Sprekke for andres glede?

[Sol-Angelica]

Jeg må si jeg begynner å bli smått irritert å skuffa over min nærmeste familie (foreldre, besteforeldre). Jeg møter INGEN, absolut ingen, forståelse for lavkarbokostholdet mitt. De mener at dette har gått meg til hodet og at det er på grensen til sykt. Fordi.. Når jeg er på besøk osv, ikke sitter å fråser i meg kaker, vafler +++. Hadde nettopp en samtale med både min mor og bestefar som kritiserer at jeg ikke spiser noe slikt når jeg er der. Jeg bruker å ordne meg noe lavkarbo å ta med meg når det er planlagt kaffe og kaker. Men det hender seg at det kommer uvventet og jeg føler ikke noe lyst til å spise masse karbohydrater, å føler det blir feil å gjøre det fordi DE skal smile å behandle meg som om jeg ikke har spiseforstyrrelser. Jeg pørver å få de til å forstå hva dette går ut på å konsekvensene det kan føre med seg om jeg begynner å spise masse karbs. Ikke bare på de fysiske reaksjonene men jeg vet at jeg ikke tåler en sprekk så godt, vanskelig å komme meg inn igjen om dere forstår.

Å nå sitter jeg å føler at jeg får holde meg hjemme eller tåle det å måtte spise for å glede de om jeg skal besøke de.

Så møkk lei

[Nerthus]

Ai ai ai! Dette har tydeligvis skremt familien din - men på hvilken måte? Er noen av de overvektige selv?

Tror du "bare" må sette ned foten og snakke skarpt til de. Forklare hvor skuffet du er over de, og at dette er viktig for deg - og at det er synd og trist at man ikke kan få støtte fra sin egen familie!

håper du finner utav det - DU må uansett leve med valgene du tar, ikke de så forhåpentligvis vil du velge rett - dvs til det beste for DEG og din helse!

[ada-emilie]

De gir seg til slutt. Mange blir redd når noen forandrer seg. Men snart blir de vant til ditt "nei takk" til kake. Jeg har ikke spist kake siden jeg var et barn,jeg. Om noen har problemer med det er ikke det mitt ansvar.

[bevaremegvel]

jeg skjønner godt du er skuffet over de som ikke forstår valget ditt En forventer jo at familien skal støtte en.

Men jeg tror jeg ville gjort ett siste forsøk på å forklare dem ordentlig hva dette gjelder for deg, og forstår de det ikke da heller så får du heller vurdere å gå mindre på besøk der så du slipper å få sånne skuffelser og ikke minst få kjeft for ett flott valg du har gjort.

De burde heller være stolte av deg!

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Ai ai ai! Dette har tydeligvis skremt familien din - men på hvilken måte? Er noen av de overvektige selv?

Tror du "bare" må sette ned foten og snakke skarpt til de. Forklare hvor skuffet du er over de, og at dette er viktig for deg - og at det er synd og trist at man ikke kan få støtte fra sin egen familie!

håper du finner utav det - DU må uansett leve med valgene du tar, ikke de så forhåpentligvis vil du velge rett - dvs til det beste for DEG og din helse!

Ja si det, det er vel både overvekt og normalvektige her som er så imot dette. Så går det vel litt på det at(hvertfall hos besteforeldrene mine) at sunn norsk kost ala potet, kjøttkaker og brunsaus er det jo ingen som har dødd av liksom. Den der, alt med måte og er man overvektig eller sliter med vekta så er det pga overspising av mat å godterier. Der er det også slik at folk som kommer dit må spise til de triller ut av huset, hvis ikke så er det nedtur i huset.

Har prøvd flere ganger å forklare, både nå og da jeg gikk på LK i fjor. Men som sagt, de tror dette er noe slankehysteri og det ender med at jeg sier at de får sette seg ned å lese om lavkarbo så de vet hva de snakker om, SÅ kan vi heller diskutere. Jeg har ikke tenkt å "sprekke", eller føye meg, for at de skal bli fornøyde. Det er bare så uttrolig ubehagelig når besøk og samtaler skal ende slik at jeg føler at jeg har spiseforstyrrelser. Mulig det at jeg med tiden, når jeg er ferdig på ketose, kan ta ett kakestykke en gang i blandt, men det kommer ikke til å bli slik at jeg kommer til å spise brødskiver, potet o.l når jeg er der over en helg, påske, altså lengre perioder. Da blir det vanskelig å hente seg inn igjen. Om jeg skal ha ett slikt kosthold, livsstil, så må jeg være striks, ellers så ender det slik som ifjor. Jeg klarte meg fint på en sprekk, i barndåpen til pjokken, spiste ett kakestykke, og det var det, null problem med å fortsette som før etterpå.

