Slankeekspert Jeanette Roede er kritisk til barnehager som nekter barna sukkerholdige matvarer. Sukkerforbudet vil gi sukkerhunger, mener hun.

– Jeg synes vi skal vokte oss for å ta frykten for sukkeret for langt. Hvis vi forbyr vanlige matvarer med sukker, får barna et unaturlig forhold til matvarene, sier Jeanette Roede til NRK.

Sukkerforbud gir sukkerhunger (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2395539.ece)

Det er visst flere som sier dette i dag, har jeg sett. Jeg er litt delt. På en måte er jeg enig, for hjemme hos meg var det veldig strengt med sukker når jeg var liten, og det resulterte i at jeg brukte alle lommepengene mine på godteri som jeg gjemte for foreldrene mine. Tror man må tenke litt annerledes for barn enn for voksne.

Samtidig syns jeg ikke at det burde være noe problem å kutte sukkeret i barnehagen. Da er det litt lettere for foreldrene å kontrollere hva barna spiser, og heller gi dem godteri selv hvis de vil. Man er jo bare i barnehagen i ukene, og det er jo greit om man tidlig får inn vanen at sukker forbeholdes helgene.

Slik tenker jeg, da ... Men det har ikke så mye å si for meg, siden jeg verken jobber i barnehage eller har barn.

Jeg er helt enig med JR.

Jeg har en mann som er vokst opp med å IKKE få spise godteri annen enn på lørdagen og om han ikke spiste opp godtet før han la seg hadde foreldrene spist det opp innen han våknet på søndagen. Han sliter veldig med å begrense seg når det står en skål med snop foran ham. Dypt inni ham sitter det etellerannet som forteller ham at han *må spise mens det er der*

Selv er jeg vokst opp med at det alltid er godteri osv tilgjengelig... og har ingen problemer med å ha snop liggende i huset. En sjokolade i skapet roper ikke på meg slik som den gjør med mannen min. En skål med smågodt på benken kan bli stående til det blir gammelt og må kastes.

Jeg oppdrar barna til det samme...og jobber iherdig med å oppdra mannen på nytt. Mine barn bryr seg ikke om godteri og snacks. Det er ingenting spesiellt med det. Ikke engang lørdagsgodt blir spist opp. De velger helst frukt og grønt.

Når barn av venninner osv kommer innom må jeg gjemme unna det som evnt. står fremme fordi de kaster seg over det og sluker det unna på 5 sekunder.

Blir jo litt fristet til å dra frem litt Bibel-historie her; all frukt i hagen kan dere spise, men IKKE spis eplet.... og hva var det de spiste? ;)

Det er visst flere som sier dette i dag, har jeg sett. Jeg er litt delt. På en måte er jeg enig, for hjemme hos meg var det veldig strengt med sukker når jeg var liten, og det resulterte i at jeg brukte alle lommepengene mine på godteri som jeg gjemte for foreldrene mine. Tror man må tenke litt annerledes for barn enn for voksne.

Samtidig syns jeg ikke at det burde være noe problem å kutte sukkeret i barnehagen. Da er det litt lettere for foreldrene å kontrollere hva barna spiser, og heller gi dem godteri selv hvis de vil. Man er jo bare i barnehagen i ukene, og det er jo greit om man tidlig får inn vanen at sukker forbeholdes helgene.

Slik tenker jeg, da ... Men det har ikke så mye å si for meg, siden jeg verken jobber i barnehage eller har barn.

Nå er det ikke snakk om at ungene ikke skal får godteri i barnehagen, men at de ikke kan få pålegg som feks syltetøy med sukker i etc.

Ellers var jeg som deg. Fikk svært lite godis hjemme, så snart jeg hadde egne penger gikk alt til snop ingen ante at jeg spiste.

Her er det jo snakk om å la foreldrene få bestemme over sitt eget barns sukkerinntak. Å sette frem syltetøy og nugatti til små barn er kun snakk om latskap og økonomi.

Leste artikkelen, samt innleggene tidligere, og mange har et poeng når det gjelder ant bursdagsfeiringer, og type brød og pålegg barna får servert i barnehagen. Er ikke veldig festlig å få utlevert en unge som har stappet i seg sukker i en eller annen form hele dagen, som er sur og grinete når den skal hjem, i tillegg til de helsemessige ulempene dette medfører.

