Tenkte vi kunne ha en egen tråd på emnet siden vi er mange som vurderer dette som en siste utvei.

Håper vi kan bruke den til å gi hverandre råd, tips osv. :ja:

Da kan jeg først si at jeg prøver lindberg fra mandag. Skal til ernæringsspesialist der og håper at det kan motivere meg.

Men jeg skal ta opp dette med operasjon med legen min, slik at jeg er i "systemet", hvis motivasjonen skulle svikte.

Her kan du lese litt om kriterier etc. Det Startkurset skal være bra!

http://www.sabhf.no/modules/module_123/proxy.asp?iInfoId=4245&iCategoryId=104&iDisplayType=2

Dette er jo fra SABHF, men det er det samme som gjelder på Aker. De samarbeider om dette opplegget, så vidt jeg har skjønt.

Her kan du lese litt om kriterier etc. Det Starkurset skal være bra!

http://www.sabhf.no/modules/module_123/proxy.asp?iInfoId=4245&iCategoryId=104&iDisplayType=2

Dette er jo fra SABHF, men det er det samme som gjelder på Aker. De samarbeider om dette opplegget, så vidt jeg har skjønt.

Takk for link :suss:

Er det ikke slik at man må ha en BMI på over 40 hvis man skal få innvilget operasjon? Eller?

Bare hyggelig!:klem:
Har vært igjennom det tankearbeidet en gang selv.
Der jeg går på "slankekurs", Friskvernklinikken i Asker, er det en gruppe som er slankeoperert. Blir jo litt nysgjerrig, da, vet du.
Tror ikke gastric bypass hadde vært noe for meg, men et sånt bånd som bare forminsker magesekken og kan reguleres etter behov, høres ut som noe jeg kunne ha tenkt meg å prøve om lavkarbo skjærer seg helt!:p

*urp*... en uke med næringsdrikker, en uke med most mat.. blir sulten bare jeg ser det. :lol: Så skal man leve lavkalori noen uker før operasjonen for å "krympe" leveren.

Skal definitivt prøve fedon først :D Det står at man må være fri for spiseforstyrrelser..menne.. de fleste sliter jo med tvangsspising..er jo ofte derfor man har blitt så "diger"... ?

Har du prøvd Ketolysekuren, Impulsiw? Den er jo så effektiv (og behagelig. Fyser ikke på noenting, jeg) :)

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

Så eg som hadde en bmi på 44.1 hadde store muligheter for medisinsk hjelp? Tja... Eg skal no se kor langt eg klarer å komme med å holde meg i Ketose og følge noenlunde plannen i Ketolyse.

Nå kjenner jeg at jeg blir inderlig provosert her, Theo. Nei, det er ikke alle som får det like bra etter en slik operasjon, men majoriteten av de jeg kjenner har fått en markant forbedring av livskvaliteten. Jeg snakker først og fremst for meg selv: Jeg gjennomgikk en GBP for snart seks måneder siden og har ingen (jeg gjentar: INGEN) av de problemene du skisserer over her. Jeg kan spise det jeg vil, bare ikke i slike mengder jeg gjorde før. Jeg nyter maten på en helt annen måte etter operasjonen, fordi mat nå er noe helt normalt der det før var preget av tvang og skam. Melkeprodukter tåler jeg like fint som før, og jeg har ikke kastet opp en eneste gang. Avføringen er mer regelmessig enn før og jeg har ikke hatt forstoppelse. Det eneste som er problemet nå er at jeg merker det på magen hvis jeg spiser for mye fett, og jeg kan få magesmerter av for mye sukker. Holder jeg meg unna sukker merker jeg lite til magen.

Jeg får nøye oppfølging av lege hvert eneste år, og blodprøver sikrer at jeg ikke får for lite av noen vitaminer. Ja, jeg må ta vitamintilskudd resten av livet, men det var en rutine for meg allerede før operasjonen og kan ikke akkurat karakteriseres som noen ulempe. Tvert i mot, jeg har aldri vært så velernært som jeg er nå!

Jeg synes det er direkte forkastelig av en lege å gå så krasst ut mot en behandlingsform som er godt etablert og utprøvd, og som faktisk kan redde liv. Hadde ikke jeg tatt denne operasjonen hadde jeg bare økt i vekt og sunket ned i en hengemyr av depresjon, selvforakt og skam. Ja, jeg har slanket meg i femten år og har aldri klart det, selv med de mest fantastiske slankekurene og diettene som finnes.

Livet mitt er totalt forandret på disse seks månedene, jeg har gått ned nesten 50 kg, trener regelmessig, har fått mye bedre humør, har fått meg jobb og føler meg som et ordentlig menneske igjen. Og det unner jeg andre også.

Signerer Albertine!:heia:

Denne typen kirurgi redder langt flere liv enn den ødelegger og disse bivirkningene som skisseres rammer kun en svinnende liten del av pasientene.
Har enda tilgode å snakke med noen som har angret, selv flere år etter!

Når det er sagt! Ja, det er et stort inngrep for kroppen og det krever store omveltninger i gamle vaner. Men heller det enn alle bivirkningene av sykelig overvekt!

Tror uansett at mange vil få et mye bedre liv etter en slik operasjon!:)

Bare hyggelig!:klem:
Har vært igjennom det tankearbeidet en gang selv.
Der jeg går på "slankekurs", Friskvernklinikken i Asker, er det en gruppe som er slankeoperert. Blir jo litt nysgjerrig, da, vet du.
Tror ikke gastric bypass hadde vært noe for meg, men et sånt bånd som bare forminsker magesekken og kan reguleres etter behov, høres ut som noe jeg kunne ha tenkt meg å prøve om lavkarbo skjærer seg helt!:p
Denne type operasjon tror jeg faktisk ikke de utfører i Norge lengre, iallefall ikke som er dekket av staten.. denne operasjonen heter Gastric banding, og det er ikke så veldig mange som har effekt av denne operasjonen.
Det blir mer jobb en gagn, fordi bandet må strammes etterhvert, og det gjør så lite annet enn å minske magesekken noe.
De fleste får utført Gastric bypass her i norge, hvor de korter ned tarmen, og fjerner en del av magesekken helt.


Man kan få operasjon dekket av staten ved å ha BMI over 40 uten tilleggsykdommer, og 35 med tilleggs sykdommer.

Man må gå på pulverkur, knekkebrød kur el.l en tid før operasjon for å unngå komplikasjoner under operasjonen.

Dekket av staten er det oppfølging, og gratis... (man må vel dekke noe selv, men det er mye mindre penger det er snakk om enn v privat operasjon)
Ventetiden er lang (1-4 år alt ettersom hvilket sykehus)

Ved en privat operasjon kan omtrent hvem som helst få denne operasjonen, om de fyller de private klinikkenes krav... men forberedelsene, og oppfølgingen er mindre.
Ventetiden her finnes jo ikke da... så det drar jo opp, og fører til at mange velger ta denne operasjonen privat, enten i Norge, Russland, spania el.l

Etter en slik operasjon må man ta vitaminer og mineraler hver eneste dag resten av livet... man må dekke opp for alt det man ikke får gitt kroppen daglig etter operasjonen.

De jeg kjenner, har flere hatt noen form for komplikasjoner men de sier alle at til tross for det så har det absolutt vært verdt det... livet har blitt bedre, og de føler seg bedre nå enn når de var overvektige.


Og Theo... jeg tror INGEN velger dette som første valg.. og statelig får man det ikke om man ikke har forsøkt stort sett alt annet heller..

Bare hyggelig!:klem:
Har vært igjennom det tankearbeidet en gang selv.
Der jeg går på "slankekurs", Friskvernklinikken i Asker, er det en gruppe som er slankeoperert. Blir jo litt nysgjerrig, da, vet du.
Tror ikke gastric bypass hadde vært noe for meg, men et sånt bånd som bare forminsker magesekken og kan reguleres etter behov, høres ut som noe jeg kunne ha tenkt meg å prøve om lavkarbo skjærer seg helt!:p

Bruker de sånt bånd her til lands lenger? Så et program på tv om det hvor de sa de ikke brukte den metoden pga stor fare for komplikasjoner. Jeg synes også det måtte være klart å foretrekke bånd framfor å skjære vekk det "meste" :ja:

Har du prøvd Ketolysekuren, Impulsiw? Den er jo så effektiv (og behagelig. Fyser ikke på noenting, jeg) :)

Prøvd den ja :ja:. Men jeg har dia2 så jeg samler fett i årene. Tåler ikke alt dyrefettet :nei: Kolestrolet mitt økte fra 6 til 7.7 og det må man kalle en "signifikant" økning ;) Sist jeg måte hadde det gått ned til 7. Da hadde jeg kuttet ut melk og dyrefett og erstattet fettet med fett fra planteriket. MEN jeg sliter med at jeg må ta neuroleptika som ØKER matlysta. Ikke unormalt å legge på seg 10-15 kg. Jeg har lagt på meg 12 kg og gått ned noe igjen. Men det er fryktelig vanskelig for jeg blir så sulten av de pillene :mad: Mest sannsynlig må jeg ta dem resten av livet så sjansen for å klare å gå ned i vekt er nærmest null. Det er vanskelig bare å holde vekta.

