Hva er galt?

[index]

Tro ikke noen er ute etter å fordømme noe som helst, vi er bare mange som ønsker å bidra med gode råd ut fra vår egen situasjon! Vi er jo alle her på grunn av at vi ikke tåler karbohydrater særlig godt, så da har vi et felles mål å jobbe mot! Jeg for min del liker bedre å få klare tilbakemeldinger enn at folk skal jatte med meg selv om de ikke mener det, men folk er jo forskjellige slik. På slike forum som dette er det naturlig at det hagler inn med forslag og ideer, og så er det opp til deg selv å velge ut hva du velger å høre på. Det finnes ingen fasit i dette, og det er såpass mange retninger innen lavkarbo at ingenting er absolutte sannheter. Så finn det som funker for deg, og følg det. Men dette forumet er en fantastisk kilde til råd og tips når du føler at egen kunnskap ikke strekker helt til...

PS: Synes du er flink jeg, som tar tak i sakene før de får utviklet seg til et stort problem! Du slipper taket til et visst punkt, fordi du vet at du klarer å hente deg inn igjen. Så du har egentlig bedre kontroll enn veldig mange andre...

[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Tro ikke noen er ute etter å fordømme noe som helst, vi er bare mange som ønsker å bidra med gode råd ut fra vår egen situasjon! Vi er jo alle her på grunn av at vi ikke tåler karbohydrater særlig godt, så da har vi et felles mål å jobbe mot! Jeg for min del liker bedre å få klare tilbakemeldinger enn at folk skal jatte med meg selv om de ikke mener det, men folk er jo forskjellige slik. På slike forum som dette er det naturlig at det hagler inn med forslag og ideer, og så er det opp til deg selv å velge ut hva du velger å høre på. Det finnes ingen fasit i dette, og det er såpass mange retninger innen lavkarbo at ingenting er absolutte sannheter. Så finn det som funker for deg, og følg det. Men dette forumet er en fantastisk kilde til råd og tips når du føler at egen kunnskap ikke strekker helt til...

PS: Synes du er flink jeg, som tar tak i sakene før de får utviklet seg til et stort problem! Du slipper taket til et visst punkt, fordi du vet at du klarer å hente deg inn igjen. Så du har egentlig bedre kontroll enn veldig mange andre...

Ja, mener ikke å være sutrete fordi noen mener noe, jeg er jo ute etter tilbakemeldinger og svar. Vil bare at alle skal forstå at jeg ikke mener det jeg gjør er det riktige, men at jeg må gjøre det på denne måten først og så er det supert å høre deres måter, slik at jeg kan fleske meg over i en ny gren da jeg har gått ned litt
Jeg er veldig direkte selv og liker ikke jatting, så takker og bukker

[milena]

Opprinnelig lagt inn av Elinee, her.

Ja, helt enig. Det er jo ikke den beste måten, men for min motivasjon så vet jeg at jeg må ha ketolysen først. Har tross alt gjort dette i halvannet år tilsammen, så vet jo godt hvordan det funker, MEN, feilen jeg gjør gang på gang er jo at jeg ikke klarer overgangen etterpå og da er man like langt :/
Men nå er det siste runde med slanking og vektøkning. Nå blir det ketolyse og så lavkarbo med trening. Sjerpings!
Takk for mange tilbakemeldinger

Hei du, jeg har slitt med det samme problemet som du - eller, samme og samme - jeg går ned og er fornøyd og så går jeg opp igjen. Jeg har etter nå ett og ett halvt år med terapi kommet fram til det jeg tror kan være årsaken. Kan jo aldri være sikker, men syns at det passer. Jeg har alltid levd i troen at når jeg bare går ned så skal alt bli bra. Dette blir veldig forenklet, men det jeg trodde eller følte og håpet var at usikkerheten, de negative følelsene, osv skulle bli vekke bare jeg ble fornøyd med kroppen min. Det skjedde jo selvfølgelig ikke... Så da kunne jeg være feit. Nå har jeg gått ned og noen av disse problemene har blitt mindre, men ikke fordi jeg har gått ned men fordi jeg har jobbet intensivt med dem. Jeg er også klar over at jeg må jobbe med dem framover også. Men, nå er jeg ikke skuffet, jeg har hele veien vært klar over at ting tar tid - i mitt tilfelle så gikk vekten ned ganske raskt, mens kampen mot usikkerheten og det andre tar mer tid.

