teksten?

__________________
Min journal

Fedona er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 14:04   #5
milena
Seniormedlem
 
milena sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2009
Innlegg: 1.712
milena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Da var hele teksten limt inn... Litt lang, men nyttig. Hvis man vil få med referansene så går det kanskje ann å gå in på NYtimes og søke opp teksten. Vet ikke hvorfor siden gjør seg morsom. Jeg er ikke registrert

__________________
milena er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Prøver meg på Eurodiet Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 16:00   #6
kamp
Seniormedlem
 
kamp sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2008
Innlegg: 1.762
kamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt avkamp har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Sist linken virket! Tank

__________________
Paleolitisk lav Oksalat kosthold
kamp er avlogget   Min kostholdsfilosofi: eat real food - paleo Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 17:28   #7
Marina
Seniormedlem
 
Marina sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2011
Hvor: Bergen
Innlegg: 603
Marina har en fantastisk aura rundt segMarina har en fantastisk aura rundt seg

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Wow. Har ikke kommet gjennom hele teksten, men stoppet opp der hvor det sto at noen lå på seg 10 pund, mens andre lå på seg 35 pund av samme mengden overskudd av kalorier og fysisk aktivitet, og at brødre lå på seg det samme. Utrolig spennede. Slik jeg tolker det viser undersøkelsen at noen har høyere forbrenning enn andre, og at dette ligger til familien. Altså "kalorier inn- kalorier ut" stemmer IKKE. Ædda bædda Grethe Roede?

__________________




Min journal
Marina er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 17:45   #8
Camomilla
Seniormedlem
 
Camomilla sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2010
Hvor: Lier, Buskerud
Alder: 51
Innlegg: 5.448
Camomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt avCamomilla har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Dette var tankevekkende lesing! Jeg har tenkt mye over dette etter jeg nådde normalvekt selv - og har vel kommet til den konklusjonen at å vedlikeholde vekta er AKKURAT som å slanke seg. Uten at man får belønningen med det lavere tallet på vekta Jeg ser for meg at jeg må være kostholdsbevisst resten av livet - og noen ganger er denne vissheten litt tyngende. Å bli slank skulle lissom bli så befriende, og å oppdage at det krever minst like mye å holde seg slank som å bli slank var mildest talt en nedtur!

__________________
Gått ned ca. 19 kilo fra 73-54 i løpet av 2011.
Nå vedlikeholder jeg og har et vektvindu fra 53-58 kg.


Min journal
Camomilla er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Paleo-inspirert :) Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 18:23   #9
milena
Seniormedlem
 
milena sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2009
Innlegg: 1.712
milena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt av

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Ja, syntes selve teksten var litt tung å komme gjennom. Men, veldig mye interessant lesing. Det jeg ser er at de ikke har sett på de forskjellige tilnærmingene (kostholdsfilosofiene) i forhold til vedlikehold. Jeg har en følelse av at lavkarbo kan lette noen av problemene - f. eks. det med fristelser og lignende.

Det neste jeg skal gjennom er å ta en titt på det registeret de snakker om (http://www.nwcr.ws/ - over 5 000 mennesker som har klart å vedlikeholde vekta i mer enn ett år) og se om jeg kan lære meg noe av erfaringene dis. Tror det kan være smart å forberede seg litt!

__________________
milena er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Prøver meg på Eurodiet Svar med sitat
Gammel 07-07-12, 19:13   #10
Marina
Seniormedlem
 
Marina sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2011
Hvor: Bergen
Innlegg: 603
Marina har en fantastisk aura rundt segMarina har en fantastisk aura rundt seg

Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

På sykepleien lærte vi forresten at fettceller ikke dør, men krymper når man går ned i vekt. Først etter to år som slank kan de visne bort (men når man legger på seg får man nye fettceller- noe som gjør det enda vanskeligere). Inntil dette skjer er hjernen og kroppen på konstant leiting etter noe de kan gjøre om til fett, og man får søtsug og "lyst på noe" og føler seg ikke mett

__________________




Min journal
Marina er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 15:34   #11
Vegard L
Medlem
 
Medlem siden: Nov 2010
Innlegg: 407
Vegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt likt

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av MieMari, her.

