Sagaen om isfolket

[Aline]

Jeg eeelsket heksemesteren Lesten den når jeg var 15?
Men jeg har ikke lest noen av de andre.

Enig at jeg ikke helt kan skjønne at det er farlig Heller sex fra bokserien enn fra nettet...!

[Iset]

Jeg ble nettopp ferdig med Heksemesteren, knallbra serie. Slutten var jo grusom, jeg MÅ få tak i Lysets rike!!

[Skrible]

Opprinnelig lagt inn av guro, her.

Men jeg tar med glede imot tips til gode bøker med mer "passende" innhold.

Nå er jeg ikke helt sikker på hva slags bøker du spør etter - men god 'fantastisk' litteratur for yngre publikum finnes det mye av, også når man ser bort fra Harry Potter.

Noen eksempler (Skal dog nevnes at jeg selv aldri har lest enkelte av disse i norsk oversettelse, men gjetter jo på at det ikke kan ha gått SÅ galt...):

"Den uendelige historien" av Michael Ende

"Abarat" av Clive Barker

"En hatt full av himmel" av Terry Pratchett

"Stjernestøv" av Neil Gaiman

"Den mørke materien" av Philip Pullman

"Skogland"-serien av Thore Hansen

Og hvis det blir for mye fantasi og for lite lidenskap - så mener jeg å huske at Francesca Lia Block skrev svært fargerike bøker for ungdom -her handler det om storby istedet for magisk skog, men 'kjærligheten er en farlig engel' og folk heter ting som Witch Baby og Secret Agent Lover Man. (Sånn når jeg tenker over det blir kanskje disse underlig utdaterte når man ikke leser dem med føttene godt plantet i nittitallet )

[Nike]

Åja - Den uendelige historien er fantastisk! Jeg husker jeg elsket Den hemmelige hagen av Frances Burnett, men er litt usikker på hvor gammel jeg var - tror jeg var rundt 10 år..

[smilefjes]

Er noen av disse god for gutter med Harry Potter / fantasy dilla også?
Vi er snart klare med siste Harry Potter og trenger et nytt prosjekt til ferien... :-)
(Siden jeg ikke duger til å spille fotball med ungene, har jeg valgt å tvinge dem til å bli lest for til de konfirmerer seg isteden...)

[Kosmokula]

Jeg leste bokserien da jeg var 13, og jeg syntes den var veldig spennende.
Bok nr.33 leste jeg maaaaange ganger - den var litt grov...

[annabanana]

Jeg leste "sagaen om isfolket" når jeg var 17.. tror jeg hadde 3 bøker igjen, da orka jeg ikke mer. Var så dritt lei hekser, demoner og sånnt at jeg kunne spy...

Men bøkene frem til de siste var veldig bra da liker godt bok 1 jeg.. den kan jeg godt lese igjen

Men til en 10 åring? synes det blir litt for mye sex, og detaljerte beskrivelser som en 10-åring ikke trenger å leve seg inn i. Samleiene er ganske godt beskrevet..

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av annabanana, her.

Jeg leste "sagaen om isfolket" når jeg var 17.. tror jeg hadde 3 bøker igjen, da orka jeg ikke mer. Var så dritt lei hekser, demoner og sånnt at jeg kunne spy...

Jøss, vi er jammen forskjellige der, hehe. Jeg var deprimert da jeg lukket igjen den siste boka, og synes serien kunne vært på 400 bøker! :glis:

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Foreldrene mine lot meg lese det jeg ville lese. Jeg var den første kiden i familien som omtrent tok bo i biblioteket, og jeg tror ikke de var interessert i ødelegge lesegleden min ved å sette begrensninger for hvilken litteratur jeg skulle lese.

Samme her, til muttern fant ut at jeg hadde lest "Eksorsisten". Da dukket det opp et bokskap med lås på gitt

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Ignite, her.

Samme her, til muttern fant ut at jeg hadde lest "Eksorsisten". Da dukket det opp et bokskap med lås på gitt

Sånn apropos og total digresjon: Oslo Bispedømme har visst ansatt en eksorsist. Han kan sikkert drive bort litt uønsket fett som har tatt bolig hos folk og.

