Litt irritert

[Newstart]

Ja jeg er det, egentlig uten grunn.
For min svigerinne(som jeg ikke har så veldig godt forhold til egentlig) kom isted og inviterte oss til kjæresten så skulle dem lage koldtbord og kaker. Dette er da i påsken. Æsj for det første så har jeg ikke lyst. Men klart jeg skal gå, så vanskelig skal jeg ikke være. MEN hun og søsteren (altså min andre svigerinne) er så detalj fiksert. Jeg kommer ikke til å spise noe av det jeg ikke skal spise. Da blir det så mange blikk og kommentarer.
Sønnen min har melkeallergi og han har aldri fått noe han kan spise når vi er på besøk. Hun bare later som hun er uvitende og huff kan han ikke spise det altså....
Hva gjør dere når dere er på besøk? Jeg må alltid ha med meg mat til sønnen min, og nå når jeg er så streng på mitt kosthold så firer jeg ikke på noe. Jeg skal ikke innta noe utenom min diett. Er det ufint å ikke spise det vertinnen serverer? Sånn som med sønnen min sin allergi så kan han ikke spise det for han blir skikkelig dårlig.
Men jeg gjør jo det *bare* for at jeg føler meg mye bedre med dette kostholdet og for å gå ned i vekt.

Huff vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men bare ett hjertesukk fra meg. Æææh lika ikke sånne folk.

[karbofrøken]

Så hyggelig at det er KOLDTBORD da! Da er det jo mulig for deg å spise ganske mye, vel? Du kan f.eks ta med deg noen skiver lavkarbobrød og forsyne deg av pålegget?

Her pleier vi å variere litt når vi skal i selskap. Noen ganger spiser vi litt av det som serveres, sånn som i dag da vi besøkte besteforeldre som hadde laget vafler bare til oss. Jeg er ikke så frekk at jeg sier at vi ikke kan spise det da, for vi KAN jo spise det. Ikke er de oppegående nok til at jeg orker å gå inn i en lavkarbodiskusjon med dem heller, så da spiser vi heller litt vaffel og koser oss med det.

Andre ganger tilpasser vi. Tar f.eks med eget brød til skalldyrkveld som svigers inviterer på i blant. Da lager vi alltid et lavkarbobrød som alle kan forsyne seg av. Ingen andre enn vi som vet at det er lavkarbobrød, i deres øyne er det bare litt grovere og "sunnere". Har også hendt at vi lager lavkarbokaker og tar med i selskap, ofte uten å si at det er lavkarbo. Mange ganger er det faktisk de kakene som spises først opp av gjestene!

Jeg ville ikke forventet at noen skulle tilpasse sin servering dine el din sønns kostbehov. I stedet ville jeg tatt med meg noe jeg kunne spise, og gjerne i rikelige mengder så andre kan få smake. Om du ønsker å promotere lavkarbodietten er det jo en glimrende anledning, men det er også lett å skjule om du ønsker det. Skylde på mageproblemer e.l., f.eks!

Håper dere får det fint i påskeselskap!

[Trj]

Jeg er nettopp kommet hjem fra min mors runde års-feiring. Som var buffet på restaurant. Greit nok. Overtørr stekt laks, skinkesteik og kylling med noen brokkolibuketter. Null fett, åh hvor jeg savnet smør eller rømme. Men jeg "led" meg gjennom. Dessert og kaker... Med stor fryd sto jeg over.

[Nerthus]

Tja, jeg er jo for og ikke gjøre noe man ikke har lyst til... så finn på en unnskylding og meld avbud et par dager i forveien

Du MÅ ikke være sammen med mennesker du er ukomfortabel med! Så drit i de, og finn på noe du og familien virkelig har LYST til å gjøre! Livet er for kort til å kaste bort dyrebar tid på ting man helst vil slippe...

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av karbofrøken, her.

Jeg ville ikke forventet at noen skulle tilpasse sin servering dine el din sønns kostbehov.

