Hei til dere alle sammen.... Er ganske ny på alt som har med lavkarbo å gjøre og har nå trålet igjennom masse lesestoff i dette forumet. Virker som om det er bred enighet i at man kan få en del ubehag når man bytter fra et karbohydratrikt kosthold til et kosthold med mindre eller ingen karbohydrater. Føler likevel at det er noen spørsmål som er ubesvarte, og håper at noen her inne kan hjelpe meg.

Jeg har akkurat(5 dager siden) begynt på "steinalderdietten" - eller the paleo diet som den også er kjent som. Meg = Lars, mann, 31 år gammel.
I denne dietten har jeg et relativt høyt proteininntak(ca 30-35 % av daglig energinntak), høyt fettinntak fra fisk,oljer, nøtter og avocado mm(ca 40-45 %) og et moderat karbohydrat inntak i form av frukt,bær og grønnsaker(20-25%). drikker godt med vann, tar fiskeoljekapsler og litt magnesium ved siden av.

Helt siden jeg startet med denne kuren har livet vært et rent lite helvete dog. Føler meg både bra og dårlig på samme gang om dere skjønner hva jeg mener.
Med bra mener jeg at jeg tydelig merker en forskjell fra det å spise mye brød,frossen pizza, dårlige kafe lunsjer til det jeg spiser nå...Kroppen er liksom ikke så seig, er mer opplagt:) Jeg føler også at energien er mer stabil og at jeg ikke får de høydetoppene med stressartet energi jeg fikk før jeg begynte. Det rare er at det virker som om Hjernen/kroppen tolker denne mangelen på energi/blodsukker svingningener nesten som depresjon, selv om jeg føler meg glad og tilfreds...Disse 2 tingene,altså stabil energi og lettere i kroppen er det som får meg til å kjempe videre, for resten er veeeeeeeeeeeeeeeldig dårlig...

Får en veldig rar følelse i magen(spesielt rett etter mat), kaldsvetter(svettetokter), frysninger, tidvis kribling(ikke kramper) i armer og bein, sover dårlig(aldri sovd dårlig før), er litt fraværende, har tidvis super sug etter mat selv om jeg vet at jeg har spist mer enn nok for dagen, er nervøs og får symtomer som kan likne på panikk(har flyskrekk og flyr ofte så jeg vet hvordan panikk føles;)...Virker nesten som om kroppen savner noe(raske karbohydrater?) og setter igang en type panikk fordi den ikke får det den søker. Ved siden av dette svinger hodet litt i blandt og har hatt en trykkende følelse i hele kroppen/hodet mesteparten av tiden...

Nå er det jo slik at jeg spiser +- 100 gr karbohydrater om dagen, men før så ble det nok MYE mer enn det. Nå forsøker jeg også å spise nok mat ca +-2000 Kcal om dagen, mens jeg før generelt fikk i meg for mye energi(1,5 - 2 stk pizza til middag + chiabatta til frokost og kanskje en baguette til lunsj)

Lurer nå på om det jeg beskrev over kan være en kraftig avgiftning/abstinens fra de kjipe karbohydratene? Mye pga av at dette kom dagen etter jeg begynte med kuren.
Eller kan det være en omstilling fra mye dårlige karbohydrater som forbrenningsmateriale til protein/fettbasert forbrenning med mye færre karbohydrater?
Eller kan det være at kroppen er vant til å få mye mer energi inn i "smulthølet" og skriker etter det samme nivået?
Eller noe helt annet? :)

Finnes det noen med liknende erfaringer som har kommet seg igjennom dette, eller som fant ut at det kunne komme av noe annet enn "bivirkninger" av selve dietten? Alle erfaringer og evt andre innspill taes imot med STOR takk...