Men jeg skal selvfølgelig prøve fedon først. Så får jeg se om jeg klarer å stå imot matsuget.

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Hvis du tror noen om utfører dette gjør det fordi det er den LETTESTE utvei, tar du feil. Det er den ENESTE utvei til et lettere liv. De aller aller fleste er godt voksne mennesker som har slitt med overvekt hele livet og gått på "ørtogførti" slankekurer uten og lykkes. De er også veldig klar over komplikasjonene.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

Alternativet for de aller fleste som tar en slik operasjon er FEDME MED DØDEN TIL FØLGE. Mange har dia2 eller er på god vei til å få det, høyt kolestrol og høyt blodtrykk. Ved å ta en slik operasjon er utsikteten til et lenger liv faktisk større enn ved å gå med en BMI på 35 +. Så langt meg beskjent har de flest esom har tatt GBP (gastric bypass) normal livslengde.

For meg er det "to be or not to be" som er spørsmålet. Jeg har ikke tenkt å ta en operasjon for å bli "fin og slank". Hvis jeg skulle gå til det skrittet, er det kun fordi fedmen vil føre til at jeg dør en tidlig død og kanskje ikke får oppleve min sønns - som nå er 1 år - 18 års dag... Ikke lyse utsikter med andre ord.

Kjenner ei som har tatt en sånn operasjon. Hun er nå 49 år. Tok GBP når hun var 46. Har gått ned fra 160 til 80 kg. Hun sier det ikke er noen lettvin løsning men det var det eneste alternativet for henne og hun angrer ikke et sekund. Dama har BLOMSTRET opp... :ja:

Det du sier med å aldri spise et normalt måltid er bare tull. Det bør jo du vite hvis du er lege????? Venninnen min spiser normalt nå...hun må sågar PASSE på hva hun spiser for hun legger faktisk på seg!! En slik mageoperasjon har så langt jeg har forstått effekt i 1,5-2 år. Innen den tid har magesekken viet seg ut og tarmtottene har blitt flinkere til å ta til seg næring.

Venninnen til svigerinnen min har ei nettside på nettet hvor hun tar for seg "pros and cons". Hun har lagt på seg 15 kg igjen men angrer ikke på at hun tok operasjonen.

Forstår at du vil "advare" folk. Men når damer på førti + vurderer en slik operasjon, tenker jeg at de faktisk er gamle nok til å forstå konsekvensene både av å være overvektige og en slik operasjon.

Nå kjenner jeg at jeg blir inderlig provosert her, Theo. Nei, det er ikke alle som får det like bra etter en slik operasjon, men majoriteten av de jeg kjenner har fått en markant forbedring av livskvaliteten. Jeg snakker først og fremst for meg selv: Jeg gjennomgikk en GBP for snart seks måneder siden og har ingen (jeg gjentar: INGEN) av de problemene du skisserer over her. Jeg kan spise det jeg vil, bare ikke i slike mengder jeg gjorde før. Jeg nyter maten på en helt annen måte etter operasjonen, fordi mat nå er noe helt normalt der det før var preget av tvang og skam. Melkeprodukter tåler jeg like fint som før, og jeg har ikke kastet opp en eneste gang. Avføringen er mer regelmessig enn før og jeg har ikke hatt forstoppelse. Det eneste som er problemet nå er at jeg merker det på magen hvis jeg spiser for mye fett, og jeg kan få magesmerter av for mye sukker. Holder jeg meg unna sukker merker jeg lite til magen.

Jeg får nøye oppfølging av lege hvert eneste år, og blodprøver sikrer at jeg ikke får for lite av noen vitaminer. Ja, jeg må ta vitamintilskudd resten av livet, men det var en rutine for meg allerede før operasjonen og kan ikke akkurat karakteriseres som noen ulempe. Tvert i mot, jeg har aldri vært så velernært som jeg er nå!

Jeg synes det er direkte forkastelig av en lege å gå så krasst ut mot en behandlingsform som er godt etablert og utprøvd, og som faktisk kan redde liv. Hadde ikke jeg tatt denne operasjonen hadde jeg bare økt i vekt og sunket ned i en hengemyr av depresjon, selvforakt og skam. Ja, jeg har slanket meg i femten år og har aldri klart det, selv med de mest fantastiske slankekurene og diettene som finnes.

Livet mitt er totalt forandret på disse seks månedene, jeg har gått ned nesten 50 kg, trener regelmessig, har fått mye bedre humør, har fått meg jobb og føler meg som et ordentlig menneske igjen. Og det unner jeg andre også.

Fikk nesten tårer i øynene av å lese hvor fint du har fått det. :ja: Så FANTASTISK for deg... 50 kg..det er det jeg bør gå ned... minst.

Godt å høre at det er enda en jeg "kjenner" ;) som har det bra etter GBP.

Som sagt over her er det livet mitt det står om. Så klarer jeg det ikke med dette fedonopplegget, så må jeg jo bare finne på noe annet.

Fikk lyst til å skrive noen ord i denne tråden jeg også - først fordi jeg ble ekstremt provosert av Theo, og deretter fordi jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det er å leve etter en GBPoperasjon.

Selv ble jeg operert 7. mai i år og har siden operasjonen gått ned i overkant av 40 kilo. Livet er ubeskrivelig mye lettere nå - helsen er på topp, blodprøvene mine viser at jeg tar opp den næringen jeg skal, og jeg er pr dd nede på et ganske lavt inntak av både kalsium og B-vitamin for å holde kroppen stabil (samt jern - som kun tas av kvinner som menstruerer).

For drøye 5 måneder siden hadde jeg seriøse problemer med å bevege meg! Nå trener jeg 4-6 dager i uken - hardt - jeg klatrer i fjellet - jeg springer opp og ned til byen med handleposer (om ikke som en gaselle - så i hvert fall med lange raske skritt). Blodsukkeret mitt er stabilt og flott, kolesterolet mitt er som hos en tenåring. Listen over PLUSS er uenderlig lang - og enn så lenge har jeg ikke et eneste MINUS å legge til her. Jeg spiser de matvarene jeg har lyst på - men måltidene er små og mange. Jeg spiser på resturant og velger fritt fra menyen - men må la halvparten ligge igjen på tallerknen som en småspist person. Kroppen reagerer litt negativt på fet mat, og sukker kan skape litt ubehag, men disse tingene får en slags antabuseffekt og er positive på veien mot et sunnere liv.

Det skremmer meg at en mann som Theo - som utgir seg for å være lege - ikke er mer oppdatert i forbindelse med bariatrisk kirurgi. Det er farlig å signere med en legetittel og deretter komme med feilaktige opplysninger. Så jeg håper at neste gang vedkommende skal bruke sin erfaring og tittel i et innlegg at det legges fakta og henvisninger til oppdatert forskning til grunn.

Det er pr idag svært lav mortalitet ved GBP operasjoner - men som ved all annen form for kirurgi finnes det risiko for såvel komplikasjon og død som følge av inngrepet. Selvfølgelig finnes det flere senkomplikasjoner man kan støte på etter GBP - men risikoen for disse synker betraktelig dersom man følger kirurgens råd og veilledning i etterkant.

Man regner det slik at man etter ca 2 år har et normalt næringsopptak. Dette sikrer at man på sikt ikke fortsetter å gå ned i vekt etter at normalvekt er oppnådd. Derimot sikrer det ikke at man kan oppleve en lettere vektøkning - så man må bruke tiden etter inngrepet til å tilegne seg gode mat- og spisevaner. Kirurgi er ikke en erstatning for en slankekur - men et fantastisk godt hjelpemiddel for å få kroppen ned i normalvekt.

Summa summarum reduserer GBP faren for å dø av overvekstrelaterte sykdommer i langt høyere grad enn faren for komplikasjoner etter inngrepet.

