Sykelig overvekt, hvor kan man få hjelp?

[Ina64]

Finnes det noen form for tilbud?

[Kitt]

Hva tenker du på da?
I form av kirurgi, oppfølging eller kurs?

Fastlegen må henvise til fedmekirurgi eller opphold på behandlingssteder.
Hva som er tilgjengelig varierer veldig ut i fra hvor man bor.
Bor man litt mer sentralt, finnes det masse tilbud, man må bare finne dem. Fastlegen skal vite om dem eller vite hvor man finner ut sånne ting. Noen fastleger er lettere late/handlingslammede og må få beskjed om hva de skal gjøre, men da gjør de det som regel!

[Iset]

Det er vel ikke så stuerent å si det rett ut her inne, men siden jeg har gjort det selv og fått et nytt liv så må jeg jo i hvert fall nevne det. Jeg var nemlig i samme situasjon for 3,5 år siden. Veide 135 kilo og slet både fysisk og psykisk, ingenting hjalp og jeg levde i et sort hull uten noe som helst lys i tunnellen. En venn anbefalte meg å snuse litt på vektoperasjon. Jeg bare fnyste og sa at noe sånt turte jeg aldri i livet å gjøre, hva med alle bivirkningene osv. Men denne vennen kom med info og linker, og først ble jeg irritert, men så begynte jeg å lese mer og mer om det og skjønte at det å leve som så overvektig faktisk var UHYRE mer farlig enn å ta denne operasjonen, og da stod løsningen klar for meg. Jeg ville helst ikke gjøre det offentlig av endel årsaker (flere komplikasjoner, årevis i kø, feil type operasjon på den tiden osv), så jeg tok opp et lån (som jeg fikk med nød og neppe) for å ta det privat på Aleris i Oslo.
1,5 måneder senere lå jeg på operasjonsbordet, dagen før jeg fylte 27 år. Bursdagskaken min var et vannglass og en pose intravenøst.

Nå sitter jeg her, 71 kilo lettere og har fått et aldeles nytt liv, operasjonen har reddet livet mitt og i tillegg gitt meg verdens mest fantastiske gave; nemlig sønnen min på 2 år. Jeg ble nemlig gravid etter å ha gått ned rundt 40 kg, før operasjonen slet vi veldig pga. vekten min og manglende eggløsning og mens pga. hormonproblemene som fulgte med. Han hadde ikke vært her i dag uten operasjonen.

Jeg har ikke hatt plager whatsoever etterpå, har omtrent hele tiden siden operasjonen følt meg helt normal, spist vanlig mat og rast ned i vekt. Det høres ut som en solskinnshistorie, og det er det jo, jeg er klar over at ikke alle er like heldige som meg, men jeg kjenner etterhvert ganske mange vektopererte (flere titalls stykker), og ingen av dem har angret en eneste dag, alle er friske og slanke og har det fint. Misforstå meg rett; jeg sier ikke at operasjonen er himmel og fryd og løsningen for alle altså, bare så ingen kommer her i tråden og kjefter på meg for dette, ALT skal jo være prøvd før man tar dette skrittet. Men det er viktig å vite om at det finnes denne løsningen, for den har jammen reddet mange liv.

[Kitt]

Jeg må bare si at jeg syns det er flott at du er her og representerer den siden av "slankerne", Iset!

Impulsiw her inne ble operert i går og er allerede hjemme! Det hadde gått kjempefint!

[Iset]

Åh, jeg visste at hun skulle under kniven men ikke så kjapt, så bra at alt har gått fint, gleder meg til å høre fra henne.

[Ina64]

Takk for svar.

[Ina64]

Takk for svar.

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Ina64, her.

Jeg vet ikke hva jeg tenker på, jeg vet bare at personen må få hjelp.

Legn har plikt til å hjelpe, h*n kan jo ikke bare si at h*n ikke kan hjelpe vedkommende.

Jeg ville i allefall fått deg til å lære denne personen litt om lavkarbo og få overtalt legen til slankeoperajon om det er det vedkommende vil, legen kan ikek si nei, det får h*n ikke lov til. Ikke alle vil opereres heller Jeg er blandt de som vil vente, men jeg er bare 29 år og trives godt med mitt lavkarbokosthold og selv om det står stille nå, så håper jeg det løsner litt. Jeg er blitt kvitt mange plager!

[Kitt]

Foreslår at du leser deg opp om dette og så ber fastlegen henvise pasienten dit!

Du kan jo ringe kontaktpersonene som står oppført på høyre side og høre med dem hva de vil anbefale!

Så flott at du bryr deg!

Masse lykke til!