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Sånn apropos og total digresjon: Oslo Bispedømme har visst ansatt en eksorsist. Han kan sikkert drive bort litt uønsket fett som har tatt bolig hos folk og.

Å du verden, har du nummeret hans - kanskje jeg kan leie ham?

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Ignite, her.

Å du verden, har du nummeret hans - kanskje jeg kan leie ham?

Hihi - nei, tenkte jeg skulle ha ham for meg selv - min egen private fetteksorsist. Ut/inn-barometer 2008: Personlig trener: UT Privat fetteksorsist: INN

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Hihi - nei, tenkte jeg skulle ha ham for meg selv - min egen private fetteksorsist. Ut/inn-barometer 2008: Personlig trener: UT Privat fetteksorsist: INN

Sounds like a plan

[msplum]

Sagaen om Isfolket var ikke kommet ut da jeg var 10 år, så jeg måtte nøye meg med Harlekin romanene, og Stjerneserien. Og der var det action! Tror ikke jeg tok mer skade av det enn jeg gjorde av M*A*S*H ( som jeg syns var dødsskummelt og løp ut og satte meg på gangen). Jeg har skjønt det der med M*A*S*H senere da, men jeg er kanskje litt treig.

Jeg var blitt 17 før jeg leste Isfolket. Jeg var da allerede blitt ganske litteraturkritisk og bok nr. 46 gikk i veggen da jeg var kommet ca halveis. Bok nr 47 ble aldri lest. Men drømmen om Heike vugga meg i søvn i mange år etterpå

Når det kommer til diskusjonen om god og dårlig litteratur, så vil jeg bare påpeke at selv ikke de lærde vet hva som skiller dem.

Man har prøvd seg på mange ulike metoder for å kunne (på en vitenskapelig måte) bestemme hva som er god litteratur. Enten det nå har handlet om språklige trekk, tilgjengelighet for allmuen eller bruk av metaforer. Enn så lenge har ingen av disse metodene lykkes.

Alle uttalelser om "god" eller "dårlig" litteratur er derfor helt subjektive meninger.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av msplum, her.

Når det kommer til diskusjonen om god og dårlig litteratur, så vil jeg bare påpeke at selv ikke de lærde vet hva som skiller dem.

Man har prøvd seg på mange ulike metoder for å kunne (på en vitenskapelig måte) bestemme hva som er god litteratur. Enten det nå har handlet om språklige trekk, tilgjengelighet for allmuen eller bruk av metaforer. Enn så lenge har ingen av disse metodene lykkes.

Alle uttalelser om "god" eller "dårlig" litteratur er derfor helt subjektive meninger.

Nettopp, det er derfor jeg blir litt, ja, provosert når noen kaller noe for søppellitteratur.

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av msplum, her.

etterpå

Når det kommer til diskusjonen om god og dårlig litteratur, så vil jeg bare påpeke at selv ikke de lærde vet hva som skiller dem.

Man har prøvd seg på mange ulike metoder for å kunne (på en vitenskapelig måte) bestemme hva som er god litteratur. Enten det nå har handlet om språklige trekk, tilgjengelighet for allmuen eller bruk av metaforer. Enn så lenge har ingen av disse metodene lykkes.

Alle uttalelser om "god" eller "dårlig" litteratur er derfor helt subjektive meninger.

Tja - det er forskjell på å anerkjenne noe som stor litteratur og personlige preferanser når det kommer til hva som ligger på nattbordet.. Det er en grunn til at enkelte litterære verk unisont blir ansett som gode alle de steder hvor de er tilgjengelig. All kunstoppfattelse er jo til dels subjektivt, men jeg tror ikke at en rockemusiker vil påstå at Rachmaninov ikke var genial, at hans musikk ikke er stor (god), selv om han personlig foretrekker Maiden eller KORN..

Samtidig - det er vanskelig å si noe om hva som er godt og dårlig, når en ikke først har definert hva godt er. Skal det appellere til massene? Være intellektuelt stimulerende? Lettlest? Tunggrodd? Ha mange lag? Eksprimentere med språket? Osv osv. Jeg mener man fint kan skille mellom god og dårlig litteratur, men da bør man altså først si noe om hva man mener litteraturen skal tilføre en. Men vitenskap kan det nok ikke kalles.