Når det gjelder Gastric Banding så utføres dette fremdeles i Norge på Aleris private sykehus - dog på pasienter som ikke har så mange kilo de sliter med. Ta turen innom Aleris webside www.aleris.no og les om overvektskirurgi. Det de skriver er opplysende og lettlest !

LYKKE TIL i prosessen mot et lettere liv til alle dere som sliter med overvekt. Og glem ikke at overvekt ofte handler vel så mye om hormoner og arv som dårlige kostvaner !

Fikk lyst til å skrive noen ord i denne tråden jeg også - først fordi jeg ble ekstremt provosert av Theo, og deretter fordi jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det er å leve etter en GBPoperasjon.

Selv ble jeg operert 7. mai i år og har siden operasjonen gått ned i overkant av 40 kilo. Livet er ubeskrivelig mye lettere nå - helsen er på topp, blodprøvene mine viser at jeg tar opp den næringen jeg skal, og jeg er pr dd nede på et ganske lavt inntak av både kalsium og B-vitamin for å holde kroppen stabil (samt jern - som kun tas av kvinner som menstruerer).

For drøye 5 måneder siden hadde jeg seriøse problemer med å bevege meg! Nå trener jeg 4-6 dager i uken - hardt - jeg klatrer i fjellet - jeg springer opp og ned til byen med handleposer (om ikke som en gaselle - så i hvert fall med lange raske skritt). Blodsukkeret mitt er stabilt og flott, kolesterolet mitt er som hos en tenåring. Listen over PLUSS er uenderlig lang - og enn så lenge har jeg ikke et eneste MINUS å legge til her. Jeg spiser de matvarene jeg har lyst på - men måltidene er små og mange. Jeg spiser på resturant og velger fritt fra menyen - men må la halvparten ligge igjen på tallerknen som en småspist person. Kroppen reagerer litt negativt på fet mat, og sukker kan skape litt ubehag, men disse tingene får en slags antabuseffekt og er positive på veien mot et sunnere liv.

Det skremmer meg at en mann som Theo - som utgir seg for å være lege - ikke er mer oppdatert i forbindelse med bariatrisk kirurgi. Det er farlig å signere med en legetittel og deretter komme med feilaktige opplysninger. Så jeg håper at neste gang vedkommende skal bruke sin erfaring og tittel i et innlegg at det legges fakta og henvisninger til oppdatert forskning til grunn.

Det er pr idag svært lav mortalitet ved GBP operasjoner - men som ved all annen form for kirurgi finnes det risiko for såvel komplikasjon og død som følge av inngrepet. Selvfølgelig finnes det flere senkomplikasjoner man kan støte på etter GBP - men risikoen for disse synker betraktelig dersom man følger kirurgens råd og veilledning i etterkant.

Man regner det slik at man etter ca 2 år har et normalt næringsopptak. Dette sikrer at man på sikt ikke fortsetter å gå ned i vekt etter at normalvekt er oppnådd. Derimot sikrer det ikke at man kan oppleve en lettere vektøkning - så man må bruke tiden etter inngrepet til å tilegne seg gode mat- og spisevaner. Kirurgi er ikke en erstatning for en slankekur - men et fantastisk godt hjelpemiddel for å få kroppen ned i normalvekt.

Summa summarum reduserer GBP faren for å dø av overvekstrelaterte sykdommer i langt høyere grad enn faren for komplikasjoner etter inngrepet.

Når det gjelder Gastric Banding så utføres dette fremdeles i Norge på Aleris private sykehus - dog på pasienter som ikke har så mange kilo de sliter med. Ta turen innom Aleris webside www.aleris.no (http://www.aleris.no) og les om overvektskirurgi. Det de skriver er opplysende og lettlest !

LYKKE TIL i prosessen mot et lettere liv til alle dere som sliter med overvekt. Og glem ikke at overvekt ofte handler vel så mye om hormoner og arv som dårlige kostvaner !

Sitter her med tårer i øynene igjen jeg.. så fantastisk for deg. Du og andre som står fram, gir håp for meg i alle fall. At det finnes en siste løsning hvis jeg ikke skulle klare det. Ønsker å komme i form igjen som du har gjort. Det er tungt når man veier 123 kg :( Jeg er relativt lett på foten til å være så tung på vekta (:lol:), men det er klart dette sliter på systemet mitt. Med dia 2 og økende kolestrol samt leddgikt.. ser ikke framtida mi så lys ut at jeg behøver å kjøpe meg solbriller for å si det sånn. Så jeg blir så GLAD når jeg hører at damer på min egen alder er fornøydt og ikke har de store bivirkninger i forbindelse med en slik operasjon.

Helt enig med deg i at det blir feil når folk skriver at de er leger her og attpåtil uttaler seg slik at det virker som det er en vanlig mann i gata som snakker.!

Hmm. Jeg tror ikke Theo skrev innlegget for å provosere, men for å advare litt, at det ikke er "bare bare" å ta en operasjon. MEN jeg at alle som vurderer en operasjon, har fått nok informasjon om det og mer!

Siden at Theo ikke har komt med noe svar enda, kan det jo være at innlegget hans ble formulert litt (mye) feil. Men vi får nå se om det kommer noe svar.

Siden han refererte seg som lege, så vil nå jeg si at innlegget var "et slag i trynet" til alle som vurderer operasjon. Som lege trodde jeg at man skulle klare å skrive et mer saklig innlegg, med både fordeler og ulemper.

Jeg har aldri vært så overvektig at det har slitt på helsen (enda), så jeg klarer liksom ikke å sette meg i en situasjon som mange av dere er; Der operasjon blir siste utvei. Uansett hva man gjør: Operasjon eller slanker seg selv; Lett er det ikke! Det viktigste er at vi tar tak i det, før det er for sent :(

Dette forumet er en stor inspirasjon, så utrolig mange kjekke og motiverte mennesker som jobber sammen til et felles mål: Et lettere liv ! :D

Theo ble medlem 16 okt. Det var dagen han la ut dette innlegget. Senere har han ikke vært her.

Tror nok dette må ha vært en student i beste fall. Det står at han kostholdsfilosofiene hans er Grete Roede og Atkins. Alle som vet litt om kosthold vet at disse to ikke er forenlige.

Haha, ja det var litt motsigende ja! ;)

Teit at folk skal ljuge her inne da :/

Finnes mye rare folk tydeligvis! :ja:

Jeg kan bare signere det som Albertine og Strutsen allerede har fortalt om sine erfaringer. Gastric bypass ser ut til å være bra for meg også :) Har ingen problemer med å kose meg med maten heller, men jeg blir veldig fort mett, heldigvis.

Som 50åring har jeg endelig fått utført en slik operasjon som jeg har tenkt på i mange år. Har slanket meg hele livet, maaange kilo, sikkert flere hundre med alle som har kommet i retur mellom hver gang.

Min operasjon skjedde på Aleris for 8 uker siden, og jeg har gått ned 16 kg. Jeg vil gjerne ned 40 til.

Jeg har lært svært mye om både min type operasjon og forskjellige andre på forskjellige forum, f.eks. vektoperasjon.no og xxl.diskusjonsforum.no

http://th381.photobucket.com/albums/oo257/kooky_swimchik/Chocolate/th_targetweight.gif

Jeg kan bare signere det som Albertine og Strutsen allerede har fortalt om sine erfaringer. Gastric bypass ser ut til å være bra for meg også :) Har ingen problemer med å kose meg med maten heller, men jeg blir veldig fort mett, heldigvis.

Som 50åring har jeg endelig fått utført en slik operasjon som jeg har tenkt på i mange år. Har slanket meg hele livet, maaange kilo, sikkert flere hundre med alle som har kommet i retur mellom hver gang.

Min operasjon skjedde på Aleris for 8 uker siden, og jeg har gått ned 16 kg. Jeg vil gjerne ned 40 til.

Jeg har lært svært mye om både min type operasjon og forskjellige andre på forskjellige forum, f.eks. vektoperasjon.no og xxl.diskusjonsforum.no

http://th381.photobucket.com/albums/oo257/kooky_swimchik/Chocolate/th_targetweight.gif

GRATULERER :ja: Flott å lese om de som har det bra med operasjon. Kan jeg spørre hvor mye det kostet?