Kan skjønne at de som har det veldig strengt hjemme med hensyn til godter kan få et noe anstrengt forhold til det, men det er jo et poeng å lære ungene til et godt kosthold, hvor faktisk godter ikke hører hjemme annet enn i helgene, slik at dette er en vane når de vokser opp og blir ungdom, og senere voksne. Sukker skaper sukkerhunger! Ikke sukkerforbud!! Alle vil uansett reagere forskjellig i forhold til hvordan godteproblematikken blir håndtert hjemme. Mens noen barn ikke synes det er så veldig spennende med godteri fordi det er tilgjengelig hele tiden, vil andre reagere med å stappe i seg titt og ofte. Men uansett er det ikke barnehagens oppgave å skape en eventuell sukkeravhengighet. her skal det serveres sunn og god hverdagskost!

Dette er interessant! Jeg har en kompis som er ped leder i barnehage som maser på meg om sukkerfrie kaker/desserter, men jeg er litt skeptisk til å gi oppskrifter som inneholder splenda til barn..?!? Vet ikke akkurat om fruktose er noe bedre heller. De prøver å få sukkerfri barnehage.

Enig med deg, Photo. Jeg ville ikke gitt barn sukkerfrie kaker. Poenget er å fjerne godteri og kaker fra barnehagen. Barn vil ikke kunne skille mellom sukkerfri og sukkerkaker. Gi dem gode vaner og andre måter å bli belønnet på.

Jeg har prøvd å si til han at det jo må være bedre å servere dem frukt, men kanskje litt ekstra lekkert fiksa til bursdager og sånn! Og bær med krem! Det er søtt nok uten sukker for meg nå, men så er jeg sånn rimelig avvent, og unger har jo innmari følsomme smaksløker.

Jeg er vokst opp etter teorien om at hvis jeg aldri fikk sukker ville jeg ikke like det... Hm... Jeg kan bare rolig konstatere at den teorien ikke holder. Derimot er det en glimrende måte å fostre en liten lommetyv på. Jeg fikk ikke lommepenger heller, for at jeg ikke skulle kjøpe noe med sukker i... Så jeg rappet vekslepenger fra mora mi isteden... :rodme:

Etter noen år hadde jeg på denne fantastiske måten opparbeidet meg over seksti kilo med overvekt.

Jeg tror ikke på å overfore barn med sukker og hvitt mel. Men jeg tror ikke barn skal leve ketogent heller.

Mine barn er svært aktive og slanke. De får godteri på lørdager, de får søtpålegg en gang iblant (som regel som belønning for å forte seg hvis vi har dårlig tid), men en boks sjokade varer en måneds tid, så det er ikke mye av det. De spiser brød, men jeg kjøper aldri kneipp til dem - de får skikkelig brød som veier litt.

Jeg synes de skal få spise kake når det er bursdag - i barnehagen også. Ok, det er kanskje atten barn på en avdeling - atten kakestykker i året skaper ikke et vektproblem.

Men jeg synes de skal ta vekk syltetøyet og sjokopålegget og det elendige brødet fra det daglige matbordet i barnehagen. Og tilby sunne pålegg og frukt og grønnsaker til ungene. De trenger ikke gi dem saft og is og kakao og klin hele tiden. Men forbud blir å ta det litt langt.

Og jeg er ikke fan av å erstatte sukkeret med annen søtning heller. Jeg tror det beste er å lære ungene at man lar søte smaker dukke opp når det er fest.

Veldig bra sagt Smilfjes!

Jeg er også skeptisk til mye sukker, men avholdenhet til være verre enn litt en gang i blant. Og jeg vil heller ikke gi min datter sukkerfritt når det først er noe, sukker er i det minste naturlig..

Når jeg leste en post her oppe om den mannen som ikke klarer å la være og spise fordi det fortsatt "er noe der" fikk jeg litt hakeslep :eek: Kanskje det er derfor jeg er sånn?? Jeg klarer seriøst ikke ha noe spiselig noen plasser uten å spise det opp, jeg kan være kvalm av å være mett, men MÅ spise det opp.. :rolleyes: :cool:

Dette er interessant! Jeg har en kompis som er ped leder i barnehage som maser på meg om sukkerfrie kaker/desserter, men jeg er litt skeptisk til å gi oppskrifter som inneholder splenda til barn..?!? Vet ikke akkurat om fruktose er noe bedre heller. De prøver å få sukkerfri barnehage.

