HP
02-09-04, 09:52
Gikk å tenkte litt her når jeg gikk hjem igjen fra skolen. Fordi jeg ikke klarte å være der... :(
Jeg er sjuk idag, brygget noen dager, ok i morges - spiste en skikkelig god og næringsrik frokost (var flink med maten i går også), og når jeg hadde levert poden i barnehagen, og satt med ned på skolen - så bare slo det til. :confused:
Jeg lurer rett å slett litt på om der er sammenheng her?
Jeg mener: At det å være syk innimellom er en helsefremmende, livsforlengende og naturlig del av å være menneske.
Nå snakker jeg ikke om kreft, nervesykdommer eller andre kroniske tilstander. Ei heller om mennesker som allerede er syke, eller svake av ukjente årsaker, som pådrar seg en forkjølelese eller feber. Bare så det er sagt.
Jeg mener å ha lest at det ikke er uvanlig å bli litt småsjuk når en tar til på induksjonen. Og jeg har erfart selv, at når en som over lang tid ikke har tilført kroppen sin tilstrekkelig og riktig næring, så hender det at en rett og slett blir sjuk når en tar seg i nakken. Det føles jo som en straff, men jeg tror ikke det er det... Jeg tror det er kroppen som renser seg, og setter igang en tidligere nedprioritert oppbyggende immunprosess rett og seltt fordi den nå har overskuddet til det.
Det er jo slik at hvis en over en periode har hatt ett høyt stressnivå, eller aktivering, så må en stresse rolig ned for å unngå å bli syk. Om en går fra 5 dager med fysisk og mental stress til en helg med total fysisk og mental avspenning, så risikerer en å bli sjuk. Dette kan jo tolkes som at kroppen vil fortsette å være i den avslappede tilstanden, og nekter å stresse igjen.
Jeg kjenner noen mennesker som aldri blir syke, aldri får feber. Dette er de samme menneskene som spiser hvitt brød, masse poteter, og sparsommelig med fett og protein...
Er det en sammenheng her?
Jeg er sjuk idag, brygget noen dager, ok i morges - spiste en skikkelig god og næringsrik frokost (var flink med maten i går også), og når jeg hadde levert poden i barnehagen, og satt med ned på skolen - så bare slo det til. :confused:
Jeg lurer rett å slett litt på om der er sammenheng her?
Jeg mener: At det å være syk innimellom er en helsefremmende, livsforlengende og naturlig del av å være menneske.
Nå snakker jeg ikke om kreft, nervesykdommer eller andre kroniske tilstander. Ei heller om mennesker som allerede er syke, eller svake av ukjente årsaker, som pådrar seg en forkjølelese eller feber. Bare så det er sagt.
Jeg mener å ha lest at det ikke er uvanlig å bli litt småsjuk når en tar til på induksjonen. Og jeg har erfart selv, at når en som over lang tid ikke har tilført kroppen sin tilstrekkelig og riktig næring, så hender det at en rett og slett blir sjuk når en tar seg i nakken. Det føles jo som en straff, men jeg tror ikke det er det... Jeg tror det er kroppen som renser seg, og setter igang en tidligere nedprioritert oppbyggende immunprosess rett og seltt fordi den nå har overskuddet til det.
Det er jo slik at hvis en over en periode har hatt ett høyt stressnivå, eller aktivering, så må en stresse rolig ned for å unngå å bli syk. Om en går fra 5 dager med fysisk og mental stress til en helg med total fysisk og mental avspenning, så risikerer en å bli sjuk. Dette kan jo tolkes som at kroppen vil fortsette å være i den avslappede tilstanden, og nekter å stresse igjen.
Jeg kjenner noen mennesker som aldri blir syke, aldri får feber. Dette er de samme menneskene som spiser hvitt brød, masse poteter, og sparsommelig med fett og protein...
Er det en sammenheng her?