Hilsen en som bare må legge om kostholdet, men som sliter veldig med det:)

Til informasjon 1: Har i perioden før dietten vært veldig sensititiv til brød og den typen karbohydrater. kraftige svingninger i humør, svetting, plutselig på topp og så ned i kjelleren mm.
Til informasjon 2:Prøvde en Atkins liknende kur for en tid siden der man styper karbohydratene i mye større grad, og fikk da noen av de samme symptomene, bare ennå værre...Da brøyt jeg, men savnet "de positive" sidene umiddelbart etterpå...
Til information 3: Sluttet og røyke for ca 3 år siden og har etter dette gått opp ca 15 kilo. Har stresset en del(mye på farten) de siste årene, og har spist veldig mye kjip mat selv om jeg egentlig ikke har tålt det så bra.
Til informasjon 4: Har ingen kjente sykdommer, eller noen som helst sykdomshistorikk.

Det rare er at det virker som om Hjernen/kroppen tolker denne mangelen på energi/blodsukker svingningener nesten som depresjon, selv om jeg føler meg glad og tilfreds...

kaldsvetter(svettetokter), frysninger, tidvis kribling(ikke kramper) i armer og bein, sover dårlig(aldri sovd dårlig før), er litt fraværende, har tidvis super sug etter mat selv om jeg vet at jeg har spist mer enn nok for dagen, er nervøs og får symtomer som kan likne på panikk(har flyskrekk og flyr ofte så jeg vet hvordan panikk føles;)...Virker nesten som om kroppen savner noe(raske karbohydrater?) og setter igang en type panikk fordi den ikke får det den søker. Ved siden av dette svinger hodet litt i blandt og har hatt en trykkende følelse i hele kroppen/hodet mesteparten av tiden...
Dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Det skjedde med meg da jeg gikk inn i ketose, og var en veldig skremmende opplevelse!

Jeg tipper at det er kroppen som får sjokk av så lite karbohydrater, og at den avgiftes, som du jo sier selv.

Lurer nå på om det jeg beskrev over kan være en kraftig avgiftning/abstinens fra de kjipe karbohydratene? Mye pga av at dette kom dagen etter jeg begynte med kuren.
Eller kan det være en omstilling fra mye dårlige karbohydrater som forbrenningsmateriale til protein/fettbasert forbrenning med mye færre karbohydrater?
Tror du er inne på noe her :ja: Begge deler!
Nå ligger jo du rimelig høyt på karbohydratene og er nok ikke i ketose, men det er vel de samme mekanismene som virker?

Hos meg gikk det over etter 2 uker (ja jeg vet det er lenge), men det var den første uken som var virkelig ille.

Om du ikke holder ut kan det hjelpe å spise litt ekstra av "lovlige" grønnsaker med forholdsvis høyt karboinnhold (tomat, rød paprika), og om det ikke hjelper så er nøtter en ok måte å få kroppen i balanse på, iallefall var dette min erfaring.

Jeg har forstått her inne at folk reagerer ulikt på å redusere karbohydratene, jeg er en av dem som aldri kan ligge veldig lavt, pga disse bivirkningene.

Jeg anbefaler at du tar et tilskudd av magnesium, for å hindre kriblingen i armer og bein. At du drikker masse vann er også lurt, og å få i seg nok grønt.

Om det ikke gir seg så kan du be legen om å få en utredning på om det er noe du mangler. Mangel på b12 kan feks gi angst og uro, og et tilskudd av b12-vitaminer kan gjøre denne overgangen fra karbohydratrikt kosthold til lavkarbo mye mykere, slik var det iallefall i min erfaring.

Merk at dette er mine erfaringer, jeg vet ikke hva som er rett for deg, men om du må endre kostholdet så er jo lavkarbo et glimrende alternativ - ikke gi deg med det første!

Her er forresten min opplevelse, linker til den tråden jeg startet da jeg opplevde noe lignende som du gjør nå:
http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=13296

Håper noe av dette kan være hjelpsomt!

Hei Enid, Meget hjelpsomt svar og link..
Var faktisk inne å så på tråden din før jeg skrev her og lurte på hvordan det gikk med deg til slutt. Nå vet jeg jo det er og det kjennes litt betryggende. Virker som om jeg går mye av den samme runden som deg...

Disse symptomene er jo ikke akkurat så veldig behagelige, men jeg pusher på og ser for meg noen uker til med bivirkninger.