Synes absolutt ikke barn skal ha kunstig søtning/sukkererstatning. Forstår ikke hvorfor man på død og liv MÅ servere kaker og boller og snop i alle mulige sammenhenger - det finnes andre måter å kose seg på, og så tror jeg det er viktig å skille mellom hverdag og fest. Problemet idag er ikke at barn (og voksne) spiser litt julekaker eller en sjokolade til fest - men at vi i det daglige spiser altfor mye søtt og godt - og når vi så skal toppe dette ved spesielle anledninger (som det blir flere og flere av, det er alltid noe "spesielt" å markere), "må" vi ty til det ekstreme.
Mat brukes som belønning, som kos, som lokkemiddel, som trøst - og denne bruken av mat er emm veldig usunn. Fokuset på mat er i det hele tatt ekstremt.

Må innrømme at jeg stundom får en flau smak i munnen når jeg tenker på det enorme fokuset på mat f.eks. på dette forumet, mens store deler av verden sulter, og ikke kunne brydd seg mindre om kh og ketoner. Jeg vet jo selvsagt at det dreier seg om 2 helt forskjellige agendaer, 2 ytterpunkter som ikke er sammenlignbare, men jeg kan likevel ikke unngå å tenke at her går jeg og teller det ene og det andre, jeg fromelig fråtser i god mat, jeg kan velge og vrake og svømme i fett og bade i sukker, om jeg vil, mens andre gråter for et riskorn. Dette var visst en avsporing fra tema, dog, det er noe med tiden vi lever i tror jeg - "fordi jeg fortjener det" - "fortsatt lov å kose seg" - kvantitet over kvalitet... Det er emm et gjennomgående samfunnsproblem.

Jeg synes vi må huske på at selv om morsmelk smaker søtt, er søthunger noe som er tillært, ikke noe vi er født med.

Forøvrig er det vel melkefettet som er det verste, ost, fløte osv.. Det var vertfall det jeg lærte i sykdomslæra mi, hehe. Tenker på å gi det i stor dose til en som ikke er på lavkarbo..

Jeg synes de skal få spise kake når det er bursdag - i barnehagen også. Ok, det er kanskje atten barn på en avdeling - atten kakestykker i året skaper ikke et vektproblem.

Hadde det vært bare et lite kakestykke en gang annenhver uke, så hadde jeg nok ikke sett på det som et stort problem. Men det er det enorme fokuset på "kose seg med mat" som utgjør problemet. På en bursdagfeiring i barnehagen vil enkelte av barna spise mye mer enn et lite kakestykke. Sukkerbarnehager skal feire 17.mai med boller, sommerfest med kaker, juleforberedelser med kaker og kos hele desember, kaker til påske, fastelavensboller.. Hvorfor skal barnehagene gi barna kos i form av sukker?

sukker er i det minste naturlig..

Jeg er uenig med deg der. Sukker går gjennom kjemiske prosesser før det ender opp i munnen. Dette kan man lese om på f.eks dansukker.no eller .com.
det er noe med tiden vi lever i tror jeg - "fordi jeg fortjener det" - "fortsatt lov å kose seg" - kvantitet over kvalitet... Det er emm et gjennomgående samfunnsproblem.

Jeg er SÅ enig med deg der. Veldig mange bruker "det må jo være lov å kose seg" som forsvar mot et sunt kosthold. Min svigerfar bruker dette. Må jo kunne ta seg en øl.. Joda, men hvorfor 5-6 øl hver onsdag + alkohol både fredag og lørdag? Jeg synes det er trist å se en så trivelig fyr bli sykere og sykere. (Hjerteproblemer, diabetes 2 etc etc)

Det sukkerhungeret man får når man blir nektet sukker sitter i hodet, og er ikke et fysisk fenomen. Det blir feil å blande begrepene på denne måten.

Susieblues - og dere andre - jege r enig i at man må kunne kose seg uten søtt. Jeg mener at forbud mot sukker blir for drøyt likevel.

