Derfor må man drikke vann for å forbrenne fett

[Brimstone]

Bare som et lite avspor fra den egentlige tråden, Jeg drikker MER vann nå (3-4 liter per dag) enn jeg gjorde da jeg spiste 'som folk flest '

Alikevel går jeg mindre ofte på do og har lite vann i kroppen. Er nesten som om kroppen min drar nytte av vannet på en helt annen måte uten at jeg blir oppblåst av det. Vet ikke hvor alt vannet går, kanskje det skilles ut på en annen måte? Jeg vet jo at vann hjelper på så mangt, bl.a forbrenning.

Uansett, jeg har det veldig bra. Angsten er borte, likeså trøtthet. Ikke ti ville hester ville fått meg til å stappe i meg en masse unyttige karber igjen. Jeg krymper sakte men sikkert.

Jeg synes nesten synd på mine helsefrikede venninner som stadig stapper i seg lettprodukter og ser rart på meg når jeg kjører i meg et lass med bacon og egg. Og fremdeles krymper. Prøvde å forklare lavkarbo prinsippet til dem... for døve ører. Så nå kan de ha det så godt

[tnutt]

Her er Skaldemans mening ifølge http://www.dagbladet.no/dinside/2006/01/17/454712.html :

Vann

• Drikker du mye vann hver dag? Hvor mye synes du man skal drikke? Hva drikker du helst?
  Innsendt av: Hilde

Jag dricker naer jag aer toerstig. Jag tror att kroppen vet baest. Min kropp aer ofta toerstig...
SSS

[Ziggy]

Hvofor trenger man mere vann på et lavkarbokosthold, og ikke minst når man ønsker å gå ned i vekt?

Det er enkelte som tror at vi trenger å drikke mindre på et lavkarbokosthold enn på et vanlig, tradisjonellt blandignskosthold. Dette stemmer ikke. Kroppens signaler for væskeunderskudd/dehydrering og tørste er de samme uansett hva slags kosthold man følger, og kroppens biokjemiske behandling av de ulike næringsstoffene er også de samme. Forskjellen ligger i hvor mye av de enkelte næringsstoffene vi som følger et lavkarbokosthold faktisk tilfører kroppen, og hvordan vi ønsker at kroppen skal behandle disse.

Jeg vil her derfor ta for meg de to næringsstoffene som vi alle her inne er mest opptatte av, nemlig fett og proteiner. Karbohydrater i sin grunnform er ikke å anse for annet enn ren energi, og jeg vil derfor ikke komme inn på behandlingen av det her.

Fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre like eller ulike fettsyrer. Glyserol er en alkohol med 3 OH- grupper, og på hver av dem kan det binde seg en fettsyre hvor det samtidig avspaltes vann. Det dannes så et triglyserid som så kan lagres.

Fettsyrenes karboksylgruppe, COOH, blir således bundet til OH gruppen på glycerolmolekylet, og frigjør i denne prosessen vann når det dannes fett i kroppen.

Og skal så denne prosessen reverseres, dvs. at fettsyrene skal brytes ned for å inngå i kroppens stoffskifte og energiomsetning, ja så bryter enkelte enzymer ved hjelp av vann esterbindingen mellom fettsyrenes karboksylgruppe og glycerolmolekylet.

Proteinene på sin side består av store molekyler som er bygd opp av mindre byggesteiner, aminosyrer, til lange kjeder. En aminosyre er en organisk syre med formel NH2-CH(R)-COOH, der sidegruppen (R) varierer.

Det som skjer, er at aminosyrene hektes sammen ved at NH2-gruppen (aminogruppen) på den ene aminosyren reagerer med COOH-gruppen (syregruppen) på den andre aminosyren. Når så aminosyrene på denne måten settes sammen til større proteinmolekyler, spaltes det vekk vann, H2O, som fjernes fra det nydannede proteinet. Denne bindingen mellom aminosyrene kalles for en Peptidbinding, og dannes mellom C(O) - N(H) gruppene hos de ulike aminosyrene.

For at proteinmolekylene igjen skal kunne deles opp i sine respektive aminosyrer for å inngå i kroppens stoffskifte og energiomsetning, går enkelte enzymer inn og bryter bindingene mellom molekylene ved hjelp av vann, slik at hydrogen- og oksygenatomene igjen binder seg med de frigjorte aminosyrene.

Det er derfor vi på et lavkarbokosthold med mye proteiner og fett faktisk bør drikke mye vann om vi ønsker å gå ned i vekt og sørge for at kroppens ulike biokjemniske prosesser skal fungere så optimalt som mulig.

