Prinsesse Märtha Louise har sammen med Elisabeth Samnøy startet en skole hvor de ønsker å "lære deg hvordan du kan få tak i dine egne sannheter ved å speile deg selv i andre gjennom readinger, healing, krystaller og berøring".

Websiden deres: http://www.astarte-education.com/

Rundt om på nettavisene går diskusjonene heftig for seg...

Det jeg lurer på - hva legger du i begrepet "engel", og tror du på at de finnes?

Personlig tror jeg på at det er "noe" der ute, og at jeg kan få tak i det - om jeg velger. Mere.. vet jeg ikke.

Hmmm.. Engler er nok der et sted, men jeg mener å ha lest at de har dalt i skjul... ikke så lett å få øye på dem da ;)
Nei alvorlig talt, ting som ikke kan beskrives med en formel eller likning tror jeg heller lite på! (ikke ta det for bokstavelig da :) )

Jeg har skrevet en del om litt forskjellig i det paranormale/metafysiske hjørnet :) Jeg vet det finnes mer enn folk flest er villige til å se :) en engel kan være så mye... Slik jeg ser det er det ikke noe riktig måte å definere en engel på, så jeg tror det kan være alt fra "hjelpere" til minnet om folk vi har vært glade i.

Enig med jeef...vi bor i et gammelt hus jeg arvet etter mine besteforeldre...og jeg er ialf ikke i tvil om at de passer på oss her...huset
liker att vi bor her...kjenner meg altid trygg selv når jeg er alene om natten...

Så de er nok mine engler ....desuten har jeg et "englebarn"...
vet att hun har det bra sammen med dem et sted i det store intet...:

Det er åpenlyst at Märtha ikke tenker på engler sånn som i glansbilder. Det må jo være metaforisk. Det tror jeg ikke de som har skrevet artikkelen har skjønt. Jeg tror ikke på engler, men jeg kjenner de når jeg lukker øynene. ;)

Jeg tror i alle fall at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi med sikkerhet vet.

Jeg tror i alle fall at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi med sikkerhet vet.Det tror jeg og....men engler.....næh...

Det tror jeg og....men engler.....næh...

Man kan sikkert kalle det så mangt. ;)

Jeg tror det finnes noe(n) som er der ute ja..som vi kan føle, merke eller se....
Om jeg vil kalle de engler, i den sammenhengen ordet engler ofte blir brukt, vet jeg ikke..

For meg høres engler så religiøst ut..Jeg er ikke religiøs, og tror derfor heller ikke på engler...

Men jeg har sett mormor-etter ho døde....Det er så nær en engel jeg kommer...
Og bedre engel finnes ikke....*Savne mormor*

Jeg tror det finnes noe(n) som er der ute ja..som vi kan føle, merke eller se....
Om jeg vil kalle de engler, i den sammenhengen ordet engler ofte blir brukt, vet jeg ikke..

For meg høres engler så religiøst ut..Jeg er ikke religiøs, og tror derfor heller ikke på engler...

Men jeg har sett mormor-etter ho døde....Det er så nær en engel jeg kommer...
Og bedre engel finnes ikke....*Savne mormor*:love:

Burde vel egentlig bare vært ett svaralternativ: Eh.. nei? Er du helt skrudd eller?

1. Jeg har aldri sett eller følt en engel.
2. En engel har aldri blitt avbildet eller målt på noen som helst fysisk måte.
3. Hvis en engel ikke fungerer på et fysisk plan, men enkelte mennesker kan føle dem, så må det bety at mennesket er over de fysiske lovene.
4. Det er ingenting som tyder på, eller bevis for, at mennesket er over de fysiske lovene.

Konklusjon: Märtha Louise er skrudd.

Jeg tror(d.v.s.tilber) heller ikke på engler men, ja,- jeg tror virkelig at de finnes! Ikke det at jeg har sett slike glansbilde engler med mine øyne, men likevel kjent deres nærhet i forskjellige situasjoner. Englene er Guds hjelpere.
Alt i det gamle testamentet omtaler bibelen noen utvalgte personers møte med engler. Slik tror jeg det alltid har vært siden også. Noen enkelte er har fått en gave som går langt ut over de flestes normale fatteevne. At det er mer mellom himmel og jord enn vi noengang vil forstå, er jeg ganske viss på. Engler er bare en liten del av det.

Ang det å se/ikke se engler, så er disse bildene vi forbinder med engler, som mennesker med vinger, bare en måte for folk å illustrere noe vi ikke nødvendigvis ser. Det er jo slik med alle disse religiøse personene/ gudene eller hva jeg skal kalle de... Det er ingen tvil om at feks Jesus levde. Om han gjorde alle disse tingene som står i det nye testamentet kan kanskje diskuteres, men at han var en faktisk person er det vel liten tvil om. Mange har malt bilde av Jesus, men dersom man ser på hvordan folkene som bodde i det området så ut på den tiden, så er de langt unna de bildene vi kjenner igjen som Jesus i dag. Dette kommer jo selvfølgelig av at en Italiensk eller Fransk maler på 1200-tallet mest sansynlig ikke hadde sett andre enn Europeere, og malte utfra dette, som var hans erfaring...

Uansett, så det jeg vil frem til, er at når man bruker benevnelsen "engel" så er det nødvendigvis ikke snakk om smålubne barn med vinger ;)

Jeg har sett en engel så jeg vet at de finnes, men for ordens skyld... han hadde ikke vinger, men er noe av det vakreste jeg har sett.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, jeg er åpen for det aller meste. Jeg er iallfall ikke så arrogant at jeg avfeier alt jeg ikke selv har opplevd. :rolleyes:

Jeg tror på engler.. Både de man ser og de man ikke ser..
Har mange engler i livet mitt og de hjelper meg hele tiden:D Bare jeg ber om hjelp.
Ganske flott i grunn;)

Iset, det er klart man skal være åpen for ting. Men det finnes ingen grunn til å tro på noe slikt som dette. Det er likestilt med bortførelser av romvesen. Det at enkelte kan tro at de har sett engler kan ha mange naturlige forklaringer...

Bønn fungerer heller ikke (bevist gang på gang at bønn har 0 effekt), til gud, engler, demoer eller hva som helst. Man burde heller prøve å stå mer på egne ben og stå inne for de avgjørelsene og valgene man tar. Ønsketenkning gjør ingenting virkelig, men det kan nok gi en god følelse hos enkelte, men hvor ekte og realistisk det er, stiller jeg nå spørsmål til...

Det er ingen vits å legge forskjell på engel, ånd, gud, sjel, spøkelse, det er samme oppspinnet og går under samme hatt i min bok :)

Sånn nå har jeg sagt mitt og vil ikke argumentere mer. Det er ikke mulig å komme igjennom hos religiøse mennesker. Tror man på engler, er man mer eller mindre religiøs i en aller annen form.

Husk at ting som mange mente var overnaturlig før i tiden, er i dag godt forklart av vitenskapen. Husk også at det er mange overnaturlige elementer i bibelen og andre religioner som ikke lengre er "gjeldende". Hvorfor ikke det mon tro? Snart er vel verden tom for engler også...

Wow! Det var kanskje sånn jeg tenkte om religion da jeg var 12 år. :p Jeg trodde ikke lenger det fantes noen som tolket dette med religion såå bokstavelig, men jeg har tatt feil før jeg.

Vil også bare legge inn noen quotes fra artikkelen på VG.no som skal få lov til å tale for seg selv:

"- Dette er et tegn på at mennesker har et mer åpent verdensbilde enn for 20-30 år siden. Åpenhet rundt det mysteriøse har vært en tendens lenge, mener Skjevesland."


"- Folk er mer åpne for det som er uforklarlig og av ufornuftsmessig karakter i våre dager, sier han."


"Nær halvparten av nordlendingene har troen på overnaturlige evner, mens andelen er lavest i Oslo og på ytre østland. Ifølge biskop Holm er det ikke tilfeldig at nordlendinger stiller seg mest positive til prinsesse Märthas evner.

- Troen på Gud og krefter utenfor en selv har stått sterkt i nordnorsk kultur så lenge jeg kan huske, forteller han."



Det er jo ingen hemmelighet at troen på overnaturlige evner faller drastisk generelt sett med utdannelsen. GENERELT SETT sier jeg, finnes nok av smarte mennesker som er religiøse, men folk flest.

40% støtter Märtha på VG, 60% støtter henne på forumet...

themonk, engler stammer fra religioner, det finnes nok av mennesker som idag prøver å finne på nye "ting" og tar med seg overnaturlige elementer fra religioner. Men hvis noen tror på engler idag, spesielt dem som aldri har hatt noen opplevelse personlig, må jo kunne begrunne sin tro litt bedre og årsak.

Kommentar til VG artikkelen:
Hvordan er det mulig å kombinere fornuft med ufornuft? Enten er man rasjonell, eller er man ikke. Vet at verden ikke er svart og hvitt, men det burde vært grenser...

Burde vel egentlig bare vært ett svaralternativ: Eh.. nei? Er du helt skrudd eller?

1. Jeg har aldri sett eller følt en engel.
2. En engel har aldri blitt avbildet eller målt på noen som helst fysisk måte.
3. Hvis en engel ikke fungerer på et fysisk plan, men enkelte mennesker kan føle dem, så må det bety at mennesket er over de fysiske lovene.
4. Det er ingenting som tyder på, eller bevis for, at mennesket er over de fysiske lovene.

Konklusjon: Märtha Louise er skrudd.

Hei!

1. Man må være åpen for å kjenne kjærligheten for å kjenne den, enten den kommer fra mennesker eller "alt som er" (skaperkraftyen, Gud eller hva man velger å kalle det) via engler.
2. Kjærligheten lar seg ikke avbilde, men få benekter dens eksistens.
3. Mennesket levde i laaaang tid uten å forstå og ha formulert de fysiske lovene. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før vi etter hvert også klarer å formulere ting innenfor det uforklarlige og for mange vanskelige området "ikkeforklarlige fenomener".
4. Om jeg skal ha ugjenkallelige bevis for alt jeg forholder meg til vil jeg leve et begrenset liv. Jeg tror på å være åpen for det som ikke lar seg bevise også. Og hvor lenge skal man tro på noe før man kan slå seg til ro uten bevis? Ta feks min vektnedgang. Hvor mange tror du trodde jeg ville klare å gå ned i vekt da jeg startet, av de som har sett meg prøve i utallige år? Og hvor mange tror du tror på at jeg vil klare å komme ned i 70kg? Jeg er faktisk nødt til å tro på det selv, fordi språk skaper virkelighet, selv om det ikke på noen måte er bevist.

Så ja, jeg tror på engler, selv om jeg ikke har fysiske bevis for deres eksistens. Jeg har like vel erfart dem mange ganger. Og mange synes jeg har rare meninger og er spesiell, men jeg er fortsatt ikke definert som skrullete av de som tar seg tid til å bli kjent med meg.

Beste hilsen BiB

...Bønn fungerer heller ikke (bevist gang på gang at bønn har 0 effekt), til gud, engler, demoer eller hva som helst. Man burde heller prøve å stå mer på egne ben og stå inne for de avgjørelsene og valgene man tar. Ønsketenkning gjør ingenting virkelig, men det kan nok gi en god følelse hos enkelte, men hvor ekte og realistisk det er, stiller jeg nå spørsmål til...

Sånn nå har jeg sagt mitt og vil ikke argumentere mer. Det er ikke mulig å komme igjennom hos religiøse mennesker. Tror man på engler, er man mer eller mindre religiøs i en aller annen form.
...
I min verden handler bønn om å finne styrke til å stå i egne valg, ikke finne begrunnelser for dem.

[quote=Sondre;310400]...

Det er jo ingen hemmelighet at troen på overnaturlige evner faller drastisk generelt sett med utdannelsen. GENERELT SETT sier jeg, finnes nok av smarte mennesker som er religiøse, men folk flest.

...quote]

Så fint da, å få "passet sitt påskrevet " slik. Det er mye som "er sånn, generelt sett" uten at jeg lar meg hefte ved det og tillegger folk utdannnings- og refleksjonsnivå ut fra slike generelle trekk/funn. Men, jeg må være ærlig å si at mine fordommer mot folk som er bastante og må ty til sitater og absolutter, uten vilje til å diskutere etter å ha sagt sitt, ja de bobler like under overflaten nå.

Uansett, beste hilsen BiB som unner deg erfaringer av det mer uforklarlige slaget :)

Hei!

1. Man må være åpen for å kjenne kjærligheten for å kjenne den, enten den kommer fra mennesker eller "alt som er" (skaperkraftyen, Gud eller hva man velger å kalle det) via engler.
2. Kjærligheten lar seg ikke avbilde, men få benekter dens eksistens.
3. Mennesket levde i laaaang tid uten å forstå og ha formulert de fysiske lovene. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før vi etter hvert også klarer å formulere ting innenfor det uforklarlige og for mange vanskelige området "ikkeforklarlige fenomener".
4. Om jeg skal ha ugjenkallelige bevis for alt jeg forholder meg til vil jeg leve et begrenset liv. Jeg tror på å være åpen for det som ikke lar seg bevise også. Og hvor lenge skal man tro på noe før man kan slå seg til ro uten bevis? Ta feks min vektnedgang. Hvor mange tror du trodde jeg ville klare å gå ned i vekt da jeg startet, av de som har sett meg prøve i utallige år? Og hvor mange tror du tror på at jeg vil klare å komme ned i 70kg? Jeg er faktisk nødt til å tro på det selv, fordi språk skaper virkelighet, selv om det ikke på noen måte er bevist.

Så ja, jeg tror på engler, selv om jeg ikke har fysiske bevis for deres eksistens. Jeg har like vel erfart dem mange ganger. Og mange synes jeg har rare meninger og er spesiell, men jeg er fortsatt ikke definert som skrullete av de som tar seg tid til å bli kjent med meg.

Beste hilsen BiB

1. Jeg kjenner masse kjærlighet fra min kjære og mine venner og gir masse kjærlighet tilbake til dem omkring meg. Jeg elsker den vakre naturen og jorden som vi er heldige å få leve en liten stund på. Har så langt aldri følt, tenkt eller sett noe som skulle indikere at det ikke er naturlig.

2. De kjemiske prosessene i kroppen vår når vi er forelsket kan lett avbildes. Prosessene i hjernen er ikke direkte "oversettbare" til hva du virkelig tenker. Men kjærlighet, følelser, forelskelse, osv. er målbart og ekte. Kjærlighet er ekte!

3. Er fenomener vi pr. idag ikke forstår enda, spesielt med tanke på avansert fysikk og astronomi. Forskning på hjernen og forståelse av prosessene som foregår der har hatt bra fremgang og verktøyene for å gjøre mer høyoppløslige avbildninger blir bare bedre og bedre.

4. Grunnen til at du klarte å gå ned i vekt er fordi du hadde tro i deg selv! Jeg har aldri følt at jeg har levd et begrenset liv, jeg har aldri latt meg begrense av andres meninger eller synspunkter. Det gjorde ikke du heller da du klarte å bryte igjennom synspunktene til alle de rundt deg som aldri hadde trodd at du skulle klare det! Kjempebra, men det har desverre ingenting med engler, ånder eller overnaturlig å gjøre. Det var en naturlig prosess som gjorde at du la på deg, og en ganske så naturlig prosess som gjorde at du tok av deg igjen.

Språk skaper virkelighet, fordi språk fører til aksjon! Ingenting som er ubevist her BiB, bare at du har en sterk vilje til å nå dine mål. Fokuser videre på deg selv og ikke la deg være begrenset av noe som helst.


Min oppfatning er motsatt, hvis noen tror på engler så har man begrenset seg selv drastisk. Man har begrenset seg selv til å ikke lete etter naturlig og logiske forklaringer. Var det noe galt med hjernen min? Var det øynene mine som lurte meg? Var det virkelig det jeg følte, eller fikk jeg den følelsen fordi det var noe annet som hadde skjedd? ...

Religion går ut på å begrense sitt sinn til å tro blindt på de forklaringer som blir gitt. Religion er om å tro, uten bevis. Å tro på engler blir det samme.

I min verden handler bønn om å finne styrke til å stå i egne valg, ikke finne begrunnelser for dem.

[quote=Sondre;310400]...

Det er jo ingen hemmelighet at troen på overnaturlige evner faller drastisk generelt sett med utdannelsen. GENERELT SETT sier jeg, finnes nok av smarte mennesker som er religiøse, men folk flest.

...quote]

Så fint da, å få "passet sitt påskrevet " slik. Det er mye som "er sånn, generelt sett" uten at jeg lar meg hefte ved det og tillegger folk utdannnings- og refleksjonsnivå ut fra slike generelle trekk/funn. Men, jeg må være ærlig å si at mine fordommer mot folk som er bastante og må ty til sitater og absolutter, uten vilje til å diskutere etter å ha sagt sitt, ja de bobler like under overflaten nå.

Uansett, beste hilsen BiB som unner deg erfaringer av det mer uforklarlige slaget :)


Sorry at jeg tok det frem da, hadde egentlig tenkt å la være men så slapp det ut (generelt sett).

Bønn kan som mange andre ting brukes til å finne indre ro, styrke, m.m.. Personlig ville jeg heller meditert, jeg ville følt at det er rart å be til meg selv. Meditasjon fungerer veldig godt og kan være en befrielse i denne stressende hverdagen.

Når sagt er sagt, så har jeg ingen utdannelse så... :p

Men nå skal jeg sitte rolig å se om det er noen som kan bidra med noe fornuftig i diskusjonen så vi kan komme ett skritt videre. Men .. jeg har min tvil :)

Min oppfatning er motsatt, hvis noen tror på engler så har man begrenset seg selv drastisk. Man har begrenset seg selv til å ikke lete etter naturlig og logiske forklaringer. Var det noe galt med hjernen min? Var det øynene mine som lurte meg? Var det virkelig det jeg følte, eller fikk jeg den følelsen fordi det var noe annet som hadde skjedd? ...

Religion går ut på å begrense sitt sinn til å tro blindt på de forklaringer som blir gitt. Religion er om å tro, uten bevis. Å tro på engler blir det samme.

Dette støttes!
Personlig har jeg inngått en avtale med en engel, jeg var 100% sikker på at det var virkelig. Men det var altså før jeg fikk hjelp for MIN psykose. Etter noen runder med medisiner trodde jeg ikke lengere på det jeg hadde opplevd. Fordi det ble helt opplagt for meg at jeg hadde vært syk. Og jeg så aldri denne engelen, jeg bare sanset at den var der. Og "forstod" hva den kommuniserte, selv om jeg ikke kunne høre noe. Pussig, er det ikke?

I ettertid har jeg forstått at dette for min del hadde utspring fra min egen angst. Men dette var ikke en bevisst angst fordi jeg hadde jo ikke tid til å være engstelig, så disse følelsene undertrykte jeg. Men gjennom det ubevisste fant det jo veien til overflaten like vel. Selv om det tilslutt ble i en form som ikke var helt bra. Det gode var jo at jeg tilslutt fikk hjelp!

Men dette er ganske typisk, og det gjelder for veldig mange mennesker som ikke er klar over det. Nøyaktig de samme mekanikker. Men majoriteten blir jo ikke så dårlige som jeg ble. Heldigvis. Men dette medfører likevel at mange springer rundt med et tankemønster som ikke er virkelighetsorientert. Og det letes etter overnaturlige forklaringer fremfor rasjonelle gode trygge forklaringer. Dette kommer jo godt til utrykk gjennom alle religioner. Det pussige er jo at alle kulturer har sine ting som de ber til. Som skal beskytte dem. Og dermed kurere angsten deres. Og dette kan være tilbedelse av solen, månen, en stein, havet, himmelen, stjernene, gud, satan, hellige kuer og jeg vet ikke hva.

Så det ligger i menneskets natur å søke å mestre våre vonde følelser. Og noen ganger kan en trylleformel med gud og englene hans kurere dette. Dette fordi vedkommende får heiset de vonde følelsene opp i et intellektuelt perspektiv. Slik som: jeg skal dø. Hjeeeeeeelp. Hva gjør jeg, jo jeg finner opp gud. Så hjelper han meg. Dette kan jeg jo ta kollekt for. Så kan jeg leve godt av det også i mitt jordiske liv. Hvorfor skulle ikke dette være en like god eller bedre forklaring på at englene fremdeles lever godt inni hodene våre? Og mange her på forumet kan jo kanskje betegnes som "de nyttige idioter" som forfekter denne løgnen videre. Og på den måten rammer mennesker til å tro at dette er normalt. Konsekvensen for denne "kollektive galskapen" blir jo at mange som trenger hjelp, ikke får det. Fordi det er vanlig å ha vrangforestillinger.

Uansett. Å håndtere angsten ville like fullt vært mulig uten å ty til løgn og fanteri. Det er dette mange psykologer driver med til daglig. Å henge følelsene våre opp i et logisk og rasjonellt perspektiv. Nesten som å henge opp skittentøyvasken til tørk. Da blir det i mange tilfeller bra etterpå UTEN dette insnevrede perspektiv som Sondre så riktig illustrerer. Løsningen er som alltid, kast mere sannhet/kunnskap/visdom/utdanning på problemstillingen. Eller sagt på en annen måte. Finn ut hvilken følelse som leder deg til din TRO, for det er i mange tilfeller ikke fornuften.

Så jeg tror på engler av kjøtt og blod. Men overtro, det hører fortiden til. Jeg utfordrer derfor alle sammen til å brenne heksen i seg... hehe... La henne fare til Blokksberg med sin ufornuft! ;))))

Hvis religion for deg er "noe å tro på" så kan jeg godt skjønne at det virker begrensende. Religion bør ikke være en ideologi eller et tankemønster. Alle religioner har opp igjennom tidene blitt misforstått og misbrukt, og det er derfor blitt et litt negativt fokus på hele greia.

Når det er snakk om å "finne dine engler" så tolker jeg det som å finne "sjelefred". Det har mange ulike navn i de ulike religionene. Kall det engler om du vil, selv om begrepet er noe misforstått. Du klarer aldri å få sjelefred hvis målet er å sette alt i bås og forklare alt vitenskapelig. De som har forsøkt seg på litt meditasjon, qigong, tai chi og lignende har kjennskap til det jeg snakker om. Den fullstendige roen og sterke følelsen av å være i ett med alt som er, klarer du ikke å resonnere deg fram til ved tankekraft. Det er heller ikke en følelse i vanlig forstand. Og det kan ikke begripes av hjernen.

Det blir rett og slett litt rart når en uten kjennskap til "åndelighet" prøver å motbevise eller latterliggjøre en som har kjent det på egen kropp. På meg virker det som at det er tilfelle i denne VG-artikkelen. Det blir nesten en slags hets at Märtha. Og så fortsetter de med det i dag. :rolleyes:

Hmm. det er hvertfall veldig mye sneversyn her i verden. Alt er ikke bare enten svart eller hvitt:) Folk er liksom så ille opptatt av å ha noe å kritisere/se ned på/lage kvalme ut av, at de ikke klarer å se nyanser. Jeg anser megselv ikke som noe særlig begrenset bare fordi at jeg tror på engler.. Heller motsatt. Men det er kanskje fordi at jeg ikke ER det jeg tror på da. Men herremin. Folk elsker jo å snakke nedlatende om alt mulig:D Vil ikke ta i fra noen den gleden..

Ellers så liker jeg fred og krig og sånn...

Tror man på engler, er man mer eller mindre religiøs i en aller annen form.



Jeg er ikke religiøs..Ikke et bein i kroppen min faktisk....

Men så tror jeg kanskje heller ikke på engler da..Men på NOE....
Jeg har selv sett min mormor etter at ho døde, og kom ikke og fortell meg at jeg har "sett feil", bare fordi du ikke tror...
Jeg mener noen har evnene som trengs for å se eller føle ekstistensen til ting som ikke er fysiske...Noen har det ikke..

Og de som stenger ute all sannsynlighet, kommer mest sannsynlig aldri til å oppleve nærværet av noe "ikke-fysisk"...



Og du mener at alt som ikke kan bevises, ikke eksisterer?...
Det var vel en litt snever tankegang eller?....

Mener du også at vi på jorden, er de eneste levende vesener i universet?...

Dette kan vi jo diskutere i evigheter..Det blir synsing og "ord mot ord"...
Det er en grunn til at det heter "å tro"..

Man tror på noe, man ikke kan bevise finnes....

Jeg personlig, synes det er helt merkelig at noen kan tro at det KUN er det vi kan se og ta på som eksisterer.....
Vi er en liiiten dråpe i havet....

Merker jeg blir engasjert her..
Skal avslutte nå..for denne gangen..
Spørsmålet er om jeg tror på engler....

Litt vanskelig...Kommer an på definisjonen av engel...
Man at jeg tror på NOE, det er sikkert og visst!

Er ganske så enig med hyper jeg. Jeg er heller ikke religiøs av meg, men jeg tror att det er noe annet enn bare oss her. Att det er NOE der ute.

Jeg tror på engler, i den sammenhengen Märtha mener.

Når det er snakk om å "finne dine engler" så tolker jeg det som å finne "sjelefred". Det har mange ulike navn i de ulike religionene. Kall det engler om du vil, selv om begrepet er noe misforstått. Du klarer aldri å få sjelefred hvis målet er å sette alt i bås og forklare alt vitenskapelig. De som har forsøkt seg på litt meditasjon, qigong, tai chi og lignende har kjennskap til det jeg snakker om. Den fullstendige roen og sterke følelsen av å være i ett med alt som er, klarer du ikke å resonnere deg fram til ved tankekraft. Det er heller ikke en følelse i vanlig forstand. Og det kan ikke begripes av hjernen.

Det blir rett og slett litt rart når en uten kjennskap til "åndelighet" prøver å motbevise eller latterliggjøre en som har kjent det på egen kropp. På meg virker det som at det er tilfelle i denne VG-artikkelen. Det blir nesten en slags hets at Märtha. Og så fortsetter de med det i dag. :rolleyes:

Jeg vet hva religion går ut på rent personlig da jeg har opplevd det selv. Det er ikke noe mål i seg selv å motbevise troen til andre mennesker fordi det vil aldri skje at noen endrer mening.

Det er klart vi skal få lov til å latterliggjøre Märtha, akkurat som vi har rett til å gjøre det med kongen, ateister, jøder, muslimer. Ville ikke du ledd litt av kameraten din hvis han en dag påstod han hadde vært bortført av romvesener og tatt med til et annet solsystem?

Alt er vitenskaplig for meg, jeg prøver å være så rasjonell og fornuftig som overhode mulig. Det er ikke alltid like lett for vi har tendenser som fører oss i andre retninger (bare se hvor mange religiøse mennesker det er i verden og hvor mange på forumet her som virkelig tror på engler).

Jeg har en hærlig fred med meg selv, selv tatt i betraktning det jeg har sagt over. Bare fordi jeg er kritisk til ting gjør meg ikke mindre åpen enn andre, gjør heller ikke at jeg ikke kan nyte livet til sitt fulle. Det å oppnå indre fred er alt om å tilfredsstille hjernen din, så jeg tror nok at hjernen kan begripe det konseptet.

Hmm. det er hvertfall veldig mye sneversyn her i verden. Alt er ikke bare enten svart eller hvitt:) Folk er liksom så ille opptatt av å ha noe å kritisere/se ned på/lage kvalme ut av, at de ikke klarer å se nyanser. Jeg anser megselv ikke som noe særlig begrenset bare fordi at jeg tror på engler.. Heller motsatt. Men det er kanskje fordi at jeg ikke ER det jeg tror på da. Men herremin. Folk elsker jo å snakke nedlatende om alt mulig:D Vil ikke ta i fra noen den gleden..

Ellers så liker jeg fred og krig og sånn...

Jeg har tidligere sagt i tråden at verden er ikke alt svart og hvitt, så du har rett i det. Men hva får deg til å virkelig tro på engler? Hvorfor skal du gidde å tro på engler? Hadde ingen fortalt deg hva det er, ville du aldri trodd på det. Hva med UFO og bortførelser av romvesener? Det er mange tusen som påstår dette, det finnes video og bilder på nettet. Tror du på dem?

Hva med gjenfødseler? Tror du også vi blir gjenfødt? Hvordan kan det da ha seg at vi blir flere og flere mennesker i verden? Hvor kommer nye "sjeler" fra? Hva med "ut-av-kroppen" opplevelser? Det er jo ganske mange som påstår å ha opplevd dette... tror du på slikt også?

Hvis engler er det eneste noen av dere tror på, hvorfor bare engler? Hva med andre religiøse eller åndelige skapninger? Engler er meldebud fra gudene, har dere fått noen beskjeder dere mener ikke kan stamme fra deres egne tanker?

Hvis en eneste person kunne vist at de har en eller annen form for overnaturlige krefter så ville den personen blitt styrktrik. Personen ville også vært ansvarlig for å rasere mye av de fysiske lovene som vitenskapen har kommet frem til. Man hører om så mye rart, hvorfor er det ingen av disse som virkelig kan vise frem disse "kreftene"?

Jeg mener det er fordi det bare er tull å vås og enkelte mennesker vil gjøre alt for å lure oss.

Ville ikke du ledd litt av kameraten din hvis han en dag påstod han hadde vært bortført av romvesener og tatt med til et annet solsystem?



Absolutt ikke! Jeg ler ikke av mine egne venner på den måten. Hadde en av mine venner påstått noe slikt, hadde de enten vært syke eller faktisk opplevd det. Ingen av delene er noe å le av.
Jeg har forresten venner som har vært (om mulig) enda større skeptikere enn deg, VIRKELIG store skeptikere. De har hånet og ledd av alt "overnaturlig" og vært skikkelig vitenskaps-tilhengere som avfeide absolutt alt slikt. Ja, som deg. Noen av dem har, etter egne opplevelser, snudd helt om. Det er nesten skremmende hvordan de har snudd. Dette er mennesker som ville plukket fra hverandre andres opplevelser ned til den minste detalj for å finne en rasjonell forklaring. Allikevel tror de nå, pga. det de selv har opplevd. Interessant.

Jeg er ikke religiøs..Ikke et bein i kroppen min faktisk....

Men så tror jeg kanskje heller ikke på engler da..Men på NOE....
Jeg har selv sett min mormor etter at ho døde, og kom ikke og fortell meg at jeg har "sett feil", bare fordi du ikke tror...
Jeg mener noen har evnene som trengs for å se eller føle ekstistensen til ting som ikke er fysiske...Noen har det ikke..

Og de som stenger ute all sannsynlighet, kommer mest sannsynlig aldri til å oppleve nærværet av noe "ikke-fysisk"...



Og du mener at alt som ikke kan bevises, ikke eksisterer?...
Det var vel en litt snever tankegang eller?....

Mener du også at vi på jorden, er de eneste levende vesener i universet?...

Dette kan vi jo diskutere i evigheter..Det blir synsing og "ord mot ord"...
Det er en grunn til at det heter "å tro"..

Man tror på noe, man ikke kan bevise finnes....

Jeg personlig, synes det er helt merkelig at noen kan tro at det KUN er det vi kan se og ta på som eksisterer.....
Vi er en liiiten dråpe i havet....

Merker jeg blir engasjert her..
Skal avslutte nå..for denne gangen..
Spørsmålet er om jeg tror på engler....

Litt vanskelig...Kommer an på definisjonen av engel...
Man at jeg tror på NOE, det er sikkert og visst!

Hvorfor må det være NOE, fremfor INTET? Hvorfor tror du det er NOE?

Det er vel ikke så unormalt å se mennesker man er glad i eller savner. Jeg kan ikke huske et konkret tilfelle men tror nok jeg har gjort det i våken tilstand, ellers har jeg gjort det mye i drømmer. Jeg tror gjerne at du har sett bestemoren din, men jeg tror heller ikke det er NOE annet enn hjernen din som har skapt dette bildet av henne.

Ganske typisk å si at dem som ikke er åpne er ikke mottakeliger for "åndelige" opplevelser. Jeg har opplevd "åndelige" opplevelser og vet hva det er, det er bare ønsketenkning og spill for galleriet. Klart det kan føles godt, men det er ikke annet enn hva man gjør det til selv. Man kan oppnå de samme, om ikke bedre, følelsene ved å virkelig forstå hva det innvolverer. Det er lett å ha en "åndelig" opplevelse med seg selv og naturen, men det er ikke noe utenom den fysiske verden og det er heller ikke noe gudommelig.

Jo mer man søker i vitenskapen jo større kjærlighet vil man begynne å føle til verden og livet man lever. Som du sier så er vi bare en dråpe i havet og vi som individer kan umulig forstå særlig mye av hvordan den virkelige verden fungerer.

Jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg kan forstå alt eller at vitenskapen har alle svarene idag. Men vi har intet annet instrument å forholde oss til, hvis vi skulle følge spåkoner og trollmenn så ville tyngdekraften vært opphevd og vi ville alle flydd rundt sammen med engler og demoner.

Er ganske sikker på at det finnes andre levende organismer ute i verdensrommet, har stor tro på at vi kan finne noe på Mars :).

Er ganske så enig med hyper jeg. Jeg er heller ikke religiøs av meg, men jeg tror att det er noe annet enn bare oss her. Att det er NOE der ute.

Igjen, hvorfor må det være NOE fremfor INTET? Siden du ikke er religiøs, hva har fått deg til å tro at det er noe der ute?

Absolutt ikke! Jeg ler ikke av mine egne venner på den måten. Hadde en av mine venner påstått noe slikt, hadde de enten vært syke eller faktisk opplevd det. Ingen av delene er noe å le av.
Jeg har forresten venner som har vært (om mulig) enda større skeptikere enn deg, VIRKELIG store skeptikere. De har hånet og ledd av alt "overnaturlig" og vært skikkelig vitenskaps-tilhengere som avfeide absolutt alt slikt. Ja, som deg. Noen av dem har, etter egne opplevelser, snudd helt om. Det er nesten skremmende hvordan de har snudd. Dette er mennesker som ville plukket fra hverandre andres opplevelser ned til den minste detalj for å finne en rasjonell forklaring. Allikevel tror de nå, pga. det de selv har opplevd. Interessant.

Definer syke da. Vi mennesker kan gjerne ha en opplevelse som føles helt ekte for oss (jeg har hatt flere drømmer hvor jeg har vært helt sikker på at det virkelig har skjedd) og vi vil påstå at det er sant. Det betyr jo ikke at man er syk i hodet av den grunn. Eller kanskje man er syk da, man har nå hvertfall en redusert funksjon for å skille mellom sannsynlig virkelighet og det man har opplevd.

Det er ikke sannsynlig at engler eksisterer, så hvis jeg opplever noe slikt, så ville jeg ikke trodd på det.

Interessant å høre om vennene dine, hva var det som fikk dem til å bli overbevist om noe annet? Det må virkelige noe drastisk til for at et menneske som har økt bevissthet skal klare å legge bort fornuft og rasjonaliteten. Hva er disse opplevelsene? Hvis dette er noe som kan rokke med fornuftige menneskers tro, da burde det være mer allmennkjent og tilgjengelig slik at alle kan bli mer "åndelige".

Jeg har etter noen diskusjoner sett likheten mellom relgion og overnaturlighet. (noe jeg ikke gjorde eller tenkte på tidligere)
Så det jeg da reagerer på er måten Märtha blir hetset på...!!

Det er ikke ofte folk som står frem som det ene eller det andre innen relgion opplever dette.

Åpningen av en bibelskole blir ikke slått opp og rakket ned på som dette...

Jeg tror ikke Märtha prøver å lure oss, men jeg tror vel heller ikke på å "snakke med engler" og ihvertfall ikke på å lære det bort? :)

Jeg tror Märtha som veldig mange andre religiøse har opplevde noe som for dem føltes så godt at hun nå føler plikt til å dele det med andre.

Jeg har hatt religiøse mennesker i vennekretsen som av enkelte ble stemplet som predikanter eller misjonærer fordi de ville at vi andre skulle få det så godt som de hadde det med sin tro. Jeg valgte å se på det som godhet, og syntes det er litt synd at de ikke skjønte at man kan ha det fint uten religion også.

Mulig jeg rotet meg bort her, men det får være :p

Det å oppnå indre fred er alt om å tilfredsstille hjernen din, så jeg tror nok at hjernen kan begripe det konseptet.

Nei, det har ikke noe med hverandre å gjøre.

Nei, det har ikke noe med hverandre å gjøre.

Hva slags bakgrunn har du for å påstå det da? Hva er det du har opplevd som har gjort at du tror det du gjør? Er oppriktig interessert i å vite.

Hvorfor må det være NOE, fremfor INTET? Hvorfor tror du det er NOE?


Og hvorfor tror du det er INTET, og ikke NOE??

Det er vel ikke så unormalt å se mennesker man er glad i eller savner. Jeg kan ikke huske et konkret tilfelle men tror nok jeg har gjort det i våken tilstand, ellers har jeg gjort det mye i drømmer. Jeg tror gjerne at du har sett bestemoren din, men jeg tror heller ikke det er NOE annet enn hjernen din som har skapt dette bildet av henne.

Godt mulig det, og jeg mener heller ikke at det "noe" jeg snakker om, nødvendigvis er noe annet enn noe hjernen min skaper...
Men like virkelig var det uansett!...
Og jeg SÅ henne....Om hun virkelig VAR der, eller om jeg skapte henne, har ingen betydning...

Hun var der for meg..og det føltes godt...Uansett hva grunnen måtte være..

Ganske typisk å si at dem som ikke er åpne er ikke mottakeliger for "åndelige" opplevelser. Jeg har opplevd "åndelige" opplevelser og vet hva det er, det er bare ønsketenkning og spill for galleriet.

Hvordan vet du det??
Dette er din oppfatning av opplevelsene du har hatt...

Og spill for hvilket galleri?

Klart det kan føles godt, men det er ikke annet enn hva man gjør det til selv. Man kan oppnå de samme, om ikke bedre, følelsene ved å virkelig forstå hva det innvolverer. Det er lett å ha en "åndelig" opplevelse med seg selv og naturen, men det er ikke noe utenom den fysiske verden og det er heller ikke noe gudommelig.

Jeg forstår helt ærlig ikke hvem du tror du er, som kan lire av deg dette her jeg?..

Kanskje det oppfattes guddommelig for noen?..
Jeg er ikke reiligiøs selv, som nevnt over her....
Men jeg er da åpen for at alt i denne verden ikke kan bevises vitenskapelig!

Jo mer man søker i vitenskapen jo større kjærlighet vil man begynne å føle til verden og livet man lever. Som du sier så er vi bare en dråpe i havet og vi som individer kan umulig forstå særlig mye av hvordan den virkelige verden fungerer.

Hvorfor tror du at du forstår så mye mer enn alle oss andre?
vi har alle vår oppfatning av saker og ting...Og hvem har retten til å fortelle oss at vår oppfatning er feil?..
Ting kan diskuteres ja, men man kan ikke bestemme hva andre skal tro, eller mene at man vet bedre.....

Jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg kan forstå alt eller at vitenskapen har alle svarene idag. Men vi har intet annet instrument å forholde oss til, hvis vi skulle følge spåkoner og trollmenn så ville tyngdekraften vært opphevd og vi ville alle flydd rundt sammen med engler og demoner.