[sirib]

Uff, trasig dette.
Er det virkelig så sjokkerende at en ønsker å stå over søtsaker? Det er vel ikke så uvanlig? Alle som passer litt på kostholdet uansett kostholdsretning avstår vel helst fra slik?
Jeg forventer ikke at min familie vil forstå meg (mor er MEGET tradisjonell i matveien) eller tilpasse maten etter mitt kosthold når jeg er hjemme, men de vil nok ikke gå "til angrep" på meg heller.

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

De gir seg til slutt. Mange blir redd når noen forandrer seg. Men snart blir de vant til ditt "nei takk" til kake. Jeg har ikke spist kake siden jeg var et barn,jeg. Om noen har problemer med det er ikke det mitt ansvar.

Får håpe det

[Manina]

Huff, dette er trasig å oppleve! Det er liksom av sine egne at en vil ha støtte og oppmuntring, men det er ikke alle som er så heldige å ha det sånn hele tiden. Det er mulig at det er lavkarbo-greia de reagerer mest på og som virker skummelt på dem. Men du er veldig flink og fornuftig som har greid deg så langt til tross for slike verbale angrep.
Jeg tror også at de gir seg etter hvert, særlig hvis du viser at du tross alt spiser, bare det er etter lavkarboprinsipper. Noen legger litt for mye personlig ære i om hvorvidt andre spiser maten de har lagd og hvor mye de spiser. Det er jo deres problem. Så lenge du har forklart tydelig hvordan det ligger an, får de bare tilpasse seg om de fremdeles vil ha besøk av deg. De gjør nok det etter hvert. Men du får si klart fra om at selv om du spiser annerledes så er det ikke noe du behøver å bli angrepet for.
Stå på videre! Det er forresten ikke bare lavkarbofolk som ikke spiser kake, jeg kjenner flere som ikke liker det, og det er det ingen som kan si noe på.
Lykke til videre!

[Trj]

Vet dere, jeg synes faktisk ikke at man på noen måte skal finne seg i å bli bølla med. Spør dem direkte om hva de synes er viktigst; at du velger å være sammen med dem eller at du holder deg borte fordi mat er et tema. Jeg hadde gitt f*** og latt dem tenke grundig over hva de holder på med. Det får da virkelig være måte på. Lykke til !

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Manina, her.

Huff, dette er trasig å oppleve! Det er liksom av sine egne at en vil ha støtte og oppmuntring, men det er ikke alle som er så heldige å ha det sånn hele tiden. Det er mulig at det er lavkarbo-greia de reagerer mest på og som virker skummelt på dem. Men du er veldig flink og fornuftig som har greid deg så langt til tross for slike verbale angrep.
Jeg tror også at de gir seg etter hvert, særlig hvis du viser at du tross alt spiser, bare det er etter lavkarboprinsipper. Noen legger litt for mye personlig ære i om hvorvidt andre spiser maten de har lagd og hvor mye de spiser. Det er jo deres problem. Så lenge du har forklart tydelig hvordan det ligger an, får de bare tilpasse seg om de fremdeles vil ha besøk av deg. De gjør nok det etter hvert. Men du får si klart fra om at selv om du spiser annerledes så er det ikke noe du behøver å bli angrepet for.
Stå på videre! Det er forresten ikke bare lavkarbofolk som ikke spiser kake, jeg kjenner flere som ikke liker det, og det er det ingen som kan si noe på.
Lykke til videre!

Ja den der er jo svært viktig da. Og før så har jeg jo spist MASSE når jeg har vært der, virkelig. Sist jeg var der så viste jeg ikke at jeg skulle dit, morsdagen og da var det jo flaust av godsaker. Hadde bare med meg en sukkerfri sjokolade pluss litt baconcrisp så jeg spiste det men det var just ikke en blid bestemor da nei. Når jeg holder selskap så har jeg laget lavkarbo (i tillegg til vanlig kaker osv) og da spiser jeg mye og de andre prøver lavkarbo variantene de også og synes det faktisk er godt, til og med bestemor Så jeg får kanskje ta noen runder dit å ha med meg lavkarbo varianter av ting å spise MASSE så de ser at jeg faktisk spiser slike ting.