Ikke? Men dette er jo nær familie? Som vet om allergien til gutten? OG som vet du spiser lavkarbo? Med koldtbord har du jo heldigvis mange muligheter også.

I min familie har vi alltid tilpasset maten til de som har spesielle behov - sånn er det bare Jeg har til og med laget sprøstekt sopp i tacokrydder fordi en av mine venninner er vegetarianer da jeg inviterte på taco til bursdagen min. SÅÅÅ lite ekstraarbeid for meg - og SÅÅÅ glad som hun ble

Jeg synes vi skal slutte og be om unnskyldning for våre valg jeg - man sier fra til vertskapet om forholdene, og tilbyr eventuelt og ta med noe selv - vanskeligere er det ikke. Mine venninner spør alltid om jeg kan spise maten de skal servere - fordi de bryr seg og respekterer mitt valg.

[Fluke83]

Opprinnelig lagt inn av karbofrøken, her.

Jeg ville ikke forventet at noen skulle tilpasse sin servering dine el din sønns kostbehov. I stedet ville jeg tatt med meg noe jeg kunne spise, og gjerne i rikelige mengder så andre kan få smake.

Litt utenfor tema, men på den ene siden av familien har vi en gutt med matintoleranse, gluten tror jeg det er.

Sånn som vi/de har gjort det så har stort sett moren hans med en type kake og/eller mat som han kan spise (nok til andre også), også sørger verten for at både noe av maten og noe av desserten/kakene er noe han kan spise.

Kanskje jeg bare mener det fordi jeg er vant til det, men spesielt når det er snakk om familie så syns jeg man kan forvente at det med tanke på servering tas hensyn til allergier og matintoleranser? Og spesielt når det gjelder barn?
Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvordan sånne ting håndteres i andre familier

[ninagronn]

Hos oss tar vi hensyn til allergier og intolleranser, syns det er det minste man kan gjøre, ihvertfall hvis man inviterer og vet at det er noen som ikke kan spise det som blir servert. I de fleste tilfellene tilpasses menyen de som kommer.

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av ninagronn, her.

Hos oss tar vi hensyn til allergier og intolleranser, syns det er det minste man kan gjøre, ihvertfall hvis man inviterer og vet at det er noen som ikke kan spise det som blir servert. I de fleste tilfellene tilpasses menyen de som kommer.

Helt enig. Det gjør jeg også. Får vi besøk av noen med allergier eller intoleranser så tar jeg meg en skikkelig prat med dem slik at jeg får vite hva jeg kan servere. Når det gjelder meg så er det ikke så nøye da jeg er godt voksen og klarer jo å passe på meg selv. Jeg finner meg nok alltids noe å spise.
Men sønnen min på fire år syns det er kjekt å besøke tanta men når hun bare gir han det han ikke tåler så blir det litt ubekvemt syns jeg. Jeg har alltid med meg forskjellig i tilfelle det skal skje, og det skjer hver gang. Og vi har brukt fire år på å fortelle og forklare... men virker som om enkelte ikke VIL forstå det.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Helt enig. Det gjør jeg også. Får vi besøk av noen med allergier eller intoleranser så tar jeg meg en skikkelig prat med dem slik at jeg får vite hva jeg kan servere. Når det gjelder meg så er det ikke så nøye da jeg er godt voksen og klarer jo å passe på meg selv. Jeg finner meg nok alltids noe å spise.
Men sønnen min på fire år syns det er kjekt å besøke tanta men når hun bare gir han det han ikke tåler så blir det litt ubekvemt syns jeg. Jeg har alltid med meg forskjellig i tilfelle det skal skje, og det skjer hver gang. Og vi har brukt fire år på å fortelle og forklare... men virker som om enkelte ikke VIL forstå det.

Går det virkelig ann??

[Newstart]

Ja

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Ja

Boikott
Du har min fulle støtte!!