Dette var vel flåsete sagt synes jeg...
Og provoserende..men det vet du vel også...

Er ganske sikker på at det finnes andre levende organismer ute i verdensrommet, har stor tro på at vi kan finne noe på Mars :).

Du skal få ha dine meninger, absolutt, men ikke rakk ned på andre som synes eller mener noe annet...

Vitenskapen har mange svar-ingen tvil om det, men jeg tror også det er ting der ute, som vitenskapen ikke kan bevise....

Og hvorfor tro og religion må henge sammen, forstår jeg ikke...
Det kommer jo helt an på hva man tror på!...

Og hvorfor tro og religion må henge sammen, forstår jeg ikke...
Det kommer jo helt an på hva man tror på!...

Gud er ikke vitenskapelig bevist, dermed kaller man det tro. Samme med synskhet og engler ol. noe av det som kjennetegner religion er vel tro?
Jeg ser det ikke sånn at kunn navngitte religioner er en religion. vi har satt i bås kristendommen, islam, buddhismen osv. Men det gjør ikke troen på det overnaturligere noe mindre til en religion, og jeg mener heller ikke at det gjør troen på det overnatulige noe dårligere å kalle det religion :)

I lystig lag er det et par ting en ikke bør diskutere - politikk og religion. Da blir laget plutselig ikke så lystig lengre, i hvert fall ikke om en ikke har samme overbevisning.
Nå er kanskje ikke dette forumet et "lystig lag", men også her ender man opp med peronangrep snarere enn å bare diskutere sak...

I lystig lag er det et par ting en ikke bør diskutere - politikk og religion. Da blir laget plutselig ikke så lystig lengre, i hvert fall ikke om en ikke har samme overbevisning.
Nå er kanskje ikke dette forumet et "lystig lag", men også her ender man opp med peronangrep snarere enn å bare diskutere sak...

Det har jo gått sømmelig for seg så langt. Så jeg stemmer for en fortsettelse. Synes denne tråden er ganske illustrerende. Så jeg lurer i buskene, og følger nøye med... :)

Det finnes mange ting som ikke kan forklares, som bare ER slik. Jeg har venner jeg er glad i og respekter som har slike evner. At de finnes er jeg ikke i tvil om. Engler en en figurativ måte å snakke om det på. Det er ikke engler som på glansbilder det er snakk om :rolleyes: Folk får lov til å tro på Gud, men er det noen som har sett fyren ? MÅ alt bevises ?


En må tro og mene hva en vil, men alle bør akseptere og respektere at andre kan tro og mene annerledes.

Märthas lære er ikke en religion. Mange med slike evner er praktiserende kristne. I noen kristne miljøer er det akseptert - i andre ikke.

Uansett syns jeg hun er modig og hun fortjener ikke å hetses. Og hun skal iallefall ikke hetses her inne.
Hold dere til å diskutere sak, ikke person - så kan dere holde på så lenge dere gidder ! Det er ingen her som har monopol på vettet !

:rolleyes: Folk får lov til å tro på Gud, men er det noen som har sett fyren ? MÅ alt bevises ?


En må tro og mene hva en vil, men alle bør akseptere og respektere at andre kan tro og mene annerledes.

Enig, men det jeg tror endel lar seg hisse opp av og lar seg provosere av er nettopp det at man ikke omtaler overnatulige ting som tro, men virkelighet.
Jeg mener også at inntil det er bevist er det tro.
Og jeg utelukker ikke av den grunn at det kan bli bevist. Det hadde gledet meg stort :) Akkurat det punktet synes jeg at vitenskapstilhengerne glemmer ;)

Märthas lære er ikke en religion. Mange med slike evner er praktiserende kristne. I noen kristne miljøer er det akseptert - i andre ikke.

Selvom det ikke er en relgion, så mener jeg at det kan sammenlignes med relgion.
Og at det ikke er noe negativt.

Uansett syns jeg hun er modig og hun fortjener ikke å hetses. Og hun skal iallefall ikke hetses her inne.


Heeelt enig :)

Gud er ikke vitenskapelig bevist, dermed kaller man det tro. Samme med synskhet og engler ol. noe av det som kjennetegner religion er vel tro?
Jeg ser det ikke sånn at kunn navngitte religioner er en religion. vi har satt i bås kristendommen, islam, buddhismen osv. Men det gjør ikke troen på det overnaturligere noe mindre til en religion, og jeg mener heller ikke at det gjør troen på det overnatulige noe dårligere å kalle det religion :)

Jeg er ikke tilhenger av noen religion, og mener heller ikke at jeg er det, selv om jeg tror på overnaturlige ting...

Religion for meg, er å ha en tro man lever etter...
Man har retningslinjer man følger, eller prøver å følge...
Jeg tror religion er noe man lever livet sitt etter...

Så jeg mener fortsatt at tro og religion ikke er synonymt med hverandre...

Jeg har tidligere sagt i tråden at verden er ikke alt svart og hvitt, så du har rett i det. Men hva får deg til å virkelig tro på engler? Hvorfor skal du gidde å tro på engler? Hadde ingen fortalt deg hva det er, ville du aldri trodd på det. Hva med UFO og bortførelser av romvesener? Det er mange tusen som påstår dette, det finnes video og bilder på nettet. Tror du på dem?

Hva med gjenfødseler? Tror du også vi blir gjenfødt? Hvordan kan det da ha seg at vi blir flere og flere mennesker i verden? Hvor kommer nye "sjeler" fra? Hva med "ut-av-kroppen" opplevelser? Det er jo ganske mange som påstår å ha opplevd dette... tror du på slikt også?

Hvis engler er det eneste noen av dere tror på, hvorfor bare engler? Hva med andre religiøse eller åndelige skapninger? Engler er meldebud fra gudene, har dere fått noen beskjeder dere mener ikke kan stamme fra deres egne tanker?

Hvis en eneste person kunne vist at de har en eller annen form for overnaturlige krefter så ville den personen blitt styrktrik. Personen ville også vært ansvarlig for å rasere mye av de fysiske lovene som vitenskapen har kommet frem til. Man hører om så mye rart, hvorfor er det ingen av disse som virkelig kan vise frem disse "kreftene"?

Jeg mener det er fordi det bare er tull å vås og enkelte mennesker vil gjøre alt for å lure oss.

Jeg tror på mye rart jeg gitt. Passer ikke helt sammen med utdannelsen jeg driver og tar (psykolog) menmen. Det er kanskje litt forskjellige oppfatninger av "engler" ute og går og? For meg er det ikke snakk om noe "svevende" ubeviselig ting. Det er snakk om mennesker som har et slags "lys", en varme og krefter i seg, som ikke alle er så heldige å ha.

Mennesker som uten å gjøre så veldig mye for det, hjelper andre og gir varme til andre. Grunnen til at jeg TROR på det er at jeg VET det. Og jeg VET det, fordi at jeg har mange av dem i livet mitt. Det har vel alle? Noen kaller dem mennesker som har mye å gi, jeg kaller dem for engler.

Jeg tror ganske sikkert at som med all relegion, så er det snakk om krefter man har i SEGSELV, som man får frem, ved å tro hardt på at "guden", "englene" ol er der og hjelper. Jeg tror ikke at engler, som de vi ser på glansbilder, sitter i himmelen og titter ned på meg og gir meg det jeg vil ha.. Tror at jeg gir megselv det jeg vil ha, ved å tro på det og tiltrekke meg det. Litt vanskelig å forklare, men.. Det mener hvertfall jeg. Engler er på en måte et middel som gjør den prosessen enklere.

Nå driver jeg også med sånne skumle ting som f.eks tarot, som også blir sett på som en temmelig ignorant ting å faktisk tro funker. Har hjulpet mange mennesker med problemer de har i livet sitt og så lenge DET skjer, så er jeg storfornøyd:D

Det er ikke snakk om noe hokuspokus liksom. Og man kan jo på en måte sammenligne med atkinsdietten. Alle som ikke har LEST om atkinsdietten, som ikke vet noe om den annet enn at man spiser masse fett og lite karbohydrater osv, mener på at det er skummelt og farlig og huffamej. Det er ikke snakk om hokuspokus liksom.. Det meste har en naturlig forklaring, men folk vil liksom bare se det "skumle" Folk burde lese mer, tror jeg.. Man trenger ikke tro på ting man ikke tror på liksom, men man kan VITE litt mer om ting, så skjønner man at det ikke er noe å tvile på.

På en måte:D

Enig, men det jeg tror endel lar seg hisse opp av og lar seg provosere av er nettopp det at man ikke omtaler overnatulige ting som tro, men virkelighet.



:ja: det skjønner jeg.

Det skeptiskerne bør være klar over ar at for utrolig mange ER såkalte overnaturlige ting virkelighet. Ikke bare en tro. De SER og føler ting andre ikke kan. De har sanser utviklet som ikke alle har. For dem er det ikke snakk om tro men virkelighet. Det er ikke noe unaturlig med det, snarere tvert i mot. Men det er ukjent, - og som med alle andre ukjente ting..... *fali' det*

Og det bør skeptikerne respektere. Man kan jo snu det på hodet å si at det ikke mulig å bevise at det IKKE finnes ....

Hvem i huleste er det som har rett i å bestemme at hva andre opplever som virkelighet er tøys & tull & innbildning. Det handler her som alle andre steder om RESPEKT !

:ja: det skjønner jeg.

Det skeptiskerne bør være klar over ar at for utrolig mange ER såkalte overnaturlige ting virkelighet. Ikke bare en tro. De SER og føler ting andre ikke kan. De har sanser utviklet som ikke alle har. For dem er det ikke snakk om tro men virkelighet. Det er ikke noe unaturlig med det, snarere tvert i mot. Men det er ukjent, - og som med alle andre ukjente ting..... *fali' det*

Og det bør skeptikerne respektere. Man kan jo snu det på hodet å si at det ikke mulig å bevise at det IKKE finnes ....

Hvem i huleste er det som har rett i å bestemme at hva andre opplever som virkelighet er tøys & tull & innbildning. Det handler her som alle andre steder om RESPEKT !


Agreed!

Nei, jeg tror ikke det finnes engler. Og jeg tror heller ikke på noen gud eller andre høyere makter. Jeg er ganske nysgjerrig på å vite, hvordan verden henger sammen, finne forklaringer og årsaker. Men det betyr vel ikke, at når det ikke finnes en logisk, vitenskapelig underbygd forklaring, så skal jeg slå meg til tåls med "tro". Hvorfor skulle jeg dog sette min fornuft ut av bruk i stedet for å undersøke nærmere, hvordan ting henger sammen?
Jeg har kjent utallige mennesker, som har trodd de mest utrolige ting. De ser, hører og fornemmer ting, som ingen andre mennesker opplever. Og de gjør seg tanker om verden, som kan være mer eller mindre bisarre. De kan også ha religiøse forestillinger, som kan variere fra alminnelig statskirkereligion til de mest groteske vrangforestillinger, der de f.eks. selv er gud og ansvarlig for alt ondt. Det synes som om det er et kontinuum uten klare grense mellom det "normale" og det vanvittige.
De allerfleste har det ganske forfærdeligt med å ha det sånn. Jeg må selvfølgelig møte dem med respekt, men så er det et spørsmål, hvordan man viser respekt overfor slikt? Det er ikke sikkert at det er godt for dem, at man bare godtar, at hvis de opplever noe sånt, så er det vel noe om det. Jeg lytter og stiller spørsmål og antyder, at kanskje er det deres egne tanker, som går i surr. De fleste føler lettelse, når medisinen begynner å virke og de selv får kontroll over egne tanker. Da gleder jeg meg sammen med dem.

Det jeg vil si er, at det at noen opplever "noe" derute, er ikke bevis på at dette "noe" finnes. Det har alle dager vært kjent, at mennesker kan oppleve nesten hva som helst, uten at det finnes. Folks opplevelser er skam viktige, men de kan ikke stå alene som bevis for, hvordan verden henger sammen. Vitenskap og logikk må til.

Sirene

Nei, jeg tror ikke det finnes engler. Og jeg tror heller ikke på noen gud eller andre høyere makter. Jeg er ganske nysgjerrig på å vite, hvordan verden henger sammen, finne forklaringer og årsaker. Men det betyr vel ikke, at når det ikke finnes en logisk, vitenskapelig underbygd forklaring, så skal jeg slå meg til tåls med "tro". Hvorfor skulle jeg dog sette min fornuft ut av bruk i stedet for å undersøke nærmere, hvordan ting henger sammen?
Jeg har kjent utallige mennesker, som har trodd de mest utrolige ting. De ser, hører og fornemmer ting, som ingen andre mennesker opplever. Og de gjør seg tanker om verden, som kan være mer eller mindre bisarre. De kan også ha religiøse forestillinger, som kan variere fra alminnelig statskirkereligion til de mest groteske vrangforestillinger, der de f.eks. selv er gud og ansvarlig for alt ondt. Det synes som om det er et kontinuum uten klare grense mellom det "normale" og det vanvittige.
De allerfleste har det ganske forfærdeligt med å ha det sånn. Jeg må selvfølgelig møte dem med respekt, men så er det et spørsmål, hvordan man viser respekt overfor slikt? Det er ikke sikkert at det er godt for dem, at man bare godtar, at hvis de opplever noe sånt, så er det vel noe om det. Jeg lytter og stiller spørsmål og antyder, at kanskje er det deres egne tanker, som går i surr. De fleste føler lettelse, når medisinen begynner å virke og de selv får kontroll over egne tanker. Da gleder jeg meg sammen med dem.

Det jeg vil si er, at det at noen opplever "noe" derute, er ikke bevis på at dette "noe" finnes. Det har alle dager vært kjent, at mennesker kan oppleve nesten hva som helst, uten at det finnes. Folks opplevelser er skam viktige, men de kan ikke stå alene som bevis for, hvordan verden henger sammen. Vitenskap og logikk må til.

Sirene


Trenger man bevis for å tro da?......

Jeg trenger bevis for å vite, men ikke for å tro.....

Det jeg vil si er, at det at noen opplever "noe" derute, er ikke bevis på at dette "noe" finnes. Det har alle dager vært kjent, at mennesker kan oppleve nesten hva som helst, uten at det finnes. Folks opplevelser er skam viktige, men de kan ikke stå alene som bevis for, hvordan verden henger sammen. Vitenskap og logikk må til.

Sirene

Jeg kan bekrefte at legemiddelindustrien har laget medisin som effektivt fjerner vrangforestillinger. Siden jeg ble lagt inn med diagnosen akutt paranoid psykose føler jeg meg også kvalifisert til å fortelle hva denne følelsen av "noe" der ute bunner i. Det er nemlig vår alles iboende paranoia som kommer fint til utrykk gjennom dette. Vi har en følelse som vi ikke kan sette ord på. Så adopterer vi andres ord. Nemlig at det er "noe" der ute. Det er forklaringen vi presenterer for oss selv, slik at vi blir i stand til å mestre livet. Sånn var det i allefall for meg. Og det er jo ikke helt usannsynlig at det også kan være sånn for andre? ;)

Så jeg spør igjen, hvorfor tror DU på ting som ikke finnes? Dersom noe finnes så går det an å observere det. Man kan vise det til andre. Man kan verifisere at det finnes. Man kan etterprøver om hypotesen er valid. Men når man ikke kan dette. Så sliter man virkelig med å hevde at noe finnes.

Så er det noen som sier at vi som ikke tror, må bevise at det de troende tror på ikke er noe å tro på. Men da er det viktig å merke seg at det altså er den som fremsetter hypotesen, som skal styrke hypotesen gjennom å søke å kullkaste den. Dette for å ha fokusen på avmystifisere hypotesen. For jo mer man vil at denne skal være sann. Jo mer vil man ubevist gjøre for at denne skal bli sann. Til slutt vil man også kunne lyve til seg selv, bare for å få gleden av å ha rett. Så flinke er vi altså til å innbille oss ting. Fordi vi hele tiden søker å mestre de underliggende følelser. Vitenskapens mål er derfor å kullkaste hypoteser. Og kun bevare disse som ikke lar seg kullkaste. Dette er det eneste virkelige her og nå. Så det er den som man bør forholde seg til. Og i denne virkeligheten finnes englene kun som produkter av vår egen fantasi.

Trenger man bevis for å tro da?......

Jeg trenger bevis for å vite, men ikke for å tro.....

Hva er din hensikt med å tro da?

Jeg kan bekrefte at legemiddelindustrien har laget medisin som effektivt fjerner vrangforestillinger. Siden jeg ble lagt inn med diagnosen akutt paranoid psykose


Her vil jeg bare få si at ikke alle som tror på noe annet enn det fysiske lider av vrangforestillinger eller paranoid psykose.....

I lystig lag er det et par ting en ikke bør diskutere - politikk og religion. Da blir laget plutselig ikke så lystig lengre, i hvert fall ikke om en ikke har samme overbevisning.
Nå er kanskje ikke dette forumet et "lystig lag", men også her ender man opp med peronangrep snarere enn å bare diskutere sak...
Jeg synes det er synd at folk ikke kan diskutere saklig uten å ta det personlig og/eller bli aggresiv. Selv om man har vidt forskjellige syn på en ting betyr ikke det at man må bli sur, jeg diskuterer ofte med gode venner hvor dette er tilfellet.
Jeg synes dette forumet er et "lystig lag" jeg da, veldig god stemning her for det meste. :-)

Uansett, så kan jeg nevne at jeg tror ikke på engler. Heller er jeg ikke religiøs, noe jeg er i mot siden religion ofte går i mot konseptet om at mennesker har muligheten til å styre sin egen skjebne, som er noe jeg fullt og holdent tror på.

Her vil jeg bare få si at ikke alle som tror på noe annet enn det fysiske lider av vrangforestillinger eller paranoid psykose.....

Nei, det har du tildels rett i. Men endel av disse gjør nettopp det. Og da er løsningen å bli bevisst vrangforestillingene slik at man kan orientere seg mot nord på virkelighetskompasset. Dette blir jo som å kallibrere bort missvisningen, siden denne nå er en kjent størrelse... ;-p

Bare et lite tips, når man svarer på kommentarer til noen så ikke endre (annet enn å kutte bort) sitatet fra forrige person. Det blir mye vanskeligere å følge med i tråden og når noen svarer deg igjen så kommer ikke hele ditt sitat med i svaret.


Og hvorfor tror du det er INTET, og ikke NOE??

Du skal få ha dine meninger, absolutt, men ikke rakk ned på andre som synes eller mener noe annet...

Vitenskapen har mange svar-ingen tvil om det, men jeg tror også det er ting der ute, som vitenskapen ikke kan bevise....

Og hvorfor tro og religion må henge sammen, forstår jeg ikke...
Det kommer jo helt an på hva man tror på!...

Spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor intet kan ikke reverseres. Jeg kan fint påstå at det IKKE finnes en stor te-kanne som svever rundt i bane rundt jorden. Men jeg kan IKKE uten videre påstå at det finnes en te-kanne der ute.

Jeg kan fint påstå at det ikke finnes noen gud og det finnes ingen engler, uten å måtte fremstille bevis for min påstand.

Så la meg spørre deg igjen: Hva får deg til å tro at det er noe annet enn det vi har i oss selv?

Tro og religion går hånd i hanske. Religion er tro satt i system. Det kan kanskje virke rått at vi (som er skeptiske) tar alt under samme kam, men slik må det bare bli. Det er ikke noe poeng å diskutere nivåer av åndelighet og hva som er virkelig eller ikke av den åndelige verden.

Synes det er en flott tråd vi har laget og det er hyggelig å se at det er noen som deler mitt eget syn men også at vi har veldig varierte synspunkter her.

Med alle påstander om overnaturlige egenskaper hos mennesker (å se, prate med eller føle engler må vel sies å være en overnaturlig egenskap) så burde det være ganske lett å gjøre det eneste jeg krever for å bli mer åpen: vis dine krefter og tjen millioner av kroner. Det burde jo vært så utrolig enkelt, men det har aldri skjedd. Derfor blir jeg veldig skeptisk til mennesker som tror på slikt vås. For jeg kan si at dette er rent oppspinn og vås.

Hva ville man kalt "engler" hvis man opplevde en og hadde vokst opp i et mørkt rom og aldri lest bøker?

Jeg tror på engler, eller hjelpere eller hva folk vil kalle dem.
Å si at de ikke eksisterer fordi de ikke kan se dem er som om å si at du ikke tror på lufta vi puster inn heller..

Du ser ikke lufta, men du føler fraværet når den ikke er der.....

Hva ville man kalt "engler" hvis man opplevde en og hadde vokst opp i et mørkt rom og aldri lest bøker?

Hvorfor fikk englene betegnelsen sin??
noen måtte være den første til å oppleve dem, Og opplevelsen oppleves meget ulikt fra person til person...

Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen.....

Jeg tror på engler, eller hjelpere eller hva folk vil kalle dem.

Hva er det som får deg til å tro på dem da?


Å si at de ikke eksisterer fordi de ikke kan se dem er som om å si at du ikke tror på lufta vi puster inn heller..

Grunnen til at endel mennesker ikke tror at ting eksisterer er ikke utelukkende fordi man ikke kan se "tingen". Men det er fordi det ikke går å observere noe som tilsier at det skal eksistere. Slike observasjoner må også kunne reproduseres. Noe som skjelden er tilfelle med hjelpere, engler eller lignende.


Du ser ikke lufta, men du føler fraværet når den ikke er der.....

Det kommer vel litt an på øynene som ser... ;-p

Luften lar seg lett observere dersom man tar et glass, snur det på hodet, og senker det ned i badekaret. Da kan du observere luft så mye du vil. :)

Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen.....

Hva får deg til å tro det?

Hva er det som får deg til å tro på dem da?



Grunnen til at endel mennesker ikke tror at ting eksisterer er ikke utelukkende fordi man ikke kan se "tingen". Men det er fordi det ikke går å observere noe som tilsier at det skal eksistere. Slike observasjoner må også kunne reproduseres. Noe som skjelden er tilfelle med hjelpere, engler eller lignende.



Det kommer vel litt an på øynene som ser... ;-p

Luften lar seg lett observere dersom man tar et glass, snur det på hodet, og senker det ned i badekaret. Da kan du observere luft så mye du vil. :)

Du ser ikke lufta, du ser bare et tomrom
men du VET det er lufta som er der ;O) Fordi du har lært det. Dessuten er hjelpere ofte avdøde. Ergo er reproduskonen ivaretatt...

Og dessuten, den lufta som du sier du ser i et glass, vet du hva den inneholder??? Du ser jo ikke det da
det står ikke innholdsfortengelse på den... Folk som ikke vet bedre vil si at den inneholder oksygen.... men du vet vel bedre, vet at den inneholder mest nitrogen.... ;O)

Du ser ikke lufta, du ser bare et tomrom
men du VET det er lufta som er der ;O) Fordi du har lært det. Dessuten er hjelpere ofte avdøde. Ergo er reproduskonen ivaretatt...

Og dessuten, den lufta som du sier du ser i et glass, vet du hva den inneholder??? Du ser jo ikke det da
det står ikke innholdsfortengelse på den... Folk som ikke vet bedre vil si at den inneholder oksygen.... men du vet vel bedre, vet at den inneholder mest nitrogen.... ;O)

Jada, det er greit det. Selv om jeg vitterligen brukte ordet observere. Det var nøye planlagt. ;)

Uansett. Du sa dette, i noen postinger over:

> Opprinnelig lagt inn av Kanutten http://forum.lavkarbo.no/images/buttons/viewpost.gif (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=310996#post310996)
> Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister
> han kontrollen.....

Hva får deg til å tro dette?

Jada, det er greit det. Selv om jeg vitterligen brukte ordet observere. Det var nøye planlagt. ;)

Uansett. Du sa dette, i noen postinger over:

> Opprinnelig lagt inn av Kanutten http://forum.lavkarbo.no/images/buttons/viewpost.gif (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=310996#post310996)
> Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister
> han kontrollen.....

Hva får deg til å tro dette?

Vet ikke, bare noe jeg følte :p Dessuten trenger jeg ikke svare deg siden du snakker om Sondre...

Dessuten, se for deg et gjennomsiktig billedrør til en dataskjerm eller et tv.... Du ser lite ala den lufta i et glass..

Men i forhold til lufta i glasset ER det ingenting i en slik skjerm, det er vakum..... Knuser du den imploderer den....

Jeg er fortsatt uenig i at tro og religion er det samme...

Om jeg sier tror på det gode i mennesket, sier jeg ikke at jeg er religiøs..Det er ikke min religion...

Hva er definisjonen på tro da?...
Jeg leste i en blogg for litt siden, og dette utsagnet mener jeg beskriver tro for meg:

Tro er en indre overbevisning...

Tro trenger ikke nødvendigvis å være religion.
Men religion er alltid tro.

Tro trenger ikke nødvendigvis å være religion.
Men religion er alltid tro.

Den er jeg med på!

Jeg er fortsatt uenig i at tro og religion er det samme...

Om jeg sier tror på det gode i mennesket, sier jeg ikke at jeg er religiøs..Det er ikke min religion...

Hva er definisjonen på tro da?...
Jeg leste i en blogg for litt siden, og dette utsagnet mener jeg beskriver tro for meg:

Tro er en indre overbevisning...


Her er min støttespiller i denne typen spørsmål:
http://www.wordreference.com/definition/religion
http://www.wordreference.com/definition/believe


:)

jeg ser engler hver dag jeg. overalt. har en hjemme til og med. jeg mener det nærmeste vi kommer engler, ihvertfall her på denne jorden - som vi kan se og ta på - er små barn. de har ikke latt seg påvirke av ondskap og urettferdighet ennå. de er som vi ble skapt i guds øyne i utgangspunktet - gode. det er bare å se inn i små barneøyne, så ser man inn i en engels øyne. da får jeg troen på at det er noe som er høyere og bedre enn oss. men det er bare snakk om en begrenset tidsperiode hvor barna er uberørt av verden. når de går over til den verden som vi lever i, da er de ikke engler lengre. da er de blitt påvirket av den ytre verden. grunnen til at de er engler tror jeg er dette: i begynnelsen fikk adam og eva være en kort tid i paradis før de traff slangen og lot seg friste. denne korte tiden tror jeg gud har latt oss få med oss videre. derfor starter alle livet med å være engler før vi gir etter for fristelsen...

når det er sagt så er jeg litt hormonell om dagen ;) :p

Vet ikke, bare noe jeg følte :p

Er det ikke litt pussig, at du altså føler at Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen..... For dersom du altså føler dette, så er det jo faktisk du som er redd for å miste konrollen. Ikke han? Eller? ;)


Dessuten trenger jeg ikke svare deg siden du snakker om Sondre...

Neida, du trenger selvsagt ikke svare meg om du ikke vil. Det er naturligvis helt greit. Men jeg er nysgjerrig, og måtte bare spørre. :)

jeg ser engler hver dag jeg. overalt. har en hjemme til og med. jeg mener det nærmeste vi kommer engler, ihvertfall her på denne jorden - som vi kan se og ta på - er små barn. de har ikke latt seg påvirke av ondskap og urettferdighet ennå.

Du er inne på noe der. :)

Det skeptiskerne bør være klar over ar at for utrolig mange ER såkalte overnaturlige ting virkelighet. Ikke bare en tro. De SER og føler ting andre ikke kan. De har sanser utviklet som ikke alle har. For dem er det ikke snakk om tro men virkelighet. Det er ikke noe unaturlig med det, snarere tvert i mot.


Bare et artig tillegg til denne. I enkelte kulturer isolert fra vestlig verden så er det akseptert som en norm at man kan se auraen til folk. Dersom du sier at du ikke klarer å se en annens aura, så ser de dumt på deg og lurer på hvilken planet du kommer fra. :) Spesielt.

Bare et artig tillegg til denne. I enkelte kulturer isolert fra vestlig verden så er det akseptert som en norm at man kan se auraen til folk. Dersom du sier at du ikke klarer å se en annens aura, så ser de dumt på deg og lurer på hvilken planet du kommer fra. :) Spesielt.

Dette høres spennende ut. Kan du, eller noen andre, forklare meg hvorfor ingen av disse henter prispengene fra denne organisasjonen:
http://en.wikipedia.org/wiki/James_Randi_Educational_Foundation#The_.241_millio n_challenge ?

Det lurer nemlig jeg på!

Jeg tillot meg også å slå opp på denne siden:
http://en.wikipedia.org/wiki/Aura_%28paranormal%29

Og der står bla. følgende:
Debunkers (http://en.wikipedia.org/wiki/Debunker) of paranormal (http://en.wikipedia.org/wiki/Paranormal) activity deny claims of the existence of auras. James Randi (http://en.wikipedia.org/wiki/James_Randi), for example, has for many years offered one million US dollars to any person capable of repeatedly detecting auras; no one has yet succeeded, although at least one person has tried and failed (see The $1 million challenge (http://en.wikipedia.org/wiki/James_Randi_Educational_Foundation#The_.241_millio n_challenge)). One such test, which was televised, involved one aura reader standing on one side of a room with an opaque partition separating her from a number of slots which may contain either actual people or mannequins. The aura reader failed to identify which partitions had which behind them, by claiming that all were concealing people. SITAT SLUTT.

I rest my case! ;)

...Hva er definisjonen på tro da?...


"..tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees." Heb.11.1

"..tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees." Heb.11.1

Det er vel definisjonen på å tro på en Gud...en religion..
Men hvordan defineres tro på NOE-ikke nødvendigvis en gud...

Googlet litt:


Tro.
Tro har tre betydninger hos menneskene.
Tro i form av
"anta, fordi det er mest sannsynlig"
"anta, utelukkende fordi man mener at noen (som er mer høyerestående enn seg selv) har sagt eller skrevet det, = "religiøs tro", og der fornuften tilsynelatende er kneblet ("religiøs tro" = blind tro uten intuitiv og logisk forståelse, ofte med grunnlag i et "hellig skrift")".
"tillit"

Det er vel definisjonen på å tro på en Gud...en religion..
Men hvordan defineres tro på NOE-ikke nødvendigvis en gud...
Tror ikke at det nødvendigvis bare er en definisjon på troen på en Gud, men selvsagt er det det også. ;)

Jeg tror på engler, eller hjelpere eller hva folk vil kalle dem.
Å si at de ikke eksisterer fordi de ikke kan se dem er som om å si at du ikke tror på lufta vi puster inn heller..

Du ser ikke lufta, men du føler fraværet når den ikke er der.....

Unnskyld meg men dette er typisk argumenter som ikke gjør mer nytte enn å vise hvor dårlig utgangspunkt du har. Har ofte hørt den om strøm. Du kan ikke se om det er strøm i stikkontakten, du må bare stole på at det er strøm der og hvis du tar på den kan du jo dø. Man ser altså ikke strømmen, man kan ikke observere den med øynene, men likevel så er den der. Utrolig ikke sant?

Slike argumenter er totalt håpløse, man kan måle strøm med et voltmeter å se at det faktisk er noe der annet enn døde ledninger. For å si det slik, du kan til å med erfare det personlig at det faktisk er strøm i ledningen med å ta på den. I tillegg kan man måle luften og hva den inneholder, og du kan puste den inn. Dette er ting som kan reproduseres om og om igjen, er deterministiske og faktiske.

Det jeg egentlig ville si, er at du ikke kan si det du sier.

Hvorfor fikk englene betegnelsen sin??
noen måtte være den første til å oppleve dem, Og opplevelsen oppleves meget ulikt fra person til person...

Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen.....

Englenes betegnelse kommer fra menneskets fantasi. Akkurat som Flying Spaghetti Monster kommer fra menneskelig fantasi. Jeg tviler sterkt på at noen virkelig har sett et flygende monster laget av spagetti. Likevel så finnes det en religion som tilber et slikt vesen. Er det nok grunn til å tro at det er virkelig sant?

http://en.wikipedia.org/wiki/Spaghetti_monster

Jeg er absolutt ikke redd for at andre skal ha påvirkning på meg. Har alltid vært veldig åpen for nye impulser og det å ta feil. Det å kunne godta at man tar feil, oppdatere sin egen kunnskap, og gå videre, er en av de viktigste egenskapene jeg hele tiden prøver å forbedre.

Har alltid hatt god kontroll på livet mitt og er ikke redd for noe. Heller ikke redd for å dø fordi jeg vet med full tilfredsstillelse at når jeg dør så er det ingenting mer. Jeg er borte vekk og slipper å bekymre meg for noe som helst. Aller helst vil jeg leve veldig lenge, men jeg er fornøyd så lenge jeg lever med god helse.

Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.

Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.

I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.

Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier. Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Heller ikke redd for å dø fordi jeg vet med full tilfredsstillelse at når jeg dør så er det ingenting mer. Jeg er borte vekk og slipper å bekymre meg for noe som helst.

Jøss, så du VET det altså? Jeg vet ikke hva som skjer etter døden, men godt at noen har funnet det ut. :snill:

Interessant å høre om vennene dine, hva var det som fikk dem til å bli overbevist om noe annet? Det må virkelige noe drastisk til for at et menneske som har økt bevissthet skal klare å legge bort fornuft og rasjonaliteten. Hva er disse opplevelsene? Hvis dette er noe som kan rokke med fornuftige menneskers tro, da burde det være mer allmennkjent og tilgjengelig slik at alle kan bli mer "åndelige".

Helt enig, det er derfor jeg tror dem. Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal tro når folk forteller meg slike ting, men velger jo å la tvilen komme dem tilgode. Men når det gjelder folk jeg har kjent hele mitt liv, folk som har vært så skeptiske til alt slikt hele livet, snusfornuftige oppegående akademiske mennesker, da MÅ jeg bare tro dem, jeg klarer ikke å la være. Det er snakk om 3 stykker. To av dem har hatt opplevelser som har innebært "besøk" og informasjon fra avdøde slektninger, mens han tredje nekter å snakke om hva han har opplevd, men er totalt omvendt. Nesten litt skremmende.

For de som støtter seg til faktakunnskap så blir tro snakk om tanker og ideologier. For resten av oss ligger det på et annet plan, som gjør det vanskelig å beskrive og sette i system. Da blir det meningsløst å skulle diskutere. Særlig når de eksisterende begrepene gir feil assosiasjoner. (ref. "engler")

Jeg tror veldig mange av de som har vitenskapen som "religion" mister det store perspektivet. Vitenskapen er et system for å beskrive og forstå vår opplevde virkelighet. Virkeligheten for oss er definert av sanseinntrykkene våre og dermed sterkt begrenset. Vitenskap er uansett et godt middel for å hevde seg selv, og bevise sin overlegenhet ved å påpeke andres feil. Det er her splittelsen oppstår. Utover dette er det ingen grunn til at vitenskap og "tro" ikke skal kunne leve side om side. Einstein var for eksempel en dypt religiøs mann, og samtidig veldig ydmyk. Jeg tviler på at han ville ha hetset Märtha sånn som de gjorde i VG. :)

Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.

Helt greit at du synes dette blir for dumt. Men sammenligningen er av mange sett på som relevant. Jeg er av den oppfattelsen. Og årsaken er fordi jeg sammenligner tro mot tro. Og finner mange likhetstrekk. Det viktigste er at dette er noe som enkelte mennesker tror på, uten at det finnes tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Og da snakker jeg om reproduserbare beviser, eller annet som underbygger denne typen tro. Siden hverken du eller jeg kan si med sikkerhet hva som var bakrunnen for de forskjellige religionene, er det heller ikke grunnlag til å avfeie hypotesen om at disse kan være laget som en parodi. Ergo er en slik sammenligning akseptabel på det logiske plan. Men for mange sikkert ikke på det følelsesmessige plan.


Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.

Mennesket gjør jo hva som helst for å mestre livet og/eller døden, inkludert å bedra både seg selv og andre. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde også for disse religionene? Det er jo til og med veldig sannsynlig at religionene fyller nettopp dette tomrom. Men det betyr jo ikke at de blir sanne av den grunn.


I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.

Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?


Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier.

Dette forteller meg at religioner er et redskap som man kan benytte for å takle sine egene vonde følelser. Hverken mer eller mindre.


Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Det å tro på spaghetti-monstret kan også være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre. ;)

Forøvrig, jeg skal si hva jeg tror på når det gjelder å kurere dødsangsten. Jeg tror på å leve livet mitt basert på disse verdier: frihet, ærlighet, åpenhet, virkelighetsorientert, likhet, rettferdighet, kjærlighet. Ved å dyrke slike verdier vil oddsen for at jeg skal få et godt og langt liv øke. Når jeg da kommer til det punkt i livet at døden står for tur. Så skal jeg smile fra øre til øre, i full visshet om at jeg har levd et utrolig godt liv. Jeg fikk et liv som fortjent. For alle mennesker fortjener et godt og langt liv uten LØGN. Og klart jeg kommer til å ha dødsangst. Men da får mine gode venner og familie holde meg i hånden, og være trøstende og overbærende med meg den siste tiden. Selv om jeg skulle finne på å lage en ny religion, i rent forsvar mot livet selv.

Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?


Dette har ikke noe med "åndelighet" å gjøre. Folk benytter religionen som et middel for å kunne hevde seg selv, og sånn har det vært opp igjennom alle tider. Det har ingen forankring i religionenes grunnleggende budskaper, og det har ingen ting å gjøre med at "gud forteller meg at jeg skal drepe". Denne formen for tro har mer til felles med nazismen, og er på en måte det motsatte av "åndelighet" (sånn som Märtha driver med :) ). Da snakker vi strengt tatt ideologier. Nyere vitenskap har mye til felles med slike trossystemer, og er også skyld i utallige dødsfall.

"Åndelighet" (jeg velger å kalle det dette istedenfor religion eller tro) har ingen negative sider. Det er heller ikke snakk om å lure seg selv. Det er ikke et tankesett som gir en identitet. Du kan heller ikke bruke det til å bevise at noen tar feil og andre har rett. Derfor blir det litt dumt å skulle kritisere "religiøse" mennesker når man selv ikke har kjennskap til noen form for åndelighet.

Thorwald & Sondre: Jeg skjønner at dere mener det mer sanselige mennesker tror/føler er helt feil. Altså riv ruskende galt. Og det har jeg full respekt for.

Men mener dere at disse menneskene er dumme i tillegg ? Det virker slik - at dere mener at alle som mener og tror noe annet enn det dere gjør sjøl, er dumme/teite/mindre begava ? Dere skriver som om det er det dere mener, og det skuffer meg litt, for jeg ser dere begge som særdeles åpne og intelligente mennesker. Hvor er det blitt av respekten for andre menneskers rett til å tro og mene det de vil ?

Selve saken er jeg for lengst ferdig med å diskutere.... ;)

Thorwald & Sondre: Jeg skjønner at dere mener det mer sanselige mennesker tror/føler er helt feil. Altså riv ruskende galt. Og det har jeg full respekt for.

Jeg mener ikke dette. Alle mennesker sanser, og noen av disse menneskene klarer å forholde seg til sine sanser og følelser på en nokså rasjonell og logisk måte.Men ingen klarer dette 100% (tror jeg). Desto viktigere er det jo å være virkelighetsorientert. Slik at man ikke forsvinner inn i tåka.