Er sikkert nedtur at barnebarnet går fra å spise de nesten ut av hus til å ikke røre noen ting. Men jeg får si dette med å bli angrepet. Må finnes respekt og så lenge jeg er sunn og frisk og har det bra slik så burde de akseptere det.

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Vet dere, jeg synes faktisk ikke at man på noen måte skal finne seg i å bli bølla med. Spør dem direkte om hva de synes er viktigst; at du velger å være sammen med dem eller at du holder deg borte fordi mat er et tema. Jeg hadde gitt f*** og latt dem tenke grundig over hva de holder på med. Det får da virkelig være måte på. Lykke til !

Jeg snakket med de i går fordi at jeg tenkte å ta turen i dag (men det ble ikke noe tur pga hodepine å dårlig føre). Men hvertfall så ble det litt kritikk over at jeg skulle komme uten å kunne spise noe, sa at jeg kunne ta med noe godt så vi kunne spise, noe jeg også spiser. Men påenget er at det skal serveres fra dem.. at det de har ikke er bra nok. Svarte med at de kunne steke opp noen egg da så får jeg spise det Å jeg sa også det at jeg kom for å besøke DE å ikke for å spise.. men..

[Fungirl]

Synes dette er veldig trist å lese, at de ikke kan respektere dine valg og iallefall når du forklarer dem hvorfor synes jeg er trist.

Du kan kanskje forsøke å sette hardt mot hardt, hvis de ikke respekterer dine valg og din helse så vil du i fremtiden ikke ta del i slike familiesammenkomster da dette virkelig går inn på deg. Jeg snakker selvsagt ikke om store begivenheter, men type søndagskaffi og slike ting.

Håper virkelig det ordner seg

[Trj]

Det hadde vært uhyre interessant om forumets menn hadde hatt kommentarer til dette med familiepress. Jeg lurer på om det er den forbannede dårlige samvittigheten vi kvinner ofte har i forhold til dette å glede/tilfredsstille familie og venner som skaper problemer i slike sammenhenger.

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Fungirl, her.

Synes dette er veldig trist å lese, at de ikke kan respektere dine valg og iallefall når du forklarer dem hvorfor synes jeg er trist.

Du kan kanskje forsøke å sette hardt mot hardt, hvis de ikke respekterer dine valg og din helse så vil du i fremtiden ikke ta del i slike familiesammenkomster da dette virkelig går inn på deg. Jeg snakker selvsagt ikke om store begivenheter, men type søndagskaffi og slike ting.

Håper virkelig det ordner seg

Ja det er ikke annet å gjøre enn å prøve å forklare, så kanskje de vil skjønne med tiden. Går jo greit med slike sammenkomster som er planlagte, at jeg har tid til å kjøpe inn å lage noe å ha med. Men værre om det plutselig blir slik at det skal spises kake, eller at de skal ha middag som er langt fra lavkarbo rettet. Å jeg har vært der før at jeg ikke har vært der noe særlig, men det var mitt valg og ikke pga jeg ble kritisert men jeg var skikkelig psykisk opptatt av å telle kcal og klarte ikke å dra bort fordi jeg ikke hadde oversikt over hva jeg da skulle spise. Det var en annen tid og ser nå at jeg isolerte meg pga dette og at det gikk langt over styr.

[Pøsh]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Det hadde vært uhyre interessant om forumets menn hadde hatt kommentarer til dette med familiepress. Jeg lurer på om det er den forbannede dårlige samvittigheten vi kvinner ofte har i forhold til dette å glede/tilfredsstille familie og venner som skaper problemer i slike sammenhenger.

Det hadde vært veldig interessant, ja! Tør menn å stå for kostholdet, eller skeier de ut fordi de ikke vil si noe?

Synd du skal ha det sånn, Sol-Angelica

har hatt det som deg.
men en person i familien vår har gått på LCHF i 4-5 år og det har liksom vært helt greit.
når dere hører grunnen kommer dere til å le godt.
Jo fordi han var jo så stor og elsket mat så han måtte jo være i himmelen som fikk lov å spise slik mat, helt perfekt kost for mannen.
ingen nevnte alt sukkeret han ikke spiste.de skjønte godt at han ikke spiste kaker og slikt han hadde jo "stappet" i seg masse feit mat.
men jeg...jeg er ikke stor nok skjønner dere,det er bare galskap at jeg skal gjøre det.
vis noen sier noe så får du prøve å få fram livsgnisten og vise dem at du er i bedre form enn noen gang, det bør jo bety masse for dem.