I barnehagen så kan man servere en bolle til hvert barn når det er bursdag - det er da ikke vanlig at en unge spiser kake på kake? Isåfall bør det slutte. Ett stykke kake og bursdagsang holder lenge - eller frukt eller en annen feiring. Jeg vet at for noen barn er det veldig viktig å ha med kake når de har bursdag - synes det er synd om det skal bli forbudt. Men å feire 17. mai med full kakepakke før 17. mai og å feire jul hele desember, is hele sommeren osv - er jeg sterkt, sterkt imot.

Susieblues - og dere andre - jege r enig i at man må kunne kose seg uten søtt. Jeg mener at forbud mot sukker blir for drøyt likevel.

I barnehagen så kan man servere en bolle til hvert barn når det er bursdag - det er da ikke vanlig at en unge spiser kake på kake? Isåfall bør det slutte. Ett stykke kake og bursdagsang holder lenge - eller frukt eller en annen feiring. Jeg vet at for noen barn er det veldig viktig å ha med kake når de har bursdag - synes det er synd om det skal bli forbudt. Men å feire 17. mai med full kakepakke før 17. mai og å feire jul hele desember, is hele sommeren osv - er jeg sterkt, sterkt imot.
Jeg tror ikke vi er så veldig uenige i bunn og grunn. Men hvorfor er det viktig for barnet å ha med kake? Noen må jo ha fortalt barnet at dette er viktig? Dersom man aldri spiser kake i barnehagen, så vil ikke barnet av seg selv føle at det er viktig å ha med kake. Jeg synes det er fint når man fjerner den usunne maten fra feiringen, og setter fokus på bursdagsbarnet.

Jeg tror ikke vi er så veldig uenige i bunn og grunn. Men hvorfor er det viktig for barnet å ha med kake? Noen må jo ha fortalt barnet at dette er viktig? Dersom man aldri spiser kake i barnehagen, så vil ikke barnet av seg selv føle at det er viktig å ha med kake. Jeg synes det er fint når man fjerner den usunne maten fra feiringen, og setter fokus på bursdagsbarnet.

Nettopp - kakebehovet er jo ikke medfødt - det er tillært, som de fleste andre vaner...

Jeg tror også vi er ca enige ja :ja:

Jeg pleier å si at man får vise måtehold - også med måteholdet. Så håper jeg det er en bedre regel enn den jeg vokste opp med.

Jeg tror også vi er ca enige ja :ja:

Jeg pleier å si at man får vise måtehold - også med måteholdet. Så håper jeg det er en bedre regel enn den jeg vokste opp med.

Det et et godt poeng - man må ikke bli fanatisk heller..

Nei, fanatisme er jeg i mot. Jeg tror at det er en god ide å holde skoler og barnehager frie for sukker i pålegg og kaker og slikt. Så er det opp til foreldrene hva de vil gi barna av gode vaner utenom.

Jeg tror ikke sukkerfrie barnehager i seg selv vil gi barna sukkerhunger. Det kan tvert i mot lære de at bursdager og feiringer kan være veldig morsomme uten usunn mat. Noen barn jeg kjenner synes kakene og godteriet er det beste med å gå i bursdag. Det synes jeg er litt trist.

Noen barn jeg kjenner synes kakene og godteriet er det beste med å gå i bursdag. Det synes jeg er litt trist.

Jeg var sånn da jeg var liten. :( Er det enda for å være helt ærlig - kjenner det med en gang jeg prøver meg på karbo-kjøret. Har innsett at for egen del må jeg holde meg unna 4ever. (Det tragikomiske er at jeg da omsider spiser slik foreldrene mine prøvde å tvinge gjennom da jeg var liten...)

Jeg hadde det samme forholdet til sukker da jeg var barn som jeg tror sånne katolske kostskolegutter fra rene gutteskoler har til pupper... :nei:

Satser på en mellomting til ungene selv. Eneste stedet jeg egentlig synes det virkelig er vanskelig å mate dem riktig er faktisk på stranda.

Her vi bor kjenner alle hverandre og ungene har kamerater overalt. Og vi er på stranda og koser oss hele sommeren. Men... Der sitter _alle_ ungene rundt omkring og dytter innpå kjekspakke etter kjekspakke med biskit med sjokolade og det som verre er. Boller og skolebrød og brus og klin - dag ut og dag inn.