Jeg vet at dette sikker er "gresk" for mange, men legger allikevel inn her en noe forenklet biokjemisk forklaring på bakgrunnen for kroppens økte behov for vann i forbindelse med at man ønsker å øke kroppens fettomsetning, og derigjennom også gå ned i vekt, da flere har stilt spørsmål om hva som er bakgrunnen for akkurat dette.

*Skulle ha lagt inn bilder av de kjemiske formlene og illustrasjon av prosessene her, men får ikke konvertert bildene slik at jeg får lagt dem inn, desverre...*

.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av tnutt, her.

Jag dricker naer jag aer toerstig. Jag tror att kroppen vet baest. Min kropp aer ofta toerstig...
SSS

Jeg er mer tørst til mer vann jeg drikker (inntil et visst punt). Og jeg tror kroppen reagerer på samme måte på dette som om den får for lite mat. Er den vant til å få lite så krever den lite, men går på sparebluss. Er den vant til å få mye krever den mye, men utnytter det på en annen måte.
Eller no....

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av tnutt, her.

Her er Skaldemans mening ifølge http://www.dagbladet.no/dinside/2006/01/17/454712.html :

Vann

• Drikker du mye vann hver dag? Hvor mye synes du man skal drikke? Hva drikker du helst?
  Innsendt av: Hilde

Jag dricker naer jag aer toerstig. Jag tror att kroppen vet baest. Min kropp aer ofta toerstig...
SSS

Da bekrefter jo Skaldeman litt av det jeg føler.
Husk på at det ziggy skrev av anbefalt mengde vann i forhold til kilo og aktivitetsnivå er en indikasjon. Dog en viktig en, ikke alle som er klar over at større kropper trenge mer væske.
Dersom jeg skulle slumpe til å drikke bare en liter vann en dag får jeg det som oftest dårlig. Om jeg har vondt i hodet og lemmer, dårlig konsentrasjon etc, og går litt i meg selv, så kommer jeg som regel fram til at jeg har drukket for lite vann.
Men mange opplever at tørsten etter vann er det samme som lysten på vann. Jeg har mer lyst på vann nå enn før, selv om jeg drakk like mye før lavkarbo, så var det mer en følelse å tvinge nedpå den siste literen fordi jeg visst det var sunt.
Nå drikker jeg to til fire liter vann om dagen med stor lyst

[jorang]

En av de mest opplysende og interessante tråder for 'slankere' jeg har lest på lang tid.

Takk til Ziggy som har tatt seg tid til å sette sammen og formidle dette til oss - og takk til de andre som gjennom sine spørsmål har bidratt til ytterligere forklaring og forståelse

[tnutt]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Jeg har mer lyst på vann nå enn før, selv om jeg drakk like mye før lavkarbo, så var det mer en følelse å tvinge nedpå den siste literen fordi jeg visst det var sunt.
Nå drikker jeg to til fire liter vann om dagen med stor lyst

Dette er også min erfaring. Etter at jeg kuttet ut sukker og stivelse så har jeg mer lyst på vann og blir gradvis tørst hvis jeg ikke drikker.
Før da jeg spiste mye sukker så var det på en måte vanskelig å presse ned vann en lang stund, for så plutselig å oppleve at jeg ble veldig tørst.

Vann – nødvendig og godt , men i hvilken grad

Vann – nødvendig og godt , men i hvilken grad. 1
1.Innledning. 1
2.Myter som styrer2
3.Kort om forskning og artikler2
4.Egenskapen tørste vs myten om dens utilstrekkelighet3
4.1Tørsten. 3
4.2 Mørk urin. 3
4.3Mulige farer og ubehageligheter ved vanndrikkingen. 3
5. Kommersielle interesser3
6. Vitenskapsmannen / teoretikeren eller Observatøren. 4
6.1 Litt om vitenskap. 4
6.2 Kort om Observatøren. 5
6.3 Hva ser vi – og hva ser vi av det?. 5
6.4 Selvnedslående argumenter og et spørsmål5

1.Innledning

Satt opp noen tanker om vannets forhold for en menneskekropp, ut fra dagens filosofi om hvordan vann av mange betraktes. En oppfordring til selvtenkning og kritisk tenkning.

Som så mye annet er dette et resultat av strømninger i Amerika. Ifølge en svensk kvinnelig overlege ved et sykehus i Uppsala så man denne moten komme derfra for cirka 15 til 20 år siden. Hun var bekymret for at moten med drikkeflaska i den ene hånda og for egen regning å tilføye, mobilen i den andre, ville over tid kunne ødelegge den perfekte nedlagte egenskapen i mennesket, nemlig egenskapen tørste. Dette betyr at vi drøfter ut fra at menneskene vi snakker om er innenfor den store rammen som kan kalles friske, og ikke lider under særegne sykdommer. Vi ville jo ikke drøfte forskjellige nøtters gode egenskaper på oss med en som led av (sterk) nøtteallergi, for å illustrere dette.