Nå vil jeg ikke på noen måte påstå at din situasjon er lik min. Men, tenkte bare at min historie kanskje kunne hjelpe...

[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

Hei du, jeg har slitt med det samme problemet som du - eller, samme og samme - jeg går ned og er fornøyd og så går jeg opp igjen. Jeg har etter nå ett og ett halvt år med terapi kommet fram til det jeg tror kan være årsaken. Kan jo aldri være sikker, men syns at det passer. Jeg har alltid levd i troen at når jeg bare går ned så skal alt bli bra. Dette blir veldig forenklet, men det jeg trodde eller følte og håpet var at usikkerheten, de negative følelsene, osv skulle bli vekke bare jeg ble fornøyd med kroppen min. Det skjedde jo selvfølgelig ikke... Så da kunne jeg være feit. Nå har jeg gått ned og noen av disse problemene har blitt mindre, men ikke fordi jeg har gått ned men fordi jeg har jobbet intensivt med dem. Jeg er også klar over at jeg må jobbe med dem framover også. Men, nå er jeg ikke skuffet, jeg har hele veien vært klar over at ting tar tid - i mitt tilfelle så gikk vekten ned ganske raskt, mens kampen mot usikkerheten og det andre tar mer tid.

Nå vil jeg ikke på noen måte påstå at din situasjon er lik min. Men, tenkte bare at min historie kanskje kunne hjelpe...

Høres kjent ut. Jeg har sett så mye på tvprogram ol. hvor de sier at det alltid er en grunn til overspising, men jeg tenker bare at jeg er for glad i karbo-mat. Jeg er ingen storspiser, jeg spiser bare ususnt når jeg spiser. Jeg tenker ikke "nå er jeg lei meg, la oss spise", men jeg merket at når jeg mistet barnet mitt så ble jeg utrolig deprimert, og spiste mye sjokolade ol. Men så, 3 mnd etter hun døde, startet jeg på lavkarbo, for ble syk under svangerskapet og gikk opp mye, og da klarte jeg meg fint i seks måneder selv om jeg var kjempe deprimert..... men så falt jeg av igjen. Mulig jeg bare kan skylde på dårlig selvkontroll? Men terapi hadde sikkert hjulpet på mye, om ikke mat, så kanskje noe annet som ligger bak. Har aldri tatt så mye tak i ting, bare lagt de bak meg.
Føler meg så mislykket når sukker er en av mine største gleder. Huff. Flaut og irriterende! Men irriterer meg så inderlig at noen bare kan spise det de vil og være like tynne. Hadde det vært likt for alle, hadde jeg ikke vært så bitter

[Andrine84]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Mulig jeg misforstår deg nå, men det er jo ingen grunn til å vente til du har gått ned 20 kg med å begynne å røre på deg. Visst er det tungt når man veier 25 kg for mye, men begynn å gå tur noen dager i uka og øk forsiktig på etterhvert. Det skjer ikke noe magisk ved en viss bmi slik at man da plutselig spretter rundt som en ungfole.

Dette var vel en kombinasjon av at du misforsto men at jeg ikke hadde fått frem poenget mitt på en ordentlig måte
Det jeg mente er at når man ikke har den overvekten er det lettere å bevege seg, og at jeg håper jeg klare å fortsette med det (bevege meg) når jeg har gått ned det jeg skal, og på den måten kan holde vekten vedlike ved å forbrenne det jeg spiser...
Og bare så det er sagt så er det jo ikke sånn at jeg ikke beveger meg, med jobb, skole og 4 barn, men jeg har ikke vært flink til å gå turer -før nå.

[babydoll]

Jeg spiser også ketogent nå fordi jeg er alt for glad i karbohydrater. Karbohydratspisingen har en tendens til å selvforsterke seg selv til alt bare spinner helt ut av kontroll. Jeg har for lengst innsett at lavkarbo må være en livsstil jeg beholder i veldig mange år fremover.