Denne operasjonen koster kr 138.000 Det er masse penger, men om man refinanserer boliglån og tar det litt på sikt, så er det mange som klarer dette. Man blir jo billig i kosten etterpå, og lærer å sy når klærne blir for store og ramler av :)

Les alt om fedmeoperasjoner på Aleris sine nettsider http://www.overvekt.net/

Denne operasjonen koster kr 138.000 Det er masse penger, men om man refinanserer boliglån og tar det litt på sikt, så er det mange som klarer dette. Man blir jo billig i kosten etterpå, og lærer å sy når klærne blir for store og ramler av :)

Les alt om fedmeoperasjoner på Aleris sine nettsider http://www.overvekt.net/

Har vært der og lest, men så ingen "prislapp". Greit å vite at det finnes et overkommelig privat tiltak, hvis det skulle bli for lenge å vente i offentlig kø. :ja: Enig i at prisen ikke er avskrekkende. Mye rart man bruker pengene på ellers, så dette er jo å investeret i livet! :D

Gastric bypass ser ut til å være bra for meg også :) Har ingen problemer med å kose meg med maten heller, men jeg blir veldig fort mett, heldigvis.

Som 50åring har jeg endelig fått utført en slik operasjon som jeg har tenkt på i mange år. Har slanket meg hele livet, maaange kilo, sikkert flere hundre med alle som har kommet i retur mellom hver gang.

Så flott å lese at du har det så bra og at du er trygg på at dette var det rette valget for deg Solskinn !

Selv glemte jeg vel å skrive at også jeg er operert privat på Aleris - og jeg kan ikke få fullrost personalet der inne. Makeløs behandling, suveren oppfølging og tonnevis av informasjon.

Det føles faktisk befriende å vite at det finnes et privat alternativ også.. jeg føler i alle fall at da har jeg en mulighet hvis jeg ikke skulle klare dette. Kanskje det kan hjelpe meg å holde stø kurs.. tanken på at jeg ikke behøver å gå feit livet ut liksom.. :ja:

Jeg har som Strutsen valgt Aleris for dette og kan heller ikke få fullrost dem nok. Det var en veldig god opplevelse. At Aleris har den beste kirurgen gjorde også sitt til at jeg valgte dem. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv.

Betryggende å høre :ja:

Det finnes et forum som heter www.vektoperasjon.no Der er det mange som har tatt, mange som venter på operasjon og noen som tenker på dette (inkl meg :D)

Flere har vært i Russland og tatt operasjon. Det koster mellom 60 og 70 tusen MED opphold på hotell for deg og ledsaker. Tidsperspektivet er 14 dager, så da kan man "feriere" litt også.

Alle de som har tatt det i Russland sier de er fornøyd. Det er jo halve prisen mot her liksom. Ikke alle som har 138 000 til en operasjon her.

Hvis jeg bestemmer meg for å ta det skrittet, tror jeg ikke at jeg orker å stå i kø i ett eller i verste fall 2 til 3 år. Så da er dette en mulighet for meg i alle fall.

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

Makan til tullete og uvitende innlegg. Hadde det bare vært å ta seg sammen, slik du sier, hadde ingen trengt å ta en operasjon, tror du vi gjør det for moro skyld?
Jeg er selv Gastric bypass-operert og kjenner meg overhodet igjen i dette innlegget. Jeg har over et dusin venner og kjente som også er operert, og de har ingen som helst problemer. Alle som kjenner meg kan skrive under på at jeg nyter maten og lever godt, nesten litt FOR godt. Kaste opp tror jeg ikke engang vi KAN som operert, jeg har ikke kastet opp på 2 år nå, selv ikke da jeg var gravid og var ekstremt kvalm i 10 uker. Jeg har heller ikke tatt en eneste vitaminsprøyte siden operasjonen, hvor får du det fra?
Jeg har forresten INGEN problemer etter operasjonen. Den eneste effekten jeg har hatt er vektnedgang, ingen INGEN problemer. Men så er jeg operert privat også, som regel tryggere det.

Jeg er så glad jeg tok dette valget, og at jeg valgte Aleris, til tross for dårlig økonomi. Jeg har gått ned i underkant av 70 kg og lever helt normalt, det er helt fantastisk. Men så var jeg stor også, med en BMI på 44. Til tross for ung alder er jeg nesten sikker på at jeg ikke hadde levd i dag om jeg ikke hadde blitt operert. Jeg hadde også utviklet diabetes, det fikk jeg vite samme dag som operasjonen. Den har forsvunnet etterpå ...

Dette er ikke ment som et "halleluja-ta operasjon, alle sammen"-innlegg altså. Jeg synes bare det er så mye skrekk-propaganda ute og går når det gjelder disse operasjonene.

www.kirugirejser.dk (http://www.kirugirejser.dk)
Har selv tatt operasjon Gastric Bypass gjennom dem. Han som driver det er selv med på reisen.
Prisen er ca 80000 og da inkludert hotell og reise.
Utrolig bra service. Har selv tatt Gastric Bypass og øyeoperasjon (laser) hos dem :D
Tok vektoperasjonen 23 mai, da veide jeg 114 kg. og veier nå, 6 måneder etter 76 kg:)

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

er faktisk litt enig med deg ,,men en som er overvektig blåser i alt det du sier , fordi livet er nok ødelagt som det er ,,og hva skal man nyte maten etter

vel jeg er slankeoperert for 25 år siden ,gastrick banding , kastet opp nesten daglig i 20 år , og kunne så absolutt ikke nyte mat,,ja det var en plage ,,gikk ned 32 kilo ,, så begynte vekten og øke ,,jo mer jeg kastet opp jo mer økte vekten ,, fordi kroppen vente seg til mindre og mindre mat har jeg skjønt i ettertid ,,for 5 år siden fjernet jeg hele ringen rundt mavesekken ,,, først nå i dag kan jeg igjen nyte et måltid mat ,,,men i små mengder ,,, fordi det antaglig er arrvev i eller rundt magesekken,,kaster enda opp ,men det er langt mellom ,, ris tåles ikke og lite grønnsaker ,, brød er det jeg tåler best ,,
jeg begynte så med eurodietten og lavkarbo gikk ned 22 kilo på 6 mnd ,og holdt meg der nå i to år ,,men kan ikke gå over til karbomat mer, kunn i begrenset mengder ,,
så vil ikke anbefalle noen og ta en oprasjon ,,
men så til det ironiske ,,, jeg angrer ikke på oprasjonen .legen min sa den gangen ,, du vet du kan dø på oprasjonsbordet ,, ja sa jeg ,men du vil vel opprere meg ,, var desperat ,men sånn tenker vi overvektige ,, for det er ikke godt og være overvektig , det sliter på alt ,,både kropp og sjel

og bare for og ha sagt det ,,JEG HAR ALDRI I MITT LIV TATT NOEN FORM FOR VITAMINER ,OG JEG HAR NÅ VÆRT FRISK OG RASK , TILOGMED UNDER MIN SISSTE GRAVIDITET SOM SLANKEOPRERT , OG GUTTEN ER 20 ÅR I DAG

og det er jæ..... vansklig og holde seg til en diett livet ut

Nå skal det sies at en operasjon som ble utført for så mange år siden nok har blitt forbedret siden den gang, og gastric banding er dessverre en type operasjon som gir varige ettervirkninger. Jeg vet at mange som har hatt banding tar en full gastric bypass etterpå og blir mye mer fornøyde.

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.


LOOL
For noe tåpelig dritt du har skrevet:mad:
Har selv tatt operasjonen for 6 måneder siden og har ingen som helst problemer. Klarerfint å nyte et godtmåltid i en normal mengde.
Og jeg drikker melk som en kalv i følge typen :rodme:

ønsker dere alle lykke til med slankeoprasjonen ,,jeg tok som sagt gastrick banding ,men det var ikke noe band en kunne regulere ,, det ser ut som ei klokkereim,, (vet det fordi jeg har fjernet det)ikke noe elastisk
men ikke for og ta motet fra dere ,,men mange kompliksajoner ,mindre og større kommer gjerne etter noen år ,,og vektøkning kommer også,, så det gjelder og passe godt på vekten,,jeg spiste mat som jeg kunne beholde ,og det var stort sett brød ,, og usunne mavarer og snop
jeg kan ikke si at jeg led noe , at jeg kastet opp tok jeg som et pluss ,,de første årene ,,men det som skjedde var jo at jo mindre mat jeg beholdt ,jo mer la jeg på meg ,,jeg spiste skejlden på resturang ,, grunnen at jeg syns det var bortkasta penger , spiste jo så lite ,, og spiste jeg mye ,, fikk jeg vondt ,og måtte kaste det opp ..
i dag er jeg igjen slank takket være lavkarbo,,vil ikke ta slankeoprasjon igjen ,,men jeg angrer overhodet ikke på at jeg tok oprasjonen
og skjønner godt dere som tar den,,
men et godt rå ,,, pass på hva dere spiser ,, for en oprasjon krever også en diett ,,
og uansett hva slankeoprasjoenen heter , så legger du på deg om du ikke passer på hva du spiser,, etter noe år