Men mener dere at disse menneskene er dumme i tillegg ? Det virker slik - at dere mener at alle som mener og tror noe annet enn det dere gjør sjøl, er dumme/teite/mindre begava ? Dere skriver som om det er det dere mener, og det skuffer meg litt, for jeg ser dere begge som særdeles åpne og intelligente mennesker. Hvor er det blitt av respekten for andre menneskers rett til å tro og mene det de vil ?

Selve saken er jeg for lengst ferdig med å diskutere.... ;)



Dersom jeg har såret noen med mine uttalelser, så ber jeg ydmykt om unnskyldning for det. Det har nemlig aldri vært min mening. Tvert i mot. Mitt engasjement i denne tråden skyldes utelukkende at jeg ønsker godt for oss alle. Det gode ærlige liv uten gammeldagse tankesett som ikke holder vann.

Jeg tror ikke folk som tror på andre ting enn meg selv er dumme eller på andre måter er mindre verdt enn meg selv. Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan tro at jeg mener noe slikt. Jeg har da aldri gitt uttrykk for dette. Og jeg er prinsippielt i mot å sammenligne mennesker på den måten. Slik jeg ser det er vi alle på denne planeten forskjellige, og det forholder og respekterer jeg meg til.

Dersom noen fremdeles mener at jeg har påstått suverenitet ber jeg vennligst om referanser til slike uttalelser, slik at jeg selv ser det bedre. For jeg er engasjert i å fremme mitt syn, ikke i å rakke ned på noen andre.

hmm,jeg tror på engler eller at noen passer på oss(jeg kaller det engler)
men så tror jeg på gud og(eller det jeg kaller gud) bibelen sliter jeg
litt med å ta ord for ord men har nå den indre troen uansett
så får jeg stå for det når min tid er omme.. :rolleyes: Jeg tror også på
ånder/gjenferd og så tror jeg at det finst liv andre steder i verden..
(mer enn *basselusker asså)

*bakterier! :D

Jeg tror ikke folk som tror på andre ting enn meg selv er dumme eller på andre måter er mindre verdt enn meg selv. Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan tro at jeg mener noe slikt. Jeg har da aldri gitt uttrykk for dette. Og jeg er prinsippielt i mot å sammenligne mennesker på den måten. Slik jeg ser det er vi alle på denne planeten forskjellige, og det forholder og respekterer jeg meg til..

Sorry, misforsto hva du mente. Trodde egentlig ikke du mente det slik at alle andre er dumme heller. Måtte bare spørre siden jeg ble litt usikker. Er bedre å spørre om man er usikker - enn å tillegge folk meninger de ikke har ! :)

Sorry, misforsto hva du mente. Trodde egentlig ikke du mente det slik at alle andre er dumme heller. Måtte bare spørre siden jeg ble litt usikker. Er bedre å spørre om man er usikker - enn å tillegge folk meninger de ikke har ! :)

Ja, klart det. :)

hmm,jeg tror på engler eller at noen passer på oss(jeg kaller det engler)
men så tror jeg på gud og(eller det jeg kaller gud) bibelen sliter jeg
litt med å ta ord for ord men har nå den indre troen uansett
så får jeg stå for det når min tid er omme.. :rolleyes: Jeg tror også på
ånder/gjenferd og så tror jeg at det finst liv andre steder i verden..
(mer enn *basselusker asså)

*bakterier! :D

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?


Må man alltid forsvare det man tror på?..
Eller ha en grunn som tilfredsstiller andre?...

Må man alltid forsvare det man tror på?..
Eller ha en grunn som tilfredsstiller andre?...

Sondre får svare for seg selv. Men jeg tillater meg til å svare ut i fra mitt ståsted.

Om man alltid må forsvare det man tror på. Hmm. Nei, i grunn ikke. Men det må jo være rimelig å anta at troen er tuftet på ett eller annet grunnlag. Dersom vi gjør en slik forutsetning, så kunne det jo vært spennende å høre hva som er grunnlaget for en slik tro? Kanskje det til og med er noe å hente for de av oss som ikke finner noen grunn til å tro på slikt. Alternativet er jo at man har en tro som bare er der, som det ikke finnes noen grunn til at skal være der. Og i slike tilfeller kan det hende at denne troen er en redningsplanke for de underliggende følelser, som ikke nødvendigvis trenger å være reel. Og i slike tilfeller kan det være bedre hjelp å få andre steder, slik som hos en psykolog eksempelvis.

Man trenger ikke å ha en grunn til å tro, som tilfredstiller andre. Det viktigste er at årsaken tilfredstiller den som er troende. Og dersom troen er tilfredstillende, fyller troen ett behov, og da er det viktig å være klar over hvilket behov troen fyller. Finne ut om dette behovet kan tilfredstilles på en bedre måte. Kanskje med andre litt mer virkelighetsorienterte virkemidler. Alt dette er mulig, dersom man søker svaret på hvorfor man tror. Men som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, så handler det om respekt. Så jeg respekterer andres syn på ting, selv om jeg er kritisk i mange sammenhenger. Men jeg prøver å være like kritisk til meg selv, og jeg har så stor respekt for meg selv også, at jeg synes det er riktig å være kritisk. Som dere vet har jeg havnet hardt i grøfta tidligere, og for å rette opp etter denne smellen har jeg vært nødt til å være kritisk til mine tanker og handlinger. Jeg har rett og slett luket litt i blomsterbedet mellom ørene. Slik at de vakreste blomstene universet har å by på skal få lov til å vokse frem der. For å få til dette må jeg luke med min kritiske sans. Jeg må vanne med sannheten selv. Og jeg må gjødsle med den uforbeholdne kjærligheten. Så dette er livets lowcarb så det holder. ;) I de tilfeller hvor min vekst stagnerer skal jeg oppsøke legen og drøfte dette med han, hvor jeg ikke utelukker at løsningen kan være en henvisning til psykolog. Hovedpoenget er at jeg ønsker å forholde meg til virkeligheten, og at mitt liv skal bygges på solide grunnstener som man faktisk kan måle, sjekke og verifisere at er der. Hvis ikke blir mitt liv kanskje som en i "keiserens nye klær", for de av dere som husker det eventyret.

Menneskeheten søker forklaring på alle mulige ting. Og i de tilfeller hvor man ikke har noen forklaring, så er det alltid en eller annen med god fantasi som kommer opp med en forklaring. Slik har det vært i uminnelige tider. Lyn og torden, hvem lager det? Jeg bare spør. Alle kulturer har overtro. Min påstand er at masse henger igjen fremdeles. Og det er greit. Men søker man det gode, sannheten og kjærligheten. Så let i ditt hjerte, i roten av din tro. For det er ikke gull alt som glitrer! :)
Ha en fin dag! :)

Ja si det,jeg kan ikke forklare det rett og slett
,kan jo også hende at
jeg er blitt påvirket av media og andre jeg har nær,men
jeg brukt en del tid på å tenke gjennom hva/hvorfor
jeg tror men kommer bare frem til at det
ligger inni meg :rolleyes: (kan jo nevne at jeg ikke er oppvokst i
en familie som er særlig kristen)

Ja, jeg tror fullt og fast på at det finnes Engler!!!

Sondre får svare for seg selv. Men jeg tillater meg til å svare ut i fra mitt ståsted.

Om man alltid må forsvare det man tror på. Hmm. Nei, i grunn ikke. Men det må jo være rimelig å anta at troen er tuftet på ett eller annet grunnlag. Dersom vi gjør en slik forutsetning, så kunne det jo vært spennende å høre hva som er grunnlaget for en slik tro? Kanskje det til og med er noe å hente for de av oss som ikke finner noen grunn til å tro på slikt. Alternativet er jo at man har en tro som bare er der, som det ikke finnes noen grunn til at skal være der. Og i slike tilfeller kan det hende at denne troen er en redningsplanke for de underliggende følelser, som ikke nødvendigvis trenger å være reel. Og i slike tilfeller kan det være bedre hjelp å få andre steder, slik som hos en psykolog eksempelvis.

Man trenger ikke å ha en grunn til å tro, som tilfredstiller andre. Det viktigste er at årsaken tilfredstiller den som er troende. Og dersom troen er tilfredstillende, fyller troen ett behov, og da er det viktig å være klar over hvilket behov troen fyller. Finne ut om dette behovet kan tilfredstilles på en bedre måte. Kanskje med andre litt mer virkelighetsorienterte virkemidler. Alt dette er mulig, dersom man søker svaret på hvorfor man tror. Men som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, så handler det om respekt. Så jeg respekterer andres syn på ting, selv om jeg er kritisk i mange sammenhenger. Men jeg prøver å være like kritisk til meg selv, og jeg har så stor respekt for meg selv også, at jeg synes det er riktig å være kritisk. Som dere vet har jeg havnet hardt i grøfta tidligere, og for å rette opp etter denne smellen har jeg vært nødt til å være kritisk til mine tanker og handlinger. Jeg har rett og slett luket litt i blomsterbedet mellom ørene. Slik at de vakreste blomstene universet har å by på skal få lov til å vokse frem der. For å få til dette må jeg luke med min kritiske sans. Jeg må vanne med sannheten selv. Og jeg må gjødsle med den uforbeholdne kjærligheten. Så dette er livets lowcarb så det holder. ;) I de tilfeller hvor min vekst stagnerer skal jeg oppsøke legen og drøfte dette med han, hvor jeg ikke utelukker at løsningen kan være en henvisning til psykolog. Hovedpoenget er at jeg ønsker å forholde meg til virkeligheten, og at mitt liv skal bygges på solide grunnstener som man faktisk kan måle, sjekke og verifisere at er der. Hvis ikke blir mitt liv kanskje som en i "keiserens nye klær", for de av dere som husker det eventyret.

Menneskeheten søker forklaring på alle mulige ting. Og i de tilfeller hvor man ikke har noen forklaring, så er det alltid en eller annen med god fantasi som kommer opp med en forklaring. Slik har det vært i uminnelige tider. Lyn og torden, hvem lager det? Jeg bare spør. Alle kulturer har overtro. Min påstand er at masse henger igjen fremdeles. Og det er greit. Men søker man det gode, sannheten og kjærligheten. Så let i ditt hjerte, i roten av din tro. For det er ikke gull alt som glitrer! :)
Ha en fin dag! :)

Føler folk her automatisk tror at det å tro på noe er synonymt med å tilhøre en religion..

Jeg tror det finnes krefter som ikke kan sees eller taes på..
Jeg tror det finnes liv på andre planeter

Dette er noe av det jeg tror på, og jeg er ikke religiøs....

Og at du til stadighet foreslår at den som tror på noe som ikke har en vitenskapelig forklaring, trenger psykologisk hjelp, synes jeg er ganske provoserende..

Jeg er et intelligent og oppgående menneske, som de fleste andre her inne også er....

Jeg trenger ikke å tro på èn ting, fordi jeg mangler noe annet..


Jeg er frisk, intelligent, jeg har det kjempebra - og jeg tror på visse ting jeg ikke kan forklare, og heller ikke ser noen grunn til å måtte forklare..

Jeg bare tror..Og det gidder jeg ikke forsvare;)....

Men om noen finner besvis for at det IKKE finnes liv på andre planeter, eller at det IKKE finnes noe annet enn det vi ser og føler fysisk, så kom gjerne med det:)..

Om det ikke skjer, så velger jeg å tro på det jeg tror på...Så får andre vurdere om de mener jeg er syk/paranoid eller hva det måtte være....

Jeg mener det er sannsynlig det jeg tror på....Det er sannsynlig at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om..
Det er sannsynlig at det finnes liv på flere enn vår planet....

Men det er min mening..
Og den kan ingen ta fra meg:)

må si meg enig med hyper her... Dersom det å tro på noe som man ikke ser, eller kan vitenskapelig bevise betyr at man trenger hjelp av psykolog, så er vel de fleste her i verden pskisk syke...

Som jeg skrev tidligere mener jeg at dette med tro (i en religiøs mening her) har med ønsket om evig liv og redselen for at alt er slutt å gjøre. Og dette med å være redd for at "alt er slutt" har ikke noe med paranoia eller psykiske lidelser å gjøre, det er rett og slett et instinkt.

Jeg har sett mye som for meg beviser at det er mer mellom himmel og jord enn det folk flest ser.

Jeg tror på engler
Jeg tror på Gud
og jeg tror på det gode i mennesket
Ingenting kan rokke ved det hos meg
selv om jeg oppfører meg som en komplett idiot til tider....

Enig med hyper!!!:D

I den bibelske defenisjonen på tro er ikke å annta men: "full overbevisning om det en ikke ser". Jeg tror på Jesus og det han har sakt i Guds ord Bibelen. Han sier blandt annet at man skal være snill mot alle de minste fordi: "deres engel står alltid innfor Guds trone." Det er ingen avstand i den åndelige verden. Englene er ment til å tjene menneskene og passe på dem. Det sies at 1/3 av englene falt og er derfor ikke lenger innfor Guds trone...

Jeg har en besynderlig opplevelse. Det var sånn at jeg fra jeg var liten hørte en lyd i takket når jeg var alene hjemme, nesten som om det dryppet i taket. Først trodde jeg at det var fra vått tøy som tørket på loftet, men så gikk jeg opp en sen natt for å se og da var det ikke tøy der i det hele tatt.. Etter hvert pleide jeg å høre etter lyden når jeg var alene og så for meg at dette var en lyd fra en engel som ville si at han passet på meg, så lyden gjorde meg rolig og trygg. Men så var det det merkelige skjedde. (Det begynte da jeg var 9 år og varte til jeg hade fylt 20)Jeg hadde flyttet på Folkehøgskole og blitt kjent med Jesus. Da begynte jeg å tenke at kanskje denne lyden ikke var fra en "snill" engel. Kanskje dette var en "poltergeist"(bankeånd)? Jeg sto på gulvet å holdt hånden opp mot taket og sa: "hvis du ikke er sendt av Gud vil jeg ikke at du skal være her, gå i Jesu navn". Siden har jeg ikke hørt noe fra ham... Derfor er jeg sikker på at selv om en engel skulle vise seg er den ikke nødvendigvis en en bør ha kontakt med. Selv når det er liksom en "hjelper" som gjør deg trygg. Det står at: "selv Satan kan vise seg som en lysets engel" (han var jo en av de vakreste englene Gud har skapt Lusifer=Lysbæreren, lovsangslederen i himmelen før fallet)

Når noen påkaller de dødes ånder så tror jeg ikke at det er den døde en snakker med men den dødes engel. For de døde er ikke her lenger men det er den engelen som har fulgt vedkommende hele livet. Derfor kan de svare på spørsmål som: "bare bestemor viste".

Hvorfor har da noen englevakt og andre ikke? Hvorfor blir barn misshandlet , solgt og sexmissbrukt mens andre følte noen holdt en igjenn i det en skulle falle av huska.... Jo her kommer bestemors bønner inn. De bønnene gir englene makt til å gripe inn i denne verden som ligger i det onde og de egentlig ikke har rett til å gripe inn.

Jeg er ikke religiøs for jeg tror ikke på en religion men på en person! Det er to vidt forskjellige ting. Jeg dømmer ingen for å tro på det de tror, for tro kommer av erfaring, ikke av menneskers overtalelses kunst.

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?

Jeg tror på Jesus fordi det var han som svart meg og fordi jeg har sett og opplevet i min ånd og på kroppen, så mange overnaturlige ting at det understreker det Jesus har sakt. Og siden Jesus sa at han er den eneste vien til Gud, har jeg kuttet ut alle andre. (helbredelse, åndsdåp engeler, tunger, Guds kraft m.m.)

Jeg kan bekrefte at legemiddelindustrien har laget medisin som effektivt fjerner vrangforestillinger. Siden jeg ble lagt inn med diagnosen akutt paranoid psykose føler jeg meg også kvalifisert til å fortelle hva denne følelsen av "noe" der ute bunner i. Det er nemlig vår alles iboende paranoia som kommer fint til utrykk gjennom dette. Vi har en følelse som vi ikke kan sette ord på. Så adopterer vi andres ord. Nemlig at det er "noe" der ute. Det er forklaringen vi presenterer for oss selv, slik at vi blir i stand til å mestre livet. Sånn var det i allefall for meg. Og det er jo ikke helt usannsynlig at det også kan være sånn for andre? ;)

Så jeg spør igjen, hvorfor tror DU på ting som ikke finnes? Dersom noe finnes så går det an å observere det. Man kan vise det til andre. Man kan verifisere at det finnes. Man kan etterprøver om hypotesen er valid. Men når man ikke kan dette. Så sliter man virkelig med å hevde at noe finnes.

Så er det noen som sier at vi som ikke tror, må bevise at det de troende tror på ikke er noe å tro på. Men da er det viktig å merke seg at det altså er den som fremsetter hypotesen, som skal styrke hypotesen gjennom å søke å kullkaste den. Dette for å ha fokusen på avmystifisere hypotesen. For jo mer man vil at denne skal være sann. Jo mer vil man ubevist gjøre for at denne skal bli sann. Til slutt vil man også kunne lyve til seg selv, bare for å få gleden av å ha rett. Så flinke er vi altså til å innbille oss ting. Fordi vi hele tiden søker å mestre de underliggende følelser. Vitenskapens mål er derfor å kullkaste hypoteser. Og kun bevare disse som ikke lar seg kullkaste. Dette er det eneste virkelige her og nå. Så det er den som man bør forholde seg til. Og i denne virkeligheten finnes englene kun som produkter av vår egen fantasi.

Vitenskapen legger vekk alt den ikke kan bevise nå, men det er kansje mulig å bevise det senere når vi har kommet litt lenger? Jeg har ingen grunn til å betvile mine sanser, jeg har god selvinsikt og er svert kritisk til menneskers uttalelser. Selv når vitenskapen kan bevise noe vil det ikke alltid bli trodd den heller bare se hvor mye vi strever med å bli hørt i forhold til dette med lavkarbo! Jeg synes folk er like skeptiske til lavkarbo dietten som til mine åndelige opplevelser. Men om noen måneder kan jeg i det minste bevise at jeg går ned på egg og bacon, men det er værre med det andre. Gidder ikke å stresse det.

Føler folk her automatisk tror at det å tro på noe er synonymt med å tilhøre en religion..

Jeg tror ikke det.


Jeg tror det finnes krefter som ikke kan sees eller taes på..


Det tror jeg også.


Jeg tror det finnes liv på andre planeter


Det tror jeg også.
Årsak: Rett og slett fordi det er sannsynlig (og helt naturlig).


Og at du til stadighet foreslår at den som tror på noe som ikke har en vitenskapelig forklaring, trenger psykologisk hjelp, synes jeg er ganske provoserende..


Vel, jeg prøver vel bare å få folk til å være litt kritiske til sin egen tenkning og tro. Stille noen spørsmål. Og dersom man ikke vet svaret på hvorfor man tror på ting. Så burde man spør seg selv et spørsmål om hvorfor man ikke vet det. Da kan det hende at man får noen svar, og blir reflektert i forhold til spørsmålet (troen). Alternativet er jo at man tror uten å stille spørsmålstegn. Og dersom man ikke ønsker å stagnere på et slikt viktig punkt i en hver livsfilosofi, så finnes det altså god hjelp. Men dersom man ikke vil ha denne hjelpen, så skal man heller ikke bli provosert over at noen i beste mening opplyste om at slik hjelp finnes. Så jeg oppfordrer deg, følg følelsen. Still spørsmålet til deg selv. Hvorfor ble jeg provosert? Var det fordi han traff spikeren midt på hodet?


Om det ikke skjer, så velger jeg å tro på det jeg tror på...Så får andre vurdere om de mener jeg er syk/paranoid eller hva det måtte være....


Man kan tro uten å være syk. :)

Det er sannsynlig at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om..
Det er sannsynlig at det finnes liv på flere enn vår planet....


Enig.


Men det er min mening..
Og den kan ingen ta fra meg:)

Joda. Det kan du! ;)

Jeg har ingen grunn til å betvile mine sanser.

Hvorfor ikke?

Jeg tror ikke det.



Det tror jeg også.



Det tror jeg også.
Årsak: Rett og slett fordi det er sannsynlig (og helt naturlig).



Vel, jeg prøver vel bare å få folk til å være litt kritiske til sin egen tenkning og tro. Stille noen spørsmål. Og dersom man ikke vet svaret på hvorfor man tror på ting. Så burde man spør seg selv et spørsmål om hvorfor man ikke vet det. Da kan det hende at man får noen svar, og blir reflektert i forhold til spørsmålet (troen). Alternativet er jo at man tror uten å stille spørsmålstegn. Og dersom man ikke ønsker å stagnere på et slikt viktig punkt i en hver livsfilosofi, så finnes det altså god hjelp. Men dersom man ikke vil ha denne hjelpen, så skal man heller ikke bli provosert over at noen i beste mening opplyste om at slik hjelp finnes. Så jeg oppfordrer deg, følg følelsen. Still spørsmålet til deg selv. Hvorfor ble jeg provosert? Var det fordi han traff spikeren midt på hodet?



Man kan tro uten å være syk. :)



Enig.



Joda. Det kan du! ;)


Du...jeg tar ikke alt mulig for god fisk altså..
Ingen kan overbevise meg om noe jeg ikke vil tro på, eller ikke finner sannsynlig...
Det virker som om du har en litt sånn "oppenifraogned" holdning.
Enten det, eller så er du ute etter å provosere..

Du er ganske langt fra å treffe spikeren på hodet..
Hadde jeg blitt ordentlig provosert, hadde jeg nok bare latt vær å svare deg...

Jeg har ingen intensjon om å overbevise deg, eller noen, om at "jeg har rett"...
Jeg forklarer hva jeg mener og tror, og hvorfor jeg mener og tror det jeg gjør...

Som sagt tidligere, er jeg åpen for innspill, og ny input....
Jeg sier ikke det er sikkert at det finnes liv på andre planeter, eller at det er sånn og sånn..

Jeg sier at JEG tror det...Fordi jeg synes det virker sannsynlig..
Så kan andre synes og mene det de tror er riktig, utifra deres synspunkter på ting....

Om man ikke er villig til å diskutere og høre andres synpunkt, tror jeg man går glipp av mye kunnskap....

Selvfølgelig stiller jeg også spørsmåltegn...Og jeg er kritisk som få faktisk..Spør de som kjenner meg:).....

Og jeg sier ikke at teorien min er vanntett..Det er den langt ifra...
Jeg tror...på det jeg ønsker å tro på, og jeg setter pris på å ikke bli foreslått mindre intelligent enn andre nettopp fordi jeg tror på noe som ikke kan bevises vitenskapelig....

Men jeg leser og setter pris på innleggene dine, så lenge du ikke kun er ute etter å provosere..
Jeg synes dette er en interessant debatt, og som sagt, føler jeg at man kan lære mye av å diskutere...

Ha en fin søndag:)

Hvorfor ikke?

Betviler du dine sanser?

Hvis jeg skulle oppleve at mine sanser ikke stemmer med hvirkeligheten så hadde jeg hatt grunn til å betvile mine danser, men jeg har ikke tatt feil. Hvis jeg hadde opplevd å ha vert et sted jeg ikke har vært før eller vokner opp og ikke husker at jeg la meg i går, da skulle jeg betvile ine sanser.

Du er fri til å tro hva du vill, men er det ikke litt surt hvis det med Jesus faktisk er sant og du har gått glipp av hele greia fordi du stolte på de menneskene som sier at det ikke finnes noe. Kan du stole på mennesker? Jeg stoler langt mer på mine sanser enn andres. Ingen skal komme å fortelle meg at sånn er det uten at jeg får se det selv!

Det skumleste en kan gjøre er å si: "greit, finnes du Gud så tar jeg konsekvensen av det, men da må du overbevise meg og ikke mennesker". Det er skumelt å våge å miste seg selv, inrømme at en har tatt feil og risikere å måtte se seg selv som den man faktisk er. Da er det viktig å se seg selv gjennom øyne fulle av kjærlighet og uten fordømmelse. Jeg forstår godt at folk heller vil ha en religion der en kan forholde seg til klare regler: rett og galt. Sort og hvit. Jeg har gjort 70% rett ergo består jeg prøven: Jeg er verdig himmelen og det er min fortjeneste.

Det er min påstand at det er de kristne selv som har avkristnet dette landet med "dette må du", "sånn får mann ikke gjøre". De bringer ikke videre den friheten og toleransen Jesus faktisk kom med. Det er viktig å se hva Han fakisk sa og ikke det andre sier at Han mener.

Engledyrkelse (astarte) er ikke noe nytt! Kolosserne 2.18

Betviler du dine sanser?

Ja, jeg betviler naturligvis mine sanser. Og jeg synes forøvrig det er synd at du ikke besvarer mitt ærlige spørsmål når det blir stilt på en skikkelig måte. For når du unngår å svare på slike spørsmål, så får jeg ikke noe svar. Og grunnen til at jeg spurte var fordi jeg søker sannheten, også gjennom denne diskusjonen. Så hvorfor kan du ikke heller gi meg ditt ordentlige svar, slik at vi kan få en positiv spiraldiskusjon? :)

Men jeg leser og setter pris på innleggene dine, så lenge du ikke kun er ute etter å provosere..

Tusen takk, det var godt å høre. Og jeg er ikke ute etter å provosere. Jeg søker kunnskap. Eller sakt på en annen måte, jeg søker å skape viten. ;)


Jeg synes dette er en interessant debatt, og som sagt, føler jeg at man kan lære mye av å diskutere...

Jeg er enig i dette.


Ha en fin søndag:)


Takk, i lige måde! :) *og den går til alle*

Du er fri til å tro hva du vill, men er det ikke litt surt hvis det med Jesus faktisk er sant og du har gått glipp av hele greia fordi du stolte på de menneskene som sier at det ikke finnes noe. Kan du stole på mennesker? Jeg stoler langt mer på mine sanser enn andres. Ingen skal komme å fortelle meg at sånn er det uten at jeg får se det selv!

Gå glipp hva hvilken hele greie? Dyrkelse av en menneskeskapt "gud"? Eller tenker du på evig liv i himmelen? Siden det er flest muslimer i verden, så har jeg hvertfall ikke lyst til å bli kristen. Vil unngå å stå forran Allah å bli kastet inn i helvete fordi jeg trodde på FEIL gud.

Fra humor til alvor: Skremselspropeganda om at man brenner i helvete eller ikke får nyte en god himmel er skapt for å holde på mennesker, og skremme mennesker til tro og mening. Mange kristner prøver å unngå slikt og heller spre "det gode ord", men det er for sent nå for alle har hørt og og alle vet hva religion skaper av ødeleggelse og skader i verden.

Vil nevne enda en gang at religion ikke er det samme som å tro og jeg tror ikke de som tror på engler er religiøse mennesker.

Märtha-skolen kan føre til flere spåavhengige
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=154259

"- Mange lider av spåavhengighet, sier leder for hjelpetelefonen i Mental Helse, Christian Christensen, til Finansavisen."

"Han ser klare likhetstrekk mellom spillegalskap og spåavhengighet. Oppslagene den siste uken om Märtha-skolen kan også føre til at flere får et mer positivt forhold til å ringe spåtelefoner enn de ellers ville hatt, frykter han."

"- De som driver spåtjenester, gnir seg i hendene nå, sier Christensen."

Du har enda ikke svart på sprørsmålene mine Sondre. Jeg sjønner ikke helt hva du er ute ettert i denne diskusjonen......

Her (http://forum.lavkarbo.no/showpost.php?p=311163&postcount=85) er det jeg spurte om....

At jeg kunne unngå å se denne tråden før nå, skjønner jeg ikke.

Først, takk for en herlig debatt, dette er matnyttig og spennende.

Når det angår engler, så tror jeg at jeg hopper elegant over det, ettersom ingen helt klarer å gjøre rede for hva man skal legge i begrepet.

Hva jeg selv tror på, jo, du kan trygt si at jeg er over gjennomsnittet interessert i overnaturlige fenomener, parapsykologi, metafysikk. Men det deler seg i en del greiner det der. Jeg tror jo ikke på alt som blir servert meg av overnaturlighet, men jeg har en stor nysgjerrighet og apetitt for det, mest sannsynlig fordi mye av det ikke kan bevises eller motbevises, og den dimensjonen synes jeg gjør det hele ekstra interessant.
Og så har jeg en del overbevisninger som Sondre og Thorwald har gjort ettertrykkelig uttrykk for at de mener ikke finnes eller handler om vrangforestillinger. Og det synes jeg er helt greit, for jeg skal legge hele min vanvittige naivitet for offentlig skue her og si noe så artig som at jeg velger å tro på enkelte ting fordi det gjør livet mitt mer fargerikt. Og når jeg sier "tro", så er det to ting jeg vil utelukke fra begrepet, religion og vitenskap. For når jeg sier at jeg tror på noe, så er det nettopp det jeg sier: Jeg vet ikke, og jeg har heller ingen særlig organisert overbevisning rundt det.

Når det kommer til å det å oppleve nærværet av noe man ikke kan se, altså spøkelser/gjenferd/engler, you name it. Jada, jeg har opplevd ting, men jeg antar ikke det som absolutt, eller avfeier muligheten om at det er mitt eget sterke ønske, eventuellt min vidåpenhet som framkalte det. Men jeg står jo i midten da, av å oppleve noe som ikke kan bevises eller motbevises, og når jeg i tillegg har opplevd det kollektivt, da faller det stadig flere murer.
Det betyr ikke at jeg er uenig med dere som avfeier denne slags fenomener, ut fra det faktum at dere sannsynligvis ikke har opplevd det samme. Og det er igjen helt greit.

Men jeg vil veldig gjerne påminne alle hardnakkede skeptikere til ting som ikke kan bevises vitenskapelig, at for bare noen hundre år siden ville mange ting vi tar for selvfølgeligheter i dag vært ensbetydende med trolldom og kjetteri. (Splitte atomer? Er du gal? :D)
Du skulle for eksempel være veeldig forsiktig med å si ting som at jorden er rund, og senere at den roterer rundt sin egen akse, og er ikke midpunktet i universet.
Vi har veldig lett for å suverenisere vår egen tidsalder. Vi føler at vi har kommet så langt og vet så mye, likevel så viser det seg igjen og igjen at vi så vidt har dyppet stortåa i havet.
Og om hundre år er allting glemt;)

Glem heller ikke at religion og vitenskap ikke har gått skilte veier særlig lenge (og gjør det kanskje heller ikke fortsatt når det kommer til enkelte ting).
Når man forsket i og gjorde forsøk på blodoverføring, så var denne logikken ganske absolutt før man visste noe om blodtyper; å få blodoverføring fra en stor sterk smed enn fra ditt eget barn var å foretrekke, ettersom en smed helt klart hadde en sterkere ånd enn et lite barn.
Vi ler av dette i dag, men hva ler vi av om ti generasjoner?
Jeg ser for meg at i en så klinisk og teknisk tidsalder vi lever i så vil interessen for det åndelige vokse nettopp på grunn av mangelen på den.

Du har enda ikke svart på sprørsmålene mine Sondre. Jeg sjønner ikke helt hva du er ute ettert i denne diskusjonen......

Her (http://forum.lavkarbo.no/showpost.php?p=311163&postcount=85) er det jeg spurte om....

(Åhr ... trykket tilbake og mistet alt jeg hadde skrevet.. prøver igjen)

Beklager hvis du ikke har fått svar i løpet av meldingene jeg har skrevet her. Jeg mener da selvsagt at ingen her er dumme. Jeg er heller ikke like overbevist om psykiske lidelser hos dem som tror på det overnaturlige.

Vi har som funksjon å stole på autoriteter fra vi er små barn. Dette er en funksjon som gjør (gjorde ... vi har ikke like mye behov for denne lengre men er viktig likevel) at vi overlever. Vi stoler blindt på det foreldrene våre sier oss når vi er små barn. Uten en slik funksjon hadde læring og kunnskap vært mye vanskligere å tilegne seg og tatt mye lengre tid.

Jeg tror at vi har en trang til å tro og stole på de menneskene vi verdsetter i livene våre. Hvis vi da har en venn som påstår enkelte ting som kan virke utrolige og at man i tillegg leser om ting i bøker og på Internet, så kan man lett la seg overbevise til å tro på enkelte ting uten at man har en helt forklarlig årsak og bakgrunn.

Men når dette er sagt, så tror jeg ikke at det overnaturlige er i samsvar med den naturlige evolusjonen. Jeg klarer ikke å se hvordan ånder, engler, eller hva det måtte være passer inn i den virkelige verden vi lever i. Jeg synes det er fantastisk at vi (mennesket) har kommet så langt som vi har, men synes det er beklagelig at vi ikke alltid klarer å bruke intelligensen vår til ting som er nyttige og kan føre oss videre (gjelder ikke bare det overnaturlige, er mye ting som beklageligvis vi foretar oss som fører oss i en negativ retning).

Thorwald er veldig liberal og det samme er jeg. Men jeg tror Thorwald mener vi har mer rett til å følge og leve etter våre naturlige instinkter og væremåter (min oppfattelse av Thorwald etter å ha lest andre tråder) som var mer riktige for 10 000 eller 100 000 eller mer år tilbake. Jeg liker å tro at vi har kommet lengre enn som så og at vi kan endre oss ved økt bevissthet, forståelse og intelligens. Ta f.eks. rasisme som er en helt naturlig funksjon: Fremmedfrykt. Hvis vi skulle forsettet å levd ut dette så kunne vi ikke dyrket idealer som likeverdt mellom mennesker og kjønn, som er fullstendig unaturlig og opprettet av samfunnet, ikke naturen.

Det er på tide å komme videre å glemme alt vi har kastet bort på guder og det overnaturlige.

Til photobscura: Hvis vi endrer litt på logikken din, så vil jeg heller si at vi burde vite bedre i dag enn å tilbe og tro på noe overnaturlig. Akkurat som vitenskapsmenn i eldre tider måtte lide for sine overbevisninger, så er det ikke lett for individer i dag å stå frem med radikale ideer som at det ikke finnes noen gud og overnaturlige elementer.

For det er disse menneskene som mangler støtte, ikke de som spår fremtiden tid og hjelper deg til å kommunisere med engler. Husk at det er ganske mange flere mennesker i verden som er religiøse og tror på gud(er) og det overnaturlige. Mennesker som Richard Dawkins fortjener mer støtte og ros enn det han får, selv innenfor vitenskaplige sirkler så er det mye negativt mot han pga. hans engasjerende og kraftige væremåte mot religioner og overtro. For mange lar seg begrense av de sterke kreftene som religion representerer.

(Forstår at det siste ble veldig direkte mot religion som ikke er det vi egentlig diskuterer her, men som jeg har sagt tidligere så er overtro det samme for meg, bare at religion er tro satt i system for å bedre kunne utnytte individer)

Så Sondre. Du mener jeg skal ignorere ting jeg har opplevd, eller mine egne interesser og fascinasjoner? Virkelig?

Jeg ser at du mange ganger "tror" og "liker å tro", dermed er vi mer like enn du tror, bare med litt forskjellige utgangspunkt og interesseområder.

Jeg har nesten fått bank av blodseriøse fotballsupportere, fordi jeg har luftet en vag mening om å ikke ha noen interesse for sporten, og jeg forstår heller ikke engasjementet. Det betyr ikke at jeg og mine meningsfeller om fotball har mer rett, selv om vi har uttalige argumenter for hvor latterlig sporten og alt rundt det er.

Men jeg vil veldig gjerne påminne alle hardnakkede skeptikere til ting som ikke kan bevises vitenskapelig, at for bare noen hundre år siden ville mange ting vi tar for selvfølgeligheter i dag vært ensbetydende med trolldom og kjetteri. (Splitte atomer? Er du gal? :D)
Du skulle for eksempel være veeldig forsiktig med å si ting som at jorden er rund, og senere at den roterer rundt sin egen akse, og er ikke midpunktet i universet.
Vi har veldig lett for å suverenisere vår egen tidsalder. Vi føler at vi har kommet så langt og vet så mye, likevel så viser det seg igjen og igjen at vi så vidt har dyppet stortåa i havet.
Og om hundre år er allting glemt;)

Jeg vil bare en gang til konstaterer at du tar veldig feil her: Det var VITENSKAPEN som BEVISTE at jorden var rund! Det var vitenskapen som lærte oss bedre forståelse av verden. På samme måte så jobber vitenskapen med å gi oss bedre forståelse av vår egen hjerne, som igjen kanskje vil gi bedre svar på hvorfor vi har en tendens til å tro på det overnaturlige...

Ditt argument fungerer veldig mot sin hensikt, for vitenskapen viser i dag at det ikke eksisterer noe overnaturlig. Vi har ikke klart å måle spøkelser, engler, e.l.. Det er også få, om noen, forskere som mener at disse tingene (engler, m.m.) er virkelige fysiske hendelser og ikke bare noe som skjer i våre hoder (jeg er interessert i fakta som sier det motsatt, så hvis noen har noe, så gjerne kom med det).

Nå er det vel ikke snakk om å "kaste bort tid på overtro og lureri". Det er vel heller snakk om å velge å tro på noe som bringer glede og mening inn i livet. At det kommer i veien for intelligens og utvikling er sludder og pølsevev og fordommer. Hverken tro eller vitenskap er av absolutt viktighet i livet. Det gjelder å moderere seg på begge områder. Som sagt tidligere, det ene utelukker ikke det andre.

Så Sondre. Du mener jeg skal ignorere ting jeg har opplevd, eller mine egne interesser og fascinasjoner? Virkelig?

Jeg ser at du mange ganger "tror" og "liker å tro", dermed er vi mer like enn du tror, bare med litt forskjellige utgangspunkt og interesseområder.

Jeg har nesten fått bank av blodseriøse fotballsupportere, fordi jeg har luftet en vag mening om å ikke ha noen interesse for sporten, og jeg forstår heller ikke engasjementet. Det betyr ikke at jeg og mine meningsfeller om fotball har mer rett, selv om vi har uttalige argumenter for hvor latterlig sporten og alt rundt det er.

Jeg vet ikke hva du har opplevd så kan ikke uttale meg om de hendelsene. Mitt "råd" til deg er at det du har opplevd ikke er noe annet enn hjernen som spiller et lite puss med deg. Jeg tror ikke at du har opplevd disse tingene fordi du er dum, og jeg sier heller ikke at du er dum som tror du har opplevd noe. Men jeg stiller tvil med konklusjonen din og at den ikke er særlig grunnet i rasjonell tankegang og forståelse av verden (hjernen).

Jeg er veldig bevist i min bruk av ordet tro. Jeg bruker heller ordet tro enn å bastant påstå noe. Dette gjør jeg fordi ikke alt jeg tror at jeg vet, er virkelig/riktig. Har lest mange bøker, men jeg vet at vi mennesker kan huske feil og vi kan oppfatte ting feil. Når 2 ulike mennesker har lest en bok, så skal jeg love deg at det kan bli livlige diskusjoner om hva som virkelig stod i boken, og hva den virkelige betydningen av setningene er. Jeg har ikke alltid tid til å sjekke referansene mine (da ville jeg brukt hele dagen på å søke på nettet) og liker derfor å bruke ordet tro. Men min bruk av ordet tro, er i de fleste, om ikke alle tilfeller, grunnet i en eller annen informasjon jeg har mottatt på et tidspunkt i livet mitt. Jeg tror på bakgrunn av min kunnskap og jeg prøver å bygge min kunnskap på bakgrunn av ekte fakta og vitenskaplig beviselige grunnlag. Når man bygger opp kunnskapen sin på studier av overtro, så vil jeg tro det er naturlig å tro litt på det man har tillagt seg av kunnskap. En smittsom effekt tror jeg.