At lavkarbo er en livsstil betyr dog ikke at det ikke er rom for å spise karbohydrater i det hele tatt! Jeg synes ikke at en livsstil skal være vanskelig. Jeg løser det ved å ha lenge planlagte utskeielser, som jeg kan glede meg til lenge. En ferie der jeg spiser det jeg vil, en helg på hytta med gode venner og god mat etc. Det som er viktig er derimot at så snart utskeielsen er over er det tilbake på lavkarbo. Derfor planlegger jeg det til anledninger som har en klar begynnelse og en klar slutt, så det blir enklere å ikke la det skli ut. Det fungerer bra for meg. Også er det klart at det ikke bør bli for ofte da.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Andrine84, her.

Og bare så det er sagt så er det jo ikke sånn at jeg ikke beveger meg, med jobb, skole og 4 barn, men jeg har ikke vært flink til å gå turer -før nå.

Jeg ser den altså - det er først de siste par årene at jeg føler jeg har hatt tid til meg selv, når ungene har rundet 10 år liksom. Nå krever de meg ikke hele tiden lenger. Og med 4 unger og skole i tillegg til jobben hadde jeg nok ikke hengt sammen i det hele tatt! Jeg er imponert over deg!

[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Jeg spiser også ketogent nå fordi jeg er alt for glad i karbohydrater. Karbohydratspisingen har en tendens til å selvforsterke seg selv til alt bare spinner helt ut av kontroll. Jeg har for lengst innsett at lavkarbo må være en livsstil jeg beholder i veldig mange år fremover.

At lavkarbo er en livsstil betyr dog ikke at det ikke er rom for å spise karbohydrater i det hele tatt! Jeg synes ikke at en livsstil skal være vanskelig. Jeg løser det ved å ha lenge planlagte utskeielser, som jeg kan glede meg til lenge. En ferie der jeg spiser det jeg vil, en helg på hytta med gode venner og god mat etc. Det som er viktig er derimot at så snart utskeielsen er over er det tilbake på lavkarbo. Derfor planlegger jeg det til anledninger som har en klar begynnelse og en klar slutt, så det blir enklere å ikke la det skli ut. Det fungerer bra for meg. Også er det klart at det ikke bør bli for ofte da.

Ja, det er det viktigste. For jeg har ingen problemer mens jeg er på ketolyse, men når jeg først sprekker, går det dårlig. Jeg startet begge gangene (etter jeg hadde gått ned til det jeg ville) å ha en utskeielsesdag i uka. Da gikk jeg ikke opp, for resten av uka på ketolyse tok det av igjen. Problemet var at jeg ikke klarte bare en gang i uka når jeg først fikk smaken på det. Da ble det to ganger i uka, så annenhver dag og her sitter jeg.
Irritrer meg at jeg ikke har den selvkontrollen. Jeg blir faktisk deppa av å ikke kunne spise det jeg vil. Det er liksom en stor glede i livet mitt. Forferdelig!

[babydoll]

Hver helg er litt ofte ja.

[Yrla]

Du sier du er avhengig av sukker og karbohydrater, Dvs du har gitt makten din over til sukker. Du må hevde din rett til å bestemme over deg selv. Hypnose kan virke for å få til dette om du ikke klarer det på egen hånd. Selv ba jeg til Gud om løsrivelse fra mat. Jeg var så opptatt av mat, hadde liksom huet inni. Bønn funka som bare det. Dagen etter jeg ba var jeg frigjort. Det føltes plutselig som noen meter mellom meg og maten. Jeg var fri til selv å bestemme over den og tenkte ikke på den hele tiden.

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Elinee, her.

Ja, det er det viktigste. For jeg har ingen problemer mens jeg er på ketolyse, men når jeg først sprekker, går det dårlig. Jeg startet begge gangene (etter jeg hadde gått ned til det jeg ville) å ha en utskeielsesdag i uka. Da gikk jeg ikke opp, for resten av uka på ketolyse tok det av igjen. Problemet var at jeg ikke klarte bare en gang i uka når jeg først fikk smaken på det. Da ble det to ganger i uka, så annenhver dag og her sitter jeg.
Irritrer meg at jeg ikke har den selvkontrollen. Jeg blir faktisk deppa av å ikke kunne spise det jeg vil. Det er liksom en stor glede i livet mitt. Forferdelig!