[msplum]

Foreløpig har de "høye herrer" som bestemmer hva som er god eller dårlig litteratur en holdning som sier: at hvis de store massene liker boka, så kan den ikke være god. God litteratur er stort sett definert som vanskelig tilgjengelig for folk flest. Det betyr at den "vanlige mann" vil ha problemer med å skjønne de bakenforliggende budskap i teksten.

Problemet med definisjonen av "god" litteratur er at man ikke har klart å finne en fellesnevner. Man har ikke klart å finne en mal for hva god litteratur er som fungerer på all litteratur.

Jeg personlig kan selvfølgelig definere hva jeg syns er god litteratur, men som jeg sa tidligere - det er min subjektive mening.

Det finnes en litterær kánon - det vil si en liste over hvilke bøker som blir ansett for å være de beste. Men som med alt annet her i verden så er det noen få utvalgte personer som har bestemt hvilke bøker som skal være del av denne kánon. Bøkene er altså valgt ut fra disse personenes subjektive mening om god litteratur.
Litteraturens kánon har så blitt presentert for massene som den beste litteraturen, og fordi de fleste av oss har respekt for den utdannelse og kunnskap disse "høye herrer" innehar, har vi godtatt den.


Sitat Nike
"Jeg mener man fint kan skille mellom god og dårlig litteratur, men da bør man altså først si noe om hva man mener litteraturen skal tilføre en." Sitat slutt

Ut fra denne påstanden vil all litteratur kunne være god. Det beror bare på hvordan man argumenterer.

Eksempel 1

Jeg vil at litteraturen skal gi meg en god hyggestund og ta meg bort fra hverdagen noen timer. Jeg vil drømme meg inn i handlingen og føle at jeg lever i bokas verden og ikke min egen.

I følge disse kriteriene for hva man ønsker at en bok skal tilføre en, så rager Isfolket ganske høyt oppe. De aller fleste som begynner å lese Isfolket forsvinner fullstendig inn i bøkenes verden. De drømmer og fantaserer om bøkenes karakterer og er totalt borte fra virkelighetens verden mens de leser.

Eksempel 2

Jeg ønsker at litteraturen skal utfordre meg mentalt. Jeg vil at dens budskap skal være skjult slik at jeg må lete etter den. Jeg vil at dens betydning skal gi meg et annet perspektiv på livet og kanskje til og med et annet perspektiv på meningen med livet.

I følge denne argumentasjonen vil ikke Isfolket være aktuell. Dens lettleste historie vil ikke gi noen store mentale utfordringer. Den gav heller ikke meg noen nye perspektiver på meningen med livet, men det er jo selvfølgelig nok en gang helt subjektivt.

Poenget mitt er at det er tilnærmet umulig å definere på generell basis hva som er god eller dårlig litteratur.

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av msplum, her.

Foreløpig har de "høye herrer" som bestemmer hva som er god eller dårlig litteratur en holdning som sier: at hvis de store massene liker boka, så kan den ikke være god. God litteratur er stort sett definert som vanskelig tilgjengelig for folk flest. Det betyr at den "vanlige mann" vil ha problemer med å skjønne de bakenforliggende budskap i teksten.

Problemet med definisjonen av "god" litteratur er at man ikke har klart å finne en fellesnevner. Man har ikke klart å finne en mal for hva god litteratur er som fungerer på all litteratur.

Jeg personlig kan selvfølgelig definere hva jeg syns er god litteratur, men som jeg sa tidligere - det er min subjektive mening.

Det finnes en litterær kánon - det vil si en liste over hvilke bøker som blir ansett for å være de beste. Men som med alt annet her i verden så er det noen få utvalgte personer som har bestemt hvilke bøker som skal være del av denne kánon. Bøkene er altså valgt ut fra disse personenes subjektive mening om god litteratur.
Litteraturens kánon har så blitt presentert for massene som den beste litteraturen, og fordi de fleste av oss har respekt for den utdannelse og kunnskap disse "høye herrer" innehar, har vi godtatt den.


Sitat Nike
"Jeg mener man fint kan skille mellom god og dårlig litteratur, men da bør man altså først si noe om hva man mener litteraturen skal tilføre en." Sitat slutt

Ut fra denne påstanden vil all litteratur kunne være god. Det beror bare på hvordan man argumenterer.