Wow. Har ikke kommet gjennom hele teksten, men stoppet opp der hvor det sto at noen lå på seg 10 pund, mens andre lå på seg 35 pund av samme mengden overskudd av kalorier og fysisk aktivitet, og at brødre lå på seg det samme. Utrolig spennede. Slik jeg tolker det viser undersøkelsen at noen har høyere forbrenning enn andre, og at dette ligger til familien. Altså "kalorier inn- kalorier ut" stemmer IKKE. Ædda bædda Grethe Roede?

Hvordan i allverden finner du dette logisk? Du motsier deg selv.

"De la på seg av samme mengde overskudd"
"Undersøkelsen viser at noen har høyere forbrenning enn andre"

Hvis de spiser det samme, og noen forbrenner mer, så er jo ikke overskuddet det samme. Energibalansen er summen av inntak og forbruk, og hvis en går opp mer i vekt enn andre over tid, så er det fordi overskuddet er større, ikke noe mer hokus pokus enn det.

Forskjellen i basalmetabolismen (hvileforbrenningen) varierer veldig lite fra person til person (på samme størrelse), men forskjellene i forbruk kan likevel være store. Spontan aktivitet er kanskje den viktigste faktoren i så tilfelle.

Man kan ikke regne ut overskuddet bare med å se på inntaket. To personer med likt inntak kan ha vidt forskjellig utslag på energibalansen, og om resultatene blir forskjellig så er det ikke fordi "kalori inn - kalori ut" ikke stemmer, men nettopp fordi det stemmer.

Opprinnelig lagt inn av MieMari, her.

På sykepleien lærte vi forresten at fettceller ikke dør, men krymper når man går ned i vekt. Først etter to år som slank kan de visne bort (men når man legger på seg får man nye fettceller- noe som gjør det enda vanskeligere). Inntil dette skjer er hjernen og kroppen på konstant leiting etter noe de kan gjøre om til fett, og man får søtsug og "lyst på noe" og føler seg ikke mett

Dette stemmer, men økningen i antall fettceller er hovedsakelig noe som skjer i ungdomstiden, og beskriver et stort problem med barnefedme. Dette er nok en av grunnene til at barnefedme disponerer for overvekt senere i livet.

__________________
Blogg: www.friskogfunksjonell.no
Vegard L er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo, uprossesert mat... Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 16:02   #12
BitTorres
Seniormedlem
 
Medlem siden: Jun 2009
Hvor: Østfold
Innlegg: 553
BitTorres er et fyrlysBitTorres er et fyrlysBitTorres er et fyrlysBitTorres er et fyrlysBitTorres er et fyrlys

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Hvordan i allverden finner du dette logisk? Du motsier deg selv.

"De la på seg av samme mengde overskudd"
"Undersøkelsen viser at noen har høyere forbrenning enn andre"

Hvis de spiser det samme, og noen forbrenner mer, så er jo ikke overskuddet det samme. Energibalansen er summen av inntak og forbruk, og hvis en går opp mer i vekt enn andre over tid, så er det fordi overskuddet er større, ikke noe mer hokus pokus enn det.

Forskjellen i basalmetabolismen (hvileforbrenningen) varierer veldig lite fra person til person (på samme størrelse), men forskjellene i forbruk kan likevel være store. Spontan aktivitet er kanskje den viktigste faktoren i så tilfelle.

Man kan ikke regne ut overskuddet bare med å se på inntaket. To personer med likt inntak kan ha vidt forskjellig utslag på energibalansen, og om resultatene blir forskjellig så er det ikke fordi "kalori inn - kalori ut" ikke stemmer, men nettopp fordi det stemmer.


Dette stemmer, men økningen i antall fettceller er hovedsakelig noe som skjer i ungdomstiden, og beskriver et stort problem med barnefedme. Dette er nok en av grunnene til at barnefedme disponerer for overvekt senere i livet.