Jeg tror at vi spinner rundt i verdensrommet i en helt enorm hastighet, men hvordan kan jeg vite det med sikkerhet? Vi kan ikke føle at vi beveger oss, så det er ikke logisk eller naturlig for vår hjerne å tro at vi forflytter oss. Vi opplever og føler at jorden står helt stille, så det er den naturlige tingen å tro på.

Jeg tror det er naturlig for mange å være overtroiske, fordi jeg tror det er naturlig (her bruker jeg ordet tro i veldig svak forstand, dette er en innbilling jeg har og jeg har ingen vitenskaplig bakgrunn for å påstå det jeg sier).

(En liten argumentasjon for min siste setning: Siden det er så mange som tror i verden og fordi det har vært i våre samfunn i så lang tid, så er det naturlig for meg å tro at det er naturlig, hehe)

Nå er det vel ikke snakk om å "kaste bort tid på overtro og lureri". Det er vel heller snakk om å velge å tro på noe som bringer glede og mening inn i livet. At det kommer i veien for intelligens og utvikling er sludder og pølsevev og fordommer. Hverken tro eller vitenskap er av absolutt viktighet i livet. Det gjelder å moderere seg på begge områder. Som sagt tidligere, det ene utelukker ikke det andre.

Det er å kaste bort tiden sin å bedrive ting som bringer deg glede og mening uten å skape verdier til samfunnet. Ta f.eks. spåkoner, det er bortkastet penger og tid for de stakkars menneskene som bruker tiden sin og pengene sine på å høre slikt vås.

Å gjøre noe som er produktivt og bidrar til felleskapet kan også bringe deg masse gleder og meninger. Jeg får enorm glede i jobben jeg gjennomfører og det skaper verdier for andre mennesker.

Gleder i form av overtro og dop er veldig mye i veien for intelligens. Hvor intelligent er det å ta dop som fører til enorme skader på kroppen? Ja jeg sammenligner misbruk av dop med overtro, fordi det er begge konstruksjoner lagd av mennesker for å leve ut vår naturlige og destruktive sider.

Vitenskap utelukker overtro, jeg forstår ikke hva slags referanser du kan ha for å argumentere at de ikke utelukker hverandre. I min bok, så er engler allerede utelukket på bakgrunn av evolusjon.

Når det er sagt, så er min mening med livet: opplevelser og erfaringer, å kunnskap er det jeg prioriterer høyest av alt i livet mitt.

(Denne posten er veldig satt på spissen så tar det jeg sier med en liten klype sarkasme og humor.)

.....Når det er sagt, så er min mening med livet: opplevelser og erfaringer, å kunnskap er det jeg prioriterer høyest av alt i livet mitt.

Hva er det da som gjør det vanskelig for deg å godta at andre har opplevelser og erfaringer som kan sies å komme inn under overskriften "uforklarlige" - uten at det behøver å knyttes noe diagnose eller religion til det?

Og, jeg tror ikke det er så mange som er uenige i at det i alternativbrasnjen, som i alle andre bransjer, finnes sjarlataner og spekulanter. Men, det finnes også mange som ikke gjør penger på sine evner.

Jeg har selv sett og opplevd uforklarige ting som jeg i mangel på noe bedre forklaring kaller "overnaturlig". Jeg er ikke avhengig av at andre tror på eller forstår dette, men setter stor pris på at det ikke gjøres narr av eller forsøkes diagnostisert.

beste hilsen BiB (som har vært uten nett siden forrige innlegg fra meg)

"The problems of the world cannot possibly be solved by skeptics or cynics whose horizons are limited by obvious realities. We need men and women who can dream of things that never were..."
John F. Kennedy, 1917-1963, Former American President

All our science, measured against reality, is primitive and childlike

— and yet it is the most precious thing we have.


Albert Einstein

Føler jeg er blitt kalt mye rart i løpet av tiden denne tråden har funnets gitt:P

"The problems of the world cannot possibly be solved by skeptics or cynics whose horizons are limited by obvious realities. We need men and women who can dream of things that never were..."
John F. Kennedy, 1917-1963, Former American President

Det er en lang vei fra å tenke i nye retninger, til overtro. Verden hadde stått stille om overtro var virkelighet. Verden ville kollapset om det var sant det som prinsessen holder på med (regner med at jeg ikke trenger å begrunne hvorfor og hvordan).

Vitenskapsmenn og oppfinnere som klarer å tenke nytt er de som bringer oss videre, hvordan dette har noe med overtro forstår jeg ikke. Det er absolutt ingenting nytt med engler, demoer og guder. Dyrkelse av guder kom til i verden da vi erfarte fenomener vi ikke forstod: Lyn og torden f.eks.. Vi endte opp med å gi offergaver og tilbe disse naturlige fenomenene for å sikre oss gode avlinger, m.m.. Det samme skjer med overtro: Man erfarer noe man ikke forstår og man kobler det automatisk med noe overnaturlig fordi det ikke umiddelbart kan forklares eller blir forstått av deg selv.

Hva er det da som gjør det vanskelig for deg å godta at andre har opplevelser og erfaringer som kan sies å komme inn under overskriften "uforklarlige" - uten at det behøver å knyttes noe diagnose eller religion til det?

Og, jeg tror ikke det er så mange som er uenige i at det i alternativbrasnjen, som i alle andre bransjer, finnes sjarlataner og spekulanter. Men, det finnes også mange som ikke gjør penger på sine evner.

Jeg har selv sett og opplevd uforklarige ting som jeg i mangel på noe bedre forklaring kaller "overnaturlig". Jeg er ikke avhengig av at andre tror på eller forstår dette, men setter stor pris på at det ikke gjøres narr av eller forsøkes diagnostisert.

beste hilsen BiB (som har vært uten nett siden forrige innlegg fra meg)

Jeg har alltid godtatt at andre opplever ting som kommer under definisjonen uforklarlig. Har nok selv opplevd ting jeg ikke umiddelbart kan forklare med egen rasjonalitet eller virkelighetsforståelse.

Men utgangspunktet i denne tråden er at man påstår (prinsessen gjør sammen med andre her) at man forstår hva disse uforklarlige fenomenene er. Man forklarer og påstår at det er engler som besøker oss og hjelper oss. Det er det jeg har problemer med å svelge. Jeg påstår også at jeg vet hva disse fenomenene er på bakgrunn av vitenskapen: Det er noe som skjer i hjernen og ikke noe fysisk utenfor vår kropp.

Regner med du sikter mer til Thorwald sine meldinger når du never det med diagnose. Jeg ønsker ikke og vil ikke putte noen diagnose på hva man opplever, men vil råde til å tenke hardt over hva som er virkelig skjer.

Du sier du har opplevd og sett noe som du kategoriserer som "overnaturlig" (siden du puttet ordet i " så mener du vel egentlig kanskje uforklarlig som er ordet du bruker tidligere i meldingen din), hva er dette som du har opplevd? Jeg har tidligere spurt andre her dette direkte spørsmålet og forstår at enkelte unnlater seg å svare da det kanskje er veldig personlig. Jeg er oppriktig interessert i å vite hvorfor noen tror på hva dem tror på.

Jeg tror det er farlig å umiddelbart klassifisere hva man ikke kan forklare som overnaturlig (av flere årsaker, men en årsak er at det skremmer bort mennesker som meg og Thorwald).

All our science, measured against reality, is primitive and childlike
— and yet it is the most precious thing we have.
Albert Einstein


Veldig bra sagt og takk for at du kom med den. Vitenskap er det viktigste vi har og er konstant under angrep fra krefter (les religion og overtro) i verden som vil den vondt.

Når det gjelder erfaringer med dette så fant jeg en eldre tråd her på forumet som har mye interessant å lese:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=12082

Den fornemmelsen som har satt størst preg på meg er når jeg drømte en ei jente jeg gikk i klasse med på skolen og ikke hadde sett på mange år. Jeg drømte om henne og møtte henne tilfeldigvis den dagen.

I ettertid så forstår jeg at sannsynligheten for at man får slike fornemmelser er stor. Ut av de 364 andre dagene i året hvor jeg drømmer om venner og bekjente på bakgrunn av minnene mine, så er jeg ikke sanndrømt. Veldig ofte så legger vi altfor mye betydning i hendelser som vi tror er usannsynlige, men tatt i betraktning alle variablene og hvis vi kunne forstått dem, så blir ting sannsynlige.

Når slike situasjoner oppstår, så tenker jeg ofte: Wow, tenk hvis jeg var 30 sekunder raskere eller senere hjem fra jobb, da ville jeg kanskje ikke kommet i akkurat den situasjonen.

"Given enough time, anything that can happen, will happen" .. var vel noen som sa det en gang.

Leser at mange har opplevd hus som spøker, jeg skulle veldig gjerne likt å være med på en "ekspedisjon" på en slik plass å opplevd noe slikt. Dere sier jo at jeg ikke er åpen nok til å kunne føle engler og ånder, men hvis jeg er sammen med noen som er skikkelig i kontakt med ånder i et hus som spøker, så burde vel jeg også få kunne oppleve at dører åpner seg, at bestikk skrangler og at pepperbøsser forsvinner? Eller skjer disse fenomenene kun når man er fullstendig åpen for det alternative? Jeg vil veldig gjerne overbevises at jeg tar feil, for det er ingen bedre kilde til gode erfaringer enn prøving og feiling.

Noen har tatt selvmord i leiligheten min men jeg har aldri følt noe til personen, jeg må nok være åndelig umottakelig :( ...

Vitenskap er det viktigste vi har og er konstant under angrep fra krefter (les religion og overtro) i verden som vil den vondt.

Amen! :)

Jeg vet ikke hva du har opplevd så kan ikke uttale meg om de hendelsene. Mitt "råd" til deg er at det du har opplevd ikke er noe annet enn hjernen som spiller et lite puss med deg. Jeg tror ikke at du har opplevd disse tingene fordi du er dum, og jeg sier heller ikke at du er dum som tror du har opplevd noe. Men jeg stiller tvil med konklusjonen din og at den ikke er særlig grunnet i rasjonell tankegang og forståelse av verden (hjernen).

eg er veldig bevist i min bruk av ordet tro. Jeg bruker heller ordet tro enn å bastant påstå noe. Dette gjør jeg fordi ikke alt jeg tror at jeg vet, er virkelig/riktig. Har lest mange bøker, men jeg vet at vi mennesker kan huske feil og vi kan oppfatte ting feil. Når 2 ulike mennesker har lest en bok, så skal jeg love deg at det kan bli livlige diskusjoner om hva som virkelig stod i boken, og hva den virkelige betydningen av setningene er. Jeg har ikke alltid tid til å sjekke referansene mine (da ville jeg brukt hele dagen på å søke på nettet) og liker derfor å bruke ordet tro. Men min bruk av ordet tro, er i de fleste, om ikke alle tilfeller, grunnet i en eller annen informasjon jeg har mottatt på et tidspunkt i livet mitt. Jeg tror på bakgrunn av min kunnskap og jeg prøver å bygge min kunnskap på bakgrunn av ekte fakta og vitenskaplig beviselige grunnlag. Når man bygger opp kunnskapen sin på studier av overtro, så vil jeg tro det er naturlig å tro litt på det man har tillagt seg av kunnskap. En smittsom effekt tror jeg.

Jeg tror at vi spinner rundt i verdensrommet i en helt enorm hastighet, men hvordan kan jeg vite det med sikkerhet? Vi kan ikke føle at vi beveger oss, så det er ikke logisk eller naturlig for vår hjerne å tro at vi forflytter oss. Vi opplever og føler at jorden står helt stille, så det er den naturlige tingen å tro på.

Jeg tror det er naturlig for mange å være overtroiske, fordi jeg tror det er naturlig (her bruker jeg ordet tro i veldig svak forstand, dette er en innbilling jeg har og jeg har ingen vitenskaplig bakgrunn for å påstå det jeg sier).

(En liten argumentasjon for min siste setning: Siden det er så mange som tror i verden og fordi det har vært i våre samfunn i så lang tid, så er det naturlig for meg å tro at det er naturlig, hehe)
Ehm, ok. Du behøver ikke å fortelle meg at jeg ikke er dum, det var vel overflødig;)

Jeg vet ikke hvilken konklusjon du snakker om, men jeg er ikke i alle tilfeller så innmari opptatt av at alt skal være rasjonelt (jeg er da et følelsesmenneske), og når det gjelder forståelse av verden, så er det kanskje en idé å trå en smule forsiktig.
Og ettersom vi allerede har slått fast at det ikke er noe i veien med intelligensen min, så kan jeg jo fortelle kort at jeg har hatt opplevelser både alene og sammen med andre hvor jeg/vi har opplevd et nærvær av mennesker uten noen til stede, og at ting har vært i bevegelse, godt gammeldags spøkeri kan du vel si. Og jeg har SÅ KLART stilt meg tvilende til det jeg har opplevd, noe jeg tror et hvert menneske har gjort når de har opplevd lignende.
Og det KAN hende at både jeg og de jeg har delt opplevelser med har hatt en kollektiv hallis for alt jeg vet.
Men hvorfor skal du være en som skal fortelle meg at jeg ikke bidrar til samfunnet ved å tro på/interessere meg for/ha glede av det overnaturlige?
Er alt du gjør til gangns for samfunnet? Trekker du hver handling ut til et kollektivt bidrag? Da er du i tilfelle en supermann, og det er jo kult for deg:)

Nei, det jeg reagerer på her, er at du setter deg selv og dine meninger så veldig høyt, og selv om du stadig bedyrer at du ikke vil dømme noens intelligens eller stemple noen som dum, så setter du fortsatt dine meninger og overbevisninger over alle andres, og da hjelper det liksom ikke!:o

Og, ja, klart det var vitenskapen som var til hjelp når man fant ut av uninverset, men dette VAR overtro og pølsevev av de som mente seg å sitte med den rette kunnskapen på den tiden!

::

Jeg mener bestemt ved et tidspunkt (eller jeg tror;)) å ha lest om målinger av paranormal aktivitet.
Om jeg finner noe så skal jeg linke det her.

Jeg har alltid godtatt at andre opplever ting som kommer under definisjonen uforklarlig. Har nok selv opplevd ting jeg ikke umiddelbart kan forklare med egen rasjonalitet eller virkelighetsforståelse.

Men utgangspunktet i denne tråden er at man påstår (prinsessen gjør sammen med andre her) at man forstår hva disse uforklarlige fenomenene er. Man forklarer og påstår at det er engler som besøker oss og hjelper oss. Det er det jeg har problemer med å svelge. Jeg påstår også at jeg vet hva disse fenomenene er på bakgrunn av vitenskapen: Det er noe som skjer i hjernen og ikke noe fysisk utenfor vår kropp.

Regner med du sikter mer til Thorwald sine meldinger når du never det med diagnose. Jeg ønsker ikke og vil ikke putte noen diagnose på hva man opplever, men vil råde til å tenke hardt over hva som er virkelig skjer.

Du sier du har opplevd og sett noe som du kategoriserer som "overnaturlig" (siden du puttet ordet i " så mener du vel egentlig kanskje uforklarlig som er ordet du bruker tidligere i meldingen din), hva er dette som du har opplevd? Jeg har tidligere spurt andre her dette direkte spørsmålet og forstår at enkelte unnlater seg å svare da det kanskje er veldig personlig. Jeg er oppriktig interessert i å vite hvorfor noen tror på hva dem tror på.

Jeg tror det er farlig å umiddelbart klassifisere hva man ikke kan forklare som overnaturlig (av flere årsaker, men en årsak er at det skremmer bort mennesker som meg og Thorwald).

Hei og takk for intr og nyansert svar:)

Jeg sier jo selv at jeg tror på engler, men er klar over at jeg risikerer mye ved det, all den stund det er et begrep som kan tillegges mange betydninger.

Har lyst å skrive mye, men hopper rett til eks:

Lå og svevde mellom liv og død, sykepleier våket ved sykeleiet døgnet rundt, hadde fått maksdose av medisiner som kunne brukes, legene sa operasjon var uunngåelig (alvorlig hypertensjon) og blod var bestilt. Så ble det organisert en bønnering for meg (jeg trodde ikke selv på Gud på det aktuelle tidsrommet), og det uforklarlige skjer, blodtrykket faller så mye at jeg slipper operasjon og gutten min får være i magen nesten 6 uker til. Legene sa de aldri hadde opplevd maken.

Samtidig som dette skjedde hadde jeg en "ut av kroppen"-opplevelse. Dette kan meget vel skyldes feks medikamentene de hadde gitt meg (bla Stesolid som kan gi hallusinasjoner). Men uansett opplevde jeg en sterk dødsangst og forsøkte å be Fader vår, ,men var så syk at det bare ble bruddstykker. Da hadde jeg en opplevelse av at jeg svevde over senga og så ned på meg selv. I "synet" så jeg alle som hadd ebetydd noe, på godt eller vondt, komme for å ta farvel med meg, inklusive katta.

Jeg understreker at jeg ser på de 2 opplevelsene som 2 adskilte hendelser.

mvh BiB

....Nei, det jeg reagerer på her, er at du setter deg selv og dine meninger så veldig høyt, og selv om du stadig bedyrer at du ikke vil dømme noens intelligens eller stemple noen som dum, så setter du fortsatt dine meninger og overbevisninger over alle andres, og da hjelper det liksom ikke!:o....

Og her satte Photobscura fint ord på det jeg selv skulle til å si noe om, så jeg nøyer meg med å signere.

mvh

photobscura: det er meg som føler meg dum og utenfor, jeg som aldri har sett eller opplevd engler eller andre overnaturlige ting.

Man skal respektere andres rett til å ha sine meninger, men det betyr ikke at jeg må respektere meningene til andre. Alt det dere sier bryter med min egen virkelighet og fornuft og da er det klart at det jeg sier kan virke at jeg er ovenpå. På samme måte så respekterer jeg andres rett til å være religiøse, muslime, kristne eller hva det måtte være, men jeg mener at det dem tror på er tull. Da kan man fort tro at jeg mener alle religiøse er dumme, men jeg prøver å aldri dømme mennesker uten å kjenne dem. Har noen religiøse venner som jeg respekterer mye og ser opp til, men jeg sier det rett til dem at hva de tror på er rent oppspinn.

Dere som tror på ånder og leser alle innleggene mine tenker nok at jeg er en tåpe som sitter her med et stengt sinn og vil aldri føle eller oppleve det samme som dere. Eller kanskje dere er som meg, og er lei dere fordi andre ikke har samme forståelse om dere selv.

Litt i relasjon med det jeg har sagt litt tidligere: Menneskehjernen er ett instrument som har som hovedoppgave å forutsi hendelser. Det er derfor ganske naturlig for oss å tro at vi virkelig kan forutsi noe når vi en eller annen gang får rett i noe. Det er enorme mengder med informasjon og sammenkoblinger i hjernen som gjør at vi klarer å forutsi hva som kanskje skal skje og vi har ikke full vitenskaplig forståelse av alle prosessene enda, så ting kan fort virke litt uforklarlige. Men jeg kan love deg at det til min kjennskap ikke finnes ett eneste dokumentert tilfelle av ekte spådom om fremtiden (utover det at vi bruker våre enorme kapasitet til å forutsi ting som f.eks. utviklingen innenfor datamaskiner, osv.).

Sondre:
"Har noen venner som jeg respekterer mye og ser opp til, men jeg sier det rett til dem at hva de tror på ER rent oppspinn".

Du sier det til dem at det de tror på er rent oppspinn... Håper du er mer konkret og sier at det de tror på MENER DU er rent oppspinn...

Sondre:
"Har noen venner som jeg respekterer mye og ser opp til, men jeg sier det rett til dem at hva de tror på ER rent oppspinn".

Du sier det til dem at det de tror på er rent oppspinn... Håper du er mer konkret og sier at det de tror på MENER DU er rent oppspinn...

Jeg er mer konkret i diskusjoner ja, forklarer og utdyper hvorfor og hvordan de tar feil. Jeg mener ikke de tar feil, jeg vet de tar feil :D! Hvis ikke så sees vi nok i helvete en dag.

Og, ja, klart det var vitenskapen som var til hjelp når man fant ut av uninverset, men dette VAR overtro og pølsevev av de som mente seg å sitte med den rette kunnskapen på den tiden!

Nettopp. Og dette er et veldig viktig poeng.

Jeg mener, jeg ønsker at folk skal tro mer! Ikke mindre. Men folk skal samtidig være enda mer kritisk. Slik at viten skapes. På måter som kan etterprøves og valideres av andre uavhengige mennesker på objektivt vis.

Om man ikke vil søke å skape viten, fordi det gir en god følelse å la være (eller evt. holder en dårlig borte) er helt greit for meg. Men det ville vært mye mer å vinne på at vedkommende erkjente dette overfor seg selv. Det blir litt som en narkoman som sitter hjemme og "koser" seg mens livet passerer på utsiden. Virkeligheten fyker forbi. Mens vedkommende koser seg. Problemet slik jeg ser det, er jo å få vedkommende til å erkjenne at man bygger et liv basert på uvaliderbare "sannheter". Og at man derfor som menneske ville profitert MER på å være virkelighetsorientert.

Et eksempel. Hvor mange narkomane ville si til sine barn at de burde satse på et liv med rus?

Svaret er jo opplagt. INGEN.

Er det en sær sammenligning å sammenligne alle de som tror på noe uten å kunne grunngi dette med narkomane selvdestruktive mennesker som systematisk bryter seg selv ned? Selvfølgelig. Men like fullt illustrerer det mitt poeng. For om man ikke bygger videre på virkeligheten, så bygger man videre på noe annet. Og virkeligheten er livet. Veksten. Latteren og tårene. Alt annet er spennende, men altså ikke nødvendigvis noe som bærer annet enn forfall tilbake.

Men alle skal tro. Det gjelder bare å IKKE TRO FOR HARDT før det er tilstrekkelig grunnlag for det. Rive ned dogmene, slik at det eneste som står tilbake er den skapte viten. Og er det noe vi skal være ekstra kritisk til, så er det vitenskapen. Men vi skal være det på redelig måte. Vi skal kritisere og benytte målbare metoder for å rive ned vrangforestilling etter vrangforestilling. Og dette skal vi kun gjøre med ett mål: Lage nye vrangforestillinger!!! Tro er en vesentlig bidragsyter til mennetskets utvikling. For uten den hadde vi ikke hatt nok hypoteser å teste ut.

Men utfordringen er jo å få folk flest til å ta inn over seg at ting har blitt testet, hypotesen sto for fall. La oss alle ta det inn over oss og gå videre i livet. Da kan jo kritikerne si at hypotesen falt fordi, sånn og slik. Så kunne ny test dannes, med sin konklusjon. Og så hadde folk tatt det inn over seg. Men slik er det ikke vet dere. Dersom jeg setter opp en lapp på benken nede i byen, hvor det står "nymalt". Så kan du ta deg gift på at noen kommer bort og må kjenne. Så det er vanskelig for folk å stole. Men er det ønskelig? Se det er en annen sak.

Hovedårsaken til at jeg synes folk burde tro mer, men på de "rette" tingene er fordi verden lider under dette. Det har i alle år, og i dypet på alle mennesker vært en kamp mellom følelsene og fornuften. Alle mennesker blir revet mellom disse motpolene, og det er nokså tilfeldig hvilken av disse som vinner. Som dere vet har jeg vært syk, så jeg har lært masse om hjernen. Og det er slik med oss mennesker at når vi tenker, så bygges det nevroner i hjernen. Disse nevronene kan enkelt forklares som komputere som vokser frem etterhvert som vi gjør våre "erfaringer". Nettopp dette er essensen. For dersom mange komputere får vokse frem, med "gale erfaringer". Så blir også hovedkomputerens konklusjoner feilaktig. Og da er man ikke nødvendigvis på rett kurs. Min påstand er at dersom alle mennesker hadde gjort en nødvendig gymnastikkøvelse og luket litt i dette beddet av nevroner. Så ville vi klare å skape fred på jorden. Det er min beskjedne hypotese. :)

Veldig bra sagt og takk for at du kom med den. Vitenskap er det viktigste vi har og er konstant under angrep fra krefter (les religion og overtro) i verden som vil den vondt.

Eeh... Jeg tror kanskje du misforsto det sitatet. Einstein var en religiøs mann. Sitatet peker på hvor små og ubetydelige vi mennesker (og vitenskapen vår) er i den store sammenhengen. De fleste store vitenskapsmennene er som regel litt mer ydmyke enn det du har gitt uttrykk for. Argumentasjonen din får meg til å mistenke at du hverken har mye kunnskap, eller har vært borti mye vitenskapelige metoder. Jeg kjenner forresten flere personlige kristne fysikere. Et åndelig livssyn strider ikke imot faget, og kommer heller ikke i veien for produktiviteten som du antyder.

Jeg tror du bør lære deg å skille mellom overtro og religion (livssyn i våre dager). Det kunne også vært fordelaktig med litt mer kunnskap om ulike livssyn, ettersom det er tydelig mye fordommer ute og går i uttalelsene dine. Det blir litt for dumt å trekke inn heksebrenning og spåkoner. Forøvrig håper jeg at du ser at dine egne livssyn også er høyst subjektive tanker.

Eeh... Jeg tror kanskje du misforsto det sitatet. Einstein var en religiøs mann. Sitatet peker på hvor små og ubetydelige vi mennesker (og vitenskapen vår) er i den store sammenhengen. De fleste store vitenskapsmennene er som regel litt mer ydmyke enn det du har gitt uttrykk for. Argumentasjonen din får meg til å mistenke at du hverken har mye kunnskap, eller har vært borti mye vitenskapelige metoder. Jeg kjenner forresten flere personlige kristne fysikere. Et åndelig livssyn strider ikke imot faget, og kommer heller ikke i veien for produktiviteten som du antyder.

Jeg tror du bør lære deg å skille mellom overtro og religion (livssyn i våre dager). Det kunne også vært fordelaktig med litt mer kunnskap om ulike livssyn, ettersom det er tydelig mye fordommer ute og går i uttalelsene dine. Det blir litt for dumt å trekke inn heksebrenning og spåkoner. Forøvrig håper jeg at du ser at dine egne livssyn også er høyst subjektive tanker.

Du, supermoderatoren, nå får du være snill. Dette er helt klart ad hominem. Vennligst hold deg til sak er du grei.

Science (husker ikke det norske ordet i full fart ;O)) har klart mye, utrettet mye, men de har ikke klart å lage liv,,, skape eget liv uten å bruke allerede eksisterende liv... Derfor, blant annet TROR jeg..

Og hva med hele den pakken som ble sendt ut i verdensrommet for maaaange år siden??? Med en sang, husker ikke hvilken, og bilde av Da Vinci's tegning av mennesket med de proposjoner det hadde?? Forskerne gjorde det for at det kanskje kunne være noe mer i verdensrommet enn bare oss mennesker her fysisk på jorden.. Alt er relativt ... sa Einstein

Iset, det er klart man skal være åpen for ting. Men det finnes ingen grunn til å tro på noe slikt som dette. ...
Det er ingen vits å legge forskjell på engel, ånd, gud, sjel, spøkelse, det er samme oppspinnet og går under samme hatt i min bok :)..Sånn nå har jeg sagt mitt og vil ikke argumentere mer. Det er ikke mulig å komme igjennom hos religiøse mennesker. ...

Hadde ikke tenkt å bruke mye tid på dette, men falt for fristelsen;)
På hvilken måte er du åpen?
På hvilken måte er det mulig å komme gjennom hos et (antar jeg ) ikke-religiøst menneske som deg?

1. Jeg kjenner masse kjærlighet fra min kjære og mine venner og gir masse kjærlighet tilbake til dem omkring meg. Jeg elsker den vakre naturen og jorden som vi er heldige å få leve en liten stund på. Har så langt aldri følt, tenkt eller sett noe som skulle indikere at det ikke er naturlig.

2. De kjemiske prosessene i kroppen vår når vi er forelsket kan lett avbildes. Prosessene i hjernen er ikke direkte "oversettbare" til hva du virkelig tenker. Men kjærlighet, følelser, forelskelse, osv. er målbart og ekte. Kjærlighet er ekte!

3. Er fenomener vi pr. idag ikke forstår enda, spesielt med tanke på avansert fysikk og astronomi. Forskning på hjernen og forståelse av prosessene som foregår der har hatt bra fremgang og verktøyene for å gjøre mer høyoppløslige avbildninger blir bare bedre og bedre.

4. Grunnen til at du klarte å gå ned i vekt er fordi du hadde tro i deg selv! Jeg har aldri følt at jeg har levd et begrenset liv, jeg har aldri latt meg begrense av andres meninger eller synspunkter. Det gjorde ikke du heller da du klarte å bryte igjennom synspunktene til alle de rundt deg som aldri hadde trodd at du skulle klare det! Kjempebra, men det har desverre ingenting med engler, ånder eller overnaturlig å gjøre. Det var en naturlig prosess som gjorde at du la på deg, og en ganske så naturlig prosess som gjorde at du tok av deg igjen.

Språk skaper virkelighet, fordi språk fører til aksjon! Ingenting som er ubevist her BiB, bare at du har en sterk vilje til å nå dine mål. Fokuser videre på deg selv og ikke la deg være begrenset av noe som helst.

Min oppfatning er motsatt, hvis noen tror på engler så har man begrenset seg selv drastisk. Man har begrenset seg selv til å ikke lete etter naturlig og logiske forklaringer. Var det noe galt med hjernen min? Var det øynene mine som lurte meg? Var det virkelig det jeg følte, eller fikk jeg den følelsen fordi det var noe annet som hadde skjedd? ...

Religion går ut på å begrense sitt sinn til å tro blindt på de forklaringer som blir gitt. Religion er om å tro, uten bevis. Å tro på engler blir det samme.

1. Kanskje det andre ser som naturlig er det du og mange andre definerer som oppspinn og overtro?
2. De kjemiske prosessene i den enkelte kan nok måles, altså den enkeltes opplevelse, slik jeg ser det. Men, på hvilken måte kan vi se og måle den relasjonelle kjærligheten, altså det interpersonlige aspektet ved den?
3. Hvem vet, kanskje vi også-om noen år- kan "se det usynlige" på andre områder enn inne i kroppen? Hvordan VET vi at det er umulig?
4. Det jeg mente å formidle mht språk er det som handler om at vi vanskelig kan sanse det vi ikke har språk om (eks engler, skaperkraft eller hva du velger å kalle det). Jeg tror heller ikke mitt vekttap har med noe annet enn egeninnsats å gjøre!!

Å blande sammen tro og religion tror jeg er et farlig og begrensende blindspor. Religion er i høyeste grad menneskeskapt, og etter mitt syn skapt med tanke på maktutøvelse, både på system- og individnivå. Tro kan være uavhengig av religion, det er jo bare å se på dine innlegg;)

I min verden handler bønn om å finne styrke til å stå i egne valg, ikke finne begrunnelser for dem.
...Bønn kan som mange andre ting brukes til å finne indre ro, styrke, m.m.. Personlig ville jeg heller meditert, jeg ville følt at det er rart å be til meg selv. Meditasjon fungerer veldig godt og kan være en befrielse i denne stressende hverdagen....
Men nå skal jeg sitte rolig å se om det er noen som kan bidra med noe fornuftig i diskusjonen så vi kan komme ett skritt videre. Men .. jeg har min tvil :)

Mange vil nok kalle du det beskriver som meditasjon for bønn.
Og så lurer jeg litt på hva du mener med sistee 2 setninger. Slik det står virker det som om jeg avskrives med "et tastetrykk" som ufornuftig og uten bidrag, det inviterer ikke akkurat til dialog. I så måte føyer det seg fint inn i rekken av noe av det du før har sagt ("nå har jeg sagt mitt") - jeg blir rett og slett imponert over din evne til stole så på egen evne til å definere sannhet og fasit på vegne av oss alle.

Jeg vet hva religion går ut på rent personlig da jeg har opplevd det selv. Det er ikke noe mål i seg selv å motbevise troen til andre mennesker fordi det vil aldri skje at noen endrer mening.

Det er klart vi skal få lov til å latterliggjøre Märtha, akkurat som vi har rett til å gjøre det med kongen, ateister, jøder, muslimer. Ville ikke du ledd litt av kameraten din hvis han en dag påstod han hadde vært bortført av romvesener og tatt med til et annet solsystem?

Alt er vitenskaplig for meg, jeg prøver å være så rasjonell og fornuftig som overhode mulig. Det er ikke alltid like lett for vi har tendenser som fører oss i andre retninger (bare se hvor mange religiøse mennesker det er i verden og hvor mange på forumet her som virkelig tror på engler).

Jeg har en hærlig fred med meg selv, selv tatt i betraktning det jeg har sagt over. Bare fordi jeg er kritisk til ting gjør meg ikke mindre åpen enn andre, gjør heller ikke at jeg ikke kan nyte livet til sitt fulle. Det å oppnå indre fred er alt om å tilfredsstille hjernen din, så jeg tror nok at hjernen kan begripe det konseptet.

Selv om innlegge tikke var til meg direkte:
Kan du si litt om hva din religiøse opplevelse handler om? Jeg er genuint opptatt av å forstå mer av dine erfaringe rog beveggrunner for diskusjonen.

Ellers tror jeg ikke at latterliggjøring har noe for seg om vi ønsker et samfunn preget av likeverd, toleranse og nestekjærlighet. Dette e rikke ensbetydende med at vi må godta, være enige i eller stille oss likegyldige i forhold til hva andre mener, men møte dem med og forvente respekt, på tross av uenighet.

I mitt liv er indre fred noe langt mer enn at hjernen min er tilfredsstilt. Det handler om balanse og klarethet i både inter- og intrapersonlige forhold.

......Jeg kan fint påstå at det ikke finnes noen gud og det finnes ingen engler, uten å måtte fremstille bevis for min påstand.
...Tro og religion går hånd i hanske. Religion er tro satt i system. Det kan kanskje virke rått at vi (som er skeptiske) tar alt under samme kam, men slik må det bare bli. Det er ikke noe poeng å diskutere nivåer av åndelighet og hva som er virkelig eller ikke av den åndelige verden.
..
Med alle påstander om overnaturlige egenskaper hos mennesker (å se, prate med eller føle engler må vel sies å være en overnaturlig egenskap) så burde det være ganske lett å gjøre det eneste jeg krever for å bli mer åpen: vis dine krefter og tjen millioner av kroner. Det burde jo vært så utrolig enkelt, men det har aldri skjedd. Derfor blir jeg veldig skeptisk til mennesker som tror på slikt vås. For jeg kan si at dette er rent oppspinn og vås.

Hva ville man kalt "engler" hvis man opplevde en og hadde vokst opp i et mørkt rom og aldri lest bøker?

Jeg sliter fortsatt med å forstå hvorfor du mener du kan argumentere slik. Og jeg beskyldes sjelden fo rå være treg i oppfattelsen.

At religion er tro satt i system er en måte å se det på. Det er - i min verden- utrolig arrogant å slå fast at "slik må det bare bli" når du definerer noe som er et ganske viktig utgangspunkt for dialog, uten å være villig til å åpne opp for andre definisjoner av religion - og tro.

Og, jeg opplever det også utrolig arrogant at du krever at folk skal bevise evnene sine gjennom å tjene penge rpå dem. Mange av de som i mitt oppvekstmiljø kalles "blåsere" (healere innenfor læstadiansk tradisjon) tar seg ALDRI betalt, men kan stoppe blod (har sett ved selvsyn), finne dyr, ta bort smerter etc. Nettopp det at de mener gaven er gudegitt gjør at de ikke vil ta penger for det.

....Fra humor til alvor: Skremselspropeganda om at man brenner i helvete eller ikke får nyte en god himmel er skapt for å holde på mennesker, og skremme mennesker til tro og mening. Mange kristner prøver å unngå slikt og heller spre "det gode ord", men det er for sent nå for alle har hørt og og alle vet hva religion skaper av ødeleggelse og skader i verden.....

All religion er i sine tekster og praksis menneskeskapte. Ikke noe har kommet ne di fallskjerm fra oven. Ingen lever og praktiserer sin tro uten at den er påvirket av hvem de er og hva de ønsker. Heller ikke du i din tro på vitenskapen.

...Gleder i form av overtro og dop er veldig mye i veien for intelligens. Hvor intelligent er det å ta dop som fører til enorme skader på kroppen? Ja jeg sammenligner misbruk av dop med overtro, fordi det er begge konstruksjoner lagd av mennesker for å leve ut vår naturlige og destruktive sider......

Hm, det er nå ikke all dop som er laget av mennesker, eller? Nå er vi inne på et område hvor jeg er helt novise, da jeg aldri ruser meg, hverken på det ene eller det andre, men mye dop er da vitterlig "av naturen"??? (naturlig). Og, sette rdu likhetstegn mellom destruktiv og naturlig? Det kan virke slik. Og jeg som har blitt fortalt om alt det morsomme jeg går glipp av, ikke minst muligheten til å "være meg selv" ;) (bullshit, jeg er meg selv, med de grenser og tabuer jeg har).

Jeg er mer konkret i diskusjoner ja, forklarer og utdyper hvorfor og hvordan de tar feil. Jeg mener ikke de tar feil, jeg vet de tar feil :D! Hvis ikke så sees vi nok i helvete en dag.

Ah, nok en gang imponerer du med din evne tiil å vite på andres vegne! Beklager hvis jeg er litt syrlig, men dette er for meg utrolig arrogant. Jeg vil aldri (håper jeg) påstå at jeg har funnet sannheten på andres vegne.

.... og hvis det er du som tar feil da, hvem er det du tar sikte på å se i helvete (som jeg forøvrig ikke tror på)

Beste hilsen BiB som lot seg rive med

Ahaha. Dette tar av.

Jeg sier med en gang jeg. Nei, jeg tror ikke på ENGLER. Og å blande begrepene og si at engler og ånder er det samme tyder på liten kunnskap på området. Noe du, Sondre, jo sier mer eller mindre rett ut at du mangler.
Jeg unner deg noen opplevesler av paranormal art!
Om du har tid og råd, så sjekk ut kursene til Silva. De har en vitenskapelig tilnærming til det å ta i bruk sine andre sanser, og åpne opp hjernen vår, som vi som kjent fortsatt ikke er i stand til å bruke særlig store prosenter av.

Jeg velger forresten å kalle det paranormalt. Jeg synes det blir feil i forhold til MINE holdninger rundt emnet å snakke om overnaturlig og egentlig også uforklarlig, ettersom det for meg i seg selv ikke er helt nødvendig at det skal være det. Jeg tiltrekkes klart av mystikken ved temaene, men kaster meg også over vitenskapelige forsøk på å kartlegge og utprøve og bevise paranormal aktivitet. Så det er ikke sånn at det MÅ være trolldom og fanteri.

Og like greit å si med en gang at jeg ikke er religiøs, ikke personlig kristen en gang. Jeg forfekter religion i like stor grad som deg, men jeg snakker kanskje litt lavere om det, for jeg har lært meg å respektere menneskers behov for å tro på noe. Det betyr ikke at jeg ikke kan ta en diskusjon, men jeg hopper ikke inn i det med vrangsida først.