Behovet for at man både trenger mye vann og at det skal kalkuleres hvor mye man skal ha, samt detaljert drikkemønster i henhold til mengde og tid, er nok ikke så vitenskapelig bevist som mange kan tro, heller nærmere er det ”a real american urban legend”.

Noe merkelig, etter mitt syn, legges det av mange vekt på vann-hjelpemiddel, slik som kalkulatorer og annet.

Det å drikke vann som om man lå på et sykehus og fikk spesielle medisiner i særs syk tilstand, er blitt en besettelse for mange, dessverre uten reell grunn at man må gjøre det.

Jeg vil ta for meg noe av dette, prøve å lage det forståelig for folk flest, men også med litt henvisninger for de som vil dykke litt ned i dybden på det.

Note:
Kort fortalt sitert fra Wikipedia:
” An urban legend or urban myth is a kind of modern folklore consisting of stories often thought to be factual by those circulating them. (The term is often used with a meaning similar to that of the expression "apocryphal story"). Urban legends are not necessarily untrue, but they are often distorted, exaggerated, or sensationalized”
Kilde:
http://en.wikipedia.org/wiki/Urban_legend
2. Myter som styrer

Vi husker at dette opprinnelig kom fra Amerika, eller om vi vil USA.
Noen av påstandene som raskt skapte bølger er slike som

• 75 % av amerikanerne er konstant dehydrerte (for lite væske)
• 37 % av amerikanerne har så svak tørsterefleks at de tror de er sultne
• selv litt for lite væske reduserer metabolismen eller det som mange kjenner som stoffskiftet med 3 %, altså er stoffskiftet redusert for en del nærmest hele tiden
• for lite vann er hovedårsak til tretthet på dagtid – altså en slags slapphet som en del opplever
• undersøkelser som viser at dersom man drikker kalkulatorisk vil i alle fall 80 % merke en betydelig bedring i slik som rygg- og leddplager
• 2 % væsketap vil gi konsentrasjonsproblemer slik at for eksempel det å fokusere på en pc-skjerm eller et ark med tekst gir klare vanskeligheter. Hukommelsesvanskeligheter også.

(legg denne 2 % på minnet….)

• så så mye vann reduserer forskjellig kreftrisiko – blant annet vedrørende tarmkreft, brystkreft og blærekreft
• når du er tørst er det for sent (kronargumentet)

Den retoriske teknikken og det psykologiske grepet i sammenhengene er ofte spørsmålet
”drikker du nok vann daglig?”.

Note:
http://www.snopes.com/medical/myths/8glasses.asp

3. Kort om forskning og artikler

Ofte vil man kunne finne, som sikkert her, 36 artikler man kan bruke for argumenter om vanninntak kalkulert og etter strenge kriterier, og man vil lett finne det inverse 63 artikler som plukker det fra hverandre eller om man vil bare overlater det til hver enkelts tro. Historisk sett, og også i dag spiller tro som sådan en vesentlig del av millioner av menneskers forhold til kosthold, både ernæringsfordelsmessig og strikt religiøst.

Vitenskap er i seg selv tro nok. Den kan vise at noe kan være noe, men ikke at noe absolutt er noe. Dette uttrykkes ofte i sannsynligheter, ofte i for mange av oss småskumle formler og forkortelser som i bunn grunn koker ned til det de fleste av oss kjenner som så så mange prosents sannsynlighet for at noe inntreffer. Kaster du kron og mynt med en pengemynt er sannsynligheten 50 % for kron og 50 % for mynt (øre kalte vi mynt på mine trakter før).

I noen av disse undersøkelsene om kreftrisiko og inntak av rødt kjøtt er sannsynligheten for at det røde kjøttet gir deg kreft, slik at kanskje 3 av 1000 kunne få det. Det gir en sannsynlighet på mindre enn 0,01 som i slike sammenhenger er totalt uinteressant, blant annet justert for forskjellige usikkerhetsfaktorer. Lungestyggedom ved tobakksrøyking gir ifølge en del undersøkelser en risiko på 20. Altså 1 av 5.

Hvorfor veldig mange forskningsresultater og undersøkelser aldri burde vært utgitt er i seg selv uhyre interessant, men det omfattes ikke her.

Note:
Inverse = det motsatte, det omvendte

4. Egenskapen tørste vs myten om dens utilstrekkelighet

Menneskets egenskap tørste er et finfint redskap som sier når kroppen vil ha væsketilførsel, dette være seg hva slags mat vi spiser eller hvem vi er.