Det virker som om det er mange overvektige som spiser lavkarbo. Og også mange som ikke når sitt mål - der også. Og veldig mange, foruroligende mange tror faktisk at på lavkarbo så betyr ikke kcal mengden så mye, eller ikke i det hele tatt. Dette er kanskje grunnen til at noen ikke når sitt mål når det gjelder vekttap.
Jeg har testet ut dette her, og kan skrive under på at selv om man spiser lavkarbo, så MÅ man - iallefall må JEG - ligge noe på minussiden for å gå noe ned. Har gått ned noe i juni, med for å gjøre det, måtte jeg BEVISST ligge på minus i kcal. Desverre. Det er så enkelt.

BitTorres er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 17:16   #13
Marina
Seniormedlem
 
Marina sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2011
Hvor: Bergen
Innlegg: 603
Marina har en fantastisk aura rundt segMarina har en fantastisk aura rundt seg

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Hvordan i allverden finner du dette logisk? Du motsier deg selv.

"De la på seg av samme mengde overskudd"
"Undersøkelsen viser at noen har høyere forbrenning enn andre"

Hvis de spiser det samme, og noen forbrenner mer, så er jo ikke overskuddet det samme. Energibalansen er summen av inntak og forbruk, og hvis en går opp mer i vekt enn andre over tid, så er det fordi overskuddet er større, ikke noe mer hokus pokus enn det.

Forskjellen i basalmetabolismen (hvileforbrenningen) varierer veldig lite fra person til person (på samme størrelse), men forskjellene i forbruk kan likevel være store. Spontan aktivitet er kanskje den viktigste faktoren i så tilfelle.

Man kan ikke regne ut overskuddet bare med å se på inntaket. To personer med likt inntak kan ha vidt forskjellig utslag på energibalansen, og om resultatene blir forskjellig så er det ikke fordi "kalori inn - kalori ut" ikke stemmer, men nettopp fordi det stemmer.


Dette stemmer, men økningen i antall fettceller er hovedsakelig noe som skjer i ungdomstiden, og beskriver et stort problem med barnefedme. Dette er nok en av grunnene til at barnefedme disponerer for overvekt senere i livet.

Takk for grundig svar Kanskje jeg har misforstått (veldig!)... Men undersøkelsen ble gjort på mennesker som spiste like mye og som bevegde seg like mye. Likevel gikk de opp forskjellig. Hvordan kan det stemme da? Er det aktiviteten de har gjort tidligere i livet som teller?

__________________




Min journal
Marina er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 19:28   #14
Vegard L
Medlem
 
Medlem siden: Nov 2010
Innlegg: 407
Vegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt likt

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av MieMari, her.

Takk for grundig svar Kanskje jeg har misforstått (veldig!)... Men undersøkelsen ble gjort på mennesker som spiste like mye og som bevegde seg like mye. Likevel gikk de opp forskjellig. Hvordan kan det stemme da? Er det aktiviteten de har gjort tidligere i livet som teller?

Hvordan målte de aktivitetsnivået? To personer som tilsynelatende beveger seg like mye kan ha ganske store forskjeller i aktivitetsnivå. Si at den ene alltid går trappene på jobb mens den andre tar heisen, eller at den ene er tyngre og det derfor krever mer energi å bevege seg. Den ene går til butikken mens den andre handler på veien hjem, sånn at den første får en tur ekstra. Mange sånne småting kan summeres opp til å bli en betydelig forskjell over tid

det som ofte skjer når man redusere matinntaket, er at spontan aktivitet synker. Du blir mindre rastløs, sofaen frister mer osv. En rimelig idiotsikker måte å motvirke dette på er å øke det bevisste aktivitetsnivået så mye at dette fallet ikke er nok til å utligne det reduserte inntaket. Å gå en time forbrenner ca 300kcal. Om du har tid, så vil 1-2 timers gåtur, i tillegg til å alltid ta trapper, gå til butikken osv, være såpass mye aktivitet at du havner i minus om kostholdet er fornuftig.