Så kommer jeg da - med kjølebagen med frukten og den usukrede maten... Den er ikke alltid like grei. Skjønner jo godt at ungene synes det er urettferdig når alle andre beviselig får og ikke de. Der har jeg faktisk krøpet til korset og innsett at jeg må ta med litt til mine også så det ikke blir helt feil.

(Men jeg tar med en liten plastboks med fire kjeks da - to til hver.) Også tar jeg med frukt isteden. Iskalde epler er godt det også - funker like bra som is mange ganger.

Dette må jeg bare "blande meg inn i".
Jeg tror på den gyldne middelvei. Ikke for mye og ikke for lite.
Jeg har selv 5 barn som alle har fått lørdagsgodt når de var små. Ellers i uka får de vanlig mat, søtt pålegg innimellom. Av disse er 3 så voksne at vi kan "evalure" hva det har gjort med de. Ingen av de er overvektige eller har usunt forhold til sukker.

Min minste går i sukkerfri barnehage. Det er ikke bare for sunnhetens skyld de velger å være sukkerfrie, men det er ett faktum at mange barn blir urolige av sukker. De to minste mine får lørdagsgodtet sitt tidlig på lørdag slik at de rekker å "brenne" det opp før sovetid. Vi har forsøkt å gi det til barnetv, men da blir det ikke ro før langt over vanlig sovetid.

Vi har og forsøkt å innføre mere fullkornsprodukter hjemme. Dette går helt ubemerket. Men hvis de får velge mellom grovt og fint, så velger de det fine.

Jeg vokste opp i et hjem der tilgang på sukkervarer kan sies å ha vært strengt begrensa - mest fordi moren min stadig var igjennom en slankekur :p Vi fikk kjøpe litt godt på lørdager, og jeg endte opp med å spise litt - og hamstre resten i en skuffe på rommet mitt så jeg hadde godterier når jeg hadde lyst på :p Noe av godteriet ble spist senere,noe ble kastet når mamma hadde rydderunde der inne..

Jeg tror ikke det er noe poeng i det å forby sukker, det er jo vist at vi har en genetisk greie som trekker oss mot søtsaker. Sånn er det, og sånn blir det å være. Det handler om å holde inntaket til et moderat nivå, og selv om jeg ikke har barn selv enda, så vet jeg allerede nå at jeg blir ikke å forby sukker. Jeg tror at hvis man begrenser og forbyr sukkeret, så blir det å virke såpass spesielt og spennende at når man først får tilgang på det, så overspiser man av det! Vil det ikke i såfall være mer interessant å gjøre sukkeret til en dagligdags og uinteressant matvare for barna? :) Bare et tankekors..

Da jeg flyttet hjemmefra, skjedde to ting. Jeg ble fryktelig deprimert, og jeg oppdaget at jeg kunne spise så mye søtt som jeg bare orka uten at noen kunne kommentere det.. kombinert med overspisning er det nå årsaken til overvekten min! Jeg skulle ønske at når jeg var lita, hadde tilgangen på sukkervarer vært mer åpen, slik at jeg hadde sluttet å se på de varene som så eksklusive og spennende som jeg har gjort hele livet! :) Da ville det kanskje også vært nok med lørdagssnop nå og? :o

Dette innlegget skrev jeg på et annet forum for ca et år siden, og heeeeii for et leven det ble:

I "min" barnehage går det 48 barn.
Hvis hver og en har med seg sjokoladekake på sin bursdag, og alle barna
får to kakestykker hver, blir det 96 kakestykker på ett år.
Så har man foreldrekaffe, sommerfester, luciafeiring, juletrefest..
I tillegg til alt man har hjemme. Da er det altså sine egne bursdagsfeiringer hjemme,
foreldre, søsken, fettere, kusiner, tanter, onkler,besteforeldre, naboer..
ALLE kan da vel forstå at dette blir et FJELL av kake etterhvert!
Og det kan man jo forsåvidt si at er greit, hvis man nå vil det.
Det jeg lurer på, er hvorfor folk reagerer så voldsomt på at det finnes alternativer?
Greit nok, vil du gi ungen din sjokoladekake, så gjør det da!
Men er det virkelig så ille at andre presenterer andre alternativer?
Virker som at enkelte føler seg truet, nærmest..
Virker også som at enkelte mener at "bursdag" og "kos" er synonymt med "kake" eller "sukker".
Hvorfor det?
Gratulerer med dagen, den er din, sier nå jeg, det viktigste er vel at bursdagsbarnet får ekstra oppmerksomhet på sin dag.
Om det er i form av kake, krone, bursdagskappe, leker, whatever,
jeg tror ungene merker at det er "høytid" likevel.
Noen sier her at frukt og grønt, det burde de spise hver dag uansett.
Ja, det burde de! Så absolutt! Men vi vet vel alle at det ofte begrenser seg
til epler, pærer, bananer, appelsiner, de mest vanlige typene.
Gjør det litt mer spennende da, med litt mer eksotiske frukter, oppskjært
og lagt pent på et fat! Jeg skal love dere at det blir spist opp...
Et sukkerbrød består av egg, sukker, hvetemel og bakepulver.
Tilsett litt kakao, og du har en sjokoladekake.
Hvor stor forskjell er det på dette og en brødskive med nugatti?
Hvis man tenker på det, og i tillegg ser på hvor mye kaker/boller/muffins/whatever
det blir i løpet av et år, så kan man nesten si at de spiser kake hver dag også!
Og så syns jeg veldig mange her blander det å være hysterisk med å være bevisst.
Det er ikke farlig å tenke seg om en ekstra gang før man putter noe i munnen.

Utover det er det, som personale i barnehagen, vanskelig å KREVE at foreldrene skal ta med noe annet enn kake.
Man kan oppfordre selvsagt, men så lenge foreldrene må ordne selv,
synes jeg vel egentlig at personalet får ta imot det som kommer.
I de tilfellene hvor barnehagen står for serveringen synes jeg godt de kan
prøve å bevege seg litt vekk ifra det at kos/feiring skal være så synonymt med mat.

Jeg er enig med isola i at dette høres helt fryktelig ut.
Jeg mener at hele barnehagen ikke skal spise seg sprekkmette på kake til hver bursdag - i min gamle barnehage var det jo åtti barn...
Bursdager feires på avdelingen - da blir det maks atten stykker kake på ett år. Forutsatt at man gir dem ett stykke hver til bursdagsfeiringene.

Alle de andre feiringene som barnehagen arrangerer er en utmerket anledning til å lære alle at fest er mer enn mat. Men bursdager er forbundet med spisefest også - så for de som sterkt ønsker kake til sin bursdag må det få være lov - men ikke tvang hvis man heller finner på noe annet.

Det som er verre er å servere syltetøy, kneipp brød, nugatti, ofte småfester med muffins, is, vafler og alt det klinet som serveres hvert eneste måltid hele året. Tar man bort det så blir kostholdet ganske bra.

Barnhehagen vi hørte til i ansatte kokk for å sørge for at ungene fikk skikkelig mat der - det var kongebra.

Min datter går i en sukker-redusert barnehage. Jeg liker ikke HELT sukkerfrie barnehager med tanke på feks. pepperkakebaking, en is på spesielle dager osv. Det er jeg glad for at de får i veslas barnehage. Men sukkerreduserte barnehager, som veslas, er knallbra! Det serveres aldri syltetøy og annet søtt pålegg, og vi får ikke lov å ta med kaker i bursdager. Jeg baker heller feks. pizzasnurrer eller hvitløks-rundstykker til barna, eller lager flotte fruktspyd og tar med et par bokser vaniljekesam eller vaniljeyoghurt de kan dyppes i.
Ingen av barna maser etter kake i bursdagene, det får de jo allikevel hjemme??! Vesla elsker bursdager i barnehagen uansett, for de får litt bedre lunsj (det foreldre tar med) og bursdagsbarnet er i fokus hele dagen, spesielt i samlingsstunden. Bursdagsbarnet får ha på seg prinsessekjole eller ridder-kostyme, og det får velge sanger i samlingen osv. Kjempegøy.