Jeg må si, forresten, at jeg likte veldig godt det siste du skrev Thorwald. Dette er et syn jeg deler, selv om approachen min kanskje er annerledes. Men så lenge det dokumenteres og fortelles så mye om så kalt "uforklarlige" ting, så nekter jeg å slå meg til ro med at det bare er snakk om syke mennesker og mennesker som lar seg lure av sin egen hjerne, for det er det litt for mye detaljrikdom og for mange mennesker involvert.

Jeg forstår ikke hvorfor det ikke går an å ha en tro (uavhengig om man er religiøs eller tror på ting uavhengig av religion) og samtidig ha tro på det vitenskapen gjør og finner ut... På meg virker det som om Sondre her sier enten eller... Jeg sier som Ole Brum :D "ja takk begge deler"

Jeg kaller meg ikke religiøs, men jeg har sett ting, og opplevd ting, som sier meg at det finnes mer her enn det mange ser, og at noen av oss har evnen/er åpen eller hva du vil kalle det.
Jeg ser ting, men har aldri vært ute etter å tjene penger på det...

Forresten Sondre. Du burde sjekke ut psykokinese, du som er så opptatt av å bruke hjernen!
Der snakker vi om å bruke den godt, og jeg gjør det selv, så jeg vet at det går.
Det kan sikkert finnes mange måter å bortforklare det på, og garantert mange sjarlataner som bruker det kommersielt, men jeg tror at hjernen kan utføre langt mer enn å gi oss rasjonalitet og logikk på et plan som føles konkret i vårt indre.
Dette er også snakk om å gjøre noe sterkt meditativt som gir deg full konsentrasjon, og bra kontroll på lang sikt.
Artig er det óg!

....men jeg tror at hjernen kan utføre langt mer enn å gi oss rasjonalitet og logikk på et plan som føles konkret i vårt indre......

:ja:

jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å aksepere at noen tror og noen ikke. og ikke minst RESPEKTERE det den andre tror på! når man prøver å tvinge noen til å tro på det de selv tror på, er respekten borte.

jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å aksepere at noen tror og noen ikke. og ikke minst RESPEKTERE det den andre tror på! når man prøver å tvinge noen til å tro på det de selv tror på, er respekten borte.

:ja:

Jeg må si, forresten, at jeg likte veldig godt det siste du skrev Thorwald. Dette er et syn jeg deler, selv om approachen min kanskje er annerledes. Men så lenge det dokumenteres og fortelles så mye om så kalt "uforklarlige" ting, så nekter jeg å slå meg til ro med at det bare er snakk om syke mennesker og mennesker som lar seg lure av sin egen hjerne, for det er det litt for mye detaljrikdom og for mange mennesker involvert.

Tusen takk for komplimentet. :)

Først av alt:
Det er naturligis ikke bare snakk om syke mennesker. Men det er endel syke mennesker også som ikke får hjelp fordi det er "normalt" å være gal. *spissformulering* En bekjent av meg ble like før sommeren lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Han hadde gradvis utviklet seg, og på slutten satt han og snakket med gud, i sosiale sammenkomster med andre tilstede. Han begynte egentlig med overdreven interesse for vitaminer og mineraler, kosthold, healing, vannårer, ønskekvister, utdrivelse av ånder og samtaler med gud. Han kunne kjenne hva som feilet folk bare ved å være på samme legekontor som de. Tilslutt reagerte familien. Det var vel når han begynte å snakke om å dra ned til midtøsten i ferien for å skape fred i verden. Det var godt han fikk hjelp. Dette var en meget syk mann. Og heldigvis går det bedre med han nå.

Men dette er kanskje grunnen til at jeg ønsker at folk skal være litt kritisk til egen aktivitet. For denne mannen jeg viser til i mitt eksempel syntes også det var spennende. Det var gøy. Han fikk oppmerksomhet og anerkjennelse av enkelte. Dette var de egentlige drivkreftene, slik jeg oppfatter det. Og disse drivkreftene kan få utløp på andre måter. På bedre måter. Vi må jo ta ansvar og forvalte vår fysiske og psykiske helse på en best mulig måte. Og dermed stemmer jeg for at vi skal være litt kritiske alle sammen. Være litt ydmyk til at vi mennesker av og til gjør feil. Og at vi av og til ikke vil innrømme det opplagte for oss selv. (ref. min karriere som røyker)

thorwald??

Det er normalt å være gal
en del av normalsnittet inneholder galskap.
Men jeg holder fast på det jeg sa om den andre fyren
dere er redd for å miste festet.
Er kritisk til folk som er sååååå selvsentrentiske..(eller hva det heter)
Og du får jo samme oppmerksomheten ved å være skeptisk..;O)
Blir mer og mer overbevist om at du og din medsammensvorne egentlig er megaredde... Dere er såå bastante at dere er redde
slik tenker jeg i allefall

Jeg er mer konkret i diskusjoner ja, forklarer og utdyper hvorfor og hvordan de tar feil. Jeg mener ikke de tar feil, jeg vet de tar feil :D! Hvis ikke så sees vi nok i helvete en dag.

Eller, jeg tok feil ?? ikke de??

Jeg er mer konkret i diskusjoner ja, forklarer og utdyper hvorfor og hvordan de tar feil. Jeg mener ikke de tar feil, jeg vet de tar feil :D! Hvis ikke så sees vi nok i helvete en dag.

Sondre??? har du hørt om at hovmot står for fall????

Du er ikke mottakelig for at andre tror sitt
du mener konsekvent at ditt er rett

ber om at Herren er deg nådig da...

jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å aksepere at noen tror og noen ikke. og ikke minst RESPEKTERE det den andre tror på! når man prøver å tvinge noen til å tro på det de selv tror på, er respekten borte.

Alle tror. Det er ikke mulig å eksistere som menneske uten en eller annen tro.

Jeg respekterer alle mennesker. Og alle menneskers rett til å tro på hva de vil.

Vi er på et diskusjonsfora. Vi diskuterer og utveksler meninger. Jeg forstår rett og slett ikke på hvilket grunnlag du mener at tvang er et virkemiddel i dette fora?

Men jeg er enig i at bruk av tvang er respektløst. :)

sondre?? aner at du er realist

sondre?? carbon endrer seg under trykk, til hva da


luft endrer seg under trykk, til hva da


regner med at du kan det meste av teorier og slikt


siden du ikke har lest din bible har du sikkert lest fysikkboka

thorwald??

Det er normalt å være gal
en del av normalsnittet inneholder galskap.
Men jeg holder fast på det jeg sa om den andre fyren
dere er redd for å miste festet.
Er kritisk til folk som er sååååå selvsentrentiske..(eller hva det heter)
Og du får jo samme oppmerksomheten ved å være skeptisk..;O)
Blir mer og mer overbevist om at du og din medsammensvorne egentlig er megaredde... Dere er såå bastante at dere er redde
slik tenker jeg i allefall

Ja, det er klart jeg er redd. Er ikke du? :)

Ja, det er klart jeg er redd. Er ikke du? :)

Nei, overhodet ikke...
Jeg er IKKE redd
Ikke i det hele tatt ;O)


Jeg gjør det jeg kan og der jeg ikke kan gjøre mer overtar en annen. Jeg er ikke redd ;O)

Nei, overhodet ikke...
Jeg er IKKE redd
Ikke i det hele tatt ;O)
Jeg gjør det jeg kan og der jeg ikke kan gjøre mer overtar en annen. Jeg er ikke redd ;O)

Jeg har nemlig lært at det er helt normalt å være redd. Så om jeg går langt ut på et stup så blir jeg redd. Om jeg kommer ut for farlige situasjoner så blir jeg redd. Jeg er til og med redd for å dø.

Dette er en funksjon i menneskekroppen som skal beskytte oss og gjøre oss i stand til å overleve. Helt greit for meg. Så ja, jeg er naturligvis redd innimellom. :)

Jeg har nemlig lært at det er helt normalt å være redd. Så om jeg går langt ut på et stup så blir jeg redd. Om jeg kommer ut for farlige situasjoner så blir jeg redd. Jeg er til og med redd for å dø.

Dette er en funksjon i menneskekroppen som skal beskytte oss og gjøre oss i stand til å overleve. Helt greit for meg. Så ja, jeg er naturligvis redd innimellom. :)

jeg er ikke redd for å dø....
jeg er redd for måten jeg skal dø på..

men jeg er sikker på at den dagen jeg dør har jeg det godt
vet du at du har det godt en dagen du dør?

Sondre????

Hvis en djeveltilbeder skulle komme på din vei, vil du da være like avvisende overfor han som du er overfor dem som tror på Gud??

Si at alt er bare sprøyt etc??

.....Men dette er kanskje grunnen til at jeg ønsker at folk skal være litt kritisk til egen aktivitet. For denne mannen jeg viser til i mitt eksempel syntes også det var spennende. Det var gøy. Han fikk oppmerksomhet og anerkjennelse av enkelte. Dette var de egentlige drivkreftene, slik jeg oppfatter det. Og disse drivkreftene kan få utløp på andre måter. På bedre måter. Vi må jo ta ansvar og forvalte vår fysiske og psykiske helse på en best mulig måte. Og dermed stemmer jeg for at vi skal være litt kritiske alle sammen. Være litt ydmyk til at vi mennesker av og til gjør feil. Og at vi av og til ikke vil innrømme det opplagte for oss selv. (ref. min karriere som røyker)

Hei!

Viktige ting du tar opp. Jeg kan ikke nok om slike sykdommer, men har erfart i min omgangskrets det samme du beskriver. Det jeg lurer litt på er om du mener at de ikke hadde gått så galt om det din bekjente formidlet av opplevelser bare var tiet ihjel av omgivelsene?

Ellers er det jo bare å si seg enig i prinsippet om å forvalte egen psykisk og fysisk helse på best mulig måte, og å være kritiske, alle sammen. tfordringa er vel at det ikke er opplagt at vi er enige om HVORDAN dette best skjer og kommer til uttrykk.

Noen sverger til regelmessig faste (ikke bare religiøse folk, men de som tror på en kroppslig renselse), andre høyfett, høykarbo, lavkalori etc, you name it. Noen tro på Gud, andre Jahve eller Allah, noen tror på seg selv, andre fornuften eller vitenskap. Og forbausende ofte tar vi utgangspunkt i egne referanserammer og erfaringer (og tro) når vi skal ta stilling til hva som er rett og galt, bra og mindre bra, også for andre enn oss selv, relativt uavhengig av deres ståsted og behov. Og dte blir feil, uansett intensjoner og utgangspunkt.

Jeg synes denne tråden er kjempespennende, all ære til Mofe som starta den!!!! - Sjøl om jeg ikke har prioritert å lese alle innlegg like nøye.

beste hilsen BiB

Hei!

Viktige ting du tar opp. Jeg kan ikke nok om slike sykdommer, men har erfart i min omgangskrets det samme du beskriver. Det jeg lurer litt på er om du mener at de ikke hadde gått så galt om det din bekjente formidlet av opplevelser bare var tiet ihjel av omgivelsene?

Ellers er det jo bare å si seg enig i prinsippet om å forvalte egen psykisk og fysisk helse på best mulig måte, og å være kritiske, alle sammen. tfordringa er vel at det ikke er opplagt at vi er enige om HVORDAN dette best skjer og kommer til uttrykk.

Noen sverger til regelmessig faste (ikke bare religiøse folk, men de som tror på en kroppslig renselse), andre høyfett, høykarbo, lavkalori etc, you name it. Noen tro på Gud, andre Jahve eller Allah, noen tror på seg selv, andre fornuften eller vitenskap. Og forbausende ofte tar vi utgangspunkt i egne referanserammer og erfaringer (og tro) når vi skal ta stilling til hva som er rett og galt, bra og mindre bra, også for andre enn oss selv, relativt uavhengig av deres ståsted og behov. Og dte blir feil, uansett intensjoner og utgangspunkt.

Jeg synes denne tråden er kjempespennende, all ære til Mofe som starta den!!!! - Sjøl om jeg ikke har prioritert å lese alle innlegg like nøye.

beste hilsen BiB

Enig Bib!!!

Enhver , sin tro...

Men til slutt tror jeg en tro omfatter alle
vi har bare liksom ikke sett horisonten ennå...

Hei!

Viktige ting du tar opp. Jeg kan ikke nok om slike sykdommer, men har erfart i min omgangskrets det samme du beskriver. Det jeg lurer litt på er om du mener at de ikke hadde gått så galt om det din bekjente formidlet av opplevelser bare var tiet ihjel av omgivelsene?

Bare for å avklare det med en gang: Jeg er slettest ikke for at noe som helst skal ties i hjel av omgivelsene. Tvert i mot. Jeg ønsker at vi skal spre korrekt informasjon så hurtig som mulig, slik at alle mennesker på denne planeten blir så opplyste som mulig. Fordi en slik opplysthet vil gi oss gevinst både på det personlige og kollektive plan. Og da snakker jeg om hele planeten. For det er opplagt, i alle fall i mine øyne, at planeten lider under mangel på opplysthet.

Men det er viktig å nyansere. For man kan naturligvis tro på en del ting uten at det er noe rart med det. Jeg er veldig positiv av natur, så dersom jeg ikke har en værmelding for morgendagen så velger jeg automatisk å tro at det blir fint vær. Selv om det ikke er grunnlag for det. Men dette er uskyldige greier. Det å tro at det er mye som ikke er oppdaget av mennesket er jo også helt greit. Jeg er jo også der. Og liv i verdensrommet. Men det er et stykke fra dette til å si at gud finnes, uten at menneskehetens mange forskere har kunnet danne seg et bilde av dette, etter å ha forsøkt i godt over 2000 år. Det finnes altså ikke fnugg av bevis. Likevel blir soldatene i USA velsignet i guds navn før de drar ut i krigen for å drepe andre mennesker. Forstå det den som kan.

Det jeg prøver å formidle er at uskyldig tro på uskyldige ting, hvor jeg velger og tro fordi jeg har en årsak til det, er ok. Jeg tror på bedre vær fordi jeg er optimist og vil dyrke de gode tanker og håp. Jeg tror på liv i verdensrommet fordi det etter min mening er sannsynlig. De fleste forskere er enige. Men dersom man har en tro, som man ikke kan spore tilbake til hvorfor man tror på det, da burde varsellampene blinke kraftig. Jeg tror på fjøsnissen fordi jeg har sett den. Og selv om ingen andre i hele verden har sett den. Og selv om psykologer for lengst har bekreftet at menneskesinnet kan produsere slike inntrykk helt av seg selv. Så velger jeg å stole på mine sanser. Uansett hva. Og jeg er ikke syk. Dere skjønner ikke noen ting. Det er jeg som har sannheten. Dere er kun ute etter å ta den fra meg. Jeg stoler ikke på dere. Det kan ikke være slik som dere hevder. Ikke mas. Jeg må jo få lov til å tro hva jeg vil. Gå vekk. La meg dyrke min nisse i fred. For det er så uendelig viktig for meg. Det er så viktig at jeg ikke vil gjøre noe som helst annet i livet mitt enn å fokusere på fjøsnissen min.

Hehe... Det har ikke klikket for meg altså. Jeg prøver bare å illustrere mitt poeng... :)

Det samme gjelder spøkelser, engler, ånder, nisser, nøkken, do-draugen, storken og spagetti-monsteret. Mor til en annen kompis av meg tror altså fullt og fast på fjøsnissen. Og uten at jeg skal stille noen diagnose, så er jeg rimelig sikker på at kvalifiserte leger meget vel kunne gjort det. Men det skjer ikke, fordi det er akseptert og godtatt at vi skal kunne tro på hva som helst uten at noen stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er en sunn tro, eller om det er en tro som KAN være et utrykk for at det ikke står så bra til med vedkommendes helse.

Jeg har et søskenbarn som er sykepleier og som har jobbet på en psykiatrisk institusjon. Hun sa at dersom man definerte sykdom som en tilstand hvor ens tanker og handlinger gjør at det får en negativ konsekvens i forhold til egen livsutfoldelse, så ville 10% av norges befolkning kvalifisere til psykiatrisk behandling m/akutt innleggelse. Dette utsagnet kjenner jeg ikke bakgrunnen for. Så dere får ta det med en klype salt. Det kan tross alt være gammel overtro... ;-p Men om det er riktig, så forteller det i alle fall litt om forbedringspotensialet.

Ha en riktig fin dag alle sammen, hilsen Fjøsnissen! :)

Bare for å avklare det med en gang: Jeg er slettest ikke for at noe som helst skal ties i hjel av omgivelsene. Tvert i mot. Jeg ønsker at vi skal spre korrekt informasjon så hurtig som mulig, slik at alle mennesker på denne planeten blir så opplyste som mulig. Fordi en slik opplysthet vil gi oss gevinst både på det personlige og kollektive plan. Og da snakker jeg om hele planeten. For det er opplagt, i alle fall i mine øyne, at planeten lider under mangel på opplysthet.

Men det er viktig å nyansere. For man kan naturligvis tro på en del ting uten at det er noe rart med det. Jeg er veldig positiv av natur, så dersom jeg ikke har en værmelding for morgendagen så velger jeg automatisk å tro at det blir fint vær. Selv om det ikke er grunnlag for det. Men dette er uskyldige greier. Det å tro at det er mye som ikke er oppdaget av mennesket er jo også helt greit. Jeg er jo også der. Og liv i verdensrommet. Men det er et stykke fra dette til å si at gud finnes, uten at menneskehetens mange forskere har kunnet danne seg et bilde av dette, etter å ha forsøkt i godt over 2000 år. Det finnes altså ikke fnugg av bevis. Likevel blir soldatene i USA velsignet i guds navn før de drar ut i krigen for å drepe andre mennesker. Forstå det den som kan.

Det jeg prøver å formidle er at uskyldig tro på uskyldige ting, hvor jeg velger og tro fordi jeg har en årsak til det, er ok. Jeg tror på bedre vær fordi jeg er optimist og vil dyrke de gode tanker og håp. Jeg tror på liv i verdensrommet fordi det etter min mening er sannsynlig. De fleste forskere er enige. Men dersom man har en tro, som man ikke kan spore tilbake til hvorfor man tror på det, da burde varsellampene blinke kraftig. Jeg tror på fjøsnissen fordi jeg har sett den. Og selv om ingen andre i hele verden har sett den. Og selv om psykologer for lengst har bekreftet at menneskesinnet kan produsere slike inntrykk helt av seg selv. Så velger jeg å stole på mine sanser. Uansett hva. Og jeg er ikke syk. Dere skjønner ikke noen ting. Det er jeg som har sannheten. Dere er kun ute etter å ta den fra meg. Jeg stoler ikke på dere. Det kan ikke være slik som dere hevder. Ikke mas. Jeg må jo få lov til å tro hva jeg vil. Gå vekk. La meg dyrke min nisse i fred. For det er så uendelig viktig for meg. Det er så viktig at jeg ikke vil gjøre noe som helst annet i livet mitt enn å fokusere på fjøsnissen min.

Hehe... Det har ikke klikket for meg altså. Jeg prøver bare å illustrere mitt poeng... :)

Det samme gjelder spøkelser, engler, ånder, nisser, nøkken, do-draugen, storken og spagetti-monsteret. Mor til en annen kompis av meg tror altså fullt og fast på fjøsnissen. Og uten at jeg skal stille noen diagnose, så er jeg rimelig sikker på at kvalifiserte leger meget vel kunne gjort det. Men det skjer ikke, fordi det er akseptert og godtatt at vi skal kunne tro på hva som helst uten at noen stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er en sunn tro, eller om det er en tro som KAN være et utrykk for at det ikke står så bra til med vedkommendes helse.

Jeg har et søskenbarn som er sykepleier og som har jobbet på en psykiatrisk institusjon. Hun sa at dersom man definerte sykdom som en tilstand hvor ens tanker og handlinger gjør at det får en negativ konsekvens i forhold til egen livsutfoldelse, så ville 10% av norges befolkning kvalifisere til psykiatrisk behandling m/akutt innleggelse. Dette utsagnet kjenner jeg ikke bakgrunnen for. Så dere får ta det med en klype salt. Det kan tross alt være gammel overtro... ;-p Men om det er riktig, så forteller det i alle fall litt om forbedringspotensialet.

Ha en riktig fin dag alle sammen, hilsen Fjøsnissen! :)

Hei!

Så bra da, at vi er enige om at ting ikke kan ties ihjel. Jeg tror nemlig at "trollene sprekker når de utsettes for sol", det være seg tabuer, følelser av skyld og skam, og, for den sakens skyld, nisser, troll og andre fantasifostre (ut fra min erfaringshistorie).

Eksempelet ditt om vær synes jeg er interessant fordi det igjen viser hvordan våre egne referanserammer begrenser vår oppfattelse av hva som er viktig og uviktig, farlig og ufarlig. Om fiskere på "yttersida" hadde det samme forholdet til vær og værsignaler som deg vil det i ytterste konsekvens kunne bli svært farlig for dem.

For meg er "Gud" et begrep som ikke er uproblematisk å bruke, siden det er så mange som gjør det på måter og sammenhenge rjeg ikke kan slutte meg til, som feks velsignelse av soldater på oppdrag. Jeg kaller det derfor "alt som er"- et uttrykk for skaperkraften, naturen og de kreftene jeg ofte opplever som jeg ikke forstår og har noe bilde av.

Jeg er enig i at en slik "dyrking" du beskrivver, enten det nå er fjøsnisser, engler eller "Gud" ikke er sunn. Jeg er bare åpen for at jeg har hjelpere jeg kaller engler. De hjelper meg ikke alltid, men på samme måte jeg ikke avskriver darlingen selv om jeg ikke føler meg elsket eller sett absolutt alltid, velger jeg også å ikke avskrive min tro på hjelperene mine/englene rundt meg. Jeg dyrker dem ikke heller, men er takknemlig for at de er der. Høres det teit ut? Kanskje, men det er ikke så farlig. Tro er jo nettopp ofte full visshet om det en ikke ser.

Når det gjelder tanker som får negative konsekvenser for dens enkeltes livsutforldelse tror jeg at det e rvi mennesker som er flinkest til å skape dette for hverandre gjennom kritikk, mistillit, rykter, mobbing etc, det komme ri liten grad av uforklarlige og/eller "overnaturlige" hendelser. Så forbedringspotenisalet må i så fall handle om at vi møter og forventer respekt av hverandre, ut fra de erfaringe rjeg har på området.

med ønske om en strålende dag :)

(Som sagt så er jeg snart på reisefot men kunne ikke unnlate å legge inn en kommentar til)

Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander. Dere angriper bare de setningene hvor jeg prøver å bruke litt sarkasme/humor (indikert med f.eks. :D og :)).

Det er ingen vits å spørre meg hvem jeg regner med jeg kanskje vil treffe i helvete, fordi jeg tror da selvsagt ikke på noe helvete. Da er det heller ikke noe vits å spinne videre på en slik tanke, annet enn at det skulle være litt morsomt.

Jeg har vært kristen i store deler av livet mitt og har nok lest bibelen mer enn en gang. Har også lest en god del om det åndlige og sett en god del TV programmet på emnet. For det går veldig mye av det for å si det slik...

Hvordan kan man påstå at 0% av alle de påståtte menneskene som virkelig har overnaturlige krefter IKKE er interessert i å tjene noen penger? Jeg mener å kunne påstå at teletjenester, TV-"prester", m.m. viser at det er mer enn nok lyst på penger her i verden.

Se her for hva jeg mener, dette er lettjente penger for en person som har overnaturlige krefter. Ikke en eneste person har kommet i nærheten av å kunne motta pengene. Jeg er interessert i å høre noen rasjonelle og fornuftige bortforklaringer på dette annet enn at de ikke er interessert i penger:

http://www.randi.org/

Til vår supermoderrator: Det at Einstein trodde på gud er en vandre historie på samme måte som at Darwin ble kristen på dødssenga og trakk tilbake alt han mente om evolusjon. Propeganda fra den ene til den andre enden.

Nå er ikke wikipedia den mest sikre kilden, men Einstein har skrevet: "My position concerning God is that of an agnostic. I am convinced that a vivid consciousness of the primary importance of moral principles for the betterment and ennoblement of life does not need the idea of a law-giver, especially a law-giver who works on the basis of reward and punishment."

Annet svar han skal ha skrevet: "It was, of course, a lie what you read about my religious convictions, a lie which is being systematically repeated. I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it."


Når det gjelder forståelse av den åndelige verden så er det ikke noe som er lett å begripe. Hvem skal man tro på og hva kan man stole på. Kristne mener at alle ånder som ikke er av gud er djevelens kraft. Bibelen sier at vi ikke skal tilbe engler.

Svein Magne Pedersen (fra hjembygda mi) mener nå hvertfall at Märtha søker demoniske krefter:

http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article498824.ece

Vil også bare si at jeg er en veldig positiv og glad person. Ønsker alltid det beste for alle mennesker og bærer aldri nag mot noen. Hvis jeg kommer frem som en hoven person i mine meldinger, eller jeg viser for lite respekt for andres tro, så har det ingen verdi for diskusjonen å kommentere det. Hadde jeg virkelig vært en liten dritt, så hadde ingen skrevet svar. Ha en flott dag!

Svein Magne Pedersen (fra hjembygda mi) mener nå hvertfall at Märtha søker demoniske krefter:

http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article498824.ece


Haha. Noen er jo spik spenna gærne også. :) Jeg syns det er imponerende at noen kan tolke religioner så bokstavelig. Høres litt ut som et eventyr egentlig. Hvis det er snakk om denne formen for tro eller religion, så er jeg faktisk helt enig i at det er bedre å holde seg til rasjonalitet og hverdagslige gjøremål. Da gjelder det jo å skille de ekstreme fra gjennomsnittet. Jeg brenner allikevel ikke akkurat for å bevise at "de tar feil". De får gjøre som de vil. La det være en hobby. :)

Jeg sa forøvrig aldri at Einstein trodde på gud. Mange av hans sitater viser at han har et livssyn som beundrer en overordnet kraft/system, og samtidig er ydmyk overfor sin egen betydning. Dette vil jeg kalle å være religiøs. Andre legger kanskje noe annet i det ordet.

Nyere forskning (snappet opp fra magasinet Science) antyder også at alle partikler stammer fra en og samme partikkel/energifelt. Artikkelen var litt for teoretisk avansert for min del, men den praktiske betydningen var i alle fall at alt i universet er det samme. Dette stemmer godt overens med viktige prinsipp i flere av de store verdensreligionene (eller alle, litt ettersom hvordan de tolkes). Artikkelen bygger på anerkjent forskning innen teoretisk fysikk (altså ikke noe Stephen Hawking-tøys).

Du bør forresten ikke forvente at noen svarer seriøst på påstandene dine når du argumenterer på den måten du gjør, med flåsete og nedlatende kommentarer innimellom. Det er i alle fall veldig vanskelig å skille de seriøse utspillene fra alt det useriøse.

Kristne mener at alle ånder som ikke er av gud er djevelens kraft.


Ville bare trekke fram et eksempel på en kommentar som er veldig generalisert og fordomsfull. De mest konservative kristne vil kanskje se det på denne måten. Hvis dette er din typiske oppfattelse av religion, så skjønner jeg godt at du er imot det. De fleste har et livssyn som er litt mer åpent. Dette gjelder også de kristne (i alle fall de jeg kjenner). Sånn sett tror jeg du diskuterer på et helt annet plan enn resten av oss. Enten det, eller så er det jeg som er utafor her. :)

....Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander. Dere angriper bare de setningene hvor jeg prøver å bruke litt sarkasme/humor (indikert med f.eks. :D og :)).
....

Hei igjen, og beklager at jeg feiler sånn, for jeg regner med det også gjelde rmeg siden du skriver "ingen". Jeg har faktisk forsøkt. Og du har rett i at jeg tar ut bruddstykke rav det du skriver, på samme måte som du ette rmitt syn tar ut bruddstykker av hva enkelte sier og forfekter i trossammenheng og gjør dem allmenngyldige på vegne av alle troende. Når jeg velger å gjøre det slik er det nok fordi jeg har erfart at det Søren Kierkegaard sier i et gruk er sant for min del:

"Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorligt, han har faktisk fattet begge deler dårlig".

Så, hvor er det jeg har feiltolket deg, så skal jeg forsøke å spørre bedre.

best ehilsen BIB

....Hvordan kan man påstå at 0% av alle de påståtte menneskene som virkelig har overnaturlige krefter IKKE er interessert i å tjene noen penger? Jeg mener å kunne påstå at teletjenester, TV-"prester", m.m. viser at det er mer enn nok lyst på penger her i verden.

Se her for hva jeg mener, dette er lettjente penger for en person som har overnaturlige krefter. Ikke en eneste person har kommet i nærheten av å kunne motta pengene. Jeg er interessert i å høre noen rasjonelle og fornuftige bortforklaringer på dette annet enn at de ikke er interessert i penger....

Er det noen av oss som har påstått at o%, altså ingen, vil tjene penger på evnene sine? Det må jeg ha oversett. Og, hva er det so gjør at du kan sette deg i en posisjon og kreve at de skal bevise evnene sine mot en pengepremie?? Det sliter jeg virkelig med. Jeg forlanger ingen bevis fra deg, for dine synspunkter og erfaringer.

fortsatt beste hilsen BiB

Vil også bare si at jeg er en veldig positiv og glad person. Ønsker alltid det beste for alle mennesker og bærer aldri nag mot noen. Hvis jeg kommer frem som en hoven person i mine meldinger, eller jeg viser for lite respekt for andres tro, så har det ingen verdi for diskusjonen å kommentere det. Hadde jeg virkelig vært en liten dritt, så hadde ingen skrevet svar. Ha en flott dag!

Jeg svarer alle jeg har lyst å svare jeg, uavhengig om jeg tror eller synes de er en dritt, om jeg mener jeg har noe som er viktig å få sagt for egen del, så dette blir for lettvint for meg.

Jeg har ingen formening om hvordan du er. Hva jeg tenker når jeg leser innleggene dine har jeg satt ord på, men det behøver slett ikke å si npoe om deg, at jeg opplever noe av det du sie ri innleggene som arrogant. Det er sikkert folk som tenker det samme om meg, og de er velkommne til å si det. Tilbakemeldinger bringer mehg videre.

med øsnke om en riktig god tur, BiB

Alle synger med :

Jag trodda englarna fants bara, bara i himmelen.
Jag trodda englarn fants bara, bara i himmelen.

Men det var innan jag møtte deg, nå har jag en engel her hos meg !


:D :D :D :D

Alle synger med :

Jag trodda englarna fants bara, bara i himmelen.
Jag trodda englarn fants bara, bara i himmelen.

Men det var innan jag møtte deg, nå har jag en engel her hos meg !


:D :D :D :D
Wiiiiiiiiiiii!!!!! Jeg synger med av full hals!!!
FLOTT Fruen!!;) ;) ;)

Så bra da, at vi er enige om at ting ikke kan ties ihjel. Jeg tror nemlig at "trollene sprekker når de utsettes for sol", det være seg tabuer, følelser av skyld og skam, og, for den sakens skyld, nisser, troll og andre fantasifostre (ut fra min erfaringshistorie).

Nettopp. Dette skriver jeg gjerne under på! Og jeg vil også gjerne bidra til at vi kommer dit. Derfor synes jeg vi skal kunne forlange at det som det skrytes av i reklamen holder vann. Jeg vil ha en garanti for at rynkekremen virkelig gjør meg yngre. Dersom den ikke gjør det, så vil jeg ha pengene mine tilbake. Det skal ikke lønne seg å lure folk med opplagte løgner. Men for å bli i stand til å oppdage andres løgner må man ta livet av sine egne. Og DET kan være vanskelig.


Eksempelet ditt om vær synes jeg er interessant fordi det igjen viser hvordan våre egne referanserammer begrenser vår oppfattelse av hva som er viktig og uviktig, farlig og ufarlig. Om fiskere på "yttersida" hadde det samme forholdet til vær og værsignaler som deg vil det i ytterste konsekvens kunne bli svært farlig for dem.

Takk for din presisering. For du har naturligvis helt rett. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg alltid forsøker å ha en konsekvensanalyse i bunnen av alt jeg gjør. Dette betyr at jeg forsøker å forutse konsekvensen av å ta feil. I dette tilfellet, siden jeg ikke er en sjømann, og ei heller i et miljø hvor mitt liv er utsatt i forhold til været, så defaulter jeg til en positiv værprognose. Men jeg gjør det KUN fordi min vurdering konkluderer med at det er trygt.

Men det er ikke alle som søker å vurdere risikoen av det de gjør/tenker. Jeg personlig har opplevd at endel kristne jeg kjenner ikke har valgt å vurdere risikoen ved å tro. Fordi de er så blendet av at svaret skal være lik evig liv i sambadans med englene. Da brukes denne kraften (som noen kaller engler) til å lukke sinnet for muligheter. Man fokuserer så på målet, at man ikke ser noen som helst andre muligheter. Kun denne ene tingen, og så forsaker enkelte hele livet her på jorden. Fordi de skal få sin lønn i himmelen. Alt satses på ett kort. Som beklagelig vis ikke kan bevises på noen som helst måte. Dette kaller jeg kollektiv galskap.


Jeg er enig i at en slik "dyrking" du beskrivver, enten det nå er fjøsnisser, engler eller "Gud" ikke er sunn. Jeg er bare åpen for at jeg har hjelpere jeg kaller engler. De hjelper meg ikke alltid, men på samme måte jeg ikke avskriver darlingen selv om jeg ikke føler meg elsket eller sett absolutt alltid, velger jeg også å ikke avskrive min tro på hjelperene mine/englene rundt meg. Jeg dyrker dem ikke heller, men er takknemlig for at de er der. Høres det teit ut? Kanskje, men det er ikke så farlig. Tro er jo nettopp ofte full visshet om det en ikke ser.

Tro er full visshet. Ikke sant. Det er dette som er kjernen i problemet, slik jeg oppfatter det. Det er ok å si at jeg tror på fjøsnissen. Men det er i mine øyne ikke ok å si at fjøsnissen finnes. Det er ikke ok fordi vi mennesker ikke blindt kan stole på våre sanser. Ergo er det større sannsynlighet for at vi selv har funnet på dette, enn at det faktisk har skjedd. At menneskers sanser kan feile er mulig å reprodusere. Det kan testes og etterprøves. Men så vidt jeg vet er det samme ikke tilfelle med fjøsnissen. Og med mange av fjøsnissens like.


Når det gjelder tanker som får negative konsekvenser for dens enkeltes livsutforldelse tror jeg at det e rvi mennesker som er flinkest til å skape dette for hverandre gjennom kritikk, mistillit, rykter, mobbing etc, det komme ri liten grad av uforklarlige og/eller "overnaturlige" hendelser. Så forbedringspotenisalet må i så fall handle om at vi møter og forventer respekt av hverandre, ut fra de erfaringe rjeg har på området.

med ønske om en strålende dag :)

Jeg er naturligvis enig i dette. Men jeg tillater meg å tilføye et par ting. For det at mennesker er flinke til være slemme med hverandre, bunner etter min mening i at de ikke er tilstrekkelig kritiske med seg selv, og dermed er de etter min definisjon slemme mot seg selv. De lar kaktus vokse mellom ørene. Derfor videreføres dette til "vår neste", hvem det nå måtte være. Slik at neste generasjon kaktus kan vokse frem. Dette er ikke nødvendig, ei heller ønskelig.

Med ønske om en strålende dag med masse baconfett! :D

Haha. Noen er jo spik spenna gærne også. :) Jeg syns det er imponerende at noen kan tolke religioner så bokstavelig. Høres litt ut som et eventyr egentlig. Hvis det er snakk om denne formen for tro eller religion, så er jeg faktisk helt enig i at det er bedre å holde seg til rasjonalitet og hverdagslige gjøremål. Da gjelder det jo å skille de ekstreme fra gjennomsnittet. Jeg brenner allikevel ikke akkurat for å bevise at "de tar feil". De får gjøre som de vil. La det være en hobby. :)

Jeg sa forøvrig aldri at Einstein trodde på gud. Mange av hans sitater viser at han har et livssyn som beundrer en overordnet kraft/system, og samtidig er ydmyk overfor sin egen betydning. Dette vil jeg kalle å være religiøs. Andre legger kanskje noe annet i det ordet.

Nyere forskning (snappet opp fra magasinet Science) antyder også at alle partikler stammer fra en og samme partikkel/energifelt. Artikkelen var litt for teoretisk avansert for min del, men den praktiske betydningen var i alle fall at alt i universet er det samme. Dette stemmer godt overens med viktige prinsipp i flere av de store verdensreligionene (eller alle, litt ettersom hvordan de tolkes). Artikkelen bygger på anerkjent forskning innen teoretisk fysikk (altså ikke noe Stephen Hawking-tøys).

Du bør forresten ikke forvente at noen svarer seriøst på påstandene dine når du argumenterer på den måten du gjør, med flåsete og nedlatende kommentarer innimellom. Det er i alle fall veldig vanskelig å skille de seriøse utspillene fra alt det useriøse.

Svein Magne skal da vitterlig ha hjulpet og helbredet veldig mange mennesker. Hvem er du da som kan si at han er spik spenna gal? Hvordan kan du være så sikker på at han ikke har mer rett, i at disse åndene dere leker med kan være direkte farlige. For sist jeg sjekket, så er de 3 verdensreligionene som er basert på Abraham fortsatt i enorm overvekt. Tar alle disse folkene feil?

Svein Magne har også rett i å gjøre dette til en jobb og ikke bare en hobby. Hvis en person virkelig har evner utover det vanlige, så er det klart at disse menneskene burde få lov til å bruke sine evner til å tjene til livets opphold. Akkurat som jeg bruker mine evner til å utføre jobben jeg gjør.

Einstein var ikke religiøs så vennligst ikke svert hans navn og renommé som så utrolig mange religiøse mennesker prøver å gjøre gang på gang.

Religiøs i norsk ordbok sier at det har noe med religion å gjøre, eller å være dypt troende. Einstein var ikke dypt troende i noen gud eller skaper og heller ingen religion. Hvis en person antyder at man er agnostiker, så er man langt unna å være religiøs.

Hvis Einstein var religiøs, så er jeg også det. Jeg er utrolig ydmyk over min egen betydning når jeg ser meg omkring i verden og universet. Ydmyk over det lille jeg forstår av all kunnskapen vi nå har samlet, men også ydmyk for selv på bakgrunn av alt vi vet så er det enda mer vi ikke vet. Men det å være åpen og ydmyk for det ukjente, er ikke det samme som å tro på det overnaturlig eller personlige overbevisninger til enkeltepersoner.

Skal til slutt ærlig innrømme at jeg kan virke arrogant, flåsete og bastant på det jeg mener å tro er riktig. Min kone sier det til meg ganske ofte. Dette er bare å beklage og skulle ønske jeg kunne forbedret meg, men det er ikke alt vi mennesker klarer å endre uten å modifisere hjernen :).