ønsker dere alle lykke til med slankeoprasjonen ,,jeg tok som sagt gastrick banding ,men det var ikke noe band en kunne regulere ,, det ser ut som ei klokkereim,, (vet det fordi jeg har fjernet det)ikke noe elastisk
men ikke for og ta motet fra dere ,,men mange kompliksajoner ,mindre og større kommer gjerne etter noen år ,,og vektøkning kommer også,, så det gjelder og passe godt på vekten,,jeg spiste mat som jeg kunne beholde ,og det var stort sett brød ,, og usunne mavarer og snop
jeg kan ikke si at jeg led noe , at jeg kastet opp tok jeg som et pluss ,,de første årene ,,men det som skjedde var jo at jo mindre mat jeg beholdt ,jo mer la jeg på meg ,,jeg spiste skejlden på resturang ,, grunnen at jeg syns det var bortkasta penger , spiste jo så lite ,, og spiste jeg mye ,, fikk jeg vondt ,og måtte kaste det opp ..
i dag er jeg igjen slank takket være lavkarbo,,vil ikke ta slankeoprasjon igjen ,,men jeg angrer overhodet ikke på at jeg tok oprasjonen
og skjønner godt dere som tar den,,
men et godt rå ,,, pass på hva dere spiser ,, for en oprasjon krever også en diett ,,
og uansett hva slankeoprasjoenen heter , så legger du på deg om du ikke passer på hva du spiser,, etter noe år

Nå tok jeg gastric bypass da.. Var ei dame i gruppa mi som tok banding, og hu og angra samme dagen vi kunne bynne å spise...
Han i kirugirejser anbefalte og ta ta bypass da banding ofte ga problemer;)

Ville bare stikke nesen innom for å komme med en kommentar til denne "diskusjonen".

Det er enormt stor forskjell på gastric banding og gastric bypass. Jeg anbefaler alle å lese bl.a inne på www.vektoperasjon.no om forskjellen på de ulike operasjonene.

Vektredusjonsoperasjon er ikke noe altarnativ i stedet for slanking - det er et verktøy/hjelpemiddel. Og de aller fleste av oss som har tatt dette drastiske skrittet til å legge oss under kniven har forsøkt de aller fleste slankemetoder/kurer uten å lykkes. Dette handler ikke bare om å bite tennene sammen og "holde ut" - det handler om fysiologiske tilstander som gjør vektredusjon vanskeligere for enkelte enn for andre.

Ville bare stikke nesen innom for å komme med en kommentar til denne "diskusjonen".

Det er enormt stor forskjell på gastric banding og gastric bypass. Jeg anbefaler alle å lese bl.a inne på www.vektoperasjon.no (http://www.vektoperasjon.no) om forskjellen på de ulike operasjonene.

Vektredusjonsoperasjon er ikke noe altarnativ i stedet for slanking - det er et verktøy/hjelpemiddel. Og de aller fleste av oss som har tatt dette drastiske skrittet til å legge oss under kniven har forsøkt de aller fleste slankemetoder/kurer uten å lykkes. Dette handler ikke bare om å bite tennene sammen og "holde ut" - det handler om fysiologiske tilstander som gjør vektredusjon vanskeligere for enkelte enn for andre.

Bra innlegg!:)
Helt enig med deg:rolleyes:

Nå skal det sies at en operasjon som ble utført for så mange år siden nok har blitt forbedret siden den gang, og gastric banding er dessverre en type operasjon som gir varige ettervirkninger. Jeg vet at mange som har hatt banding tar en full gastric bypass etterpå og blir mye mer fornøyde.

Enig, det er stor STOR forskjell, så jeg håper virkelig ikke en person som har tatt gastric banding vil advare andre mot gastric bypass, som er en helt annen type operasjon med mindre komplikasjonsrate og mindre sjanse for vektøkning senere. Det går overhodet ikke an å sammenligne de to operasjonene, og i hvertfall ikke når operasjonen er tatt for mange herrens år siden. I dag er det helt annerledes.

Enig, det er stor STOR forskjell, så jeg håper virkelig ikke en person som har tatt gastric banding vil advare andre mot gastric bypass, som er en helt annen type operasjon med mindre komplikasjonsrate og mindre sjanse for vektøkning senere. Det går overhodet ikke an å sammenligne de to operasjonene, og i hvertfall ikke når operasjonen er tatt for mange herrens år siden. I dag er det helt annerledes.


Alle burde blitt advart mot og ta en slankeoprasjon ,uansett type ,,for en kan faktisk DØ under oprasjonen , og noen få har det også grunnet komplikasjoner
men jeg skjønner godt de som tar det ,,,men det jeg ville var ikke og advare mot oprasjon ,,men og advare mot at etter oprasjonen ,må en faktisk også leve på en slags diett , passe på hva en spiser , for en Kan legge på seg av alle oprasjoner ,,og det kommer ikke etter et år men etter flere år ,,, jeg kjenner fler som har tatt bypass også ,og dere kan jo også lese på forumet om oprasjoner ,om de som har litt fartstid , flere har lagt på seg , fordi alt kan utvides , og en får plas til mer mat og snop og sånt ,

og da er igjen eneste utvei og slanke seg ,, desverre

Det er jo greit med en sånn "advarsel". Men det jeg har hørt klarer de fleste å holde vekta? Ellers hadde det vel ikke vært noen vits, hvis brorparten var like tykke etter 10 år?

.... dere kan jo også lese på forumet om oprasjoner ,om de som har litt fartstid , flere har lagt på seg , fordi alt kan utvides , og en får plas til mer mat og snop og sånt - og da er igjen eneste utvei og slanke seg ,, desverre

Skal ikke forsøke å motsi deg her - men når du først oppfordrer oss til å lese på vektreduksjonsoperasjonssiden så hadde det vært lurt om du selv også leste litt der om hva som skjer med kroppen før og etter en GBP operasjon. Man kan risikere å gå opp i vekt ja - men man vil aldri være i stand til å gå opp i vekt så mye at man når utgangsvekten. Næringsopptaket i tarmen vil alltid være noe lavere enn hos ikke-opererte.

Risikoen for å dø under operasjonen er selvfølgelig til stede - men ligger på under 1%. Risikoen for å dø av overvekten er langt langt større dessverre.

Kommentaren din om at den eneste utveien er å slanke seg blir jeg nesten litt provosert av. For dette dreier seg om mennesker som har forsøkt det meste. Hormonet Grehlin styrer sult og lysten på mat hos oss alle - men hos noen så produseres dette hormonet (sammen med en rekke andre hormoner) i større målestokk enn hos andre. Noe som igjen gjør at vektreduksjon til slutt blir så godt som fysiologisk umulig. Ved en GBP reduseres, eller forsvinner, produksjonen av dette hormonet (og flere andre hormon) - noe som gjør at det er lettere å styre sitt matinntak.

For de aller fleste som sliter med litt overvekt er nok den aller beste veien ut av dette en skikkelig livs- og kostholdsendring. Men for de som har blitt sykelig overvektige så er det ikke lenger "så enkelt" - og ved en GBP reduserer man faren for å dø av overvekt, og øker sin livslengde med mange år. Dessuten - en livslang livsstilsendring må til enten man velger operasjon eller ikke. Med dette i tankene blir kanskje ikke valget for disse menneskene så vanskelig lenger...

Alle burde blitt advart mot og ta en slankeoprasjon ,uansett type ,,for en kan faktisk DØ under oprasjonen , og noen få har det også grunnet komplikasjoner
men jeg skjønner godt de som tar det ,,,men det jeg ville var ikke og advare mot oprasjon ,,men og advare mot at etter oprasjonen ,må en faktisk også leve på en slags diett , passe på hva en spiser , for en Kan legge på seg av alle oprasjoner ,,og det kommer ikke etter et år men etter flere år ,,, jeg kjenner fler som har tatt bypass også ,og dere kan jo også lese på forumet om oprasjoner ,om de som har litt fartstid , flere har lagt på seg , fordi alt kan utvides , og en får plas til mer mat og snop og sånt ,

og da er igjen eneste utvei og slanke seg ,, desverre

Vel, man kan dø av en mandeloperasjon også, faktisk er dødsrisikoen like liten ved en GBP (hvertfall ved Aleris) som ved en mandeloperasjon. ;)
Når man allikevel er "døden nær" av overvekt og ikke har noe liv, er det ikke så mye som skremmer et menneske fra en slik operasjon. Det kan liksom ikke bli så mye verre.