4.1Tørsten

Påstanden om at det er for sent når vi føler tørst, er bare en myte og har ingen sikker vitenskapelig befestning. Men den er slagsterk og enkel.
Dette er litt tungt kanskje, men prøv å følge med:

Tørste inntreffer når blodkonsentrasjonen har økt med mindre enn 2 %.
Den vanligste grensen for å kunne si at dehydreringen begynner (dvs. uttørking) er minst 5 %. I denne sammenhengen er forskjellen mellom disse 2 verdiene et stort gap.

Om man så går rundt en stund med en utørkningsindikator på mindre enn 2% i blodkonsentrasjon, det være seg i kortere eller lengre tid, så vær trygg på at du verken mister konsentrasjonen, ikke klarer multiplikasjonstabellene eller at fettet koser seg på kroppen.

4.2 Mørk urin

Et annet skremsel vi ser er at påstanden om at mørk urin viser dehydrering. Mørk urin er i de aller aller fleste tilfeller helt uproblematisk med tanke på dehydrering. Eller for lite væske.
4.3 Mulige farer og ubehageligheter ved vanndrikkingen

For enkelte vil den økningen det ofte snakkes om for å tilfredsstille kalkulatorene med henblikk på vannmengde kunne gi (understreker kunne)
· Vannforgiftning om man har nyrer som ikke tåler dette
· Idrettsfolk vært ille ute av å ta inn for mye vann
· Av mer ufarlige, men andre forhold er å løpe på toalettet mye og eller inkontinens. Det sistnevnte er faktisk observert som et aldri så lite problem
ved det velrenomerte Sahlgrenska i Sverige.

Noter:
http://dms.dartmouth.edu/news/2002_h2/08aug2002_water.shtml (kortfattet)
http://dms.dartmouth.edu/news/2002_h2/08aug2002_water.shtml (det tunge materialet)
http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?a=524754 (inkonsistens)

Heller ikke ASCH har kastet seg på vannteoriene, vannmoten.
http://www.acsh.org/healthissues/newsID.582/healthissue_detail.asp

en lettlest artikkel som konkluderer med at det ikke finnes noe trygt vitenskapelig grunnlag for å gi noen anbefalinger om væskemengdeinntak i døgnet, like lite som kalorier.
5. Kommersielle interesser

Jeg nevnte 2%’s myten i punkt 2. Med en del sammensurium får man alt dette til å bli at når tørsten slår til, er det for sent og mye ”skade” er gjort. En måte å kommersialisere dette på er å postulere behovet for å drikke en gitt mengde vann daglig, basert på enkle, men slående utregninger. Dette trenger ikke ha noen tvilsomme motiver, men like mye uvitenhet og den iver mange kan ha.

Folk blir forvirret, usikre og mange fortvilet. Som ”hjelp” kommer da noen med noen hjelpemiddel som skal være din guide til døgnets drikking. Videre neddynges man i teser om hva som ikke bør drikkes osv, så dukker et annet ledd i pengegenereringen opp: selgere av vannrensemaskiner som bygger på argumentet om den påståtte nødvendigheten av å drikke mye og rent vann i døgnet.

Mange slike gnidde sikkert sine hender da en undersøkelse for et par år siden spekulerte i økt kreftfare for menn om man drakk vann fra springen. Sikkert mange av oss som hørte dette på radioen.

Noen steder i verden er nok slike nødvendige, men for de fleste er ikke nødvendigheten større enn en mote. Men jeg blander meg ikke opp i hva man bruker, men greitt å si hva man mener om nødvendighet i en slik sammenheng.

Uansett om vi liker det eller ikke er dette en del av virkeligheten. Jeg kritiserer ingen for å ville tjene penger. Gjør man det på en åpen og grei måte er det etter mitt syn helt legitimt uansett om man skulle selge grønne sokker for å sove i.
6. Vitenskapsmannen / teoretikeren eller Observatøren

Det er ikke mangel på vann når man følger sin tørsterefleks, følger den under normale forhold, som gir kreft, fedme eller ukonsentrasjon og lignende.

6.1 Litt om vitenskap

Det forekommer ingen absolutt sannhet innen vitenskap. Teorier er det beste man kan håpe på å kunne framsette. Vitenskap er minst like mye tro som religion. Ofte mer.

Teknisk og teoretisk kan man sette opp formler og forklaringer og vise at slik er det. Så trekker man konklusjoner at ut fra nettopp dette, så skal andre ting igjen forløpe og forholde seg slik og slik. Det er greitt og spennende, svakheten er at gårdagens sannhet ikke er dagens eller morgendagens, men at man stadig oppdager nye ting, som kan gjøre dagens sannhet renere, men også farligere enn morgendagens nyoppdagde. Vitenskapen møter seg også i morgendagen med gårdagens. Det er hjulet man er inne i.