[plastbox]

Kjempeflott at du bryr deg nok til å søke informasjon! Er skremmende mange ignorante, late leger der ute som tror jobben deres består i å måle blodtrykk, sende blodprøver til labratorie, og skrive resepter på antibiotika. =/ Selv jobber jeg innen IT og går det én dag der jeg ikke lærer noe nytt blir jeg fort foreldet. Tar jeg en urelatert jobb i et års tid er jeg håpløst utdatert. Hvorfor er det sånn at livredderne våre kan utdanne seg og så sitte på et kontor i 40 år uten å tilegne seg en DRÅPE ny kunnskap?

Vil bare si, uten å vite stort om dette vektopplegget, at jeg generelt ville vært forsiktig med Sykehuset i Vestfold. Etter offentlig standard er de ikke dårlige men de er underbemannet så det holder og kompetansen på folkene som skal redde liv er ikke alltid på et nivå man er komfortabel med. Et grovt eksempel er at diabetes-ernæringsfysiologen deres ler av proteiner, tror egg er små pakker hjerteinfarkt, og anbefaler DIABETES-pasienter å få 40-60% av energien får fra karbohydrater!

(om du ikke vet stort om diabetes betyr dette et liv med ustabilt blodsukker på tross av masse fingerstikking for å måle, livsfarlig lavt blodsukker flere ganger i året og garanterte senskader som nerveskader og amputasjoner, blindhet, mm.)

[cron]

Hei, det er fint du engasjerer deg, men jeg synes faktsik det er litt urettferdig at du henger ut fastlegen til vedkommende. Du kan ringe til fastlegen med bekymringsmelding, men fastlegen har taushetsplikt og kan overhode ikke si NOE til deg om hvilke tiltak h*n har foreslått til din bekjent. Hva vet du om hva fastlegen har gjort og ikke gjort? Det er ikke sikkert den personen du ønsker å hjelpe har sagt ALT til deg vedrørende sin helse og hva fastlegen har foreslått?

Det er godt at du bryr deg, men du VET ikke at fastlegen ikke bryr seg :-)

[Ina64]

Takk for svar.

[Ina64]

Takk for svar.

[cron]

Dessverre kan nok ikke legen tvinge noen til denne type behandling. Det er opp til vedkommende selv. Har ikke pasienten selv motivasjon, er det pent lite en lege kan gjøre. Det DU kan gjøre er å forsøke å motivere vennen din, men som vi alle vet, så er det ingen enkel oppgave. Det kan jo være vanskelig nok å motivere seg selv

[Rin]

Da jeg hadde en BMI på 37 tok jeg det opp med min fastlege og spurte direkte hvordan hun ville hjelpe meg å få bukt med vekten min, ettersom man jo har krav på hjelp når BMI'en er over 35, såvidt jeg husker. Jeg fikk ikke noe svar utover "Æh" - annen kronisk sykdom gjør det vanskelig å foreskrive fysisk aktivitet for meg, men det var altså ingenting annet heller å skilte med. Null oppfølging fra den kanten, altså, eller snarere null interesse - da jeg selv nevnte at jeg ville prøve med ketogent kosthold fikk jeg en advarende tale, men ellers fullstendig passivitet fra den kanten.

Jeg tror muligens ikke alle fastleger er helt bevisst at fedme er "deres" problem?

[Pearl75]

Opprinnelig lagt inn av Ina64, her.

Jeg har ikke sagt at legen ikke bryr seg, men det blir ikke gjort noe. Jeg vet og at legen har taushetsplikt, og derfor (selvsagt) ikke sier noe til meg. Jeg vet og at man ikke kan hinte forsiktig til denne "pasienten", for det eneste som hjelper der er å ta skikkelig i! Og det mangler denne legen. Jeg vet at legen ikke har kommet opp med behandlingstilbud.
Kanskje jeg er naiv, og kanskje alle leger er slik, men jeg trodde en lege hadde nesten plikt til å sørge for at en sykelig overvektig person fikk hjelp, ikke bare en bøtte med medikamenter.

Vet du 110% sikkert at legen IKKE har tilbudt hjelp utover tabletter? Du har jo ikke vært tilstede under konsultasjonene og hvordan pasienten framstiller det kan ofte være laaaangt fra de faktiske forhold.. Om pasienten selv ikke er motivert til å gjøre noe med problemet er det lite legen kan gjøre - man har fortsatt rett til å bestemme over egen kropp - og om noen velger å spise seg ihjel og ikke ønsker hjelp så er det et valg de har rett til å ta uansett hvor uenig de som står rundt er i det.. Bruk energien din til å motivere pasienten, og tilby deg evt å bli med på konsultasjon hos legen..