Er det noen av oss som har påstått at o%, altså ingen, vil tjene penger på evnene sine? Det må jeg ha oversett. Og, hva er det so gjør at du kan sette deg i en posisjon og kreve at de skal bevise evnene sine mot en pengepremie?? Det sliter jeg virkelig med. Jeg forlanger ingen bevis fra deg, for dine synspunkter og erfaringer.

fortsatt beste hilsen BiB

BiB, skal igjen ærlig innrømme at det kan gå litt fort i denne tråden da det er mange og lange meldinger. Får ikke med meg alt og husker heller ikke alt man har skrevet. Du vet godt jeg ikke mener noe vondt mot noen, og hvis du har gjort ditt beste så bør du være fornøyd med det. Jeg er hvertfall fornøyd med deg :)

Angående 0% så er ikke dette noe dere trenger å påstå, jeg sier bare at det er 0% mennesker med ekte krefter som har prøvd seg forran Randi. For det er veldig mange mennesker som har prøvd seg men ikke klart å komme videre, noe som gjør meg skeptisk og som burde gjøre andre skeptiske.

Forstår at du ikke forlanger noen bevis av meg, for det burde da være unødvendig å motbevise noe som det ikke er jeg som påstår. Det blir aldri nok dokumentasjon, men jeg føler det er ganske mye bevis mot at det eksisterer en åndelig verden utenom den vi kjenner. Når det tilsynelatende skal være såpass mange mennesker med overnaturlige evner, da burde det ikke være vanskelig for meg å finne noen som kan overbevise meg om noe annet?

Jeg er kanskje for skeptisk til dette emnet, men jeg begynner å tro at andre kanskje ikke er nok skeptisk.

Wiiiiiiiiiiii!!!!! Jeg synger med av full hals!!!
FLOTT Fruen!!;) ;) ;)


Vi er vist de eneste.... :p :D :D

Vi er vist de eneste.... :p :D :D
Men vi kan ha det MYE morro anyway!!:D :D :D

"Engler i sneen har sin egen sang
når natta er som svartest
synger de om soloppgang
jeg sto i skyggene i regn og vind
jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn
jeg sto alene helt til du steg frem
jeg var en hjemløs men du gjorde til et hjem
du ga meg varme da alt var grått
englene i sneen har sin egen sang for folk som oss "

Er du med Fruen???;)

Klart vi kan !!

Og hvis vi synger høt nok hører de oss kanskje iom vi sitter i vest og i nord ?!

HE HE HE HE HE

:D :D

"Engler i sneen har sin egen sang
når natta er som svartest
synger de om soloppgang
jeg sto i skyggene i regn og vind
jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn
jeg sto alene helt til du steg frem
jeg var en hjemløs men du gjorde til et hjem
du ga meg varme da alt var grått
englene i sneen har sin egen sang for folk som oss "

Er du med Fruen???;)

Klart vi kan !!

Og hvis vi synger høt nok hører de oss kanskje iom vi sitter i vest og i nord ?!

HE HE HE HE HE

:D :D


... og jeg legger på en diskantstemme jeg kan :uskyldig:

Så flott BIB !!

Jo fler jo bedre :D :D

;)

Skal til slutt ærlig innrømme at jeg kan virke arrogant, flåsete og bastant på det jeg mener å tro er riktig.

Jaggu, der traff du spikeren på hodet. :p Å føre denne diskusjonen videre blir som å stange hodet i veggen. Jeg velger glatt å overse de siste nedlatende kommentarene dine. Makan til arroganse, selvopptatthet, elitetenkning og uvitenhet er det lenge siden jeg har vært borti. Ha et fint liv!

er noen her som burde jobbe litt på diskusjonsteknikkene sine kanskje:P

BiB, skal igjen ærlig innrømme at det kan gå litt fort i denne tråden da det er mange og lange meldinger. Får ikke med meg alt og husker heller ikke alt man har skrevet. Du vet godt jeg ikke mener noe vondt mot noen, og hvis du har gjort ditt beste så bør du være fornøyd med det. Jeg er hvertfall fornøyd med deg :)

Angående 0% så er ikke dette noe dere trenger å påstå, jeg sier bare at det er 0% mennesker med ekte krefter som har prøvd seg forran Randi. For det er veldig mange mennesker som har prøvd seg men ikke klart å komme videre, noe som gjør meg skeptisk og som burde gjøre andre skeptiske.

Forstår at du ikke forlanger noen bevis av meg, for det burde da være unødvendig å motbevise noe som det ikke er jeg som påstår. Det blir aldri nok dokumentasjon, men jeg føler det er ganske mye bevis mot at det eksisterer en åndelig verden utenom den vi kjenner. Når det tilsynelatende skal være såpass mange mennesker med overnaturlige evner, da burde det ikke være vanskelig for meg å finne noen som kan overbevise meg om noe annet?

Jeg er kanskje for skeptisk til dette emnet, men jeg begynner å tro at andre kanskje ikke er nok skeptisk.

Lurte på om jeg skulle investere mer tid i tråden, og fant ut at det ville jeg, fordi jeg tar meg selv på alvor.

Jeg har det utmerket og mener jeg har gjort en ok "jobb" i denne diskusjonen. Prøver å ta meg, deg og andre på alvor. Derfor må jeg spørre når du går så tydelig ut og etterlyser noe annet enn det du synes du får:

"Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander. Dere angriper bare de setningene hvor jeg prøver å bruke litt sarkasme/humor (indikert med f.eks. :D og :) )."

Og, siden jeg, tross min tro på engler ikke har tilgang til den berømte glasskula, vet jeg ikke om du mener noe vondt om noen, men jeg blir litt usikker når jeg leser så andre ting enn du gir uttrykk for å lese her, Derfor spør jeg. All den stund du er "fornøyd med meg" bør du kanskje nyansere uttalelsene dine litt? Alle og ingen er i samme kategori som alltid og aldri, og indikerer i min verden at man snakker i absolutter med liten plass til nyanser.

Og når det gjelder punktet om 0% skjønner jeg ikke hvordan du tenker om egen argumentasjon:

"Hvordan kan man påstå at 0% av alle de påståtte menneskene som virkelig har overnaturlige krefter IKKE er interessert i å tjene noen penger? Jeg mener å kunne påstå at teletjenester, TV-"prester", m.m. viser at det er mer enn nok lyst på penger her i verden. "

Først sier du indirekte at noen (man, "vi") påstår noe, for så å si at dette ikke er noe vi trenger å påstå...? Det er da vitterligen du som påstår at vi påstår, i det første innlegget jeg refererer til??

Jeg tror mye av det som "klabber til" denne diskusjoenen er at det å tro på engler og/eller andre overnaturlige eller uforklarlige fenomener blandes sammen med hvor vidt det er greit å tjene penger på det eller ei og hva som er ok å reklamere for og ikke.

Uansett, ha en fin kveld

er noen her som burde jobbe litt på diskusjonsteknikkene sine kanskje:P

Er det muligens meg du sikter til? :p

Jeg er enig i at en slik "dyrking" du beskrivver, enten det nå er fjøsnisser, engler eller "Gud" ikke er sunn. Jeg er bare åpen for at jeg har hjelpere jeg kaller engler. De hjelper meg ikke alltid, men på samme måte jeg ikke avskriver darlingen selv om jeg ikke føler meg elsket eller sett absolutt alltid, velger jeg også å ikke avskrive min tro på hjelperene mine/englene rundt meg. Jeg dyrker dem ikke heller, men er takknemlig for at de er der. Høres det teit ut?

Nei, det høres ikke teit ut. Og jeg forstår at vi er enig i mye. Men jeg sliter jo litt med denne hjelper/engle biten. For den forstår jeg ikke. Kanskje du er grei og forklarer dette for meg, om du vil da? Men det ser du naturligvis selv. Det jeg evt. ønsker svar på er hva du legger du i dette? Altså din definisjon på en hjelper/engel. Er det for eksempel en eller flere selvstendige karakter(er) uten fysisk kropp, men adskilt fra deg? Er det en psykologisk teknikk for å få din egen ubevisthet til å spille litt ekstra på lag med bevisstheten i deg? Er det en selvstendig karakter, som bor i deg, men som virker ut over ditt legeme? Spørsmålene er mange. Enlighten me please! :)


Jeg inviterer forøvrig alle til å stille meg spørsmål også, dersom det er noe som dere lurer på eller ønsker svar på. Jeg er åpen som en bok, også om sykdomshistorikken min. Så jeg svarer villig vekk dersom noen skulle driste seg frem med et spøsmål. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at jeg forsvinner i morgen tidlig, og blir borte til søndag. Men kommer til å sjekke innom tråden etter det.

Nei, det høres ikke teit ut. Og jeg forstår at vi er enig i mye. Men jeg sliter jo litt med denne hjelper/engle biten. For den forstår jeg ikke. Kanskje du er grei og forklarer dette for meg, om du vil da? Men det ser du naturligvis selv. Det jeg evt. ønsker svar på er hva du legger du i dette? Altså din definisjon på en hjelper/engel. Er det for eksempel en eller flere selvstendige karakter(er) uten fysisk kropp, men adskilt fra deg? Er det en psykologisk teknikk for å få din egen ubevisthet til å spille litt ekstra på lag med bevisstheten i deg? Er det en selvstendig karakter, som bor i deg, men som virker ut over ditt legeme? Spørsmålene er mange. Enlighten me please! :)


Jeg inviterer forøvrig alle til å stille meg spørsmål også, dersom det er noe som dere lurer på eller ønsker svar på. Jeg er åpen som en bok, også om sykdomshistorikken min. Så jeg svarer villig vekk dersom noen skulle driste seg frem med et spøsmål. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at jeg forsvinner i morgen tidlig, og blir borte til søndag. Men kommer til å sjekke innom tråden etter det.

Da får jeg tid til å jobbe litt med svaret mitt da, fo rjeg fant ut at jeg må fintenke litt for å gi ett så godt svar som mulig!

God tur!!

Klart det finnes engler!!!:ja:

Hele dette forumet er fullt av engler,
og jeg er sååå glad i dere!!!:love: :love: :love:

...Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander......

Hei igjen, når du kommer tilbake:)

Kanskje du kan sette opp spørsåmålene og påstandene en gang til, uten argumentasjon, påstander om andres syn og holdninger, eksempler og ironi så vi lettere får øye på dem? (ikke ironi eller spydig ment)

Beste hilsen BiB

Alle synger med :

Jag trodda englarna fants bara, bara i himmelen.
Jag trodda englarn fants bara, bara i himmelen.

Men det var innan jag møtte deg, nå har jag en engel her hos meg !




Wiiiiiiiiiiii!!!!! Jeg synger med av full hals!!!
FLOTT Fruen!! Fritt for å være bass, siden diskanten allerede er besatt!!!:lol:

Vi er vist de eneste.

Men vi kan ha det MYE morro anyway!!:D

"Engler i sneen har sin egen sang
når natta er som svartest
synger de om soloppgang
jeg sto i skyggene i regn og vind
jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn
jeg sto alene helt til du steg frem
jeg var en hjemløs men du gjorde til et hjem
du ga meg varme da alt var grått
englene i sneen har sin egen sang for folk som oss "

Er du med Fruen???;) Jeg synger med, av full hals!!!

Klart det finnes engler!!!:ja:

Hele dette forumet er fullt av engler,
og jeg er sååå glad i dere!!!:love: :ja::love:

....Men jeg sliter jo litt med denne hjelper/engle biten. For den forstår jeg ikke. Kanskje du er grei og forklarer dette for meg, om du vil da? Men det ser du naturligvis selv. Det jeg evt. ønsker svar på er hva du legger du i dette? Altså din definisjon på en hjelper/engel. Er det for eksempel en eller flere selvstendige karakter(er) uten fysisk kropp, men adskilt fra deg? Er det en psykologisk teknikk for å få din egen ubevisthet til å spille litt ekstra på lag med bevisstheten i deg? Er det en selvstendig karakter, som bor i deg, men som virker ut over ditt legeme? Spørsmålene er mange. Enlighten me please! :)...

Skal gjøre et forsøk:)

En hjelper/engel er en kraft jeg egentlig ikke forstår, men av og til erfarer på en slik måte at jeg ikke slår meg til ro med at det er tilfeldigheter. Jeg tror det er uttrykk for energier som ikke inngår i pensum på noen skole og som det har vært tabubelagt å snakke om for mange, så vi mangler tildels språk om fenomenet. Også jeg sliter med det.

Jeg kaller kraften for "alt som er", et uttrykk på liv og skaperkraft. Jeg værer både positive, kreative og destruktive krefter rundt meg, det gjør vel de fleste av oss. Det er ikke alle de jeg vil kalle for "ikke-menneskelige" ("overnaturlige" eller uforklarlige), heller få . Det jeg kaller for engler er den kraften/hjelpen jeg noen ganger kjenner når jeg virkelig trenger det, men slett ikke alltid. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men som jeg skrev i et anna innlegg: Jeg avskriver ikke darlingen selv om han ikke alltid er der for meg når jeg ønsker det og har behov for det.

Jeg tror englene/hjelperene kan "konkretisere" seg, enten ved at de tar en skikkelse, eller "låner" en annen sin og jobber gjennom dem, uten at "verten" med det blir en engel. Jeg har hørt spennende fortellinger om dette som langt overgår min erfaring fra en dame jeg stoler på ikke dikter dette opp for å gjøre seg interessant: Det er mange, mange år siden hun opplevde å bli forfulgt på gaten i en by i Europa av en som senere ble dømt for mange voldtekter og drap. Ut av intet, bokstavelig talt, materialiserte det seg en mann som tok henne under armen og sa: "La meg følge Dem hjem" (fritt etter hukommelsen det sitatet, men det var nokså likt). Da hun var vel hjemme og trygg forsvant skikkelsen i løse lufta igjen.

Det er mange som sier de kan se min hjelper, alle plasserer ham på samme sted og angir samme høyde. Hvorfor vet jeg ikke. Tok aura-foto forrige år (sikkert mange som fnyser av det, men det var spennende), og da var han avbildet dels ved siden av meg, dels "inni" meg, akkurat slik de andre hadde beskrevet. Ut fra det blir jo min hjelper en selvstendig karakter, adskilt med samtidig integrert i meg, men om han virker ut over mitt legeme....:confused: Sannelig om jeg vet. Er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du spør om. Kanskje ett svar kan være at jeg ofte kan føle på meg at noen bestemt trenger at jeg tar kontakt? At jeg kan forsøke å overføre positiv energi til en som trenger det? (Flere forteller om mine varme hender og en opplevelse av elektrisitet selv om jeg ikke tar i dem- ps, mine mobiltelefoner har et kort liv, de lades tilsynelatende ofte ut i hendene mine, men er full-lada i det jeg legger dem på bordet igjen).

Altså, jeg tror engler/hjelpere er mange uttrykk for den samme kraften. Jeg tror i tillegg vi kan jobbe mentalt og lage oss våre egne guider. I coachinga (har coach) har jeg identifisert viktige personer for meg som jeg har tillagt noen verdier og perspektiver/innfallsvinkler ut fra erfaring eller forestilling. Når jeg står i valgsituasjoner og føler jeg står fast kan jeg hente dem frem og prøve ut deres perspektiv på situasjonen for å få andre innspill, men hva jeg velger å gjøre blir mitt valg og mitt ansvar. Dette er noe helt annet enn engler/hjelpere.

Tror dette er det jeg svarer nå, kanskje det kommer mer, og spør gjerne mer!! Vet jo ikke om dette bidro til Enlightment i det hele tatt.

Beste hilsen BiB

Mikkel Gaup har møtt en engel:
http://www.nordlys.no/kjendiser/article2906468.ece

les og bedøm selv :) .

Jeg tror englene/hjelperene kan "konkretisere" seg, enten ved at de tar en skikkelse, eller "låner" en annen sin og jobber gjennom dem, uten at "verten" med det blir en engel.

Jehovas vitner sier at dette er djevelens verk...

F.eks dersom vi "ser" en person som er død, da er det djevelen som spiller oss et puss. Og velger vi da å tro på at denne personen er en "engelutgave" av seg selv, ja da tror vi på djevelen. For djevelene er slu, og lokker oss mennesker til seg på områder hvor vi er f.eks sårbare.

Dette begrunner JV med at vi kan ikke komme tilbake når vi er døde, for i bibelen står det at den som er død, vet slettes ingenting (noe slikt) Altså, når du er død, da er det ikke mere, da er du borte.

Hei hei!

Jeg vil bare få sagt, dersom noen tror noe annet.
Jeg mener ikke noe godt om fanatisme i noen som helst grad. Og jeg tror at det for mange sterke skeptikere kan virke som at om man bare er litt åpen for at det kan finnes noe som kan kalles spøkelser eller noe i nabolaget, så er man sprøyte gal og eller fanatiker.
Jeg mener det ikke er tilfelle. Man kan være fanatisk i forhold til vitenskapen også.

Det jeg vil fram til, er at min interesse for det paranormale ikke går utover mine verdslige grep i livet. Jeg leviterer ikke rundt med en galsskule i hånda og snakker med ånder 24 7 for det om jeg er veldig interessert i fenomenene som det er snakket om her i tråden.

Følte jeg bare måtte få sagt dette.:)

En annen ting. Jeg synes det skal trås forsiktig i forsøket på å tegne en akse mellom vitenskapens og det overnaturliges fakkelbærere.
Jeg er selv stort fan av vitenskapen!

Jehovas vitner sier at dette er djevelens verk...

F.eks dersom vi "ser" en person som er død, da er det djevelen som spiller oss et puss. Og velger vi da å tro på at denne personen er en "engelutgave" av seg selv, ja da tror vi på djevelen. For djevelene er slu, og lokker oss mennesker til seg på områder hvor vi er f.eks sårbare.

Dette begrunner JV med at vi kan ikke komme tilbake når vi er døde, for i bibelen står det at den som er død, vet slettes ingenting (noe slikt) Altså, når du er død, da er det ikke mere, da er du borte.

Ja, og de er ikke alene om å mene det, eller som jeg har hørt fra andre at en ikke er vel bevart men psykisk syk når man hevder det jeg gjør. Til det JV sier tenker jeg at det står så mye rart i Bibelen vi avskriver i dag (bla påbudene om renselse knyttet til mens), at det for min del ikke spiller noen rolle om jeg også avskriver det du refererer til, jeg er jo et menneske som leser også de tekstene ut fra min forståelse av verden. Bibelens hovedbudskap er vel at Gud gav sin sønn for at hver den som tror skal få frelse og tilgivelse. Bibelen graderer ikke synder og er tydelig på at dommen overlates Gud, ikke mennesker (Romerbrevet).

Dette er spennende og vanskelige områder!! Oppvokst i nord-Troms er jeg godt vant med troen på krefter utenfor oss selv. Også i de karismatiske miljøene som jeg frekventerte i en periode er dette utbredt, i langt større grad vil jeg si, og det bliir for ekstremt for meg, særlig troen på besettele av demoner ved sykdom ol som jeg har sett innenfor herlighetsteologien jeg skrev oppgave om under utdanninga mi.

Ha en strålende dag, vennen :)

Hei hei!

Jeg vil bare få sagt, dersom noen tror noe annet.
Jeg mener ikke noe godt om fanatisme i noen som helst grad. Og jeg tror at det for mange sterke skeptikere kan virke som at om man bare er litt åpen for at det kan finnes noe som kan kalles spøkelser eller noe i nabolaget, så er man sprøyte gal og eller fanatiker.
Jeg mener det ikke er tilfelle. Man kan være fanatisk i forhold til vitenskapen også.

Det jeg vil fram til, er at min interesse for det paranormale ikke går utover mine verdslige grep i livet. Jeg leviterer ikke rundt med en galsskule i hånda og snakker med ånder 24 7 for det om jeg er veldig interessert i fenomenene som det er snakket om her i tråden.

Følte jeg bare måtte få sagt dette.:)

Hei og så fint å lese!!

Jeg kan bare signere alt du skriver!! Selv om noen kanskje ikke tror meg når de leser det jeg har skrevet :)

Ja, jeg betviler naturligvis mine sanser. Og jeg synes forøvrig det er synd at du ikke besvarer mitt ærlige spørsmål når det blir stilt på en skikkelig måte. For når du unngår å svare på slike spørsmål, så får jeg ikke noe svar. Og grunnen til at jeg spurte var fordi jeg søker sannheten, også gjennom denne diskusjonen. Så hvorfor kan du ikke heller gi meg ditt ordentlige svar, slik at vi kan få en positiv spiraldiskusjon? :)

Hei Thorwald.
Jeg mente ikke å svare i tåka. Trodde at jeg var veldig klar...
Det jeg mener er at sansene mine har ikke vist seg å ta feil før eller i andre ting som fek at jeg ser syner eller andre ting som ikke er tilfelle. Jeg forstår ikke at du kan betvile dine sanser. Ser du eller hører ting som du i etertid vet at ikke fantes? Da ville jeg bedt om hjelp, men forklar meg hva du mener hvis jeg ikke sjønner hva du mener.(Sanser= hørsel, syn, følelser i huden, lukt, smak,)

For meg er det viktig å vite i mitt hjerte at jeg har rett, derfor vil jeg ikke la meg overtale eller overbevise av andre menneskers tale. Derfor ble det veldig viktig for meg å lese at Den Hellige Ånd er den som skal lede meg til den fulle sannhet og overbevisning. Noe han altså har gjort. Det vil si: ikke det at jeg vet alt ennå, men det jeg har trengt å vite har han vist meg. Det er fantastisk spennende å bli ledet av Den Hellige Ånd. Gud ønsker å utøse sin Ånd over alt kjød(=alle mennesker) Les kolosserne og Johannesevangelie. Be Talsmanen, Den Helllige Ånd om åpenbaring i ordet. Det er fantastisk hva som kan skje da. Spørr ham om englene fek. Lykke til. :)

Gå glipp hva hvilken hele greie? Dyrkelse av en menneskeskapt "gud"? Eller tenker du på evig liv i himmelen? Siden det er flest muslimer i verden, så har jeg hvertfall ikke lyst til å bli kristen. Vil unngå å stå forran Allah å bli kastet inn i helvete fordi jeg trodde på FEIL gud.

Fra humor til alvor: Skremselspropeganda om at man brenner i helvete eller ikke får nyte en god himmel er skapt for å holde på mennesker, og skremme mennesker til tro og mening. Mange kristner prøver å unngå slikt og heller spre "det gode ord", men det er for sent nå for alle har hørt og og alle vet hva religion skaper av ødeleggelse og skader i verden.

Vil nevne enda en gang at religion ikke er det samme som å tro og jeg tror ikke de som tror på engler er religiøse mennesker.

Märtha-skolen kan føre til flere spåavhengige
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=154259

"- Mange lider av spåavhengighet, sier leder for hjelpetelefonen i Mental Helse, Christian Christensen, til Finansavisen."

"Han ser klare likhetstrekk mellom spillegalskap og spåavhengighet. Oppslagene den siste uken om Märtha-skolen kan også føre til at flere får et mer positivt forhold til å ringe spåtelefoner enn de ellers ville hatt, frykter han."

"- De som driver spåtjenester, gnir seg i hendene nå, sier Christensen."

Du har nok missa ille på hva jeg mener i det sitatet du bruker å "svarer" på. Jeg mener at religion er farlig, det er derfor det er viktig å basere sin overbevisning ut fra erfaring og ikke på hva andre sier. Spådommer er jeg veldig i mot fordi det skaper falske forhåninger hos folk eller frykt!

Nettopp det faktum at Buch velsigner sine soldater i det han sender dem i døden for å tjene penger til seg og sine venner, er et glimrende eksempel på at folk lar seg overbevise av mennesker som han men ikke av Gud selv. Dømmer ingen (untagen Buch som har tydlig vist for hele verden etter min mening at han rikelig meler sin egen kake) som drar til krigen i Irak. Skulle ønske folk hadde gjennomskuet fyren! kan til og med være kaldt av Gud til å dra til Irak, men ikke for å drepe.

Velger man å tro på vitenskapen så velger men å la andre trekke komklusjonene for seg og faktisk stole på andre menneskers dømmekraft framfor sine egne. Jeg ville ikke legge hele evigheten min i menneskers hender. Jeg stoler bare på meg selv.:)

Hvem er Buch ?

Buch, type George W. kan jeg tenke meg...

Aaaah - George W. Bush ja, - sorry, den satt litt langt inne ! Koblet ikke Buch med Bush jeg ... Selv om det var feilstavet burde jeg jo ha skjønt det av sammenhengen :rodme:

"Skog" liksom, hvem er det??:lol:

Hei og så fint å lese!!

Jeg kan bare signere alt du skriver!! Selv om noen kanskje ikke tror meg når de leser det jeg har skrevet :)Jeg gjør iallefall det, BiB :). Det var et fantastisk flott innlegg du skrev!!

Jeg gjør iallefall det, BiB :). Det var et fantastisk flott innlegg du skrev!!

Tusen takk, Frøy!!

Dette var gode ord å få. Det kostet litt mot å skrive innleggene:) De er jo tildels svært personlige, på et område der det er lett å trekke forhastede slutninger og tillegge hgverandre meninger og tro, og hvor fordommer og forestillinger lett fører til fordommer/før-dømming. Samtidig kjenner jeg at trangen til å sette spørsmålstegn ved enkelte påstander og innlegg ble påtrengende.

klem fra blid BiB

Skal gjøre et forsøk

Flott. Og takk for svar. Jeg har lest gjennom meldingene og ser at det begynner å utkrystallisere seg. Men jeg sitter fremdeles med det inntrykket at dette hovedsakelig dekkes under psykologien. Jeg ser ikke hvor dette blir parapsykologi. Så der er jeg nå. Men jeg håper jo at jeg endrer oppfatning, og at jeg ikke stagnerer helt.

Jeg kommenterer litt nedover, så får du et innblikk i hva/hvordan jeg tenker om dine tanker. Håper det er ok?


En hjelper/engel er en kraft jeg egentlig ikke forstår, men av og til erfarer på en slik måte at jeg ikke slår meg til ro med at det er tilfeldigheter.

Dette i hovedsak greit. Jeg har to spørsmål som avledes av dette. På hvilken måte erfares denne kraften (og hvordan kan du isolere den fra andre krefter)? Og hvorfor kan du ikke slå deg til ro med at det er tilfeldig?


Jeg tror det er uttrykk for energier som ikke inngår i pensum på noen skole og som det har vært tabubelagt å snakke om for mange, så vi mangler tildels språk om fenomenet. Også jeg sliter med det.

I metaforisk forstand er dette ok. Men dersom du mener dette i en konkret kontekst blir jeg litt mer skeptisk. For det første fordi det ikke er påvist eller målt noen energi forbundet med engler/hjelpere men også fordi energi(er) ikke ville forklart fenomenene (dersom de eksisterte).

Dette betyr på ingen måte at jeg avfeier dette som vrøvl, men kun at jeg er svært skeptisk.


Jeg kaller kraften for "alt som er", et uttrykk på liv og skaperkraft.

Dette er "GUD" for mange, og jeg tror jeg forstår hva du mener med det.


Jeg værer både positive, kreative og destruktive krefter rundt meg, det gjør vel de fleste av oss. Det er ikke alle de jeg vil kalle for "ikke-menneskelige" ("overnaturlige" eller uforklarlige), heller få . Det jeg kaller for engler er den kraften/hjelpen jeg noen ganger kjenner når jeg virkelig trenger det, men slett ikke alltid. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men som jeg skrev i et anna innlegg: Jeg avskriver ikke darlingen selv om han ikke alltid er der for meg når jeg ønsker det og har behov for det.

Jeg opplever resultatet av handlingene til mennesker, dyr og øvrig omgivelse. Jeg opplever storm, uvær, vennskap, kjærlighet, misunnelse, grådighet og redsel. Alle disse kreftene er naturlige. Og jeg opplever ikke noe annet. Med mindre jeg vil endre min fokus. Og oppsøke den slags. Og gjør jeg det, så får jeg naturligvis lønn for strevet. Da kan jeg se spøkelser på høylys dag. Men for meg er det opplagt at det er min egen skjøre psyke som spiller meg et puss.


Jeg tror englene/hjelperene kan "konkretisere" seg, enten ved at de tar en skikkelse, eller "låner" en annen sin og jobber gjennom dem, uten at "verten" med det blir en engel. Jeg har hørt spennende fortellinger om dette som langt overgår min erfaring fra en dame jeg stoler på ikke dikter dette opp for å gjøre seg interessant:

Tror du nødvendigvis at hun trenger å være bevisst omstendighetene omkring historien? Kanskje hun liker å tro at det var slik. Men at hun innerst inne vet at det var bløff. Så fortrenges hele saken etter hvert som tiden går, også fremstår røverhistorien som sann? Jeg er i alle fall sånn. Har tatt meg selv i å lyge for meg selv flere ganger. Men det er kanskje bare meg?


Det er mange, mange år siden hun opplevde å bli forfulgt på gaten i en by i Europa av en som senere ble dømt for mange voldtekter og drap. Ut av intet, bokstavelig talt, materialiserte det seg en mann som tok henne under armen og sa: "La meg følge Dem hjem" (fritt etter hukommelsen det sitatet, men det var nokså likt). Da hun var vel hjemme og trygg forsvant skikkelsen i løse lufta igjen.

Mennesker som "matrialiserer" seg og som siden forsvinner opp i røyk tror jeg mye mindre på enn observatører som havner på psykiatrisk. Så her er jeg ikke i tvil om hva jeg anser som mest sannsynlig. Selv om jeg naturligvis ikke avfeier det som sludder.


Det er mange som sier de kan se min hjelper, alle plasserer ham på samme sted og angir samme høyde. Hvorfor vet jeg ikke. Tok aura-foto forrige år (sikkert mange som fnyser av det, men det var spennende), og da var han avbildet dels ved siden av meg, dels "inni" meg, akkurat slik de andre hadde beskrevet. Ut fra det blir jo min hjelper en selvstendig karakter, adskilt med samtidig integrert i meg, men om han virker ut over mitt legeme.... Sannelig om jeg vet. Er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du spør om.

Jeg spør om din visdom. Og i min søken er det ikke alltid like lett å formulere rett spørsmål...


Kanskje ett svar kan være at jeg ofte kan føle på meg at noen bestemt trenger at jeg tar kontakt? At jeg kan forsøke å overføre positiv energi til en som trenger det? (Flere forteller om mine varme hender og en opplevelse av elektrisitet selv om jeg ikke tar i dem- ps, mine mobiltelefoner har et kort liv, de lades tilsynelatende ofte ut i hendene mine, men er full-lada i det jeg legger dem på bordet igjen).

Strøm er lett å måle, så om du kan tappe et batteri så er det lett å få bekreftet. Varme hender kan også måles. Fest termometer og se hvor varme de er? At du kan overfør din energi over til noen annen forstår jeg ikke. Hvis ikke du mener at ditt positive humør smitter over på andre? Og alle mennesker kan av og til oppleve at en de tenker på ringer osv. Uten at det nødvendigvis er noe magisk med det.


Altså, jeg tror engler/hjelpere er mange uttrykk for den samme kraften.

Har ikke denne kraften et navn i psykologien også?


Jeg tror i tillegg vi kan jobbe mentalt og lage oss våre egne guider. I coachinga (har coach) har jeg identifisert viktige personer for meg som jeg har tillagt noen verdier og perspektiver/innfallsvinkler ut fra erfaring eller forestilling. Når jeg står i valgsituasjoner og føler jeg står fast kan jeg hente dem frem og prøve ut deres perspektiv på situasjonen for å få andre innspill, men hva jeg velger å gjøre blir mitt valg og mitt ansvar. Dette er noe helt annet enn engler/hjelpere.

Hvordan kan du så skråsikkert fastslå at dette er noe annet enn teknikken med å tro på engler/hjelpere?


Tror dette er det jeg svarer nå, kanskje det kommer mer, og spør gjerne mer!! Vet jo ikke om dette bidro til Enlightment i det hele tatt.

Jo, det gjorde det. Jeg måtte børste støv av mange nevroner for å komme i kontakt med mine egne meninger. Og det er alltid et bra utgangspunkt for en meningsutveksling. Så takk for åpenhjertig og godt svar, selv om jeg ikke verken forstår eller er enig i alt. :)

Personlig har jeg inngått en avtale med en engel, jeg var 100% sikker på at det var virkelig. Men det var altså før jeg fikk hjelp for MIN psykose. Etter noen runder med medisiner trodde jeg ikke lengere på det jeg hadde opplevd. Fordi det ble helt opplagt for meg at jeg hadde vært syk. Og jeg så aldri denne engelen, jeg bare sanset at den var der. Og "forstod" hva den kommuniserte, selv om jeg ikke kunne høre noe. Pussig, er det ikke?


Men dette er ganske typisk, og det gjelder for veldig mange mennesker som ikke er klar over det. Nøyaktig de samme mekanikker. Men majoriteten blir jo ikke så dårlige som jeg ble. Heldigvis. Men dette medfører likevel at mange springer rundt med et tankemønster som ikke er virkelighetsorientert. Og det letes etter overnaturlige forklaringer fremfor rasjonelle gode trygge forklaringer. Dette kommer jo godt til utrykk gjennom alle religioner. Det pussige er jo at alle kulturer har sine ting som de ber til. Som skal beskytte dem. Og dermed kurere angsten deres. Og dette kan være tilbedelse av solen, månen, en stein, havet, himmelen, stjernene, gud, satan, hellige kuer og jeg vet ikke hva.



Dette var jammen litt av en frisk&freidig hjemmesnekret teori!!

Å være i en psykose er helt sikkert rimelig skremmende, og at du tar sterk avstand fra det du opplevde i en slik tilstand, har jeg stor forståelse for.
Da kan det sikkert være godt ha kun forholde seg til den trygge,materielle, vitenskapsforklarte virkeligheten.

Men å faktisk påstå at mennesker med et åndelig syn på tilværelsen er i en psykose og har vrangforestillinger?? Du VERDEN!
Nå har jeg ikke prosenten i hodet, men en overveldende prosentandel av verdens befolkning er religiøse, eller på annen måte åndelig innstillt.
Så du - og en forholdsvis bitteliten andel av verdens befolkning her i vesten er normale, og resten ( det store flertallet av verdens befolkning ) er i en psykose eller lider av vrangforestillinger?!

Det får´n si.

Jeg tror tvert i mot det er omvent.
Mange av oss her i den materialistiske vestlige verden utvikler angst nettopp fordi vi ikke gjør rom for å utvikle den åndelige siden vår.

For ikke så lenge siden leste jeg om at Modum Bad tilbyr et behandlingsopplegg for angstpasienter som nettopp har fokus på dette, og inkluderer åndelig utvikling som en del av behandlingen.

Selv har jeg slitt med angst i perioder - og det toppet seg for noen år siden, nettopp fordi jeg ikke tok vare på min åndelige side. Jeg var kun opptatt av den hverdagen vi kjaser og maser oss gjennom, og tok ikke vare på den åndelige siden min i det hele tatt.

Mange kjente psykologer og pedagoger hevder at alle mennesker har et åndelig behov så vel om alle de andre behovene vi har.
Mennesker har til alle tider tatt vare på sin åndelighet på ulikt vis.
Ikke av frykt eller fordi vi alle sammen er spik,spenna,gærne - men fordi det er et like naturlig menneskelig behov som mat, klær, trygghet og kjærlighet.


Det er viktig å ta vare på alle sidene av oss selv for å bli hele, balanserte mennesker.

Dette var jammen litt av en frisk&freidig hjemmesnekret teori!!

Takk. Jeg er glad du likte den! :)

Hvem er Buch ?

Hehe skreiv litt feil kanskje, men du er kanskje smart nok til å tenke deg til det...:rolleyes:

Ja, som jeg skrev.....
Aaaah - George W. Bush ja, - sorry, den satt litt langt inne ! Koblet ikke Buch med Bush jeg ... Selv om det var feilstavet burde jeg jo ha skjønt det av sammenhengen :rodme:

Å være i en psykose er helt sikkert rimelig skremmende, og at du tar sterk avstand fra det du opplevde i en slik tilstand, har jeg stor forståelse for.
Da kan det sikkert være godt ha kun forholde seg til den trygge,materielle, vitenskapsforklarte virkeligheten.

Finnes det noen annen virkelighet enn den som er virkelig, målbar og nær sagt jordnær?

En annen ting er at dersom du synes den trygge, materielle, vitenskapsforklarte virkeligheten er så trygg. Så burde kanskje du, som har slitt med angst, slutte å forholde deg til vrangforestillinger som ikke gir den samme tryggheten?

Eller er det ikke det du mener i avsnittet over?

Jeg for min del finner den vitenskapsforklarte verden som utrygg. Dersom jeg skulle søke trygghet ville jeg lallet meg inn i en imaginær kokong og blitt der. Men det er uansett min mening at jeg kun kan bli et helt menneske igjen, etter det jeg har vært igjennom, ved å forholde meg til virkeligheten. Og agere ut fra den.

Det er jeg som skal stå ved roret i mitt eget liv. Ikke min imaginære venn.


Men å faktisk påstå at mennesker med et åndelig syn på tilværelsen er i en psykose og har vrangforestillinger?? Du VERDEN!

Akkurat å si at andre er i psykose har vel jeg aldri ment. Men at ting som ikke kan bevises er vrangforestillinger mener jeg fremdeles. Dersom kapteinen på et tankskip ikke kunne kjøre der og der fordi han følte at det var en åndelig blekksprut der, som ville ta hele båten, så ville jeg som reder sørget for at vi fikk en annen kaptein på den båten. Vi mennesker må forholde oss til virkeligheten. Selv om angsten av og til kan få oss til å tro både det ene og det andre.


Nå har jeg ikke prosenten i hodet, men en overveldende prosentandel av verdens befolkning er religiøse, eller på annen måte åndelig innstillt.
Så du - og en forholdsvis bitteliten andel av verdens befolkning her i vesten er normale, og resten ( det store flertallet av verdens befolkning ) er i en psykose eller lider av vrangforestillinger?!

Det får´n si.

Jeg er slettest ikke normal, hva får deg til å tro det? Jeg har heller aldri hevdet det. Og selv om en million kinesere tar feil, så er det like vel feil de tar. Men du har helt rett. Det er normalt å være preget av vrangforestillinger, noe planeten bærer solid preg av.


Jeg tror tvert i mot det er omvent.
Mange av oss her i den materialistiske vestlige verden utvikler angst nettopp fordi vi ikke gjør rom for å utvikle den åndelige siden vår.

Vel, dette må du i såfall forklare bedre for meg. Jeg går jevnlig til min psykolog og han sier at angst er helt normalt. Dersom man går for nærme stupet, så får vi angst. Dette for at vi skal kunne korrigere våre handlinger slik at vi ikke kommer ut i ulykken. Dersom man er gift og har en elskerinne, så er det også normalt å få angst. Særlig når man vet at typen til elskerinna har hagle. Det er riktig at en del levekårsundersøkelser konkluderer med at religiøse mennesker lever et mer bekymringsfritt liv en de som ikke har fribilett til livet etter døden. Men dette tolker jeg som at de kurerer sin egen dødsangst ved å introdusere en eller flere løgner. Dette kan isolert sett gi en fordel, men også flere alvorlige ulemper. Jeg mener derfor at det ikke er verdt det.