Derfor skal man ikke uten videre la seg styre eller imponere om noe er ”vitenskapelig bevist”.
Særlig ikke ved sære undersøkelser som viser eller sier sære ting som både strider mot lang erfaring og fornuft.
Kunnskap er ikke uten videre det samme som visdom – visdom er kunnskap i klok praksis.

En lærebok i biokjemi (læren om kjemiske prosesser i levende organismer) , eller om det være seg en lærebok i hva slags kjemi eller fysikk som helst, eller for den saks skyld matematisk statistikk, eller en lærebok i trening………..kan brukes til mye, både galt og riktig.

6.2 Kort om Observatøren

Observatøren - som mener at det eneste man kan stole på er det som kan vises ut fra erfaring og det som er observert. På det viset ofte ikke godta teoretiske teser når tingene kan observeres i praksis.

6.3 Hva ser vi – og hva ser vi av det?

Det ville bli mange linjer med eksempler på hva vi ser. Så mange at jeg ikke orker å skrive det ned, eller at noen orker å lese det, men det vi ser er at:

Ved å observere finner man at det er alle slags konstellasjoner av tynne og tykke mennesker når det gjelder hva og hvordan man spiser eller drikker eller hvor mye vann man drikker eller hvordan man drikker det.

Tykk - mye vann
Tykk - lite vann
Tynn - mye vann
Tynn - lite vann
Tykk - brødspiser – mye vann
Tynn - brødspiser – lite vann

Slik kan man lage sine egne lapper med forskjellige egenskaper eller beskrivelser på og sette sammen. Ikke fordi man skal sette dem sammen, men fordi man observerer det.

Note:
Jeg beklager og liker ikke å bruke ordet eller begrepet tykk men her ble det ansett som mer viktig enn å ikke bruke det.
6.4 Selvnedslående argumenter og et spørsmål

En del vil alltid kunne si at det eller det virket for meg, og at det eller det ikke skadet meg.
Nettopp – mens andre vil kunne si det motsatte.

Spørsmålet er å bruke de egenskaper Gud eller Naturen (ikke diskusjon om det her) ga oss, sammen med det som også er oss gitt – den sunne fornuften, når det dreier seg om teorier. Å gå i mot det naturlige når det strider mot laboratoriske teser, er det så lurt? – særlig når de laboratoriske teser ikke på noe vis er samstemte?

Vi blir ikke alle tykke av brød – men mange gjør det. Ikke sant?

***

[Trolljenta]

Er det du som har skrevet dette slaskalainen eller har du hentet det et sted?

[Photobscura]

Hei Slaskalainen, nøysomt utført! Og jeg er nok ganske enig.
Men jeg har hos meg selv observert noe interessant.
Jeg har alltid ment at vann er sunt, det er jo også gjerne en "vedtatt sannhet"
i egenskap av å ha blitt repetert mange nok ganger f.eks. Jeg betviler den ikke i et større omfang.
Men tilbake til min personlige observasjon.
Da jeg spiste såkalt vanlig norsk kost passet jeg hele tiden på å få i meg minst to liter vann hver dag. Jeg følte ofte at et skvalpet i meg, og på vanlige dager uten særlig stor vannutskillelse gjennom svette f.eks, så var den siste literen gjerne tung å få i seg.
Etter at jeg begynte på lavkarbo har jeg opprettholdt den gode vane. Den første tiden sprang jeg på do absolutt hele tiden. Men i det siste har det slått meg. Jeg drikker minst tre liter vann om dagen, FORDI JEG HAR LYST PÅ VANN, OG FORDI JEG FØLER MEG OFTE LITT TØRST!
Og jeg springer heller ikke på do hele tiden. Det har faktisk stabilisert seg.
Huden min er helt klar, i forhold til hva den var i den tid jeg "skeiet" ut ved å drikke relativt lite vann i en lengre periode.
Konsentrasjon og energi er på topp, noe som er deler av en større faktor totalt, men jeg kjenner virkelig om jeg har drukket for lite vann.

Så utfra egne erfaringer og erkjennelser, så har vannet et enorm utbytte hos meg.
Tror mange opplever det samme.

Jeg er stor fan av "spis når du er sulten"-ideen, og da følger resten etter.

Opprinnelig lagt inn av Trolljenta, her.

Er det du som har skrevet dette slaskalainen eller har du hentet det et sted?

Hei. Jeg har forsket og satt sammen det hele selv ja. Som du ser har jeg endel henvisninger hvor man fordype seg selv.

Var dett sånn du mente det?

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Jeg drikker minst tre liter vann om dagen, FORDI JEG HAR LYST PÅ VANN, OG FORDI JEG FØLER MEG OFTE LITT TØRST!
Og jeg springer heller ikke på do hele tiden. Det har faktisk stabilisert seg.
.