[modesty blaise]

Jeg synes at å ringe legen når man er venninne er å gå over streken. Jeg synes faktisk at det å motivere den overvektige også er å gå over streken. Det er lov til å være overvektig i Norge hvis man vil. Jeg tror hun trenger en støttende venninne, ikke en person som sier (selv om det menes bra) at hun bør slanke seg. Personen VET helt sikkert at hun er overvektig og at det er farlig, men jeg tror neppe hun blir mer motivert av at velmenende venninner sier hun bør slanke seg.

[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av modesty blaise, her.

Jeg synes at å ringe legen når man er venninne er å gå over streken. Jeg synes faktisk at det å motivere den overvektige også er å gå over streken. Det er lov til å være overvektig i Norge hvis man vil. Jeg tror hun trenger en støttende venninne, ikke en person som sier (selv om det menes bra) at hun bør slanke seg. Personen VET helt sikkert at hun er overvektig og at det er farlig, men jeg tror neppe hun blir mer motivert av at velmenende venninner sier hun bør slanke seg.

Her ute i den virkelige verden må man røske tak i ting om man skal ha noen som helst sjanse til å få selv livsnødvendigheter man har lovfestet rett på (tenker på aldershjem, hjemmehjelp, oppfølging av kronisk sykdom, i mange tilfeller en lege som kan og gidder å finne ut hva som faktisk er feil).

Jeg har også snillister og politisk korrekthet langt opp i halsen. Den ene kameraten min som er grovt overvektig får høre det fordi han er min venn og jeg vet han ikke trenger klemmer og en skulder å gråte på, men noen til å sparke han grundig i bakenden fra tid til annen. Andre kameraten min som var like stor har gått ned over 40kg og har gjentatte ganger fått vite hvor mye jeg respekterer det han har klart.

Jeg antar trådstarter kjenner vedkommende godt nok til å vite hva slags støtte den overvektige vennen har best utbytte av, og synes derfor at trådstarter gjør en god jobb!

Jeg synes det er å gå over streken når man irettesetter noen fordi de har et genuint ønske om å hjelpe noen de bryr seg om ut av en situasjon som på ingen måte er som den bør være.

[modesty blaise]

Jeg har som sagt ikke ment at trådstarter ikke var VELMENENDE! Det er ingen tvil om at hun ønsker å hjelpe venninnen sin.

Men jeg er HELT uenig i metoden som er brukt! Å være en venn/venninne er ikke å være en som skal rette opp "feil" på den andre.

Som sagt, ikke i tvil om at trådstarter hadde de beste intensjoner.

[Ina64]

Jeg er glad for at så mange har deltatt her, og setter stor pris på alle innspillene.

[ada-emilie]

Hun kan jo skifte lege. Du kan følge med henne til legetime om hun vil og snakke med legen også.

[cron]

Dersom hun ikke ber legen om hjelp, så kan man jo knapt klandre legen for å ikke gjøre noe? Dersom du er sikker på at moren din ønsker hjelp så kan du snakke med henne og spørre om du skal bli med henne til legen og legge fram problemstillingen? Gi beskjed til legen FØR legetimen hva det gjelder slik at legen kan forberede seg litt. Men, det er jo ikke sikkert at hun ønsker at du skal være med, og da kan du ikke gjøre så mye annet enn å respektere det......

[modesty blaise]

Jeg skjønner godt at du prøver å hjelpe når det er din egen mor! Trodde det var en venninne, og det var derfor jeg mente at det ikke var riktig å blande seg. Men når det er ens egen mor, er det litt annerledes.

Er helt enig med Cron. Lurt å spørre moren din om du skal være med henne til legen, så dere kan snakke om det med ham sammen.

Jeg googlet temaet, og fant også en side med litt info: Gå inn på http://www.overvektige.no/ og klikk på "behandling" på menyen til venstre. Rull deg litt ned på siden, så finner du info om forskjellige typer behandling.

[Ina64]

Takk for svar.

[The Dude]

Opprinnelig lagt inn av Ina64, her.

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare. Personen det er snakk om, bor i Aust Agder. Jeg har selv vært i kontakt med fastlegen til personen, og bedt vedkommende innstendig om å komme opp med et tilbud til pasienten din. Men ingen ting skjer.

Jeg har funnet ut at Sykehuset i Vestfold har et opplegg for de med sykelig overvekt, men jeg klarer ikke å finne ut hvordan det fungerer.
Personen det er snakk om er 65 år, har høyt blodtrykk, hjerteklaff pga blodstrykproblemene, slitasje i knær, utposninger på hovedpulsårene og sliter nå med pusten i tillegg.

Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke legen tar fatt i dette. Man leser jo om andre som får hjelp, så hvorfor får ikke denne personen det? Ikke så mye som et tilbud har vedkommende fått..

Torkil Andersen holder til i Arendal. Kanskje bytte lege, eller i det minste ta turen innom.