Gåturer sliter også såpass lite på kroppen at du kan hevde at jo mer jo bedre, så om man vil ned i vekt er dette en veldig effektiv måte å gjøre det på, selv om kostholdet alltid vil være det viktigste

__________________
Blogg: www.friskogfunksjonell.no
Vegard L er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo, uprossesert mat... Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 20:16   #15
milena
Seniormedlem
 
milena sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2009
Innlegg: 1.712
milena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt avmilena har veldig mye å være stolt av

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Hvordan målte de aktivitetsnivået? To personer som tilsynelatende beveger seg like mye kan ha ganske store forskjeller i aktivitetsnivå. Si at den ene alltid går trappene på jobb mens den andre tar heisen, eller at den ene er tyngre og det derfor krever mer energi å bevege seg. Den ene går til butikken mens den andre handler på veien hjem, sånn at den første får en tur ekstra. Mange sånne småting kan summeres opp til å bli en betydelig forskjell over tid

det som ofte skjer når man redusere matinntaket, er at spontan aktivitet synker. Du blir mindre rastløs, sofaen frister mer osv. En rimelig idiotsikker måte å motvirke dette på er å øke det bevisste aktivitetsnivået så mye at dette fallet ikke er nok til å utligne det reduserte inntaket. Å gå en time forbrenner ca 300kcal. Om du har tid, så vil 1-2 timers gåtur, i tillegg til å alltid ta trapper, gå til butikken osv, være såpass mye aktivitet at du havner i minus om kostholdet er fornuftig.

Gåturer sliter også såpass lite på kroppen at du kan hevde at jo mer jo bedre, så om man vil ned i vekt er dette en veldig effektiv måte å gjøre det på, selv om kostholdet alltid vil være det viktigste

De var alle under 24 timers overvåkning. Og fikk spille spill, se på tv og lese bøker. Og så fikk de en gåtur på en halvtime. Jeg syns bare det er spennende at de fikk så forskjellige resultater selv om de spiste like mye og bevegte seg "like mye". Jeg er ikke flink til å tolke disse resultatene, men de viser jo at kroppene våre ikke er maskiner som fungerer etter en mal. Alle er forskjellige.

__________________
milena er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Prøver meg på Eurodiet Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 20:25   #16
smgj
Seniormedlem
 
smgj sin avatar
 
Medlem siden: Jun 2011
Hvor: Østfold
Alder: 50
Innlegg: 6.228
smgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisksmgj er bare helt fantastisk

Sv: Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

De var alle under 24 timers overvåkning. Og fikk spille spill, se på tv og lese bøker. Og så fikk de en gåtur på en halvtime. Jeg syns bare det er spennende at de fikk så forskjellige resultater selv om de spiste like mye og bevegte seg "like mye". Jeg er ikke flink til å tolke disse resultatene, men de viser jo at kroppene våre ikke er maskiner som fungerer etter en mal. Alle er forskjellige.

Det er en forklaring på det der: varme.

De må ha hatt på seg like mye klær og oppholdt seg i samme temperatur om det skulle være helt sammenliknbart. Og jeg kan fortelle at jeg for halvannet år siden var mellom en hel og en halv grad varmere enn det jeg er i dag.... Det koster kalorier å varme opp en kropp også 24/7.

Så det her med kalorier inn/kalorier ut gjelder ikke før man tar med "opprettholde kroppsvarmen på termostattemperatur - som kan være forskjellig - i regnestykket*

__________________
Fant (og mistet igjen) matchvekta under candida- og eliminasjonsdiett ifm. stoffskiftesykdom. Forsøker nå å finne den igjen med inspirasjon fra Primal Blueprint
smgj er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Primal Blueprint - tåler begrenset melk (lett laktoseintolerant) og glutenholdig mel enda dårligere. Svar med sitat
Gammel 12-07-12, 20:49   #17
shailene
Seniormedlem
 
shailene sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2011
Hvor: Oslo
Innlegg: 983
shailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snill