Nå er det jo himla stor forskjell på å øke karbohydratene i form av mere grønnsaker, kanskje en skje ris, en frukt eller litt nøtter av den sorten med mere karber enn det å ta seg en utskeielsesdag i uka der er spiser av sukker og mel og fett i en salig blanding. Det siste der får meg til å gå bavianas, det første får meg til å holde vekta og søtsuget unna.

Tenk over hva du vil med kosten når du er ferdigslanket. Du vet at du klikker på sukker og mel, så hvorfor innlemme det i livet igjen? Det er ikke slik at en må tilbake til slik kost når en vil øke karbokvoten pr dag. En kan fint spise 100g karbo om dagen uten å spise mel og sukker i mengder.

[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Nå er det jo himla stor forskjell på å øke karbohydratene i form av mere grønnsaker, kanskje en skje ris, en frukt eller litt nøtter av den sorten med mere karber enn det å ta seg en utskeielsesdag i uka der er spiser av sukker og mel og fett i en salig blanding. Det siste der får meg til å gå bavianas, det første får meg til å holde vekta og søtsuget unna.

Tenk over hva du vil med kosten når du er ferdigslanket. Du vet at du klikker på sukker og mel, så hvorfor innlemme det i livet igjen? Det er ikke slik at en må tilbake til slik kost når en vil øke karbokvoten pr dag. En kan fint spise 100g karbo om dagen uten å spise mel og sukker i mengder.

Ja, det er sant. For er så fort jeg starter med det igjen, at jeg klikker. Men, jeg kan heller ikke se for meg et helt liv uten noe av det jeg liker. Det er jo ting jeg liker på lavkarbo også, men må ærlig innrømme at karbohydrat-mat smaker mye bedre. Jeg syns bare er trist å måtte gi opp alt det for alltid. Vet det høres helt latterlig ut, men jeg syns tanken er deprimerende.

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av Elinee, her.

Ja, det er sant. For er så fort jeg starter med det igjen, at jeg klikker. Men, jeg kan heller ikke se for meg et helt liv uten noe av det jeg liker. Det er jo ting jeg liker på lavkarbo også, men må ærlig innrømme at karbohydrat-mat smaker mye bedre. Jeg syns bare er trist å måtte gi opp alt det for alltid. Vet det høres helt latterlig ut, men jeg syns tanken er deprimerende.

Tror du bør ta deg tid til å finne gode erstatninger for det du savner. Handle inn diverse bakemixer og lavkarbosnop og teste ut oppskrifter. Kanskje du klarer å "nøye" deg med sånne ting på utskeielsesdagen din, hvis du finner noe som smaker ordentlig godt? Og jobbe litt med innstillingen kanskje, hvis du allerede har bestemt deg for at hvetemel og sukker er noe ingenting annet kan erstatte, og noe du aldri klarer å leve uten (høres ut som det er litt sånn du tenker?)... Hvis det er den fysiske rusen av sukkeret og hvetemelet du savner, mer enn selve smaken, kan det nok bli verre da.. For min del pleier det ihvertfall å hjelpe å spise meg skikkelig kvalm-mett på lavkarbokake, hvis jeg kjenner at jeg bare MÅ ha noe.

[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Tror du bør ta deg tid til å finne gode erstatninger for det du savner. Handle inn diverse bakemixer og lavkarbosnop og teste ut oppskrifter. Kanskje du klarer å "nøye" deg med sånne ting på utskeielsesdagen din, hvis du finner noe som smaker ordentlig godt? Og jobbe litt med innstillingen kanskje, hvis du allerede har bestemt deg for at hvetemel og sukker er noe ingenting annet kan erstatte, og noe du aldri klarer å leve uten (høres ut som det er litt sånn du tenker?)... Hvis det er den fysiske rusen av sukkeret og hvetemelet du savner, mer enn selve smaken, kan det nok bli verre da.. For min del pleier det ihvertfall å hjelpe å spise meg skikkelig kvalm-mett på lavkarbokake, hvis jeg kjenner at jeg bare MÅ ha noe.