Eksempel 1

Jeg vil at litteraturen skal gi meg en god hyggestund og ta meg bort fra hverdagen noen timer. Jeg vil drømme meg inn i handlingen og føle at jeg lever i bokas verden og ikke min egen.

I følge disse kriteriene for hva man ønsker at en bok skal tilføre en, så rager Isfolket ganske høyt oppe. De aller fleste som begynner å lese Isfolket forsvinner fullstendig inn i bøkenes verden. De drømmer og fantaserer om bøkenes karakterer og er totalt borte fra virkelighetens verden mens de leser.

Eksempel 2

Jeg ønsker at litteraturen skal utfordre meg mentalt. Jeg vil at dens budskap skal være skjult slik at jeg må lete etter den. Jeg vil at dens betydning skal gi meg et annet perspektiv på livet og kanskje til og med et annet perspektiv på meningen med livet.

I følge denne argumentasjonen vil ikke Isfolket være aktuell. Dens lettleste historie vil ikke gi noen store mentale utfordringer. Den gav heller ikke meg noen nye perspektiver på meningen med livet, men det er jo selvfølgelig nok en gang helt subjektivt.

Poenget mitt er at det er tilnærmet umulig å definere på generell basis hva som er god eller dårlig litteratur.

Jeg tror ikke vi er så uenige egentlig - men at det kun er "de høye herrer" som definerer hva som er god litteratur og at denne nærmest som et kriterium må være smal for å kvalifisere til en eller annen "høyverdig" kanon, tror jeg ikke stemmer helt. Mange store litterære verker blir både høyt skattet av såkalt litteraturelite og har likevel relevans hos svært mange mennesker.

Personlig skiller jeg mellom underholdningslitteratur og skjønnlitteratur (bl.a.) , og har mine oppfatninger av språklig estetikk mv. som selvsagt er subjektive.

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

All kunstoppfattelse er jo til dels subjektivt, men jeg tror ikke at en rockemusiker vil påstå at Rachmaninov ikke var genial, at hans musikk ikke er stor (god), selv om han personlig foretrekker Maiden eller KORN..

Enig. Jeg kan vel trygt si at jeg har bakgrunn som "rocker", men jeg griner av Rachmaninovs andre klaverkonsert. Folk er sammensatte,

Observer også at en del "stor" litteratur mister sin aktualitet gjennom tiden, mens en del er evig fengende og gyldig. Jeg liker denne tråden, mange bra innlegg.

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Ignite, her.

Enig. Jeg kan vel trygt si at jeg har bakgrunn som "rocker", men jeg griner av Rachmaninovs andre klaverkonsert. Folk er sammensatte,

Observer også at en del "stor" litteratur mister sin aktualitet gjennom tiden, mens en del er evig fengende og gyldig. Jeg liker denne tråden, mange bra innlegg.

Nr 2 er fantastisk ja..

Jeg mener den virkelig store, opphøyde kunsten er den som aldri mister sin gyldighet, og som er universell. Det være seg litteratur, musikk, billedkunst etc. Det er en grunn til at f.eks. Bach spilles fremdeles. Eller Sibelius` fiolinkonsert like godt kan få en 15-åring til å gråte som en 80-åring. For å ta et eksempel fra litteraturens verden: Dostojevskijs Brødrene Karamasov er skrevet i en helt annen tid, i et fundamentalt annet samfunn enn vårt, men har likevel stor gyldighet i vår tid. Det gjelder forøvrig alt jeg har lest av ham. Det er heller ikke intellektuelt vanskelig tilgjengelig, slik mange synes å tro (i så tilfelle er det intet annet enn trist).

Så finnes det masse litteratur, musikk etc som er god innenfor sin genre, sin tid, sin bruk. Hva som kvalifiserer til betegnelsen "god" her, vil nok være høyst subjektivt. Men det er rart med det - selv om mennesket ikke klarer å oppstille kriterier for hva som skal til for å lage virkelig stor kunst (herunder: litteratur), ser det ut til å være en slags udefinerbar fellesnevner for de evig gyldige verk: de har en slags universell "puls" i seg, et underliggende tema som uansett menneskets utvikling likevel ser ut til å være konstant. Kanskje er det ikke mulig å beskrive det så veldig presist, og det er emm. heller ikke nødvendig. De store verk overlever og består ganske enkelt i kraft av seg selv - og det er kan hende det beste (og eneste) kriterium?