Re: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Kan det ikke være at noen kropper reagerer på overflødig energi ved å ville lagre mest mulig som kroppsfett, mens andre reagerer annerledes på overflødig energi da? F.eks. at enkelte raskere vil få en forhøyet forbrenning ved økt energiinntak, istedet for at kroppen klamrer seg til hver kalori? Har forstått det slik at en frisk kropp (normal hormonbalanse osv..) VIL at energiinntak og forbrenning skal gå opp i opp.. Altså justere både hvileforbrenningen og lyst/behov for bevegelse opp eller ned alt etter energiinntaket, og omvendt, justere matlyst opp eller ned i forhold til mengden energi en forbrenner. Men at da må insulin og leptin fungere som det skal..

shailene er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 13-07-12, 13:48   #18
Vegard L
Medlem
 
Medlem siden: Nov 2010
Innlegg: 407
Vegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt likt

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil kalori inn - kalori ut telle til slutt.

Hvis man reagerer på økt inntak med å øke forbrenningen tilsvarende, så blir det ingen endring i kalori inn vs kalori ut. Hvis man med det samme økte inntaket ikke får en tilsvarende endring på forbrukssiden, så blir det en positiv endring på energibalansen.

Folk er forskjellige, og man reagerer også ulikt på ulik mat. Men når folk hevder at energibalansen ikke gjelder, så tar de enkelt og greit feil.

__________________
Blogg: www.friskogfunksjonell.no
Vegard L er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo, uprossesert mat... Svar med sitat
Gammel 13-07-12, 16:50   #19
shailene
Seniormedlem
 
shailene sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2011
Hvor: Oslo
Innlegg: 983
shailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snillshailene er virkelig snill

Re: Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil kalori inn - kalori ut telle til slutt.

Hvis man reagerer på økt inntak med å øke forbrenningen tilsvarende, så blir det ingen endring i kalori inn vs kalori ut. Hvis man med det samme økte inntaket ikke får en tilsvarende endring på forbrukssiden, så blir det en positiv endring på energibalansen.

Folk er forskjellige, og man reagerer også ulikt på ulik mat. Men når folk hevder at energibalansen ikke gjelder, så tar de enkelt og greit feil.

Nei, det var ikke det jeg skrev heller, forsøkte ikke å vri eller vende på noenting... Når så mange ANDRE faktorer spiller inn, kan man vel si at energibalansen ikke er hvor hovedfokuset bør ligge. Ikke at energibalansen ikke gjelder, men at man kanskje ikke kommer så langt i lengden ved å kun tenke kalorier, og ikke tenke på hvordan kroppene våre fungerer utover det. Forskjeller fra person til person, hva som ligger til grunne for de forskjellene (hvorfor 2 personer som tilsynelatende skulle forbrenne like mye, ikke gjør det).. Og f.eks. hvordan forbrenningen påvirkes av maten vi spiser, hvordan vi ellers lever, hvordan sultekurer, jojoslanking, overvekt påvirker forbrenningen i lengden, osv. Energi inn-energi ut, greit, men det er ikke det som er det interessante.

shailene er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat
Gammel 13-07-12, 23:39   #20
Vegard L
Medlem
 
Medlem siden: Nov 2010
Innlegg: 407
Vegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt liktVegard L er veldig godt likt

Sv: Hvorfor er det så vanskelig å vedlikeholde vekttapet?

Jeg mente ikke at du hadde skrevet det, men det er mange som går rundt og tror dette. Jeg mener heller ikke at kaloriinntaket skal være hovedfokus, og argumenterer vanligvis for at den vanlige bruken av energibalanselikningen bare gjelder retrospektivt. Det at en kalori er en kalori er en annen ting som bare har retrospektiv nytte.

__________________
Blogg: www.friskogfunksjonell.no
Vegard L er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo, uprossesert mat... Svar med sitat
Svar


Aktive brukere som ser på denne tråden: 1 (0 medlemmer 1 gjester)
 

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum

Lignende tråder
Tråd Trådstarter Forum Svar Siste innlegg
Opplever du stagnasjon i vekttapet - sjekk her Nille Ketolysekuren 209 04-01-17 09:13
Stopp i vekttapet Jostein Ketolysekuren 1 08-02-09 17:12
Hvordan skal dere gjøre det i jula? Går det an å vedlikeholde? MoaMoa Ketolysekuren 24 16-12-08 02:00


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 02:18.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no