[ninagronn]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Boikott
Du har min fulle støtte!!

Min og, finn på noe morro sammen, og kos dere med ting dere tåler.

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av Fluke83, her.

Litt utenfor tema, men på den ene siden av familien har vi en gutt med matintoleranse, gluten tror jeg det er.

Sånn som vi/de har gjort det så har stort sett moren hans med en type kake og/eller mat som han kan spise (nok til andre også), også sørger verten for at både noe av maten og noe av desserten/kakene er noe han kan spise.

Kanskje jeg bare mener det fordi jeg er vant til det, men spesielt når det er snakk om familie så syns jeg man kan forvente at det med tanke på servering tas hensyn til allergier og matintoleranser? Og spesielt når det gjelder barn?
Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvordan sånne ting håndteres i andre familier

Jeg har en gutt som er veldig allergisk og familien tar selvsagt hensyn. De ringer og spør hva han kan spise og sørger alltid for at han får servert noe.

I bursdager pleier jeg å bake og sende med. For noen år siden skulle han i bursdag og da moren ringte for å si fra at hun visste at han var veldig allergisk og at hun hadde bakt en kake han kunne spise sammen med de andre så ble jeg så glad at tårene faktisk trillet. At noen tok så hensyn til min sønn, at de hadde spurt i barnehagen hva han kunne spise og tok seg bryet med å bake en spesialkake, det er noe jeg aldri vil glemme. Det høres ut som en liten ting å gjøre, men det betød så uendelig mye.

At nær familie ikke tar inn over seg at barn er allergisk og ikke legger to pinner i kors for å sørge for at dette barnet får servert noe som helst, ja det er over min fatteevne.

[Frøken Scott]

Denne svigerinnen din burde skamme seg! Så klart tar man hensyn til barn med spesielle behov - jeg trodde det var en selvfølge. Særlig når det gjelder familie, som i tillegg har fått dette forklart flere ganger før. Jeg tar hensyn til voksne også, jeg - det er en del av det å være vertskap. Jeg vil ikke at noen skal grue seg når de skal i selskap hos meg!

Unger gleder seg til selskap, og tanter skal jammen meg gjøre det hyggelig for dem, og anstrenge seg litt. Jøsses...har hun tungt for det, eller?

[sirib]

Selvsagt bør en ta hensyn til de med allergier o.l!! Her er svigerinna di rimelig arrogant synes jeg. Det er jo ikke så vanskelig å huske på at gutten din er allergisk vel?! Kanskje trenger hun litt "opplæring" i hva han ikke kan spise? skjønner at det ikke kan være så lett når dere i utg..pkt ikke har et godt forhold. har selv en familie som ble like overrasket hver gang jeg var hjemme på besøk og de skjønte at jeg ikke spiste kjøtt(har begynt å spise kjøtt igjen nå da). .....og jeg var "veggis" i ca 10 år(!!!).

Samtidig så skjønner jeg faktisk at det kan være vanskelig for de som spiser "alt" og ikke er vant til å tenke på de putter i munnet å lage mat som skal tilfredstille alle i "storfamilien". I et tenkt familieselskap, hvis noen har melkeallergi, noen er veggis, noen ikke spiser karbohydrater, noen har nøtteallergi osv osv så bblir et jo veldig vanskelig å lage mat som alle kan spise for disse som "ikke tenker". (ikke meningen å støte noen altså, jeg bare prøver å se saken fra andre siden også)

I store familiesammenkomster så kan jo kanskje verten be familier med spesielle allergier/kosthold å lage noe å ta med seg som kan stå på buffeten sammen med alt det andre?

[Cyan]

Både i familien min og i mannens familie tar vi selvsagt hensyn til de vi vet har spesielle behov. Min manns familie tar i grunn litt for mye hensyn, så jeg føler at jeg er til bry. Men når jeg ligger helt og vaker i diabetesgrensa kan jeg ikke gå på akkord med meg selv når det gjelder kostholdet. Har sagt at jeg kan ta med eget tilbehør, men svigermor liker å varte opp

Syns det er lite omtenksomt av din svigerinne å ikke ta hensyn til din allergiske sønn.