Problemet etter en slankekur er at 95 % (av sykelig overvektige) har lagt på seg alt igjen innen få år. Det er altså å HOLDE vekten som er det største problemet. Nettopp derfor tok jeg og mange andre denne operasjonen. Jeg og andre har klart å gå ned både 20 og 30 kg (andre mye mer) men har lagt på oss igjen. Etter en GBP vil det å legge på seg igjen selvsagt være mulig, men MYE vanskeligere enn ellers. Man kan snu tallene på hodet og si at 5 % legger på seg igjen etter en GBP, i motsetning til 95 % som ved vanlig slanking.
Magesekken utvides IKKE. Men det blir laget et "reservoir" i tarmen der man får plass til litt mer mat. Man vil allikevel aldri kunne overspise som før, for man får både dumping og blir mett lenge før det. Dessuten er næringsinntaket lavere for resten av livet, ellers hadde vi sluppet å gå på store doser vitaminer og mineraler nettopp hele livet.

Den siste setningen din regner jeg med er skrevet litt i full fart, for alle vet hvordan man slanker seg, og jeg skal love deg at de fleste GBP-opererte er "verdensmestere" i slanking.

Vel, man kan dø av en mandeloperasjon også, faktisk er dødsrisikoen like liten ved en GBP (hvertfall ved Aleris) som ved en mandeloperasjon. ;)
Når man allikevel er "døden nær" av overvekt og ikke har noe liv, er det ikke så mye som skremmer et menneske fra en slik operasjon. Det kan liksom ikke bli så mye verre.

Problemet etter en slankekur er at 95 % (av sykelig overvektige) har lagt på seg alt igjen innen få år. Det er altså å HOLDE vekten som er det største problemet. Nettopp derfor tok jeg og mange andre denne operasjonen. Jeg og andre har klart å gå ned både 20 og 30 kg (andre mye mer) men har lagt på oss igjen. Etter en GBP vil det å legge på seg igjen selvsagt være mulig, men MYE vanskeligere enn ellers. Man kan snu tallene på hodet og si at 5 % legger på seg igjen etter en GBP, i motsetning til 95 % som ved vanlig slanking.
Magesekken utvides IKKE. Men det blir laget et "reservoir" i tarmen der man får plass til litt mer mat. Man vil allikevel aldri kunne overspise som før, for man får både dumping og blir mett lenge før det. Dessuten er næringsinntaket lavere for resten av livet, ellers hadde vi sluppet å gå på store doser vitaminer og mineraler nettopp hele livet.

Den siste setningen din regner jeg med er skrevet litt i full fart, for alle vet hvordan man slanker seg, og jeg skal love deg at de fleste GBP-opererte er "verdensmestere" i slanking.

jada jeg også vet hvordan jeg slanker meg ,, kunne tatt doktorgraden i det jeg , er ikke ment som kritikk eller noe som helst , bare rene fakta
og siden jeg også har tatt slankeoprasjon , så er vel det kasnke innlysende hvorfor jeg gjorde ,, jo fordi jeg ikke hadde noe liv ,og det var likegyldig for meg om jeg døde på oprasjonsbordet eller ei ,,HAR ALDRI ANGRET PÅ OPRASJONEN ,, DEN GA MEG FAKTISK ET LIV ,,og jeg holdt faktisk på og dø på oprasjonsbordet,,,
så kristisere ingen som tar oprasjon ,,, vet godt hvordan overvektige lider jeg
kom bare med en advarsel om at det går ann og legge på seg igjen om en ikke passer på
og den advarslen fikk ikke jeg ,, for de ingen visste hvordan oprasjonen virket på sikt,, jeg fikk beskjed om og gå hjem og spise og føle meg fram
så igejn fårstår godt de som tar oprasjon
les innleggene før dere kritiserer de

les innleggene før dere kritiserer de
Hadde bare lyst til å si at jeg har i hvert fall ikke hatt til hensikt å kritisere det du sier. Har bare hatt lyst til å kommentere at det er stor forskjell på gastric banding og gastric bypass i forhold til risikoen for å legge på seg mye etter noen år. I tillegg har verden tatt noen kvantesprang fremover i riktig retning de siste to tiårene når det gjelder vektreduksjonsoperasjoner.

Personlig tror jeg at det knapt finnes mennesker som kaster seg inn i en så stor operasjon uten å ha gjort seg noen tanker om hva dette innebærer. Både privat og i det offentlige lærer man en god del om livsstil og kostholdsendringer både før og etter operasjonen. Men når så er sagt så håper jeg selvfølgelig at flest mulig klarer seg med en livsstilsendring og unngår en operasjon !!

Ok, her kommer jeg kanskje med dumme spørsmål, men sånn er det :p

Det jeg tenker, er at en person som har prøvd alt av slanking, og tar en operasjon, er det ikke god sjanse for at de legger på seg igjen over en del år? Liksom, om en person ikke har viljestyrke til å holde seg unna det som er usunt for kroppen, hva hjelper det da med en operasjon?

Er det kanskje at personen får en "boost", dvs motivasjon da kiloene raser av i begynnelsen? Eller er det at personen rett og slett ikke klarer å spise den samme maten?

er jo så mange som går på slankekurer og klarer å ta av, og motivasjonen til mange er jo at når man er ferdig slanket, kan man slappe litt av med mat igjen.. Og det er jo der problemet ligger, for da begynner man jo å legge på seg igjen.. Jeg bare tenker at det kan være tilfellet med operasjon også? Har lest om en person som tok operasjon, var inspirasjon til mange. Men etter noen år var alt tilbake og mer.. Har blitt sagt her at operasjonene har blitt forbedret, vet ikke helt hva dere mener med det? Hva kan har blitt forbedret som gjør at personer ikke faller tilbake i gamle vaner?

En person som er så stor at livet ikke er godt lenger; har den personen så mye å vurdere over ang. en operasjon? Altså, folk er jo forskjellige, så noen bruker sikkert mange år på å vurdere om dette er rett for dem. Men kan jo se for meg at det også er personer som ønsker å hoppe rett i det uten å gi altfor mye tanke til det. De utallige teite diettene man har prøvd sier kanskje litt om hvor despo man kan bli for å gå ned i vekt! :p

Ikke ta dette som kritikk, er bare jeg som ikke kan så veldig mye om dette tema, og er litt uviten samtidig nyskjerrig. Har aldri vært så stor at jeg har trengt å vurdere operasjon, så jeg klarer ikke å forestille meg hvordan noen kan ha det i en slik situasjon.. Lett kan det ikke være.

Hadde bare lyst til å si at jeg har i hvert fall ikke hatt til hensikt å kritisere det du sier. Har bare hatt lyst til å kommentere at det er stor forskjell på gastric banding og gastric bypass i forhold til risikoen for å legge på seg mye etter noen år. I tillegg har verden tatt noen kvantesprang fremover i riktig retning de siste to tiårene når det gjelder vektreduksjonsoperasjoner.

Personlig tror jeg at det knapt finnes mennesker som kaster seg inn i en så stor operasjon uten å ha gjort seg noen tanker om hva dette innebærer. Både privat og i det offentlige lærer man en god del om livsstil og kostholdsendringer både før og etter operasjonen. Men når så er sagt så håper jeg selvfølgelig at flest mulig klarer seg med en livsstilsendring og unngår en operasjon !!

Nemlig. Samme her.

Scartz: jeg har svart med rødt:


Det jeg tenker, er at en person som har prøvd alt av slanking, og tar en operasjon, er det ikke god sjanse for at de legger på seg igjen over en del år? Liksom, om en person ikke har viljestyrke til å holde seg unna det som er usunt for kroppen, hva hjelper det da med en operasjon?

Det hjelper på den måten at man ikke lenger kan overspise, man blir tvunget til å spise mindre siden det er fysisk umulig å spise like mye som før siden magesekken er hele 95 % mindre. Dessuten får de fleste effekter som dumping og fettdiaré når de spiser altfor fet eller sukret mat, noe som har en slags antabus-effekt. Noen legger på seg igjen, men i motsetning til sykelig overvektige som slanker seg tradisjonelt der 95 % legger på seg igjen etter noen år, er tallet motsatt når det gjelder GBP. Ca. 5 % legger på seg igjen, men sjelden like mye som før siden magesekken tross alt ikke vokser.

Er det kanskje at personen får en "boost", dvs motivasjon da kiloene raser av i begynnelsen? Eller er det at personen rett og slett ikke klarer å spise den samme maten?