Jeg må bare kommentere litt..noen av dere lenger opp i tråden har sagt at barn blir *mer hypre av sukker*... dette er faktisk motbevist. Det som derimot er bevist er at foreldre *forventer* at barna blir mer hypre av sukker og behandler barna deretter. ;)

Her skulle jeg hatt en link, men jeg klarer ikke finne tilbake til den. Den kommer så fort jeg finner den. :D

Jeg må bare kommentere litt..noen av dere lenger opp i tråden har sagt at barn blir *mer hypre av sukker*... dette er faktisk motbevist. Det som derimot er bevist er at foreldre *forventer* at barna blir mer hypre av sukker og behandler barna deretter. ;)

Her skulle jeg hatt en link, men jeg klarer ikke finne tilbake til den. Den kommer så fort jeg finner den. :D

Må bare støtte dette!
Jeg fant heller ingen link, men oftest er det situasjonen eller E- stoffer som girer opp ungene, ikke sukkeret!

Noen unger tåler ikke sukker, men får da samme virkning av andre raske karber!

Jeg må bare kommentere litt..noen av dere lenger opp i tråden har sagt at barn blir *mer hypre av sukker*... dette er faktisk motbevist. Det som derimot er bevist er at foreldre *forventer* at barna blir mer hypre av sukker og behandler barna deretter. ;)

Her skulle jeg hatt en link, men jeg klarer ikke finne tilbake til den. Den kommer så fort jeg finner den. :D

Jeg vil gjerne se dette "beviset" på at rask blodsukkerstigning ikke kan føre til hyperaktivitet/uro. At det er foreldrenes forventninger til barns adferd som skaper uro i kroppen når det gjelder stort sukkerinntak, stiller jeg meg sterkt tvilende til som en generell hovedregel. At det nok kan være slik i enkelte tilfeller er nok så, men jeg tror vi skal vokte oss litt for å "psykologisere" kjemiske reaksjoner i kroppen. Jeg tror ikke barn (eller voksne for den saks skyld) blir hyperaktive av å spise LITT sukker, enten den er tilsatt i en kake eller kommer som fruktsukker i et eple. Som det meste annet her i livet er det mengdene det kommer an på.

Så tror jeg også kombinasjonen E-stoffer og sukker i særlig grad kan trigge hyperaktiv adferd eller andre ubehagelige reaksjoner - alt det kjemiske godteriet som ligger i hyllene idag burde emm ikke vært tillatt.

Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg som barn ble utrolig urolig i kroppen da jeg spiste sukker. Jeg smugspiste nok litt godteri, og hadde en stygg uvane som liten å spise brødskive med smør og sukker. Ofte måtte jeg løpe av meg uroen.

Jeg blir sånn fremdeles jeg. Ikke i det siste da, fordi jeg ikke spiser så mye karbohydrater. Men hvis jeg har fått i meg for mye sukker, kan jeg plutselig merke at jeg er veldig høyrøstet og urolig.

Jeg blir sånn fremdeles jeg. Ikke i det siste da, fordi jeg ikke spiser så mye karbohydrater. Men hvis jeg har fått i meg for mye sukker, kan jeg plutselig merke at jeg er veldig høyrøstet og urolig.

Jeg får hjertebank, blir skjelven og ukonsentrert av sukker, enten det er i den ene eller den annen form. Tidvis også hyperaktiv (men det har jeg alltid hatt litt tendenser til, både med og uten sukker). Og så får jeg influenssymptomer nærmest umiddelbart.

og hadde en stygg uvane som liten å spise brødskive med smør og sukker.
Og, så kan man lure på hvorfor jeg ble tjukk in the first place :lol:

Og, så kan man lure på hvorfor jeg ble tjukk in the first place :lol:
Haha ... Uff, jeg har også en del sånne, som jeg først har tenkt over i det siste. Ikke bare alt snopet jeg sneik til meg som har lagt seg rundt på kroppen min, nei.

Jeg må bare kommentere litt..noen av dere lenger opp i tråden har sagt at barn blir *mer hypre av sukker*... dette er faktisk motbevist. Det som derimot er bevist er at foreldre *forventer* at barna blir mer hypre av sukker og behandler barna deretter. ;)

Her skulle jeg hatt en link, men jeg klarer ikke finne tilbake til den. Den kommer så fort jeg finner den. :D

Det tror jeg ikke. Jeg er 120 % sikker på at både barn og voksne kan reagere med "hyperaktivitet" på sukker, spesielt barn. Det er jo derfor bla. barn med AD/HD bør inngå sukker. Dessuten, blir ikke dette i samme gate som "det er bevist at fett er farlig for hjertet og blodårene"? Noen sier ditt, andre sier datt.