Hvis det er noen som er på dietter som ikke inbefatter Ketose, men som har hatt samme type symptomer ville det vært fint å høre fra dere:)

Hei du:)

Er ikke i ketose, men driver og roter litt rundt i lavkarboverden..:o For 2 uker siden kuttet jeg ALT bortsett fra kjøtt og fisk og grønnsaker og bær og vann og te. Hodepine, kvalme, muskelsmerter, massive mageproblemer, svimmelhet, tørste, sinna som et uvær, oppsvulmet i kroppen... For å nevne noe. Nå er ikke akkurat helsen min god i utgangspunktet (derfor lavkarbo), men nå ble alle plager enda verre og flere kom til. For meg ble det så ille nå at jeg sprakk for et par dager siden.. MEN jeg har ikke gitt opp, og starter på an igjen i morgen. Jeg VET det er avgiftningssymptomer, men likevel klarer jeg ikke å stå det ut (det er vel alltid en liten stemme som lurer i bakgrunnen: er dette virkelig bra for kroppen - jeg blir jo bare verre!). Men innerst inne vet jeg at jeg har ekstremt dårlig toleranse for karbohydrater, trolig har jeg glukoseintoleranse, laktoseintoleranse og mulig insulinresistens. Så det er nok bare en vei for meg, og det er å komme meg gjennom et par-tre helvetesuker med avgiftning, før kroppen kan begynne å reparere seg selv.

Har gjort dette før, men symptomene var ikke like ille den gangen, trolig fordi jeg ikke hadde hatt like høyt kh-inntak i forkant som det jeg har hatt nå. Jo mer "drit" som er lagret i kroppne, jo kraftigere avgiftningssymptomer, er min teori.

Hold ut, og lykke til!:)

Pussig at du nevnte dette, det var veldig lærerikt for meg også. Jeg begynte med lavkarbo i mars, og raste ned 11 kilo på 6 uker. Da var jeg tung i kroppen og hadde en del hodepine, men etter et par uker uti dietten ble jeg bare pigg og rask!

Så røk jeg på nanbrød en stund (inni mitt hode var de lavkarbo:eek: og ødela hele ketosen. Samt fikk depresjon, panikkanfall (hui og hast til legevakten) og hadde fryktelig vondt i ledd og generelt ubehag.

Nå lever jeg på 20 gram karbohydrater igjen, og har vært i ketose i 10 dager, og har hodepine og er generelt sliten. Men angsten og depresjonen kom av hvetemelet. Men vær obs på at det tar litt tid før det forsvinner. Mitt varte i 4 hele uker, og alt på grunn av nanbrødene. (jeg reagerer ikke slik på smågodt og sukker, bortsett fra at jeg blir trøtt.)

Min erfaring er at det går over helt plutselig, og at formen blir suuuper bare man gir kroppen nok tid til å avgifte seg, og sørger for å hvile når man trenger det. :ja:

Og styr unna mel - det gir ihvertfall meg angst, dyr erfaring var det også med legevakt og greier...

I går kveld og i dag så har jeg spist magnesium og B-vitamin bare for å teste det ut..Har faktisk ikke vært så ille i dag som de forrige dagene(fortsatt ille, men ikke til å gå på veggene av) + at jeg sov veldig godt i natt. Har også skjært ned litt på karbohydratene som kommer fra frukt og økt protein og fettmengden litt. Nå skal jeg gi det et par dager og se hva som skjer.

Har faktisk fundert på om jeg skal sakte men sikkert spise meg ned til Ketose, men er ikke helt sikker. Har tross alt gått ned nesten 2,5 kilo på den første diettuka mi, uten at ketose har vært nødvendig. Gir det en uke til og ser hva som skjer:)

Nå skal jeg spise meg litt natt mat og sove en god natt igjen før jeg tar fatt på morgendagens utfordringer med friskt mot:)

Fortsett gjerne å dele erfaringer. Hvis denne tråden kan bidra til at både jeg og mange flere tør å satse, og komme seg over kneika så er det jo helt perfekt:)

Skulle til å si det. "Tar du ketolysetablettene". Ta de. Magnesium spesielt. Om kvelden ellers blir man teit i knotten...