Boosten hjelper også, men sjelden på sikt. Da gjelder det jeg skrev over.

er jo så mange som går på slankekurer og klarer å ta av, og motivasjonen til mange er jo at når man er ferdig slanket, kan man slappe litt av med mat igjen.. Og det er jo der problemet ligger, for da begynner man jo å legge på seg igjen.. Jeg bare tenker at det kan være tilfellet med operasjon også? Har lest om en person som tok operasjon, var inspirasjon til mange. Men etter noen år var alt tilbake og mer.. Har blitt sagt her at operasjonene har blitt forbedret, vet ikke helt hva dere mener med det? Hva kan har blitt forbedret som gjør at personer ikke faller tilbake i gamle vaner?

Man tar feks. mer av tarmen nå enn før, og mer av magesekken. Man har studert operasjonene inngående i mange år og funnet ut hva som gir best effekt, hvor mye av magen og tarmen man skal koble av osv.
Ved Gastric banding, som Arkine har hatt, er det annerledes. Da setter man bare et bånd på magesekken og når det tas av vil de aller fleste øke i vekt igjen, da de ikke lenger har noen "sperrer".

En person som er så stor at livet ikke er godt lenger; har den personen så mye å vurdere over ang. en operasjon? Altså, folk er jo forskjellige, så noen bruker sikkert mange år på å vurdere om dette er rett for dem. Men kan jo se for meg at det også er personer som ønsker å hoppe rett i det uten å gi altfor mye tanke til det. De utallige teite diettene man har prøvd sier kanskje litt om hvor despo man kan bli for å gå ned i vekt! :p

Jeg brukte noen år på å tørre dette, men til slutt var jeg så langt nede fysisk og psykisk at eventuelle bivirkninger av operasjonen ble totalt overskygget over det livet jeg levde da. Jeg ville uansett dødd tidlig om jeg ikke hadde blitt operert, så operasjonen reddet livet mitt på mange måter.

Ok, var litt greit å få info om det! Kan tenke meg at det er et skummelt valg, uansett hvor overvektig man er. Er godt at tilbudet er der ute, og jeg antar at en lege vurderer nøye om en person trenger det eller ei!

Ved Gastric banding, som Arkine har hatt, er det annerledes. Da setter man bare et bånd på magesekken og når det tas av vil de aller fleste øke i vekt igjen, da de ikke lenger har noen "sperrer

jeg økte i vekt når jeg hadde bandet rundt mavesekken,,derfor jeg like godt tok det vekk,,

og nå er jeg nesten normalvektig ,men sliter hver dag for og holde vekten

Ok, var litt greit å få info om det! Kan tenke meg at det er et skummelt valg, uansett hvor overvektig man er. Er godt at tilbudet er der ute, og jeg antar at en lege vurderer nøye om en person trenger det eller ei!

Lista for å få operasjon gjennom det offentlige er kanskje høyere en på privat sykehus?

Ved Gastric banding, som Arkine har hatt, er det annerledes. Da setter man bare et bånd på magesekken og når det tas av vil de aller fleste øke i vekt igjen, da de ikke lenger har noen "sperrer

jeg økte i vekt når jeg hadde bandet rundt mavesekken,,derfor jeg like godt tok det vekk, og nå er jeg nesten normalvektig ,men sliter hver dag for og holde vekten

Det er kanskje bare meg - men føler at det blir litt "flisespikkeri" rundt dette temaet jeg da.

Ved Gastric Banding så blir ca halve magesekken (50%) koblet vekk med denne bandingen (en form for strikk - ulike typer ved ulike operasjoner og sykehus) - elastisiteten i den resterende delen av magesekken er ganske stor etter dette inngrepet (like stor som den er på en ikke-operert magesekk). Derfor opplever endel (faktisk ganske mange) å få en vektøkning selv med bandingen intakt.

Ved en Gastric Bypass så beholdes det knapt magesekk - og i de 5% som beholdes finnes det veldig liten elastisitet fordi det er den øverste delen mot spiserøret som beholdes - derfor opplever pasienter som lever med GBP veldig liten volumøkning av magesekken i årene etter inngrepet.

Det er fremdeles, den dag i dag, litt ulike former for inngrep som blir utført fra sykehus til sykehus. Noen kirurger sverger til å la litt mer være igjen av magesekken - andre kobler om mindre (eller mere) tarm osv osv. Det som dog kjennetegner alle GBP inngrep er at man ikke lenger har lukkemuskel ned mot tynntarmen - samt at tolvfingertarmen ikke lenger sitter opp mot det som fungerer som magesekk. Dersom man stadig, i årene etter inngrepet, overspiser litt vil man kunne oppleve at den lille magesekken utvides noe - og faren for å gå opp noen kilo vil alltid være til stede. MEN MAN KLARER IKKE Å GÅ OPP ALLE KILOENE MAN HAR GÅTT NED ! Det er rent fysiologisk umulig ! Her handler det også om at tarmen er såpass forkortet at den aldri vil være i stand til å oppta samme mengde næring som før inngrepet.

For de fleste som har levd lenge med overvekt vil det være en kamp å holde seg normalvektig uten operasjon. Dette fordi hormonet Grehlin (som jeg har beskrevet tidligere) maser kroppen tilbake til utgangspunktvekt ved å skape sult (ofte til og med såkalt ulvehunger) og sug som gjør det vanskelig å holde seg borte fra mat. Da hjelper det ikke med aldri så sterk viljestyrke. De fleste som har slanket seg gjennom mange år vil også få sterkt nedsatt forbrenning - noe som igjen gjør det svært demotiverende å til stadighet leve på streng diett.

Men jeg repeterer meg selv til det kjedsommelige - operasjon er ingen hokus-pokus-resept på et sunt og slankt liv - dog er det et fantastisk hjelpemiddel på veien dit.

Når det gjelder kriteriene som private og offentlige sykehus legger til grunn så vil jeg definitivt tro at de private har lagt lista noe lavere. Dog handler det, selv for dem (i dette tilfellet Aleris her i Norge), om et moralsk ansvar og ikke bare penger.

jeg økte i vekt når jeg hadde bandet rundt mavesekken,,derfor jeg like godt tok det vekk,,

og nå er jeg nesten normalvektig ,men sliter hver dag for og holde vekten

Og dette hadde du sannsynligvis sluppet ved å ta en GBP i stedetfor en banding.

Ellers synes jeg Strutsen, som vanlig, sier mye bra i det siste innlegget sitt. :)

Det er kanskje bare meg - men føler at det blir litt "flisespikkeri" rundt dette temaet jeg da.

Ved Gastric Banding så blir ca halve magesekken (50%) koblet vekk med denne bandingen (en form for strikk - ulike typer ved ulike operasjoner og sykehus) - elastisiteten i den resterende delen av magesekken er ganske stor etter dette inngrepet (like stor som den er på en ikke-operert magesekk). Derfor opplever endel (faktisk ganske mange) å få en vektøkning selv med bandingen intakt.

Ved en Gastric Bypass så beholdes det knapt magesekk - og i de 5% som beholdes finnes det veldig liten elastisitet fordi det er den øverste delen mot spiserøret som beholdes - derfor opplever pasienter som lever med GBP veldig liten volumøkning av magesekken i årene etter inngrepet.

Det er fremdeles, den dag i dag, litt ulike former for inngrep som blir utført fra sykehus til sykehus. Noen kirurger sverger til å la litt mer være igjen av magesekken - andre kobler om mindre (eller mere) tarm osv osv. Det som dog kjennetegner alle GBP inngrep er at man ikke lenger har lukkemuskel ned mot tynntarmen - samt at tolvfingertarmen ikke lenger sitter opp mot det som fungerer som magesekk. Dersom man stadig, i årene etter inngrepet, overspiser litt vil man kunne oppleve at den lille magesekken utvides noe - og faren for å gå opp noen kilo vil alltid være til stede. MEN MAN KLARER IKKE Å GÅ OPP ALLE KILOENE MAN HAR GÅTT NED ! Det er rent fysiologisk umulig ! Her handler det også om at tarmen er såpass forkortet at den aldri vil være i stand til å oppta samme mengde næring som før inngrepet.

For de fleste som har levd lenge med overvekt vil det være en kamp å holde seg normalvektig uten operasjon. Dette fordi hormonet Grehlin (som jeg har beskrevet tidligere) maser kroppen tilbake til utgangspunktvekt ved å skape sult (ofte til og med såkalt ulvehunger) og sug som gjør det vanskelig å holde seg borte fra mat. Da hjelper det ikke med aldri så sterk viljestyrke. De fleste som har slanket seg gjennom mange år vil også få sterkt nedsatt forbrenning - noe som igjen gjør det svært demotiverende å til stadighet leve på streng diett.