[guro]

Opprinnelig lagt inn av Skrible, her.

"Den uendelige historien" av Michael Ende

"Abarat" av Clive Barker

"En hatt full av himmel" av Terry Pratchett

"Stjernestøv" av Neil Gaiman

"Den mørke materien" av Philip Pullman

"Skogland"-serien av Thore Hansen

Takk! Jeg har akkurat bestil Den mørke materien, den slår nok ann. Skal ta en titt på resten. Det var slett ikke noe ønske at det skulle være lidenskapelig.

[Skrible]

Opprinnelig lagt inn av guro, her.

Takk! Jeg har akkurat bestil Den mørke materien, den slår nok ann. Skal ta en titt på resten. Det var slett ikke noe ønske at det skulle være lidenskapelig.

Jeg håper den faller i smak. Det har vært en del kontrovers rundt den trilogien fordi den ikke er så veldig 'snill' i sin behandling av religiøse temaer.

Skulle gjerne ha anbefalt mye mer, men jeg har ikke oversikt over hvilke av mine egne favoritter som i det hele tatt finnes i norsk oversettelse. Men da jeg var liten var det Narnia og Brødrene Løvehjerte som var tingen.

Roman er jo heller ikke det eneste formatet man finner fantastiske historier i - men det er kanskje fortsatt sånn at en tegneserieroman ikke 'teller'? (Apropos diskusjonen god/dårlig litteratur, heh.) Men - hvis tiåringen holder på fantasy-interessen er det vel bare et tidsspørsmål før han eller hun oppdager tilleggskulturen av tegneserier og brett- og rollespill.

Selv var jeg aldri noen stor fan av Tolkien, men jeg regner med at "Hobbiten" burde gå rett hjem hos små drage-entusiaster.

[Summer]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det er ganske teit/frekt å kalle det for søppellitteratur selv om man ikke deler smaken ...

Det har du nok rett i, det var en arrogant uttalelse og det beklager jeg. Jeg var nok litt kjapp med det innlegget.
Jeg kan jo utdype synet mitt: Jeg synes innholdet i det ungene leser er viktig. Men jeg ser jo at jeg er på kollisjonskurs med mange her. Det er veldig mange som er glad bare ungen leser og ikke bryr seg om det er vold og mord og blod og skjeletter osv. Et annet eksempel er barnetv. Jeg synes det bør være underholdning som man lærer av, mens andre synes at underholdning er underholdning og kan godt bestå av meningsløs fantasi uten moral.
I mine øyne så blir det galt, for selv de gamle eventyrene hadde et poeng og en moral. Å lære ungene til at det er god moral å slå løs på andre osv. ser jeg ikke mening i. Og sånn er jeg med litteratur også. Jeg synes ikke barn skal lese for mye skumle ting og grøssere og ting som fyrer opp under en fantasi som fra naturens side enda er veldig livlig. Jeg mener at ungene først skal lære om hvordan verden virkelig er, og få et trygt bilde av den, før de kan leke seg med andre ting slik at de unngår vrangbilder og unødvendige redsler.

Men, det er mulig det er jeg som er humørløs og alt for opptatt av å fylle konstruktive ting i hodet til ungene mine. Jeg bare mener at skal de ha det gøy, så kan de ha det gøy på andre måter. Og hvem vet, kanskje jeg forandrer mening når jeg selv om 4 år står med en 10åring i hus.

[Aline]

Ser hva du mener, Summer Og jeg tror at om en unge blir oppdratt på den måten du beskriver, så vil barnet fint takle litt isfolket etter fylte 10 år
Da vil de allerede ha en fin og trygg bagasje

[raptor]

Men egentlig er det ikke værre enn at man sier til sine håpefulle at enkelte bøker er det 18 årsgrense på. Tror ikke det gjelder isfolket, men så lenge jeg er den ansvarlige voksne som setter reglene inne i huset, så kan jeg godt finne på å sette 18 års grense på mange ting, jeg.