Ja, jeg skulle ønske jeg ikke likte noe av det. Det er smaken jeg savner, 100%.
Men lurt å finne gode lavkarbo alternativer. Lagde lite av det sist, men nå skal jeg prøve meg frem til jeg forhåpentligvis finner noe som smaker godt.

[Hamster59]

Jeg har aldri vært så opptatt av å telle karber, har aldri sjekka om jeg var i ketose. Men jeg gikk ned ca 20 kg ved å spise de riktige tingene. Jeg kutta ut mel og sukker, poteter og ris. Har prøvd å spise litt av det etter hvert, men det fungerer best når jeg holder meg unna. Fant nettopp ut at jeg har intoleranse mot mel, sukker og poteter, og da priser jeg meg lykkelig for at jeg har levd på lavkarbo, for da vet jeg hva jeg skal spise.

Når du skal innføre karber igjen, kan det være lurt å tenke gjennom hva og hvor mye. Men jeg tror (slik endel andre har vært inne på) at det vil være bedre å legge om til mer "moderat" lavkarbo som et varig kosthold enn å kjøre på med ketolyse for så å øke på med karber. Hvis noe trigger sukkersuget bør du være litt forsiktig med det.
Vær også obs på at stress kan hindre vektnedgang. Lavkarbo krever litt planlegging, men hvis du ønsker å holde vekta nede er det kanskje det du må holde deg til.

Du bør heller ikke sammenligne deg med søstera di, for det som fungerer på én er ikke nødvendigvis det som fungerer på en annen, selv om dere er søsken.

Lykke til!

[Elinee]

Nei, jeg har heller aldri talt karber eller veid maten, og gikk ned 20 kg første gangen jeg holdt på i 6 mnd og 18 kg andre gangen i 6 mnd. Trente ikke en eneste dag. Det funket veldig bra, og vet ketolyse er det beste for meg, men hjelper ikke om jeg legger på meg igjen.
Men jeg tror veien for meg er ketolyse til jeg er fornøyd og så innføre mer karber + trening. Så lenge jeg har tid til å trene ordentlig 4 ganger i uka, forbrenner jeg det igjen, men jeg VET at jeg ikke tåler å øke karber før jeg er inni treningen. Jeg må vente til det kan forbrennes, hvis ikke går det gærent igjen.

[Kuredu]

Huff - jeg kjenner meg SÅ godt igjen! Når jeg bestemmer meg for å følge Ketolysekuren/LCHF (egenkomponert) så går det kjempefint. Da har jeg det best og trives godt med det. Vekten er da grei, men problemet oppstår når jeg tillater litt og litt karbohydrater, for da er det plutselig greit med ting jeg har holdt meg unna i laaaang tid - bl.a banan er noe jeg kan fråtse i når jeg først tillater meg litt! Og hvis jeg først har spist noe så tenker jeg at da kan jeg jo bare spise alt annet også, fordi "alt" er ute å kjøre allikevel...Så jeg er supersvak for raske karbohydrater, for det setter i gang et skikkelig sug hos meg som starter i det små og ender opp med at jeg kan spise alt i hele verden! Og da går det åt skogen....... Så nå henter jeg meg inn for 2.gang på et halvt år, er ikke mye det er snakk om - bare 3-4 kilo, men det er nok til at jeg føler meg dårlig.

Jeg er jo typen som spiser når jeg er trist, glad, fortvilet, frustrert, deprimert osv osv. Skikkelig humørspiser!

Men nå er det nok!

Vil med dette bare si at vi er mange i samme situasjon, og vi må bare finne ut hva som funker for hver enkelt.

Lykke til!

[Elinee]

Så fint å høre at vi er fler. Selv om jeg ikke unner andre det tullet jeg driver med

Men du er jo superflink som kan hente deg inn etter så få kilo. Jeg lar det gå litt for langt før jeg klarer lavkarbon igjen. Orker liksom ikke tanken på det når jeg har gjort det to ganger før over lengre tid. Men, klarer man å starte før det bikker 5 kg, da er det jo supert