[kthnk]

Utrolig leit å høre sånt, men det fins dessverre slike andre steder også. Jeg har også møtt det der, om enn ikke like ille kanskje.

De trenger, som mange andre, kanskje å få klar beskjed om at hva man spiser og ikke spiser er en privatsak og at det absolutt bør respekteres!

Jeg pleier av og til, i lignende situasjoner, si at jeg holder meg helt unna sukker og at jeg har med meg noe sukkerfritt (= lavkarbo ) til meg selv og evt andre som vil ha. De fleste slike kaffebesøk-godsaker inneholder uansett sukker, og det er enkelt både å forklare og forstå at man ønsker å avstå fra sukker. Det er iallfall min erfaring. Men når jeg begynner å snakke om karbohydrater blir det noe annet, da er det "hysteri og galskap og usunt"...

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

har hatt det som deg.
men en person i familien vår har gått på LCHF i 4-5 år og det har liksom vært helt greit.
når dere hører grunnen kommer dere til å le godt.
Jo fordi han var jo så stor og elsket mat så han måtte jo være i himmelen som fikk lov å spise slik mat, helt perfekt kost for mannen.
ingen nevnte alt sukkeret han ikke spiste.de skjønte godt at han ikke spiste kaker og slikt han hadde jo "stappet" i seg masse feit mat.
men jeg...jeg er ikke stor nok skjønner dere,det er bare galskap at jeg skal gjøre det.
vis noen sier noe så får du prøve å få fram livsgnisten og vise dem at du er i bedre form enn noen gang, det bør jo bety masse for dem.

Mhm, det kan ligge noe der at det er mer respektert om man har mye å ta av ja Jeg møtte ikke så mye motstand da jeg drev på med lk i fjor, men da hadde jeg mye mer å ta av enn det jeg hadde når jeg startet på nå også. Men de ser på det som slanking mens jeg ser på det som en bedre livsstil Og en evig livsstil

[Modezty]

Tror du bestemoren din kunne tenkt seg å lage noen lavkarbo alternativer til deg, da?

Det er fullt mulig at hun er av den typen som likestiller mat med omsorg. Hva med å finne frem noen oppskrifter - og fortelle at disse kan du spise, og om hun kanskje ville forsøkt noen av dem? Mange flotte oppskrifter på forumet og det kom også ut en bakebok i fjor: "Bakeglede uten sukker" - har ikke prøvd oppskriftene, men mye ser fristende ut

[Greddy]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Det hadde vært uhyre interessant om forumets menn hadde hatt kommentarer til dette med familiepress. Jeg lurer på om det er den forbannede dårlige samvittigheten vi kvinner ofte har i forhold til dette å glede/tilfredsstille familie og venner som skaper problemer i slike sammenhenger.

I den perioden jeg gikk ned, valgte jeg å takke nei på nei-mat og ja på ja-mat. Om de ble fornærmet vet jeg ikke. Og jeg brydde meg veldig lite om det. Når det ble diskusjoner, så er jeg bastant og vant alltid diskusjoner, om det såret folk, jeg ga f'n. Det må sies at det hjalp at jeg er en introvert mann og er ikke redd for å holde meg alene, slik at jeg ikke brydde om at alle måtte like meg. Om valget var mellom sosialsamværelse og utskeing eller holde på dietten, så valgte jeg først dietten. Det må sies det ble stor motstand hjemme i begynnelsen, men jeg satte foten ned. Om de hater meg for det så for det være sånn.

Nå som jeg ikke skal ned noen kilo mer, er det mer omvendt, jeg skeier ut av og til om helgene(men holder fortsatt under 150g kh) og holder strikt lavkarbo på hverdagene.

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Modezty, her.

Tror du bestemoren din kunne tenkt seg å lage noen lavkarbo alternativer til deg, da?

Det er fullt mulig at hun er av den typen som likestiller mat med omsorg. Hva med å finne frem noen oppskrifter - og fortelle at disse kan du spise, og om hun kanskje ville forsøkt noen av dem? Mange flotte oppskrifter på forumet og det kom også ut en bakebok i fjor: "Bakeglede uten sukker" - har ikke prøvd oppskriftene, men mye ser fristende ut

Nei det er vel heller tvilsomt vil jeg tro Men kan lufte det med henne. Men jeg tviler stort. Hun har også barnebarn som er allergiske og hun baker ikke noe de kan spise, hun er såpass gammel også da så det er ikke noe jeg forventer av henne.