For ikke så lenge siden leste jeg om at Modum Bad tilbyr et behandlingsopplegg for angstpasienter som nettopp har fokus på dette, og inkluderer åndelig utvikling som en del av behandlingen.

Jada, og det synes jeg er OK. Det viktige her er jo å få individet på rett kjøl. Men dette er altså individer som er noe avvikende i forhold til samfunnsnormen. Så at dette gjøres i den ene enden, med et selektivt utvalg pasienter, betyr ikke at man skal gjøre det rund baut. Jeg tror rett og slett det er snakk om å tilpasse terapien til individets ståsted, og det synes jeg er verdt et forsøk. Så får vi la resultatene tale for seg.


Selv har jeg slitt med angst i perioder - og det toppet seg for noen år siden, nettopp fordi jeg ikke tok vare på min åndelige side. Jeg var kun opptatt av den hverdagen vi kjaser og maser oss gjennom, og tok ikke vare på den åndelige siden min i det hele tatt.

Jeg forstår naturligvis ikke hva du mener. Rent teknisk er jeg inneforstått med at man kan dyrke frem nevroner i hodet som sammen med seretonin gir åndelige opplevelser for "blomsterbedet". Og dette er jo en meditativ greie som jeg sånn sett kan relatere meg til. Men jeg aner liksom at det er noe annet du mener?


Mange kjente psykologer og pedagoger hevder at alle mennesker har et åndelig behov så vel om alle de andre behovene vi har.
Mennesker har til alle tider tatt vare på sin åndelighet på ulikt vis.
Ikke av frykt eller fordi vi alle sammen er spik,spenna,gærne - men fordi det er et like naturlig menneskelig behov som mat, klær, trygghet og kjærlighet.


Har du noen referanser til bøker eller annet skriftlig fra ledende psykologer på denne påstanden?

Når jeg sammenligner med Maslows behovspyramide ( < http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide > ) er ikke dette du sier her helt opplagt. Det kan tenkes at man for å skape trygghet, må introdusere ånder. Og at det er det du mener er et grunnleggende behov?


Det er viktig å ta vare på alle sidene av oss selv for å bli hele, balanserte mennesker.

Ja, enig. Jeg er imidlertid så sneversynt enn så lenge at jeg begrenser sidene jeg skal ta vare på, til de som er virkelighetsorienterte. Og kun slik kan jeg bli et helt og balansert menneske.

Det var du som brukte ordet "trygg" i forbindelse med den materielle, vitenskapsforklarte verden - det var derfor jeg brukte ordet for å gi uttrykk for at jeg skjønner at med din historikk kan det være trygt at alt er håndripelig
Og du er ikke alene om se slik på det.
Jeg tror mange setter en stopper for egen åndelig utvikling fordi det er utrygt å endre perspektiv på tilværelsen.
Men utviklende - og nødvendig, etter min mening.

Du vil gjerne ha belegg for det jeg sier om at mennesker har et åndelig behov. Jeg hadde Assagioli, Maslow og psykosyntese i tankene;
(Klippet fra www.psykosyntese.no (http://www.psykosyntese.no) )

Psykosyntese er en transpersonlig psykologi. Den er en
helhetlig psykologisk forståelsesmodell som inkluderer arbeid
med kropp, følelser og intellekt. Dessuten forholder
psykosyntesen seg til menneskets iboende potensial av
spirituell karakter. Den er en kreativ og ressursorientert
psykologi med et positivt menneskesyn og kalles ofte
”psykologien med sjel”.
Psykosyntesen ble utviklet tidlig på 1900-tallet av den
italienske psykiateren Roberto Assagioli. Sammen med bl.a.
Carl Gustav Jung studerte Assagioli hos Sigmund Freud, og i
likhet med flere av Freuds medarbeidere videreutviklet også Assagioli Freuds ideer. Assagioli ville bygge en bro mellom
Vestens analytiske tenkning og Østens filosofi, han ville skape
en syntese, en helhet. Ut fra dette grunnla han sin egen psykologiske teori og modell, og kalte den for Psykosyntese.
I 50-årene møtte Assagioli den store pioneren innenfor den humanistiske psykologien, amerikaneren Abraham Maslow.
Disse utviklet et vennskap og et nært kollegialt forhold: I
likhet med humanistisk psykologi vektlegger psykosyntesen menneskets egne ressurser og indre kunnskap i arbeidet
med å løse problemene som hindrer oss i å leve fullt ut.
Psykosyntesen bygger dessuten på både tradisjonell
dybdepsykologi, spesielt psykoanalysen, og eksistensiell
psykologi.



Jeg er forholdsvis nysgjerrig på om du har kommet fram til din teori på egenhånd, eller om du får støtte av fagfolk?

For det er virkelig sært ( og ikke minst sjokkerende feilaktig ) å hevde at enhver form for åndelighet ( som jo innebærer å tro på noe vi ikke kan se eller ta på), er en vrangforestilling - og som en følge av det sykt, unormalt og lite ønskelig. ( Du har ikke brukt disse ordene - men det er da vitterlig det en vrangforestilling er.)

Selv om du snakket med engler da du var i psykose, betyr ikke det at ikke andre kan ha en dypt meningsfull, ønskelig og ekte åndelig opplevelse som innebærer englekontakt.

Om en paranoid mann tror at naboen er ute etter å ta han, så er det ikke dermed slik at alle andre som opplever at noen er ute etter å ta dem, har "paranoid" som psykiatrisk diagnose - ganske mange opplever faktisk at noen er ute etter å ta dem - helt på ekte!

Det er høyst besynderlig at du mener troen på en guddommelig kraft er en vrangforestilling.

Men kan heller ikke se, måle eller veie kjærlighet.
Men når du opplever et øyeblikk fyllt med kjærlighet - så er det en høyst virkelig, reell og ekte opplevelse.

Slik er det også når man et øyeblikk opplever en gledesfyllt nærhet med det guddommelige og virkelig kjenner på det store underet skaperverket er.

Det var du som brukte ordet "trygg" i forbindelse med den materielle, vitenskapsforklarte verden - det var derfor jeg brukte ordet for å gi uttrykk for at jeg skjønner at med din historikk kan det være trygt at alt er håndripelig

Hvor og når har jeg brukt ordet "trygg" i en slik betydning?

[quote=Zoë;315786]
Og du er ikke alene om se slik på det.

Av og til kan det føles slik... ;)


Jeg tror mange setter en stopper for egen åndelig utvikling fordi det er utrygt å endre perspektiv på tilværelsen.
Men utviklende - og nødvendig, etter min mening.

Jeg er helt enig med deg i at utvikling er uhyre viktig både på individuelt og interplanetarisk nivå. Men dette åndelige forklarer jeg ut fra at det er et produkt av menneskets natur. Dette produktet kan dyrkes, eller man kan dyrke andre, kanskje viktigere verdier i livet.


Du vil gjerne ha belegg for det jeg sier om at mennesker har et åndelig behov. Jeg hadde Assagioli, Maslow og psykosyntese i tankene;
(Klippet fra www.psykosyntese.no (http://www.psykosyntese.no) )

Psykosyntese er en transpersonlig psykologi. Den er en
helhetlig psykologisk forståelsesmodell som inkluderer arbeid
med kropp, følelser og intellekt. Dessuten forholder
psykosyntesen seg til menneskets iboende potensial av
spirituell karakter. Den er en kreativ og ressursorientert
psykologi med et positivt menneskesyn og kalles ofte
”psykologien med sjel”.
Psykosyntesen ble utviklet tidlig på 1900-tallet av den
italienske psykiateren Roberto Assagioli. Sammen med bl.a.
Carl Gustav Jung studerte Assagioli hos Sigmund Freud, og i
likhet med flere av Freuds medarbeidere videreutviklet også Assagioli Freuds ideer. Assagioli ville bygge en bro mellom
Vestens analytiske tenkning og Østens filosofi, han ville skape
en syntese, en helhet. Ut fra dette grunnla han sin egen psykologiske teori og modell, og kalte den for Psykosyntese.
I 50-årene møtte Assagioli den store pioneren innenfor den humanistiske psykologien, amerikaneren Abraham Maslow.
Disse utviklet et vennskap og et nært kollegialt forhold: I
likhet med humanistisk psykologi vektlegger psykosyntesen menneskets egne ressurser og indre kunnskap i arbeidet
med å løse problemene som hindrer oss i å leve fullt ut.
Psykosyntesen bygger dessuten på både tradisjonell
dybdepsykologi, spesielt psykoanalysen, og eksistensiell
psykologi.

Jeg takker og bukker for denne. Jeg har lest og lært ok ble litt klokere på grunn av din generøsitet. Det er flott, og jeg tar dette naturligvis til etteretning. Men jeg synes også vi skal være ærlige nok til å si at utviklingen har løpt fra denne modellen, og at det ikke er konsensus for denne på det nåværende tidspunkt. Det betyr ikke at den er feil, men at fagfolkene vurderer andre ting som viktigere. Dette bevitnes bla. ved at universitetene ikke underviser spesielt i dette. Dersom man skal tro Wikipedia.


Jeg er forholdsvis nysgjerrig på om du har kommet fram til din teori på egenhånd, eller om du får støtte av fagfolk?

Jeg har kommet frem til den på egenhånd. Det vi snakker om her er jo min mening. Men for å danne min egen mening om dette er jeg også formet av fagfolk. Uten at disse nødvendigvis har de samme meningene som jeg.


For det er virkelig sært ( og ikke minst sjokkerende feilaktig ) å hevde at enhver form for åndelighet ( som jo innebærer å tro på noe vi ikke kan se eller ta på), er en vrangforestilling - og som en følge av det sykt, unormalt og lite ønskelig. ( Du har ikke brukt disse ordene - men det er da vitterlig det en vrangforestilling er.)

Sært og feilaktig sier du. Jeg sier: Show me the evidence?


Selv om du snakket med engler da du var i psykose, betyr ikke det at ikke andre kan ha en dypt meningsfull, ønskelig og ekte åndelig opplevelse som innebærer englekontakt.

Dette er jeg helt enig i. Man kan ha en åndelig OPPLEVELSE som innebærer englekontakt. Man kan til og med ha det uten at det finnes engler noe annet sted enn som et produkt av ens egen fantasi. Og det er nettopp dette som jeg prøver å få frem.


Om en paranoid mann tror at naboen er ute etter å ta han, så er det ikke dermed slik at alle andre som opplever at noen er ute etter å ta dem, har "paranoid" som psykiatrisk diagnose - ganske mange opplever faktisk at noen er ute etter å ta dem - helt på ekte!

Jada, dette er helt riktig. Og helt i tråd med hva jeg postet til deg tidligere i tråden også mht. angst. Angst er som en varsellampe og den forteller at man skal skifte kurs. Eller evt. ta styringen i eget liv. Slik at man unngår disse vonde følelsene, som forøvrig kan få en til å vippe over kanten.


Det er høyst besynderlig at du mener troen på en guddommelig kraft er en vrangforestilling.

Når det ikke finnes noen som helst beviser, eller andre ting som kan understøtte en eller flere slike krefter: Hvorfor er det da besyndelig å påpeke at denne forestillingen om noe som ikke er, er (eller kan være) feilaktig?


Men kan heller ikke se, måle eller veie kjærlighet.
Men når du opplever et øyeblikk fyllt med kjærlighet - så er det en høyst virkelig, reell og ekte opplevelse.

Som sagt, opplevelsen er reell. Men se på skillsmissestatistikkene. Hvor virkelighetsorientert er dette? Jeg bare spør... :)


Slik er det også når man et øyeblikk opplever en gledesfyllt nærhet med det guddommelige og virkelig kjenner på det store underet skaperverket er.

Ikke sant. Og for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok. ;)

Jeg tror ikke på engler, og er ei heller religiøs. Hadde min barnetro når jeg var liten da,hehe. Jeg og min søster sang og ba til Gud hver kveld. Morsomme minner.

Ikke sant. Og for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok[/I]. ;)

Du TULLER!! :rulleøyne

Vet du hva, Thorwald - jeg har ALDRI noensinne hørt noen annen enn deg hevde at åndelighet bør medisineres bort!

Det at dette er ditt synspunkt får jo så være, og jeg noterer meg det som en kuriositet i jungelen av meninger og livssyn.

Men at du i tillegg til å fortelle at dette er ditt syn på saken trekker det så langt at du uten forbehold framlegger det som FAKTA - det blir det jo nærmest umulig å forholde seg til.

Jeg vet forsvinnende lite om psykoser og vrangforestillinger i kjølvannet av en psykiatrisk diagnose. Men jeg tør påstå at det ikke finnes en eneste psykolog eller psykiater i dette landet som ville si at religiøsitet, gudstro eller en åndelig opplevelser er et tegn på psykisk sykdom.

Skulle du mot formodning ha rett, så får vi begynne å tilsette antipsykotiske medisiner drikkevannet - for for de færreste erklærer seg 100% ateister.

Du TULLER!! :rulleøyne
Vet du hva, Thorwald - jeg har ALDRI noensinne hørt noen annen enn deg hevde at åndelighet bør medisineres bort!

Det at dette er ditt synspunkt får jo så være, og jeg noterer meg det som en kuriositet i jungelen av meninger og livssyn.

Men at du i tillegg til å fortelle at dette er ditt syn på saken trekker det så langt at du uten forbehold framlegger det som FAKTA - det blir det jo nærmest umulig å forholde seg til.

Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener. Jeg ytrer da mine meninger, og jeg ber om at du henviser til nøyaktig hvor jeg har fremmet at mitt syn er en entydig og 100% fastspikret universelt faktum?

Og jeg skulle gjerne likt å se hvor jeg har skrevet at åndelighet skal medisineres bort? Det jeg nemlig i lengre tid har prøvd å signalisere er at en del syke mennesker blir tiltrekt av det åndelige. Og at overdreven dyrking av det åndelige KAN VÆRE et sykdomstegn. Det er mao. sykdom som skal medisineres bort, verken mer eller mindre.


Jeg vet forsvinnende lite om psykoser og vrangforestillinger i kjølvannet av en psykiatrisk diagnose. Men jeg tør påstå at det ikke finnes en eneste psykolog eller psykiater i dette landet som ville si at religiøsitet, gudstro eller en åndelig opplevelser er et tegn på psykisk sykdom.

Først sier du at du vet forsvinnende lite om emnet, så tør du påstå en hel masse oppå det. Kan jeg be deg være litt virkelighetsorientert her? Jeg mener, dersom denne gruppen av fagfolk går god for kirken eller tilsvarende så ber jeg om at du viser meg det. Hvis ikke har jeg problemer med å tro på slikt. Beklagelig nok.

[quote=Zoë;315915]
Skulle du mot formodning ha rett, så får vi begynne å tilsette antipsykotiske medisiner drikkevannet - for for de færreste erklærer seg 100% ateister.

Det er jo ikke det denne tråden/diskusjonen handler om. I alle fall ikke for min del. Jeg lufter mine meninger. Og snuser på andres. I håp om at jeg kan berike meg med en ny mening eller lærdom. Du har gitt meg begge. Så takk for det. :)

Men jeg mener naturligvis at individet skal bevare sin frihet til å gjøre hva det måtte behage, så fremt det ikke er til skade for verken en selv eller andre. Og det å dyrke åndeligheten er jo for de aller fleste, nokså ufarlig. Så gjerne for meg, så fremt de holder opp med å brenne hekser, gå til hellig krig, eller andre aktiviteter som forstyrrer planeten min/vår.


Hmmm... Det ser ikke ut til at jeg har klart å formidle mitt budskap på en skikkelig måte. Så jeg skal prøve med en ny metafor. Jeg skal snart legge ut på en lengre seiltur. Når man er på seiltur så blir man rimelig opptatt av vinden. Både hvor den kommer fra, styrken og også hvilke endringer som forventes. Når man i en lengre periode har slik en fokus på vinden, så begynner automatisk det ubevisste i mennesket å holde track med vinden og endringene. Autopiloten er på i forhold til vind. Mye av hjernens kapasitet er knyttet til vind. Jo lengre man dyrker vinden, jo flere nevroner vokser frem inne i hodet på oss. Disse nevronene har vokst frem med det formål å holde styr på vinden, kalkulere endringer, kunne forutsi neste trekk. Så jo lenger man holder på med å studere vinden jo flinkere blir man til å forutsi neste steg.

Så blir det vindstille.

Hva skjer da?

Da begynner en del av hjernen å forutsi ting, uten å ha tilstrekkelig data. Uten at dataene er basert på virkeligheten. De blir fremprovosert av fantasien. Hvor en av fantasiens oppgaver er å "leke" med "kattungen" for å vedlikeholde ferdighetsnivået. Altså kunnskapen om å observere og å forutse vindens endringer. På den samme måten kan man sammenligne med andre ting. Engler, hjelpere eller hva det nå måtte være. Dersom vi mennesker går og tenker på spøkelser, engler, ånder, nisser eller hva som helst. Så vil vi til slutt begynne å se dem. Nettopp fordi vi produserer våre egne nevroner, hvis hensikt er å vise disse frem for oss. Men det blir ikke nødvendigvis virkelig av den grunn. Selv om det er levende nok for den som det gjelder.

Jeg håper noen skjønner hva jeg mener?

...
Jeg håper noen skjønner hva jeg mener?


Hei igjen!

Jeg tror jeg skjønne rhva du mener. Er i tenkeboksen på svar til ditt sva til meg, vil kanskje gå et par dager før de kommer. Viktig å veie sine ord på gullveky i vanskelige spm:) Da tror jeg ogfså at jeg vil si noe om det du tar opp gjennom metaforen din, knytta til hvordan barn kan fortelle om syn og opplevelser, uten å ha begrep om engler, ånder mm.

beste hilsen BiB

Nå har jeg lest her en stund. Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for å la være å delta i slike diskusjoner, basert på en lite hyggelig erfaring fra tidligere . . . men jeg tror nok jeg må si lite grann nå.

Jeg er blant dem som sier "Tuller du, eller. . .?" i undersøkelsen. Jeg skjønner overhodet ikke at noen kan definere noe som helst som engler.

Oki, greit - jeg er personlig ateist. Jeg kan ikke med min beste vilje forestille meg at det skal/kan finnes en guddom eller noe "utenomjordisk" eller hva man nå kan finne på å kalle det. Altså f eks åndevesener eller gudevesener som har en eksistens utenom menneskers fantasi og psyke.

Derimot skal jeg villig innrømme å ha hatt mange opplevelser som noen ville ha kalt "overnaturlige". Kunne jeg ha fortalt mye om - men det syns jeg ikke er så viktig, for jeg tror det er andre forklaringer på det.

For jeg tror ikke det finnes noe overnaturlig i verden i det hele tatt - bare naturlige ting, deriblant muligens noe vi NÅ tror er overnaturlig eller uforklarlig, men som en gang i fremtiden vil vise seg å være helt naturlig - når vi kan få målt det, en eller annen gang i fremtiden.

Forøvrig er jeg helt enig med Thorwald og Sondre.

Og nei, jeg tror definitivt IKKE på engler, uansett hvilken definisjon man vil legge i det. Personlig holder jeg meg til gamle definisjoner - dvs at engler er bibelens definisjon, og hjelpere er noe annet - kanskje Margit Sandemoes definisjon?? Uansett hvilken definisjon man legger på det ene eller det andre, så tror jeg bare ikke på det.

Som sagt, til tross for at jeg har opplevd en hel del ting. Så det er overhodet ikke en garanti for å tro på sånt, om noen trodde det.

Men likevel - bare sånn apropos: Her er et gammelt innlegg fra Fedonisten.
En liten själ talar med Gud
En gång, före den tidlösa tiden, var det en liten själ som sade till Gud: Jag vet vem jag är! Gud svarade henne: Åh, det är ju underbart! Vem är du då?

Den lilla själen ropade: Jag är ljuset! Och på Guds ansikte strålade det vackraste leendet. Du har rätt bekräftade han, du är ljuset. Då blev den lilla själen överlycklig, för hon hade just upptäckt vad alla själarna i Himmelen vill upptäcka. Oj! Sade den lilla själen, det är ju toppen!

Fast snart var det inte nog för den lilla själen att veta vem hon var. Hon blev orolig djupt inne i sig själv och ville nu vara den som hon var. Så hon gick nu åter till Gud. Förresten är det ingen dålig idé att vända sig till Gud, när man vill bli det man egentligen är. Och hon sade: När jag nu vet vem jag är, skulle jag då inte också kunna få vara den jag är? Och Gud svarade: Du menar, att du vill vara den, den du redan är för länge sedan?

Jo, sade den lila själen: Det är ju en skillnad om jag bara vet vem jag är eller om jag verkligen är det, jag vill känna hur det är att vara ljuset! Men du är ju ljuset, sade Gud igen och log. Men den lilla själen jämrade sig: Ja, men jag vill ju veta hur det känns, att vara ljuset! Gud skrattade lite. Jaha, det skulle jag kunna tänka mig. Du har alltid varit lite äventyrlig, svarade han. Då finns det bara en sak och hans ansikte blev allvarligt. Vad då? frågade lilla själen. Det finns inget annat än ljus. Jag har ingenting annat skapat än det vad du är. Därför är det inte lätt för dig att blir den du är. För det finns ingenting som inte är som du. Vad? Den lilla själen var ganska förvirrad. Föreställ dig det så här, sade Gud, du är som stearinljusets sken i solen. Och så är det ju också. Och bredvid dig finns många miljoner levande ljus, som gemensamt bildar solen.

Men solen vore inte solen om inte du fanns. Bara med ett ända ljus mindre vore solen inte längre solen, för den kunde inte stråla lika ljus.

Den stora frågan är. Hur kan du upptäcka att du är ljuset om du är helt omsluten av ljus?

Då blev lilla själen lite kaxig. Du är ju Gud, hitta på nåt. Det har du rätt i, sade Gud och log igen. Jag har redan kommit på nåt. Eftersom du är ljus och du kan inte känna igen dig, när allting omkring dig är ljus, skall vi omge dig med mörker.

Vad är mörker? ropade den lilla själen. Gud svarade: Mörkret är det du inte är. Kommer jag att vara rädd för det? Ville den lilla själen veta. Bara om du vill vara rädd, svarade Gud. Det finns överhuvudtaget ingenting du behöver vara rädd för, om du inte vill. Vet du, alla de rädslor hitta vi bara på. Oj! Den lilla själen nickade förstående och kände sig genast bättre.

Sen förklarade Gud att ofta måste man först uppleva motsatsen till det man önskar uppleva. Det är en stor present, sade han, för utan motsatsen skulle du aldrig förstå hur någonting verkligen är. Du skulle inte veta vad värme är utan kyla, inte uppe utan nere och inte snabb utan långsam. Du kan inte förstå höger utan vänster, inte här utan där och inte nu utan senare. Om du är omgiven av mörker, avslutade Gud, knyt inte näven och höj inte din röst mot mörkret. Var hellre ett ljus i mörkret istället för att vara arg på det. Då kommer du att veta vem du är och alla andra kommer också att veta det. Låt ditt ljus stråla för att andra kan se att du är någonting speciellt. Menar du verkligen att det är ok om de andra kan se att jag är någonting speciellt? Självklart! Gud log. Det är till och med helt ok. Men kom alltid ihåg: att vara något speciellt är inte att vara bättre. Var och en är något speciellt, var och en på sitt sätt. De flesta har glömt det. Först när de känner att det är ok för dig att vara något speciellt kommer de att förstå att det är också ok för dem. Hej! Ropade den lilla själen och dansade, hoppade och skrattade full av glädje. Jag kan alltså få vara så speciell som jag vill! Ja, och du kan börja med det genast sade Gud och dansade, hoppade och skrattade med den lilla själen. På vilket sätt vill du vara speciell? Hur menar du på vilket sätt? frågade den lilla själen. Det förstår jag inte. Jo, att vara ljuset betyder att vara någonting speciellt och det kan betyda väldigt mycket. Det är någonting speciellt med att vara vänlig, att vara mjuk, eller att vara kreativ och att vara tålmodig. Kommer du på något annat hur man kan vara något speciellt.

Den lilla själen satt en stund helt stilla, sedan ropade hon: Ja, jag vet ganska många saker hur man kan vara något speciellt. Det kan vara någonting särskilt att var hjälpsam eller hänsynsfull och det är någonting speciellt att dela med varandra . Ja, sade Gud. Och allt det kan du vara och det på en gång - eller också bara en del av det. Det är den sanna betydelsen av att vara ljuset.

Jag vet, vad jag vill vara! Den lilla själen var så lycklig. Jag vill vara den delen av det speciella, som man kalla för förlåtelse. Att förlåta, är det inte något speciellt? Oh ja, försäkrade Gud den lilla själen, det är något mycket speciellt! Ok, det är det jag vill vara, jag vill vara förlåtelse. Jag vill uppleva mig som förlåtelse. Bra, sade Gud. Men det finns en sak till som du måste veta. Den lilla själen blev så småningom lite otålig. Alltid när det finnas nya svårigheter. Vad då? Suckade hon. Det skulle inte finnas någon som du skulle förlåta. Ingen? Den lilla själen kunde nästan inte tro det. Ingen, upprepade Gud. Allting jag skapade är fullkomligt. Det finns inte en enda själ i hela min skapelse som är mindre fullkomligt som du. Titta bara omkring dig.

Då såg den lilla själen, att många andra själar hade samlats omkring dem. De har kommit från alla håll i himmelriket. De hade nämligen hört att den lilla själen hade ett särskilt samtal med Gud, och alla ville höra vad de två pratade om.

När den lilla själen tittade på alla dem oräkneliga själar, fick hon inse att Gud hade rätt. Ingen av dem var mindre vacker, mindre strålande eller mindre fullkomlig än hon själv. De andra själarna var så underbara, deras ljus strålade så stark, att den lilla själen nästan inte kunde titta dit.

Vem av dem vill du nu förlåta? Frågade Gud. Oj, det blir ju inte roligt, mumlade den lilla själen för sig. Jag vill erfara mig som någon som förlåter. Jag skulle så gärna vilja veta hur man känner sig denna del av det speciella. Och så lärde sig den lilla själen, hur det känns att vara ledsen.

Men då kom det fram från den stora församlingen en vänlig själ. Hon sade: Var inte ledsen nu, jag vill hjälpa dig. Verkligen? Sade den lilla själen. Men vad kan du göra för mig? Jag kan föra någon till dig, som du kan förlåta! Är det sant? Ja, det är säkert, den vänliga själen log. Jag kan komma in i ditt nästa liv på jorden och göra någonting mot dig, för att du kan förlåta mig. Men, varför vill du göra det för mig? Du är ju ett fullkomligt väsen. Dina vibrationer är så höga, ditt ljus så strålande. Varför skulle du sänka dina vibrationer så att ditt ljus blir mörkt och tätt. Du är så ljus, att du kan dansa på stjärnorna och med tankens hastighet röra dig genom himlen. Varför skulle du göra dig så tung, för att kunna göra mig illa i mitt nästa liv?

Helt enkelt! För jag älskar dig, sade den vänliga själen. Det svaret förvånade den lilla själen. Du behöver inte vara förvånad, sade den vänliga själen. Du har gjord samma sak för mig med. Kommer du inte ihåg? Vi har redan ofta dansad med varandra. Ja, du och jag. Vi har lekt med varandra genom alla tider och på många platser. Du har det bara glömt. Vi båda har redan varit allt. Vi har varit ner och upp, vi har varit höger och vänster. Vi har varit här och varit där, vi har varit i nuet och i sedan. Vi har redan varit man och kvinna, och vi har varit bra och dålig - båda har vi varit offret och skurken. På så sätt kommer vi om och om igen att träffas och hjälpa varandra att uttrycka det vad vi verkligen är. Och därför, förklarade den vänliga själen, kommer jag in i ditt nästa liv på jorden för att vara skurken. Jag kommer att göra dig väldig illa, och sedan kan du uppleva dig som någon som förlåter.

Men vad kommer du att göra? Den lilla själen blev lite orolig. Vad kan bli så förskräckligt? Oh, sade den vänliga själen med ett leende, vi kommer nog på någonting. Sen blev den vänliga själen mycket allvarlig, och sade med en mjuk röst: Vet du, med en sak hade du rätt. Med vad då? Ja jag måste gå väldigt långt ner med min energi och blir mycket tungt, för att kunna göra dig så fruktansvärt illa. Jag måste lotsas vara någon som jag inte är. Därför måste jag be dig om en tjänst.

Du kan önska dig vad du vill! Sa den lilla själen hoppande och sjöng Hurra, jag kommer att förlåta! Jag kommer att förlåta!" Då märkte den lilla själen att den vänliga själen blivit väldigt tyst.

"Vad är det? Vad kan jag göra för dig?" Frågade den lilla själen.

"Du är verkligen en ängel, om du vill göra den här hemska saken för mig!" Då blandade sig Gud i själarnas samtal: Självklart så är denna vänliga själ en ängel! Varje väsen är en ängel! Tänk alltid på det här: Jag har alltid enbart sänt dig änglar!

Den lilla själen ville ju så gärna uppfylla den vänliga själens önskan och frågade ännu en gång: Säg äntligen, vad jag kan göra för dig?

Den vänliga själen svarade: I det ögonblick, när vi träffas på jorden och gör det grymma mot dig - och det ögonblicket, när jag gör det värsta du kan föreställa dig, alltså i det ögonblicket ... Ja? Frågade den lilla själen, ja? Den vänliga själen blev ännu tystare.

Tänk på vem jag verkligen är! Oh, det skall jag verkligen göra! Ropade den lilla själen. Det lovar jag dig! Jag kommer alltid att minnas dig, så som jag ser dig här och nu! Bra! Sa den vänliga själen. Vet du, jag är tvungen att förställa mig, så att jag glömmer mig själv.

Om du inte minns mig som jag verkligen är, då kommer inte heller jag ihåg det för en mycket lång tid. Om jag glömmer, vem jag är, kan det hända att även du glömmer vem du är. Då är vi förlorade båda två. Då behöver vi ytterligare en själ som kommer in i våra liv och påminner oss vilka vi verkligen är. Men den lilla själen lovade än en gång: Nej, vi kommer inte att glömma vilka vi är! Jag skall komma ihåg dig! Och jag kommer att vara mycket tacksam att du ger mig den stora gåvan den gåvan att jag får erfara, vem jag verkligen är.

Och så slöt de båda själarna sitt avtal. Den lilla själen gick in i ett nytt jordeliv. Hon var helt upprymd i att hon var det ljuset, som var så speciellt, och hon var så glädjefull att hon fick vara den delen av det speciella som heter förlåtelse. Hon väntade otåligt på att kunna uppleva sig själv som förlåtelse och på att få tacka den andra själen för att hon möjliggjorde denna erfarenhet.

Den lilla själen kom ihåg, i varje ögonblick i detta nya liv, närhelst en ny själ dök upp, om hon kom med glädje eller sorgsamhet, särskilt när hon kom med sorgsamhet -, vad Gud en gång givit henne med på vägen:

Tänk alltid på, hade Gud sagt med ett leende, jag har enbart sänt änglar till dig!

Av Neale Donald Wals


Som sagt, bare som et apropos. Så kan man fremdeles legge ulike ting i det med engler, altså.

Men likevel - bare sånn apropos: Her er et gammelt innlegg fra Fedonisten.
En liten själ talar med Gud [...]

Tusen takk for en flott tekst! :)

Oki, greit - jeg er personlig ateist. Jeg kan ikke med min beste vilje forestille meg at det skal/kan finnes en guddom eller noe "utenomjordisk" eller hva man nå kan finne på å kalle det. Altså f eks åndevesener eller gudevesener som har en eksistens utenom menneskers fantasi og psyke.

Er du en av "the brights"? Ref: http://www.the-brights.net/

Det er nemlig jeg. :)

Thorwald - muligheten for at vi snakker forbi hverandre er absolutt til stede.

Du stiller deg så uforstående til at jeg hevder du mener åndelighet bør medisineres bort, og lurer på hvor jeg har det fra;

Her: for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok. ;)

Når jeg leser det siste innlegget ditt og ser hvordan du reagerer på mine ytringer, så går det opp for meg at det sannsynligvis er sånn at du ikke er klar over hvor støtende og respektløse dine holdninger til åndelig innstilte mennesker ser ut til å være.

Jeg har null problemer med at du ikke selv tror på noe guddommelig.

Men du sier ikke bare at åndelighet ikke er noe for deg, at du ikke tror på det, og at du ikke skjønner at folk vil bruke tid på slikt.

Nei, du sier at åndelighet ( det å tro på noe som ikke kan sees, måles, veies, bevises) er en vrangforestilling.

Så du sier ikke bare et det mange har som et fundament i sitt liv er noe du ikke selv tror på - du sier at det er noe sykt. At det er noe folk utvikler i nød, og som en blindvei ut av psykiske problemer.

Vel kan dette gjelde for noen - som det aller meste kan gjelde for noen.

Men du trekker det altfor langt. Du baserer en generell teori kun på din personlige opplevelse.

Det er vanskelig for meg å skjønne at du ikke skjønner hvor respektløst det er å kalle det aller mest meningsfulle i andres liv for en vrangforestilling, og at "disse magiske følelsene forsvinner når man får medisin".

Noen kan leve i et skadelig ekteskap ( vold, f.eks), men likevel bli fordi man er overbevist om at "han elsker meg jo".
Men så når de er ute av dette forholdet, vil det stå klart for henne at det var ikke kjærlighet - det var noe skadelig.

kan hun så trekke den slutningen at også alle andre som lever i ekteskap og tror de elsker hverandre lever på en løgn? Er all kjærlighet en illusjon fordi hennes var det?

Å flykte inn i religion og dyrke dette på en overdreven og usunn måte som en følge av psykiske problemer er selvfølgelig høyst uønskelig og skadelig. Det kan være en blind vei, det kan gjøre det verre.

Men dette er jo et sært tilfelle - de aller fleste har ingen psykiatrisk diagnose. Så at du bygger din teori med et så smalt og lite almenngyldig utgangspunkt er ufruktbart.

Mange kan også ha et begrenset syn på åndelighet, og automatisk tenke utdatert kristendom eller religion utøvd på en måte som er skadelig for individet.

Moderne åndelighet er noe helt annet. ( Med moderne åndelighet, tenker jeg på Holisme. Les gjerne på siden til William Bloom, eller www.holisme.no)

Jeg tenker at et åndelig behov er et høyst naturlig og FRISKT behov. ( Ikke et sykt behov, eller som en manisk og panisk løsning på psykisk sykdom).

Når vi lytter innover, får vi kontakt med vår kjerne, vår sjel. Og der ligger også kontakt med det guddommelige.
Det er ikke en flukt - det er heller det motsatte. Det er å være i kontakt med det som er sant, ekte og kjærlighet til seg selv og andre.

Når jeg er bevisst på det åndelige aspektet i tilværelsen, gjør jeg klokere valg, har mer omtanke for meg selv og andre, kjenner nærvær i øyeblikket mye sterkere, og kjenner en sterkere kjærlighet.

At du hevder at slike følelser - det mest verdifulle jeg har - ville blitt borte med medisiner ( mao. at det er noe sykt, noe som bør medisineres bort) er i aller høyeste grad respektløst.

Jeg tror jeg har forklart meg så godt som jeg er i stand til. Så om du fortsatt stiller deg uforstående til min reaksjon på dine holdninger, må jeg nok kaste inn håndkleet.

Men det er vel uansett like greit å la andre slippe til!

muligheten for at vi snakker forbi hverandre er absolutt til stede.


Det tror jeg også. Jeg tror de fleste snakker forbi hverandre i denne tråden. :)

Jeg synes imidlertid du klarer å ordlegge deg veldig bra. Du får uttrykt det jeg skulle ønske jeg klarte å sette ord på. Det er egentlig ikke noe mer å diskutere utover det du har sagt, og da er det jo fornuftig å gi seg.

Når jeg leser det siste innlegget ditt og ser hvordan du reagerer på mine ytringer, så går det opp for meg at det sannsynligvis er sånn at du ikke er klar over hvor støtende og respektløse dine holdninger til åndelig innstilte mennesker ser ut til å være.!

:ja: det må jeg nok si meg enig i....

Om man er uenig skal man allikevel uansett ha respekt for andres følelser meninger. Her har jeg litt inntrykk av at de stakkars med "vrangforestillinger" skal "frelses" fordi de egentlig ikke vet hva det dreier seg om. Kan de ikke bare få være i fred med "vrangforestillingene" sine ?

Jeg syns denne terpingen på det samme om og om igjen begynner å bli kjedelig og må innrømme at jeg ikke gidder å følge med lenger.

Men jeg tør påstå at det ikke finnes en eneste psykolog eller psykiater i dette landet som ville si at religiøsitet, gudstro eller en åndelig opplevelser er et tegn på psykisk sykdom.


Her blir jeg simpelthen nødt til å protestere. Jeg møter mange pasienter, som er opptatt av religiøsitet og gudstro i alle former, fra "normal" statskirkekristendom over diverse organiserte trossamfund til det helt ekstreme psykotiske, hvor folk oppbygger deres eget univers, gjerne med seg selv i i betydningsfull posisjon. Det kan ofte være meget vanskelig å finne ut hva som er psykotisk, og hva som er normalt. For det er ikke noen klar grense, men selvfølgelig kan man ikke alltid si at religiøsitet er et psykotisk symptom.

Men jo, jeg kjenner en del psykiatere og psykologer, og mange er villige til å kalle religiøse forestillinger og gudstro for vrangforestillinger. Men vi går stille med det, for religiøse følelser krever jo nettopp respekt.

I øvrigt synes jeg diskusjonen lider under en uklarhet mht hva som egentlig menes med åndelighet. Utgangspunktet "engler" er jo en henvisning til overnaturlige skapninger på linje med gud, satan, spøkelser og julenissen. Og så er det snakk enn den form for åndelighet, der består i å søke mulighetene i eget sinn og i forhold til andre mennesker. Dette kan jo gjøres uten å måtte forklare noe ved hjelp av noe overnaturligt. Fenomener som hypnose og meditasjon kan gi mange mennesker gode åndelige opplevelser. Dette er muligheter som finnes i os i og med at vi er mennesker, og vi kan, hvis det skulle være interessant, studerere virkningene ved hjernescanning eller EEG. Jeg synes disse ting er fult tilstrekkelig, og jeg er ikke interessert i forklaringer ved hjelp av overtro. Det er ikke nødvendig.

Hvis dette innlegg ikke er så særlig respektfult, så er det i det minste ærligt. Jeg er litt trætt av å være så respektful, at jeg ikke kan si min mening.

Jeg er litt trætt av å være så respektful, at jeg ikke kan si min mening.

Det er det heller ingen som har forlangt av deg.

Det er da fullt mulig å si hva man mener uten å være respektløs og hånende/latterliggørende !

Jeg mener denne diskusjonen har utviklet seg litt bort fra sak, og til en kamp om å ha rett.

Dere skjønner kanskje ikke hva jeg mener med respekt, - så jeg kan prøve å forklare:

Generelt sett: Du må ikke respektere meg, og du må ikke respektere mine standpunkter. Det du derimot må, er å respektere min rett til å ha standpunkter.
Uten nødvendigvis å legge din sjel i å "omvende" meg.