Flott! Her lar du naturen gå sin egen gang og drikker når du føler du skal. En annen person med samme høyde og vekt og samme kosthold ville kanskje ha drukket mer eller mindre eller likt. Så sant man ikke har spesielle sykdommer fungere tørsten bedre enn alt annet. Midt på 90-tallet levde jeg et par år nesten bare på frukt, litt grønnsaker og noe brød. Drakk sjelden eller aldri noe. Kjempeform, men magen tålte det ikke. Før du ble lavkarbo er jeg sikker på at du spiste ”vanlig”, det vil også si at du for eksempel spiste brød med ost, leverpostei, kjøtt og o.l. Da blandet du matvarer på en måte som er uheldig for mange og kroppen hadde nok med å gå rundt. Selvsagt skvalpet det i deg fordi du drakk vann og salt bandt vannet så du ville ha mer salt og slik gikk det rundt. Mange klarer slik diett fint, ikke du, ikke jeg og mange andre.

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Huden min er helt klar, i forhold til hva den var i den tid jeg "skeiet" ut ved å drikke relativt lite vann i en lengre periode.

Selvsagt kan man få for lite, for man nekte å adlyde tørsten. Vi har jo aldri sagt man ikke skal drikke, men man skal ikke bruke regnestykker for å finne det ut. Til det er dette altfor individuelt. Det avgjørende for huden over tid er fettet, tross alt.

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Jeg drikker minst tre liter vann om dagen, FORDI JEG HAR LYST PÅ VANN, OG FORDI JEG FØLER MEG OFTE LITT TØRST!
Og jeg springer heller ikke på do hele tiden. Det har faktisk stabilisert seg.
.

Flott! Her lar du naturen gå sin egen gang og drikker når du føler du skal. En annen person med samme høyde og vekt og samme kosthold ville kanskje ha drukket mer eller mindre eller likt. Så sant man ikke har spesielle sykdommer fungere tørsten bedre enn alt annet. Midt på 90-tallet levde jeg et par år nesten bare på frukt, litt grønnsaker og noe brød. Drakk sjelden eller aldri noe. Kjempeform, men magen tålte det ikke. Før du ble lavkarbo er jeg sikker på at du spiste ”vanlig”, det vil også si at du for eksempel spiste brød med ost, leverpostei, kjøtt og o.l. Da blandet du matvarer på en måte som er uheldig for mange og kroppen hadde nok med å gå rundt. Selvsagt skvalpet det i deg fordi du drakk vann og salt bandt vannet så du ville ha mer salt og slik gikk det rundt. Mange klarer slik diett fint, ikke du, ikke jeg og mange andre.

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Huden min er helt klar, i forhold til hva den var i den tid jeg "skeiet" ut ved å drikke relativt lite vann i en lengre periode.

Selvsagt kan man få for lite, for man nekte å adlyde tørsten. Vi har jo aldri sagt man ikke skal drikke, men man skal ikke bruke regnestykker for å finne det ut. Til det er dette altfor individuelt. Det avgjørende for huden over tid er fettet, tross alt. Men du har sett og erfart poenget!

[Lemen]

Slaskalainen:

Har du tatt i betraktning at mange av de som spiser lavkarbo går på en ketogen diett? Når en spiser ketogent så spiser en jo mye proteiner. Proteiner gir en del avfallsstoffer som skal skilles ut via nyrene ved hjelp av urinen. For å unngå at nyrene skal få problemer, er det viktig med mer vann for at denne prosessen skal fungere optimalt, dette har jeg lest flere plasser, blant annet i boken til Torkil.

Opprinnelig lagt inn av Lemen, her.

Slaskalainen:

Har du tatt i betraktning at mange av de som spiser lavkarbo går på en ketogen diett? Når en spiser ketogent så spiser en jo mye proteiner. Proteiner gir en del avfallsstoffer som skal skilles ut via nyrene ved hjelp av urinen. For å unngå at nyrene skal få problemer, er det viktig med mer vann for at denne prosessen skal fungere optimalt, dette har jeg lest flere plasser, blant annet i boken til Torkil.

Hei Lemen,
Om det er et forhold i tilknytning til ketolysekuren, kan spørsmålet snus, ikke sant?

Jeg kan ikke noe om den og vil ikke si noe i forhold til den. Kjenner den bare fra "reklame".

Jeg snakker om og refererer til de forhold som nevnte forskere og som vi så leger, snakker / snakket om.

Enhvert problem eller forhold eller tanke tilknyttet en bestemt kur eller bestemt behandling utført av / i regi av lege eller bestemt ernæringsrådgiver er ene og alene et forhold dem imellom.

Det forstår vi nok begge!

ps: er ketolysekuren men som "livslang" stil eller en begrenset "behandling".