[Photobscura]

Hver gang jeg leser sånne tråder som det her, så er jeg egentlig glad for at jeg så godt som aldri er i sosiale settinger som innebærer mat. Jeg har boikottet en del av familien min for lengst, ettersom de aldri har godtatt meg og mine valg. Veldig greit, egentlig. Ingen har noenting igjen for sånt samvær. Alle vennene mine og foreldre og søsken er fullt klar over hvordan jeg spiser, og hvor godt det har gjort meg, og tar hensyn til hvordan jeg spiser, enn om jeg kanskje må forklare det både en og ti ganger, så er de villige til å forstå.
Det eneste om noe som serveres når jeg er sosial med venner er kaffe eller vin. Jeg skal i bryllup i sommer, og de som gifter seg har venner med ymse matvaner, både lavkarboere, vegetarianere og veganere, og har sendt ut skriv til alle som skal komme der de fyller ut preferanser og matallergier/intoleranser. Sånn gjorde også en annen venninne av meg som gifta seg for et par år siden, i tillegg bakte jeg Gerds ostekake og hadde med.
Om noen skulle bli fornærma over at jeg ikke spiser maten deres, så er det faktisk DE som har et problem, og ikke jeg. Jeg kompromitterer ikke helsa mi for å please andre. Der er jeg urokkelig!

[Shamu]

Siden jeg kun er 6 dager fersk i lavkarbolivet, har jeg enda ikke erfart sosiale settinger og problemene det måtte medføre.
Men jeg har barn med allergi, og jeg har erfaringer der.
Jeg skulle ønske at familie og venner tok hensyn til henne og tilpasset maten hennes, men jeg forventer det ikke.
Og siden jeg ikke forventer det opplever jeg ofte at de til en viss grad tilpasser det, men at faktisk de forventer at jeg skal ta med mat til henne.
Det har blitt bedre med årene, og de vet ca at enkle løsninger som Gilde go'og mager pølser, rent kjøtt og grønnsaker og gele til dessert er bankers. Når det gjelder kaker er det fryktelig vanskelig.

Jeg har forsåvidt også en leveregel om at man unngår settinger man ikke ønsker. Dvs, man unngår sosiale settinger hvor man overhodet ikke blir respektert og sett.
Jeg ville nok droppet dette selskapet om jeg var deg.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Jeg har forsåvidt også en leveregel om at man unngår settinger man ikke ønsker. Dvs, man unngår sosiale settinger hvor man overhodet ikke blir respektert og sett.
Jeg ville nok droppet dette selskapet om jeg var deg.

Kunne ikke vært mer enig! Det er faktisk mitt privilegium som et voksent menneske; at jeg selv bestemmer hva jeg skal gjøre!
Jeg skjønner at dette ikke alltid er så enkelt for de som har familie og barn, men det handler jo også litt om å beskytte seg selv og ivareta en viss integritet.
Jeg hadde en tante som alltid hersa med meg, både på hvordan jeg oppførte meg, kledde meg, og den gang jeg var vegetarianer, likevel var det SÅ viktig at jeg møtte opp på middager og andre familietilstelninger i hennes regi, og hun overhørte fullstendig mine ytringer om å respektere mine valg, og hvem jeg var. Så jeg kunne ikke annet enn å kjøre silent treatment. Rett og slett slutte å respondere på invitasjoner, ta telefonen når hun ringte etc. Mulig dette høres litt kaldt ut, men jeg kan ikke skjønne at verken hun eller jeg skulle ha noen glede i et samvær som er mer maktkamp enn kos. Hun har blandet seg inn i livet mitt siden jeg var liten, og jeg føler meg ganske frigjort i det fraværet.