Som filosofen Voltaires sier: ”Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.” Det Voltaire fastslår her, er at man å ha respekt for andres rett til å fremsette en ytring, men det er som sagt noe annet enn å ha respekt for selve ytringen.

...og det syns jeg er en god leveregel. Sparer meg for en masse bortkastet sinne/aggresjon og trang til å måtte diskutere til siste slutt for å MÅTTE ha rett i alt.

Men jo, jeg kjenner en del psykiatere og psykologer, og mange er villige til å kalle religiøse forestillinger og gudstro for vrangforestillinger. Men vi går stille med det, for religiøse følelser krever jo nettopp respekt.

I øvrigt synes jeg diskusjonen lider under en uklarhet mht hva som egentlig menes med åndelighet. Utgangspunktet "engler" er jo en henvisning til overnaturlige skapninger på linje med gud, satan, spøkelser og julenissen. Og så er det snakk enn den form for åndelighet, der består i å søke mulighetene i eget sinn og i forhold til andre mennesker. Dette kan jo gjøres uten å måtte forklare noe ved hjelp av noe overnaturligt. Fenomener som hypnose og meditasjon kan gi mange mennesker gode åndelige opplevelser. Dette er muligheter som finnes i os i og med at vi er mennesker, og vi kan, hvis det skulle være interessant, studerere virkningene ved hjernescanning eller EEG. Jeg synes disse ting er fult tilstrekkelig, og jeg er ikke interessert i forklaringer ved hjelp av overtro. Det er ikke nødvendig.

Hvis dette innlegg ikke er så særlig respektfult, så er det i det minste ærligt. Jeg er litt trætt av å være så respektful, at jeg ikke kan si min mening.

Jeg tror ikke mennesker med en gudstro er spesielt storforlangende når det gjelder å bli møtt med respekt!
Alle ønsker vel å bli tatt på alvor og møtt med respekt.
Du liker sikkert heller ikke i å bli latterliggjort, vil jeg tro.

Jeg er ikke opptatt av å ha rett.
Det jeg ER opptatt av, er menneskets ansvar for å finne balanse og mening i eget liv.

Sirene; er du psykolog? Da har vi jo i tilfellet gjort et scoop hva denne lille avsporingen av diskusjonen dreier seg om! For du mener virkelig at mange psykologer i fullt alvor og med sin faglige tyngde hevder at gudstro er vrangforestillinger?

Det er et særdeles kontroversielt synspunkt.

Jeg vil tro at det er lett å skille mellom et sunt menneskes åndelighet og gudstro ( noe som fungerer som et POSITIVT aspekt i tilværelsen for den det gjelder), og et menneske med en psykisk forstyrrelse, som luller seg inn i psykotiske vrangforestillinger ( noe som ikke kan kalles åndelig i det hele tatt, men som tvertimot virker negativt på personens evne til å fungere i livet).

Det er mange som mener at "åndelighet" er et så veldig uklart begrep.
Åndelighet er troen på at det finnes noe større enn oss selv - en guddommelig kraft.
Hva dette konkret inneholder for den enkelte er så mangt - og slik skal det være.
Det er mange veier til Rom - og mange veier til å få kontakt med det guddommelige i seg selv.

Du er ikke interessert i forklaringsmodeller utover det vitenskapen har å tilby.
Da har du tatt et valg for hva som er riktig for DEG i DITT liv.

Er det ikke like selvfølgelig at andre har akkurat like stor rett til å finne ut hva som føles riktig for DEM i DERES liv?

Det er jo forståelsen av dette, som er respekt.

Å uttrykke egne meninger uten å samtidig fordømme andres er viktig - og nødvendig for å fungere sammen med andre mennesker på en god måte.

Forøvrig er jeg enig med Nille i det hun sier.

Og jeg synes jo absolutt at dette er en viktig og interessant debatt.
Jeg har ikke tatt del i den for å bli enig med noen, eller overbevise andre om at jeg har rett.

Å utveksle meninger og livsanskuelser er en ypperlig arena for å utvikle forståelse og respekt.

Vi vet ikke alt noen av oss.
Det er jo som kjent slik at jo mer man får vite, jo mer blir man klar over at man ikke vet. Og det er da nettopp det som gjør tilværelsen spennende og utviklende for oss alle sammen!

Tusen takk, Frøy!!

Dette var gode ord å få. Det kostet litt mot å skrive innleggene:) De er jo tildels svært personlige, på et område der det er lett å trekke forhastede slutninger og tillegge hgverandre meninger og tro, og hvor fordommer og forestillinger lett fører til fordommer/før-dømming. Samtidig kjenner jeg at trangen til å sette spørsmålstegn ved enkelte påstander og innlegg ble påtrengende.

klem fra blid BiBJa, jeg skjønner at det gjør det :ja:. Veldig flott at du gjør det likevel - modig!

Zoë: Enig med TheMonk, du uttrykker deg veldig bra og sier mye av det jeg gjerne selv skulle sagt (men ikke har orket).

Kudos til dere begge! :blomster:

Du stiller deg så uforstående til at jeg hevder du mener åndelighet bør medisineres bort, og lurer på hvor jeg har det fra;

Her: for veldig mange, så forsvinner disse magiske følelsene når de får medisin. Merkelig nok. ;)

Ærlig talt. Skal du først quote meg så gjør det i det minste skikkelig da. Og ikke ta ting ut av sin sammenheng. Nå ble jeg faktisk litt skuffet over deg.


Når jeg leser det siste innlegget ditt og ser hvordan du reagerer på mine ytringer, så går det opp for meg at det sannsynligvis er sånn at du ikke er klar over hvor støtende og respektløse dine holdninger til åndelig innstilte mennesker ser ut til å være.

Nei, dette forstår jeg virkelig ikke. Jeg har mine meninger på samme måte som du har dine. Jeg gir utrykk for mine meninger på en ordentlig måte, uten bruk av ad hominem. Da må det være lov å stille spørsmålstegn ved påstanden om at mine holdninger er støtende mot åndelig innstilte mennesker. Er det ikke da rimelig å anta at du, med flere, reagerer negativt på at jeg fremlegger mine meninger. Mer enn måten jeg gjør det på? Har jeg oppført meg dårlig så kom gjerne med eksemplene, mulig jeg ikke er helt virkelighetsorientert her?


Jeg har null problemer med at du ikke selv tror på noe guddommelig.

Om jeg tror på noe guddommelig er faktisk litt avhengig av definisjonen.


Men du sier ikke bare at åndelighet ikke er noe for deg, at du ikke tror på det, og at du ikke skjønner at folk vil bruke tid på slikt.

Nei, du sier at åndelighet ( det å tro på noe som ikke kan sees, måles, veies, bevises) er en vrangforestilling.

Igjen blir dette er spørsmål om definisjoner. Men om man sier at man har flere valg, og at man kan velge mellom det som er verifiserbart og det som ikke lar seg verifisere, så velger jeg det som kan verifiseres. Jeg kan gjerne kalle dette for den retteste forestillingen, med den følgen at det som ikke er så rett, blir en vrangforestilling. Alle mennesker har vrangforestillinger, i forskjellige former og farger, uten at dette nødvendigvis defineres som sykdom. Men igjen, dette er jo et spørsmål om definisjoner.


Så du sier ikke bare et det mange har som et fundament i sitt liv er noe du ikke selv tror på - du sier at det er noe sykt. At det er noe folk utvikler i nød, og som en blindvei ut av psykiske problemer.

Jeg sier at det KAN være noe sykt og at det KAN være ut fra nød og at det fjerner fokuset fra det som er VIKTIGERE, nemlig virkeligheten.


Vel kan dette gjelde for noen - som det aller meste kan gjelde for noen.

Da er vi jo enige da. :)


Men du trekker det altfor langt. Du baserer en generell teori kun på din personlige opplevelse.

Jeg fremmer mitt syn på saken. På samme måte som du fremmer ditt syn på saken. Du har jo heller ikke et fakultet i ryggen, så det er vel fair å si at vi er like gode på dette området.


Det er vanskelig for meg å skjønne at du ikke skjønner hvor respektløst det er å kalle det aller mest meningsfulle i andres liv for en vrangforestilling, og at "disse magiske følelsene forsvinner når man får medisin".

Det er nå uansett min mening. Beklager om det er sårende å høre, men jeg mener det like vel. Det er realiteten, og den må vi forholde oss til. Jeg mener også at det må være lov til å gi utrykk for slike meninger i et diskusjonsforum som dette, uten at voksne mennesker skal bli støtt fordi andres meninger om livsfilosofiske spørsmål tråkker en litt på tærne. Såpass takhøyde må det jo være? Det er jo ikke slik noen tvinges til å følge med i denne tråden.


Noen kan leve i et skadelig ekteskap ( vold, f.eks), men likevel bli fordi man er overbevist om at "han elsker meg jo".
Men så når de er ute av dette forholdet, vil det stå klart for henne at det var ikke kjærlighet - det var noe skadelig.

kan hun så trekke den slutningen at også alle andre som lever i ekteskap og tror de elsker hverandre lever på en løgn? Er all kjærlighet en illusjon fordi hennes var det?

Nei, naturligvis ikke. Hva var poenget ditt?


Å flykte inn i religion og dyrke dette på en overdreven og usunn måte som en følge av psykiske problemer er selvfølgelig høyst uønskelig og skadelig. Det kan være en blind vei, det kan gjøre det verre.

Nettopp.


Men dette er jo et sært tilfelle - de aller fleste har ingen psykiatrisk diagnose. Så at du bygger din teori med et så smalt og lite allmenngyldig utgangspunkt er ufruktbart.

Det er mulig. Men jeg har allerede høstet frukter. Jeg har lært nye ting gjennom denne tråden, så helt bortkastet har det ikke vært.


Mange kan også ha et begrenset syn på åndelighet, og automatisk tenke utdatert kristendom eller religion utøvd på en måte som er skadelig for individet.

Moderne åndelighet er noe helt annet. ( Med moderne åndelighet, tenker jeg på Holisme. Les gjerne på siden til William Bloom, eller www.holisme.no (http://www.holisme.no/))

Ok, takk for linken.


Jeg tenker at et åndelig behov er et høyst naturlig og FRISKT behov. ( Ikke et sykt behov, eller som en manisk og panisk løsning på psykisk sykdom).

Hvorfor kan ikke dette like gjerne være et sykt behov?


Når vi lytter innover, får vi kontakt med vår kjerne, vår sjel. Og der ligger også kontakt med det guddommelige.

At vi kan få god kontakt med oss selv er jo greit. Men hvilken guddommelighet kommer man i kontakt med, og hvordan kan man med sikkerhet vite at det er det det er? Kan det ikke like gjerne være en naturlig tilstand fremkallet gjennom meditasjon?


Det er ikke en flukt - det er heller det motsatte. Det er å være i kontakt med det som er sant, ekte og kjærlighet til seg selv og andre.

Man kan gå inn i seg selv og finne både kjærlighet, sannhet og annet. Men man kan også være virkelighetsorientert og finne disse samme tingene med utadrettet virksomhet.


Når jeg er bevisst på det åndelige aspektet i tilværelsen, gjør jeg klokere valg, har mer omtanke for meg selv og andre, kjenner nærvær i øyeblikket mye sterkere, og kjenner en sterkere kjærlighet.

Hvordan kan du vite at dette ikke bare er noe som du tror?


At du hevder at slike følelser - det mest verdifulle jeg har - ville blitt borte med medisiner.

Kjærlighet og sannhet blir ikke borte med antipsykotika. Det er en evt. psykose som forsvinner.


( mao. at det er noe sykt, noe som bør medisineres bort) er i aller høyeste grad respektløst.

Beklager at jeg har andre meninger enn deg.


Jeg tror jeg har forklart meg så godt som jeg er i stand til. Så om du fortsatt stiller deg uforstående til min reaksjon på dine holdninger, må jeg nok kaste inn håndkleet.

Det gjør jeg.


Men det er vel uansett like greit å la andre slippe til!

Det er meget mulig.

At vi kan få god kontakt med oss selv er jo greit. Men hvilken guddommelighet kommer man i kontakt med, og hvordan kan man med sikkerhet vite at det er det det er? Kan det ikke like gjerne være en naturlig tilstand fremkallet gjennom meditasjon?


Trenger den egentlig å defineres? Må alt vites med sikkerhet? Når du kaller det "en naturlig tilstand fremkallet gjennom meditasjon" så mener jeg du er nærmere svaret enn du har vært hittil. Jeg tror også du kommer litt nærmere et svar hvis du slutter å tenke så mye og slutter å prøve å sette merkelapper på alt mulig. Meditasjon er et fint verktøy som gir innsikt i "åndelighet". Kverulering på et forum gir i alle fall null innsikt. Med andre ord: Slutt å kverulere, begynn å meditere.

Nå er jeg ferdig med å meditere, så nå tenkte jeg å bidra med en URL:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186484926.84

Nå er jeg ferdig med å meditere, så nå tenkte jeg å bidra med en URL:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186484926.84

Takk, det var intr å lese :)

Er du en av "the brights"? Ref: http://www.the-brights.net/

Det er nemlig jeg. :)

Vel, jeg har verken definert meg sånn eller registrert neg der, så sånn sett er jeg ikke det.

Men jeg har lest en del om det tidligere, da det først ble snakk om det, og lurte litt på det den gangen. Og din netthenvisning var jo veldig bra. Mye interessant der.

Jeg antar at jeg nok ligger omkring der, ja.

Vel, jeg har verken definert meg sånn eller registrert neg der, så sånn sett er jeg ikke det.

Men jeg har lest en del om det tidligere, da det først ble snakk om det, og lurte litt på det den gangen. Og din netthenvisning var jo veldig bra. Mye interessant der.

Jeg antar at jeg nok ligger omkring der, ja.

Da vil jeg anbefale deg å melde deg inn. :)

For øvrig synes jeg også denne artikkelen er relevant for denne tråden: http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186647025.92

Jaggu, der traff du spikeren på hodet. :p Å føre denne diskusjonen videre blir som å stange hodet i veggen. Jeg velger glatt å overse de siste nedlatende kommentarene dine. Makan til arroganse, selvopptatthet, elitetenkning og uvitenhet er det lenge siden jeg har vært borti. Ha et fint liv!

Gjerne for meg om du velger å overse meg, men synes det er trist at du skal ta frem en av verdens mest kjente forsker å påstå falske fakta. Akkurat som Darwin (og andre) blir misbrukt i kampen mot evolusjon (og andre ting), så bygger mange mennesker sine liv på løgner for å tilfredsstille sine behov for å vedlikeholde den troen man har.

Men enda en gang så går du bare direkte på meg og ignorere igjen å diskutere argumenter eller emnet til tråden.

Diskusjon er å stange hodet i veggen, du vil aldri klare å overbevise eller vinne en diskusjon. Målet med diskusjoner er ikke nødvendigvis å overbevise noen, men å få utløp for sine egne tanker og ideer. Det er hvertfall det jeg pleier å si. Når man får utløp for sine tanker og meninger, så oppdager man hva man virkelig står innen for. Jeg blir stadig overrasket over mine egne tidligere utallelser. Hadde jeg bare tiet stille ville jeg aldri forstått hva jeg egentlig er.

I den sammenhengen, vil jeg ønske Sirene velkommen og takk for flott innlegg.

Men kan heller ikke se, måle eller veie kjærlighet.
Men når du opplever et øyeblikk fyllt med kjærlighet - så er det en høyst virkelig, reell og ekte opplevelse.

Jeg vil nesten tro at alle i verden har en forståelse at kjærlighet er ekte og noe virkelig som kan måles. Men jeg vil ikke gjøre sammen feilen som jeg har gjort tidligere å påstå at jeg vet for alle andre (sa minst en gang "alle kristne" og da tok jeg nok feil).


Skulle du mot formodning ha rett, så får vi begynne å tilsette antipsykotiske medisiner drikkevannet - for for de færreste erklærer seg 100% ateister.


Jeg står gjerne frem som en av disse ateistene, sammen med store deler av den vestlige verden. Synes det er trist at folk bruker argumenter som at vi i den vestlige verden har blitt mer stengt for åndelige opplevelser og tilnærmelser. Det er fortsatt mye vanskligere for en ateist å gjøre det bra som politikker og spesielt i USA. Men vi kan se det samme her i Norge, det er ikke mange som er åpent og klare ateister, ikke når det er lettere å få stemmer med å være en "svak religiøs" (når det er sagt, så er aldri sterke meninger positivt for en politikker...svake setninger og generell svada er det som vinner frem hos folk flest).


Du liker sikkert heller ikke i å bli latterliggjort, vil jeg tro.

Jeg er ikke opptatt av å ha rett.
Det jeg ER opptatt av, er menneskets ansvar for å finne balanse og mening i eget liv.


Jeg er veldig opptatt av å alltid ha rett, men enda mer opptatt av å finne ut av hva jeg tar feil av.

Det er heldigvis ikke slik lengre at mennesker som tror på virkeligheten blir latterliggjort.



Og jeg synes jo absolutt at dette er en viktig og interessant debatt.
Jeg har ikke tatt del i den for å bli enig med noen, eller overbevise andre om at jeg har rett.

Å utveksle meninger og livsanskuelser er en ypperlig arena for å utvikle forståelse og respekt.


Det er fint når vi alle kan være enige i noe :).

BiB, hvis du konsekvent påvirker mobiltelefonen slik du nevner så burde du kanskje lage et videoopptak som viser det. Kanskje du kan få undersøkt det nærmere så vi alle kan få en forklaring på hva som virkelig skjer, eller om det faktisk er noe som ikke kan forklares med vanlig vitenskap?

Og takk themonk, jeg har et veldig fint liv! Vet ikke når jeg er tilbake igjen så hade bra så lenge.

Kikket litt rundt på nettavisene etter Märtha-intervjuet i dag, og fant dette (http://www.vl.no/samfunn/article2922608.ece). Wow!!! :heia:

.....Det er heldigvis ikke slik lengre at mennesker som tror på virkeligheten blir latterliggjort.

.....BiB, hvis du konsekvent påvirker mobiltelefonen slik du nevner så burde du kanskje lage et videoopptak som viser det. Kanskje du kan få undersøkt det nærmere så vi alle kan få en forklaring på hva som virkelig skjer, eller om det faktisk er noe som ikke kan forklares med vanlig vitenskap?....

Hei og velkommen tilbake i diskusjonen!

Jeg synes du hopper for lettvint over det faktum at folk opplever og definerer virkeligheten ulikt, det finnes ingen fasit på hva virkeligheten er. En med sansehandicap eller kognitiv profil annerledes enn flertallet, ofte definert som "normalen" vil sannsynligvis oppfatte og oppleve verden annerledes enn deg.

Mht mobiltlf er ikke dette noe som skjer hver gang jeg tar i en mobil. Det skjer oftest når jeg er skikkelig engasjert og temperaturen i samtalen er høy.

mvh

BiB

Debatten har for lenge siden sporet av. Nå er det blitt en "slanging match" mellom troende (hva det nå enn er de tror på) og ikke-troende (hva det nå enn er de ikke tror på).

Jeg mener at Märtha må få mene det hun vil. Jeg legger meg ikke opp i hva hun mener.

Men jeg mener også hva jeg vil! Og når jeg ser en del av innleggene her, ser det ut til at enkelte ikke vil innrømme andre en sånn rettighet.

Gjentar Nilles sitat - jeg er dypt uenig i det du mener, men jeg vil forsvare inntil døden din rett til å mene det. Dette er for meg det ultimate, det viktigste.

Så slutt å rakke ned på folk som mener noe annet enn deg selv. Dessverre ser det ut til at det er såkalt "troende" som gjør det oftest. Synd - men ikke totalt uventet, nei.

Sondre, kan ikke du lage et videoopptak der du beviser dine troende/åndelig anlagte venners feiltagelse, gjerne ved hjelp av viteskapelige metoder? Det hadde vært interessant.

Hvorfor skulle han bevise det?

Hvorfor skulle han bevise det?
Fordi det er det han krever av andre. Jeg mener nå at enkelte ting ikke kan bevises, men kan heller ikke motbevises. Sondre virker veldig opptatt av det skal bevises/dokumenteres åndelig aktivitet, og gjerne tjenes penger. Jeg bare sender ballen tilbake. Skulle det være noe verre?

Men når du ber ham om å bevise at troende tar feil, med videoopptak, så syns jeg dette virker svært arrogant.

Selvsagt kan man ikke bevise at troende tar feil - men troende kan heller ikke bevise at de har rett. Jeg tror du misforstår dette med hva vitenskapen kan bevise. Eller så misforstår du med vilje.

Synd.

Viser bare det jeg sa ovenfor. Dessverre er det de såkalt troende som oftest rakker ned på folk som tror noe annet.

Men når du ber ham om å bevise at troende tar feil, med videoopptak, så syns jeg dette virker svært arrogant.

Selvsagt kan man ikke bevise at troende tar feil - men troende kan heller ikke bevise at de har rett. Jeg tror du misforstår dette med hva vitenskapen kan bevise. Eller så misforstår du med vilje.

Synd.

Viser bare det jeg sa ovenfor. Dessverre er det de såkalt troende som oftest rakker ned på folk som tror noe annet.
Jeg forstår det sånn at Sondre gjerne vil ha bevis, det vil vel jeg også!
Dessuten er jeg ikke troende, så det er sagt.

Dessverre er det de såkalt troende som oftest rakker ned på folk som tror noe annet.

Nå har jeg ikke lest hele denne tråden, så kanskje det er slik du hevder i akkurat denne dabatten.

Men jeg må si at jeg opplever det motsatt i min hverdag - både i forhold til venner, bekjente og familie og i debatter på andre fora ( og om man blar litt tilbake i denne tråden vil man lett finne en temmelig respektløs holdning fra enkelte "ikke-troende" her også).

Jeg opplever ofte å bli møtt med et hånlig smil og latterliggjøring fordi jeg tillater meg å snakke om at jeg har et åndelig syn på tilværelsen.
Det ene og alene fordi jeg ikke kan BEVISE noe.
Noe de som kun forholder seg til det som støttes av vitenskapen nettopp kan.

For meg er det et håpløst utgangspunkt for meningsutvekslinger og samtaler.
For det ligger jo nettopp i sakens natur at TRO ikke kan BEVISES!

Utover dette er jeg fullstendig enig med deg - respekt for andres livssyn og generelle måte å leve livet sitt på er essensielt for å ha gode og meningsfulle relasjoner med andre.

Jeg er veldig enig i det du skriver tidligere her, Karin. Men om du har lest hele tråden så kanskje du ser mitt synspunkt også.
JA, det var ment sarkastisk, og NEI, jeg misforsto ikke med vilje, ettersom jeg ikke ser det som en misforståelse, men som en kommentar.

Jeg kan også anta arroganse i det å bare gå ut fra at jeg er troende. Og også i det å påstå at de som er det er de som rakker hardt ned på de ikke-troende. Oppfordrer igjen å lese hele tråden!

Ellers ønsker jeg en god dag. Vil ikke ha krangel, men vil ikke bare ha såre følelser og mørke elementer i en sånn viktig debatt heller.
:)

Debatten har for lenge siden sporet av. Nå er det blitt en "slanging match" mellom troende (hva det nå enn er de tror på) og ikke-troende (hva det nå enn er de ikke tror på).

Jeg mener at Märtha må få mene det hun vil. Jeg legger meg ikke opp i hva hun mener.

Men jeg mener også hva jeg vil! Og når jeg ser en del av innleggene her, ser det ut til at enkelte ikke vil innrømme andre en sånn rettighet.

Gjentar Nilles sitat - jeg er dypt uenig i det du mener, men jeg vil forsvare inntil døden din rett til å mene det. Dette er for meg det ultimate, det viktigste.

Så slutt å rakke ned på folk som mener noe annet enn deg selv. Dessverre ser det ut til at det er såkalt "troende" som gjør det oftest. Synd - men ikke totalt uventet, nei.

Hei Karin!

Jeg ble litt nysjerrig da jeg leste innlegget ditt siden det er stilet til en "du", hvem er denne "du"?

Jeg er jo en av de troende i denne debatten, men håper ikke jeg på noen måte har bidratt til et inntrykk av at vi som tror, enten det er på engler, gud, oss selv eller vitenskapen, ikke anerkjenner andres rett til egne og divergerende meninger pga av at vi er troende. Jeg tror en slik holdning handler mer om personlige egenskaper relativt uavhengig av tro, men som gjerne bidrar til aktiv søken etter"sannheter" man kan forfekte, enten det er forkledd som tro på vitenskap eller tro på Gud.

Beste hilsen BiB

Jeg tror en slik holdning handler mer om personlige egenskaper relativt uavhengig av tro, men som gjerne bidrar til aktiv søken etter"sannheter" man kan forfekte, enten det er forkledd som tro på vitenskap eller tro på Gud.

At dette er knyttet opp mot personlige egenskaper mer enn hva man tror på er jeg helt enig i. Grunnen til dette er kanskje at mange ser på dette med å diskutere som en kamp hvor det er om å gjøre å ha rett. Motparten tar feil, og skal beseires for en hver pris. Når man ikke når igjennom med sakelige argumenter, går man ofte over i personangrep og andre snuskete teknikker. Heldigvis er ikke alle slik. Jeg har i flere andre sammenhenger uttalt at jeg alltid vinner når jeg diskuterer. Noe som må sies å være en utrolig frekk uttalelse. Men grunnen til at jeg kan påstå det er at enten så vinner jeg en ny mening, eller så vinner min mening ny vei. Uansett får jeg belyst problemstillingen fra flere kanter. Noe som etter min mening er flott, bla. siden det hindrer stagnasjon.

Etter denne normen har alle bidragsytere i denne tråden vunnet. Dette til tross for at enkelte ikke har klart å holde styr på sine følelser, og dermed gått til personangrep mer enn til å forfekte sitt syn på saken. Og det er naturligvis synd. Og jeg synes vi alle skal lære av dette og unngå personangrep eller nedrakking. På den måten går det an å bringe diskusjonen videre til neste nivå. Og slik jeg ser det, er neste nivå å få kartlagt hvorfor jeg skal tro på noe som det ikke finnes beviser for. Annet enn de jeg selv klarer å lage inni hodet mitt. Hva slags sannhet er det? Eller hva slags viten kan dette frembringe? Et annet spørsmål i dette er, hva skulle mitt motiv være for å tro på noe som ikke kan rotfestes i virkeligheten (med dette mener jeg at det bør kunne etterprøves)? Hvorfor skal jeg kullkaste en metode for å fremskaffe viten, som jeg vet fungerer, til fordel for en annen metode, som jeg bare tror fungerer? Hvorfor?

Er det ikke like sannsynlig at dette som det tros på, kan forklares med den viten som allerede er skapt?

Har vel egentlig meldt meg litt ut av diskusjonen. EGENTLIG! :)
Men Thorwald, ingen har sagt at du må kullkaste noe til fordel for noe annet.
Jeg tror både på vitenskapen og det paranormale! Vil ikke si jeg kullkaster noen av dem. Men jeg må selv velge hvilke aspekter jeg kan akseptere og tro på, som gir meg mening og gjør noe bra for meg.

har ikke fulgt med på denne debatten tidligere og skal heller ikke legge ut i det vide og det brede om hva jeg tror eller ikke tror på - viss folk er interesert i mine verdensanskuelser i så måte har jeg gitt utrykk for det flere steder bl.a. i journalen min.

har egentlig ikke fått med meg hva alt ståheiet dreier seg om før nå - vel har fått med meg at märtha har startet engleskole og at mange finner det problematisk. Så har derfor lest litt rundt om på nettet div. artikler.

Og det jeg må si er at jeg mildt sagt er sjokkert over hvor sneversynte folk er og over alt hva de kan få seg til å si.

At alle ikke deler livssyn med märtha er greit- de om det - og at mange syns det er problematisk at hun fremdeles bruker prinsesse tittelen kan jeg også si meg enig i - men det er jo ikke noe nytt at hun skor seg økonomisk på den.

men når det er sagt så skjønner jeg ikke hvorfor folk gidder å bry seg hva hun tror på og absolutt skal legge nesa si oppi alt og slenge med leppa.

og de kommentarene som forundrer meg...(eller ikke forundrer meg sånn sett da jeg anser staskirken som en navlebeskuende stastinstitusjon som vi kunne kvittet oss med folr lengs) - er sneversynte uttalelser fra enkelte representanter fra kristenfolket....eller rettere sagt dobbeltmoral - engler er jo en del av den kristne tro, men med en gang noen sier de kan snakke med de er de gal og har ingenting i kirken å gjøre og er besatt av djevelen etc etc....for noe sludder! Som en av disse predikantene uttalte seg - at vi ikke hadde rett å tilkalle engler? hallo - hvem har sagt det? GUD? ...skal det å tale til gud o.l bare være forbeholdt noen enkelte? Denne logikken til disse kristenfolkrepresentantene er en logikk jeg ikke skjønner i det hele tatt og så dobbeltmoralsk at det hører hjemme på søppeldynga!

hvorfor er märtha mer sprø enn andre kristne som tror på engler? Og hvorfor skal hun ikke kunne kalle seg kristen selv om hun gjør det? Hvorfor blir statskirken så provosert? De har da ikke monopol på det å tro på gud?!!!

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=153806

sånne uttalelser som fra denne TV-pastoren Jan Hanvold gjør meg faktisk direkte kvalm...nok en gang bare sprøyt og dobbeltmoral....et menneske som påberober seg enerett til å snakke med gud....blurb.

Jeg har ikke mye sansen for Märtha det skal jeg ærlig innrømme....ikke kongehuset forøvring heller - men herre fred - la nå dama få være i fred og snakke med hester og tro på engler om hun vil!

Men Thorwald, ingen har sagt at du må kullkaste noe til fordel for noe annet.

Nei, kanskje ingen andre enn meg selv.


Jeg tror både på vitenskapen og det paranormale! Vil ikke si jeg kullkaster noen av dem.

Dette er sikkert et definisjonsspørsmål. For dersom du med det paranormale mener områder hvor det enda ikke finnes tilstrekkelig viten. Så kan jeg jo naturligvis langt på vei være enig. Men dersom du mener ånder/engler/overnaturlige/troll/nisser/hjelpere da er jeg virkelig ikke med. Grunnen er fordi dette for meg sorterer under allerede gitte rammer i den allerede definerte vitenskapen.

For meg kan ikke vitenskapen og den nissetolkede paranormalen koeksistere. Enten velger jeg å basere min vekst (og mitt liv) på verifiserbar sann viten, eller så gjør jeg det ikke. Verden er ikke absolutt, så det finnes nyanser selv om disse kommer dårlig frem i mitt utsagn. Men det er i allefall prinsippet i min tenkning. Og grunnen til at det må være sånn, er fordi eventuelle falske sannheter vil forurense mine videre beslutninger, og dermed mitt liv. Så det er min forklaring på hvorfor jeg må velge en av disse. Og det hadde vært intressant å høre din begrunnelse for å beholde begge. Og siden du velger mellom disse, når velger du evt. hva?


Men jeg må selv velge hvilke aspekter jeg kan akseptere og tro på, som gir meg mening og gjør noe bra for meg.

Lener du ikke her all tyngden på "singel point of failure"? Jeg mener, det er en kjent sak at vi mennesker av og til har redusert vurderingsevne. At vi bedrar oss selv. Det vet alle som kjenner en røyker. Er det ikke mulig å tenke seg forhold som gjør at vi ikke klarer å holde styr på hvilke meninger aspekter og troer som vi vil profittere på? Falsk profitt, som senere i løypa kan gi ris på rumpestumpen? Øker ikke oddsen for dette dramatisk når man åpner for å tro uten systematisk og kritisk gjennomgang av trosmaterialet?

hva mener du med vertifiserbarviten thorwald? Vitenskapen endres jo hele tiden og det som ble ansett for "sanheter" for ti år siden er nødvendigvis ikke sannheter i dag....
Mange ting som ikke så lett lar seg kvantifisere og bevise som likevel kan være " sanne" og fungere...det vet jeg som studerer et fag som lenge har slitt med å kunne bevise at de ting man gjør funker og ha viteskapelig belegg å vise til for å forklare hvorfor man gjør det man gjør... nemlig fysioterapi som helhet. Derfor er dette med kunnskapsbasert praksis så inn i fysioterapien i dag - for dagens samfunn krever at man nettopp kan bevise at ting har effekt.

men på alle områder er ikke dette så lett fordi det ikke lar seg putte inn i formler eller settes inn i skjema akkurat hva som skjer.

jeg tror på vitenskapen, men også på det paranormale og ser det ikke problematisk i det hele tatt å kombinere disse to tingene, men viss du ikke klarer det og må tro på det ene eller det andre for å få mening i din verdag og for at din verden og oppfatning av denne skal fungere - ja, så er det det som er det riktige for deg....

sef skal man aldri tro blindt på noe - DET ER LOV Å TÆNKE SJÆL - men det gjelder jo også i høy grad vitenskapen! leser du en vitenskapelig artikkel må du alltid ha et kritisk blikk for hva som står der og se på bl.a. hvilket grunnmaterile forskeren har har å gå ut i fra.

hva mener du med vertifiserbarviten thorwald? Vitenskapen endres jo hele tiden og det som ble ansett for "sanheter" for ti år siden er nødvendigvis ikke sannheter i dag....

Det er sant. Ting endres etterhvert som evolusjonen skrider frem. Menneskeheten modnes og nye meninger kommer til. Så når jeg snakker om verifiserbar viten, så snakker jeg om at man fremsetter en hypotese. Og så testes denne etter gitte kriterier. Deretter konkluderer man. Og det man da konkluderer med er verifiserbar viten. Innenfor disse gitte kriterier. At kriterier endres, metodene endres, testene blir mer omfattende vil naturligvis medføre at man også får nye resultater. Alt sammen for å utvide vårt bilde av "sannheten".

Så dersom healere ikke klarer å heale bedre enn en kontrollgruppe, så er det i teorien mulig å konkludere med at det ikke fungerer.


for dagens samfunn krever at man nettopp kan bevise at ting har effekt.


Heldigvis.


jeg tror på vitenskapen, men også på det paranormale og ser det ikke problematisk i det hele tatt å kombinere disse to tingene,

Hvorfor er ikke dette selvmotsigende i din filosofi?


men viss du ikke klarer det og må tro på det ene eller det andre for å få mening i din verdag og for at din verden og oppfatning av denne skal fungere - ja, så er det det som er det riktige for deg....

Det er jo ikke sikkert.

Jeg mener. Kanskje det virkelig finnes noen gode argumenter for at jeg burde begynne å tro på nisser og troll igjen. Så dersom det skulle bli en aktuell problemstilling, så tar jeg gjerne det opp til vurdering. Men jeg søker altså etter bedre argumenter enn de jeg er i besittelse av per i dag. Så om noen av dere der ute har noen gode argumenter til meg, så lytter jeg gjerne.


sef skal man aldri tro blindt på noe - DET ER LOV Å TÆNKE SJÆL - men det gjelder jo også i høy grad vitenskapen! leser du en vitenskapelig artikkel må du alltid ha et kritisk blikk for hva som står der og se på bl.a. hvilket grunnmaterile forskeren har har å gå ut i fra.

Naturligvis. Jeg for økt kritisk tenkning i alle leire, også hos vitenskapen.

Kjære Thorwald. Det er bra det finnes skeptikere. Men hadde det ikke vært mennesker med et åpent sinn som hadde gått foran, så er det mye vitenskap som aldri hadde sett dagens lys ...

Et annet poeng som jeg har brent etter å komme med i denne debatten, men ikke helt har kapasitet til å utrede godt nok nå, er at det finnes flere typer viten. Intuisjon er også faktisk en form for viten, som har sitt opphav i en annen del av hjernen enn den logiske formen for viten. De er likestilte, selv om intuisjon, fantasi, etc, egenskaper som tilhører høyre hjernehalvdel, de siste tre hundre årene har blitt kraftig undertrykt. De er like fullt like viktige! Og jeg våger å påstå at de som avviser alt som ikke er logisk, bruker en mindre del av hjernen enn de som godtar at det finnes flere måter å oppleve virkeligheten på.

Vi fungerer for en stor del ikke logisk, noen av oss - vi styres av funksjoner som ligger i "reptilhjernen", den eldste delen av hjernen vår, som vi deler med dyrene. Det kan man ikke fri seg fra uansett hvor opplyst man er ...

En siste ting: Leser du kvantefysikk, vil du oppdage at det du kaller virkelighet slett ikke er så virkelig og håndfast som du tror ... Det vi oppfatter som virkelighet blir faktisk påvirket av observatøren, dvs at bølgene og partiklene (som er to former av den samme energien) forandrer seg dersom de blir iakttatt. Så skillet mellom "håndfast" virkelighet og engler osv er kanskje ikke så skarpt likevel ...

Kjære Thorwald. Det er bra det finnes skeptikere. Men hadde det ikke vært mennesker med et åpent sinn som hadde gått foran, så er det mye vitenskap som aldri hadde sett dagens lys ...

Viten skapes ikke av FOR åpene sinn heller da. ;)


Et annet poeng som jeg har brent etter å komme med i denne debatten, men ikke helt har kapasitet til å utrede godt nok nå, er at det finnes flere typer viten. Intuisjon er også faktisk en form for viten, som har sitt opphav i en annen del av hjernen enn den logiske formen for viten. De er likestilte, selv om intuisjon, fantasi, etc, egenskaper som tilhører høyre hjernehalvdel, de siste tre hundre årene har blitt kraftig undertrykt. De er like fullt like viktige! Og jeg våger å påstå at de som avviser alt som ikke er logisk, bruker en mindre del av hjernen enn de som godtar at det finnes flere måter å oppleve virkeligheten på.

Dette er jo i og for seg greit nok. Slik jeg tolker dette så er vi altså dyr, som skal prøve å klare oss i en utfordrende hverdag. Da kan det være greit å dyrke frem det som er bra i menneskeheten, slik at vi ikke utsletter oss selv med vår dyriske adferd.


Vi fungerer for en stor del ikke logisk, noen av oss - vi styres av funksjoner som ligger i "reptilhjernen", den eldste delen av hjernen vår, som vi deler med dyrene. Det kan man ikke fri seg fra uansett hvor opplyst man er ...

Exactly my point. Vil du at ditt liv skal styres av en reptil?


En siste ting: Leser du kvantefysikk, vil du oppdage at det du kaller virkelighet slett ikke er så virkelig og håndfast som du tror ... Det vi oppfatter som virkelighet blir faktisk påvirket av observatøren, dvs at bølgene og partiklene (som er to former av den samme energien) forandrer seg dersom de blir iakttatt. Så skillet mellom "håndfast" virkelighet og engler osv er kanskje ikke så skarpt likevel ...

Nøyaktig hvor blir dette et bevis for englers eksistens?

Nøyaktig hvor blir dette et bevis for englers eksistens?:confused: Har jeg sagt noe om bevis for englers eksistens?

Ordtaket "som fanden leser Bibelen" rinner meg i hu, sånn a propos ... :rolleyes:

Jeg vil ikke kverulere med deg, og jeg har dessverre ikke kapasitet til å skrive mer utfyllende nå. I rest my case. Takk.