[Trolljenta]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Hei. Jeg har forsket og satt sammen det hele selv ja. Som du ser har jeg endel henvisninger hvor man fordype seg selv.

Var dett sånn du mente det?

Ja, du svarte på det jeg lurte på. Ble litt overrasket over at noen har tatt seg tid til å skrive et så omfattende innlegg her.

Vitenskap eller ikke, jeg drikker når jeg er tørst av den enkle grunn at jeg ikke orker å sitte på potta hele dagen.

[Lemen]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Hei Lemen,
Om det er et forhold i tilknytning til ketolysekuren, kan spørsmålet snus, ikke sant?

Jeg kan ikke noe om den og vil ikke si noe i forhold til den. Kjenner den bare fra "reklame".

Jeg snakker om og refererer til de forhold som nevnte forskere og som vi så leger, snakker / snakket om.

Enhvert problem eller forhold eller tanke tilknyttet en bestemt kur eller bestemt behandling utført av / i regi av lege eller bestemt ernæringsrådgiver er ene og alene et forhold dem imellom.

Det forstår vi nok begge!

ps: er ketolysekuren men som "livslang" stil eller en begrenset "behandling".

Ketolyskuren er begrenset, og ligner mye på Atkins sin første fase.

Spørsmålet kan sikkert snues, men det jeg skriver gjelder ikke bare for ketolysekuren.

Det finnes mange ketogene dietter, og mange av forumets brukere går på en sånn diett. (Eks. Atkins, Skaldeman, Eat, Eurodietten, South Beach (?), og ketolysekuren) En ketogen diett vil si at en spiser så lite karbohydrater at en går over til fettforbrenning, grensen for når en person er i ketose er forskjellig fra person til person. Dessuten så er en ketogen diett vanndrivende.

Det jeg prøver å fortelle deg, er at om du spiser sånn at du er i ketose, så bør du kanskje tenke på å drikke såpass med vann at du ikke skader nyrene dine.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Flott! Her lar du naturen gå sin egen gang og drikker når du føler du skal. En annen person med samme høyde og vekt og samme kosthold ville kanskje ha drukket mer eller mindre eller likt. Så sant man ikke har spesielle sykdommer fungere tørsten bedre enn alt annet. Midt på 90-tallet levde jeg et par år nesten bare på frukt, litt grønnsaker og noe brød. Drakk sjelden eller aldri noe. Kjempeform, men magen tålte det ikke. Før du ble lavkarbo er jeg sikker på at du spiste ”vanlig”, det vil også si at du for eksempel spiste brød med ost, leverpostei, kjøtt og o.l. Da blandet du matvarer på en måte som er uheldig for mange og kroppen hadde nok med å gå rundt. Selvsagt skvalpet det i deg fordi du drakk vann og salt bandt vannet så du ville ha mer salt og slik gikk det rundt. Mange klarer slik diett fint, ikke du, ikke jeg og mange andre.

Før jeg sakte men sikkert skeiet totalt ut i samboerskapets navn (ja, er ikke det en kjennsgjerning) så spiste jeg vegetarisk, og det innbar en god del brødmat, ris, pasta, soyaprodukter og frukt og grønt.
Det var vel sunt nok i den forstand at jeg holdt meg stabilt på litt småtjukk over mange år.
Senere adopterte jeg uvanene til kjærsten min og begynte å tyte i meg mer og mer halvfabriktata som ferdigpizza o.l, godteri som potetgull og sjokolade, og underlig nok en del brus, selv om jeg aldri har likt f**nskapet særlig godt...
Da este jeg ut! Og ble også mindre obs på vannintaket.

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Selvsagt kan man få for lite, for man nekte å adlyde tørsten. Vi har jo aldri sagt man ikke skal drikke, men man skal ikke bruke regnestykker for å finne det ut. Til det er dette altfor individuelt. Det avgjørende for huden over tid er fettet, tross alt. Men du har sett og erfart poenget!

Jo, det stemmer nok, men jeg tror også huden har godt av vann. Har skrevet i denne tråden før om ei venninna som drakk minimalt med vann, og hadde store hudproblemer, og da hun besøkte en dermatolog fikk hun beskjed om å øke vannintaket sitt, og komme tilbake fjorten dager etter. Da de fjorten dagene var gått hadde huden hennes stort sett bare arrene fra kvisene igjen. Så å drikke vann er godt for mye. Det med nyrene er også et godt poeng, da jeg kjenner til tilfeller personlig hvor det har mye å si.

Men jeg er nok godt enig i det med å lystre kroppen. Kroppen er en magisk organisme, som samarbeider godt med oss, så lenge vi klarer å samarbeide med den. Jeg føler at jeg for første gang på mange vis er på lag med kroppen min.