[Trj]

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

I den perioden jeg gikk ned, valgte jeg å takke nei på nei-mat og ja på ja-mat. Om de ble fornærmet vet jeg ikke. Og jeg brydde meg veldig lite om det. Når det ble diskusjoner, så er jeg bastant og vant alltid diskusjoner, om det såret folk, jeg ga f'n. Det må sies at det hjalp at jeg er en introvert mann og er ikke redd for å holde meg alene, slik at jeg ikke brydde om at alle måtte like meg. Om valget var mellom sosialsamværelse og utskeing eller holde på dietten, så valgte jeg først dietten. Det må sies det ble stor motstand hjemme i begynnelsen, men jeg satte foten ned. Om de hater meg for det så for det være sånn.

Nå som jeg ikke skal ned noen kilo mer, er det mer omvendt, jeg skeier ut av og til om helgene(men holder fortsatt under 150g kh) og holder strikt lavkarbo på hverdagene.

Sånn skal det være !!!! Vi må slutte med denne utslettinga av oss sjøl.

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

Nei det er vel heller tvilsomt vil jeg tro Men kan lufte det med henne. Men jeg tviler stort. Hun har også barnebarn som er allergiske og hun baker ikke noe de kan spise, hun er såpass gammel også da så det er ikke noe jeg forventer av henne.

kanskje om dere bakte til dere selv dere som har allergi og lever på en annen kost.
frys det ned i hennes fryser, så tar hun opp for dere når hun har bedt dere på kaffe el te.
kanskje hun hadde satt pris på det. da hadde hun iallefall den gleden av å servere noe.
det er jo det de gamle føler at de er verdt..for mange av de er vokst opp på kjøkkenet som sin arbeidsplass.

[Svima]

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

Jeg må si jeg begynner å bli smått irritert å skuffa over min nærmeste familie (foreldre, besteforeldre). Jeg møter INGEN, absolut ingen, forståelse for lavkarbokostholdet mitt. De mener at dette har gått meg til hodet og at det er på grensen til sykt. Fordi.. Når jeg er på besøk osv, ikke sitter å fråser i meg kaker, vafler +++. Hadde nettopp en samtale med både min mor og bestefar som kritiserer at jeg ikke spiser noe slikt når jeg er der. Jeg bruker å ordne meg noe lavkarbo å ta med meg når det er planlagt kaffe og kaker. Men det hender seg at det kommer uvventet og jeg føler ikke noe lyst til å spise masse karbohydrater, å føler det blir feil å gjøre det fordi DE skal smile å behandle meg som om jeg ikke har spiseforstyrrelser. Jeg pørver å få de til å forstå hva dette går ut på å konsekvensene det kan føre med seg om jeg begynner å spise masse karbs. Ikke bare på de fysiske reaksjonene men jeg vet at jeg ikke tåler en sprekk så godt, vanskelig å komme meg inn igjen om dere forstår.

Å nå sitter jeg å føler at jeg får holde meg hjemme eller tåle det å måtte spise for å glede de om jeg skal besøke de.

Så møkk lei

Jeg forstår deg godt.
Har det akkurat likens selv. (med svigerfamilien) Jeg spiser det jeg kan, og takker nei til det jeg ikke kan spise. Det har ført til sure uttrykk og spydigheter, men vi må bare heve oss over det.
De skal ikke være grunnen til at VI sprekker.
Resultatet er at jeg er mindre på besøk.
Dette klarer vi.
Ha en fin fin lørdag, og kos deg

[Manina]

Takk, Greddy, en frisk måte å gjøre det på, synes jeg.
Trj, du har helt rett, vi har lett for å bry oss for mye om hva andre mener. Sol-Angelica, jeg håper det går seg til etter hvert.
Det er virkelig for ille at slike ting skal gjøre at en kvier seg for å gå på besøk til noen en ellers er glad i, bare fordi matvanene ikke er helt A4. Er det heller ikke mulig å få foreldrene dine til å forstå dette? Jeg tenker at det kunne gjort det lettere.
Nå har du prøvd å forklare, uten å få noe gehør. Kanskje best å gå over til å bare si nei takk? Ikke la deg gå inn i noen diskusjoner om det. Vær trygg på at det du har valgt er rett og bry deg ikke om at andre har problemer med det. For det er deres ansvar! Du har forklart og det er det.
Men fortsett å stå på. Koster det for mye energi å gå på besøk til dem, får du heller avstå. Ta vare på deg selv, du er så flink med dette, så det er absolutt oppmuntring og ros du skulle fått, ikke dette.
Rett opp ryggen og vit at du har oss bak deg!