Skulle til å si det. "Tar du ketolysetablettene". Ta de. Magnesium spesielt. Om kvelden ellers blir man teit i knotten...
*Kremt*, man må vel ikke akkurat ta ketolysetablettene? De er jo dessuten skreddersydd et ketogent kosthold, men det er jo sikkert ikke dumt heller.
Jeg tar dem ikke, men har min helt egen mix (sink, jern, b-vit og multivitamin, alt fra helsekost) og jeg er ikke det minste teit i knotten :p

Stå han av, Lars'ern! Det er så deilig og verdt det når du kommer på "den andre siden" :D

*Kremt*, man må vel ikke akkurat ta ketolysetablettene? De er jo dessuten skreddersydd et ketogent kosthold, men det er jo sikkert ikke dumt heller.
Jeg tar dem ikke, men har min helt egen mix (sink, jern, b-vit og multivitamin, alt fra helsekost) og jeg er ikke det minste teit i knotten :p

Stå han av, Lars'ern! Det er så deilig og verdt det når du kommer på "den andre siden" :D

Back in business:) Ferien er over og med den forsvant også det "det balanserte kostholdet". Mot slutten av min oppstart ble det dog noe bedre med tanke på abstinensene, men 2 uker i England ble litt for vanskelig med tanke på maten. MEN...

Nå er jeg igang igjen. Rusta med Ketolyse tabletter, magnesium og Omega 3 så sikter jeg mot en ny livsstil. Nå er det nok med blodsukker svingninger fra helvete, mageproblemer og tidvise depresjoner fra (det jeg tror kan relateres til) matveien. Her er det bare å finne den gode formen igjen.
Etter å ha lest igjennom dette forumet har jeg bestemt meg for å sette i gang med Ketolysekuren. Synes det hørtes ut som en fornuftig vurdering, men regner kaldt med at abstinensene vil komme krypende som sist. Kanskje ennå værre enn sist da jeg nå skal kutte enda mer på karbohydratene.

Keep U posted:)

Så bra! Detta går fint! Lag journal eller blogg, så kan du skrive ned oversikt over matinntak og erfaringer, da kan man også få tilbakmeldinger fra andre brukere.

Dette går så bra! Gratulerer med en god avgjørelse :)

Og jeg vil bare minne om viktigheten av å drikke vann.
For det første hjelper det på å skylle ut "giftstoffene" og for det andre så mister du mye vann på lavkarbokosthold til å begynne med. Så kanskje du trenger vann? Vannmangel kan gi mange rare symptomer...

Lykke til!:)

Word!

Kjente meg igjen her og tråden gav meg håp så *dytte opp*

Jeg hadde det sånn hele den første uka... Jeg fikk følelsen av at kroppen gjorde alt den kunne for å lure meg til å gi den karbohydrater. Jeg vant kampen, og alt ubehaget ble erstattet med velbehag, metthet og energi! Begynner snart på uke 3, og dette føles bra :)

Hei. Bare tenkte på at hvis du skal være på den sikre siden så er det en ide å dra til fastlegen og få sjekket din B12 verdi, folat og homesystin vedier. Samtidig kan du jo også sjekke mangnesium, kalsium, natrium og kalium verdiene dine. B12 og folat har stor tilknytning til symptomer du beskriver over. Har du sjekket så kan du med legge større vekt på teorien din om abstinenser.

Synes abstinenser blir misvisende, men tråden er utrolig motiverende for oss i startfasen..

Synes abstinenser blir misvisende, men tråden er utrolig motiverende for oss i startfasen..
Hvorfor blir det det? Det er jo ikke en ukjent sak at sukker er avhengighetsskapende.

Hvorfor blir det det? Det er jo ikke en ukjent sak at sukker er avhengighetsskapende.

Du har nok rett. Tenkte igjennom dette etter jeg postet og legger meg flat. :o

Du har nok rett. Tenkte igjennom dette etter jeg postet og legger meg flat. :o
Hehe...!
Jeg selv ble skremt over hvor mye kroppen min higet etter sukkeret når jeg la om kostholdet. Særlig når jeg ikke anså meg selv som en perons som var sukkeravhengig i utgangspunktet!

Ja, det er jo det..du tenker jo ikke på noe anett før kroppen får omstilt seg igjen -noe jeg ser frem til ;)