Uttrolig bra jobba med det du har lagt inn her forresten, Jeg er imponert

Lemen,
så ketolysekuren har ingen del 2? Hva gjør du når kuren er over og du skal, slik jeg tolker det, stå på egne ben?

Hvis noe er vanndrivende - vil jo kroppen fortelle at den vil ha nødvendig påfyll. Det ligger jo i sakens natur.

Hva er enn sånn cirka rate mellom f-p-k for deg en vanlig dag? Av nysgjerrighet.

[Gerd]

[quote=slaskalainen;246361]Lemen,
så ketolysekuren har ingen del 2? Hva gjør du når kuren er over og du skal, slik jeg tolker det, stå på egne ben?

quote]

Her kan du lese om ketolysekuren: www.ketolyse.no

[Lemen]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Lemen,
så ketolysekuren har ingen del 2? Hva gjør du når kuren er over og du skal, slik jeg tolker det, stå på egne ben?

Hvis noe er vanndrivende - vil jo kroppen fortelle at den vil ha nødvendig påfyll. Det ligger jo i sakens natur.

Hva er enn sånn cirka rate mellom f-p-k for deg en vanlig dag? Av nysgjerrighet.

Det er anbefalt å gå over til Fedon etter endt ketolysekur. Etter å ha fullført denne kuren så kan jeg i tillegg såpass mye om kosthold og hva som fungerer på meg, så tror ikke det kommet til å bli noe problem.

Skal ligg på ca 15-20 kh pr dag. Fett og protein aner jeg ikke. Spiser til jeg er mett, og passer på karbene. Passer på å drikke nok vann. Merker at jeg ikke går ned/ går saktere ned om jeg ikke får i meg minst 2 l. vann pr. dag.

Opprinnelig lagt inn av Trolljenta, her.

Ja, du svarte på det jeg lurte på. Ble litt overrasket over at noen har tatt seg tid til å skrive et så omfattende innlegg her.

Vitenskap eller ikke, jeg drikker når jeg er tørst av den enkle grunn at jeg ikke orker å sitte på potta hele dagen.

Bra jeg skjønte deg rett!
Nei, potta hele dagen er nok ikke morsomt. Du skal jo leve i det daglige også. Men det ser jo til at pila går rette vegen for deg! God tur mot målet.

[Begod]

Sånn generelt sett så er det at man å drikke så og så mye vann kun en myte. Hvis du drikker vann når du er tørst, så er alt ok. I tillegg så kan det være nyttig å drikke ekstra mye vann når man går på ketogen diett( kan hjelpe mot hodepine, dårlig ånde osv). Hvis man feks. skal gå en lang tur og det er høy tempratur så må man være svært nøye med å få i seg nok vann for man greier ikke ta seg inn igjen hvis man begynner å drikke for sent.

http://www.trim.no/pub/art.php?id=488&print

Dette er bare en enkel henvisning til en enkel side. Dersom testresultatene om protein og nyrer/lever er rimelig fornuftig gjennomført, ser det ikke ut til å være særlig grunn til å fryke proteinet.

Heller ikke her anbefaler man noe annet balansert vanndrikking, og ikke teoretiske utregninger.

Observatorisk ser vi at vitenskapen hele tiden motsier seg selv. Man vil sikkert finne undersøkelser, ja helt sikkert, som sier det motsatte.
Det var dette med vitenskapelige sannheter i praksis da.

***

[Ziggy]

EN PRESISERING OVENFOR LESERE AV DENNE ARTIKKEL- TRÅDEN...

Bare en presisering for de fleste som leser denne tråden, så er de mengdene oppgitt i artikkelen her kun oppgitt som anslag og anbefalinger, og det presiseres i artikkelen at det er induviduelle forskjeller, og ikke et form for "påbud" som enkelte har fremstilt disse anbefalingene som.

Tallene er oppgitt for at hver enkelt kan få en pekepinn på hvordan man ligger an opp mot anbefalt væskeinntak pr. døgn, og baseres på anslag for tap av kroppsvæske gjennom forbrenning, tranpirasjon, respirasjon samt urin, avføring og antatt aktivitetsnivå, for at kroppen ikke skal bli dehydrert og skape unødig belastning på vitale organer.

Alle er berettiget til å ha sine egne teorier, meninger og ideer om dette, men her har jeg holdt meg til tilgjengelig faglitteratur og anbefalinger fra medisinske tidsskrifter.

Enhver er ansvarlig for egen kropp og helse, men jeg anbefaler de fleste her inne å holde seg til informasjon og kunnskap formidlet av fagpersoner som Bernstein, Atkins, Eades, Lutz og ikke minst vår egen Torkil Andersen her inne m.fl, for å sikre seg at man ikke utsetter vitale organer i kroppen for unødig belastning.

.