Men jeg repeterer meg selv til det kjedsommelige - operasjon er ingen hokus-pokus-resept på et sunt og slankt liv - dog er det et fantastisk hjelpemiddel på veien dit.

Når det gjelder kriteriene som private og offentlige sykehus legger til grunn så vil jeg definitivt tro at de private har lagt lista noe lavere. Dog handler det, selv for dem (i dette tilfellet Aleris her i Norge), om et moralsk ansvar og ikke bare penger.

Bra innlegg :ja: Balansert! :D Har ei venninne på 49 år, som veide over 160 kg som tok gbp. Det er over tre år siden nå. Hun veier nå 80 kg og har fått livet tilbake. Men hun sier at hun må passe på hva hun spiser for magesekken er nesten like stor som før. I påsken la hun faktisk på seg 3 kg og da var det "rett på suppekur" uka etter for å ta de av igjen. Hun er kanskje blandt de 5% som må slite litt mer for å holde vekta?

Men uansett....hun angrer ikke en dag! For henne stod det om livet og å se barna vokse opp.

Bra innlegg :ja: Balansert! :D Har ei venninne på 49 år, som veide over 160 kg som tok gbp. Det er over tre år siden nå. Hun veier nå 80 kg og har fått livet tilbake. Men hun sier at hun må passe på hva hun spiser for magesekken er nesten like stor som før. I påsken la hun faktisk på seg 3 kg og da var det "rett på suppekur" uka etter for å ta de av igjen. Hun er kanskje blandt de 5% som må slite litt mer for å holde vekta?

Men uansett....hun angrer ikke en dag! For henne stod det om livet og å se barna vokse opp.

Magesekken kan ikke bli like stor som før, det er fysisk umulig. Den blir kuttet med 95 % (!!!) så vi har bare 5 % igjen. I tillegg er den lille magesekken på usle 5 % ikke særlig tøyelig, så den kan vel maks øke med 5 % tenker jeg, OM den øker i det hele tatt.
Men tarmen lager et slags "reservoir" over magesekken, har jeg lest, så vi får plass til litt mer mat etterhvert. Jeg får jo plass til mer nå enn før, kan feks. spise 2 brødskiver eller 2 pizzastykker om jeg er skikkelig sulten. Men ikke mer, da sprekker jeg. Jeg kan aldri mer spise like mye som jeg gjorde før operasjonen, det er rett og slett fysisk umulig. Det er 2 år siden min operasjon. :)

Det siste du skriver kjenner jeg meg sånn igjen i. Jeg tviler på at jeg hadde fått se min datter vokse opp uten denne operasjonen, men nå sitter jeg her med TO barn, hvorav en baby på 8 måneder som aldri hadde vært her om jeg ikke hadde blitt operert. Ikke bare har jeg fått et nytt liv og en ny helse pga. operasjonen, jeg har i tillegg fått et nytt barn. :love:

95% av magen!! :O Det er mye! Er det ikke en risiko for at man kan bli underernært da? :/

Ja og nei. Det er helst tarmsystemet det kommer an på. Ved en DS-operasjon (Duodenal Switch) tar de mindre av magesekken men mye mer av tarmen, derfor er DS-opererte mye mer utsatt for underernæring (de bruker helst denne operasjonen på folk med BMI på 60+). Ved en GBP tar de mer av magen men litt mindre av tarmen, så vi får i oss endel næring, men det er klart vi ikke tar opp like mye som ikke-opererte, så vi må gå på solide doser vitaminer og mineraler resten av livet samt ta blodprøver jevnlig for å sørge for at opptaket er optimalt. Men det er jo en vanvittig liten pris å betale. Vitaminer tok jeg hver dag før operasjonen også. :)

Da var jeg hos legen i dag og fikk henvisning til Aker. Følte jeg måtte "krangle" meg til det. Legen synes ikke jeg "ser" feit ut..:eek: men tallenes tale og BMI sier jo 37. Såvidt jeg vet er det sterk grad av overvekt. Så sjekket han BS og jeg hadde 7.6, så han var endelig overbevist om at jeg hadde dia2 da, men siden langtidssukkeret var på 5.6, mente han jeg hadde den under kontroll. Det er jo ikke så rart siden jeg har levd lavkarbo i 3 måneder nå. Styrtet en coka cola før testen jeg så han skulle få se at det gir utslag, sa jo ikke det da..Men hadde spist to sponplater med gulost til frokost og blodsukkeret leer seg nesten ikke av det. Skulle det bli reelt måtte jeg jo drikke noe søtt. Det er jo det de gjør ved sukkerbelastningstest også. Jeg ba om en sånn, men han mente plutselig at det ikke var nødvendig da. I det ene øyeblikket er ikke mine målinger bra nok, i det andre er det greit å ta bare en tilfeldig måling...:confused:

Så sa han at det var "negativt" at jeg hadde slitt med spiseforstyrrelser. Jeg spurte da om det ikke var ganske vanlig hos folk som veide så mye som jeg og en tyve tredve kilo til? Hvorfor blir man så tykk hvis man ikke har et problematisk forhold til kosthold og mat? Han var til dels enig der også da. Men så ville Aker at man skulle ha prøvd å slanke seg. Har jo ikke gjort noe annet enn å slanke meg siden jeg var 15 år og man ser jo hvor langt det har brakt meg. I år har det vært Grete Roede og Fedonklinikken.

Håper jeg ikke blir avvist for å si det sånn. Nå har jeg sendt forespørsel om pris til ScandinavianCliniks... Tror det er rundt åtti tusen det koster å ta en GBP i Thailin. Tror jeg prøver å skrape sammen det i stedet for å gå 2-3 år til på "vent" og bli enda feitere...

Lykke til, bare spør om du lurer på noe. :klem:

Lykke til, bare spør om du lurer på noe. :klem:

Takk for det :klem:

Da var jeg hos legen i dag og fikk henvisning til Aker. Følte jeg måtte "krangle" meg til det. Legen synes ikke jeg "ser" feit ut..:eek: men tallenes tale og BMI sier jo 37. Såvidt jeg vet er det sterk grad av overvekt. Så sjekket han BS og jeg hadde 7.6, så han var endelig overbevist om at jeg hadde dia2 da, men siden langtidssukkeret var på 5.6, mente han jeg hadde den under kontroll. Det er jo ikke så rart siden jeg har levd lavkarbo i 3 måneder nå. Styrtet en coka cola før testen jeg så han skulle få se at det gir utslag, sa jo ikke det da..Men hadde spist to sponplater med gulost til frokost og blodsukkeret leer seg nesten ikke av det. Skulle det bli reelt måtte jeg jo drikke noe søtt. Det er jo det de gjør ved sukkerbelastningstest også. Jeg ba om en sånn, men han mente plutselig at det ikke var nødvendig da. I det ene øyeblikket er ikke mine målinger bra nok, i det andre er det greit å ta bare en tilfeldig måling...:confused:

Så sa han at det var "negativt" at jeg hadde slitt med spiseforstyrrelser. Jeg spurte da om det ikke var ganske vanlig hos folk som veide så mye som jeg og en tyve tredve kilo til? Hvorfor blir man så tykk hvis man ikke har et problematisk forhold til kosthold og mat? Han var til dels enig der også da. Men så ville Aker at man skulle ha prøvd å slanke seg. Har jo ikke gjort noe annet enn å slanke meg siden jeg var 15 år og man ser jo hvor langt det har brakt meg. I år har det vært Grete Roede og Fedonklinikken.

Håper jeg ikke blir avvist for å si det sånn. Nå har jeg sendt forespørsel om pris til ScandinavianCliniks... Tror det er rundt åtti tusen det koster å ta en GBP i Thailin. Tror jeg prøver å skrape sammen det i stedet for å gå 2-3 år til på "vent" og bli enda feitere...


www.kirugirejser.dk (http://www.kirugirejser.dk)
Kjempebra service og folk som er med:)

www.kirugirejser.dk (http://www.kirugirejser.dk)
Kjempebra service og folk som er med:)

Takk for tipset :ja:

Jeg gikk på skolen med ei som hadde tatt vektoperasjon og hun var jo blitt så utrolig flott.
Hun går nå inn i str 36-38 og hun veide rundt 170 kilo før operasjon.

Hun har store psykiske plager i dag. Som hun selv sier, kroppen er blitt liten, men hjernen skjønner det ikke.
Hun er veldig langt nede og hun klarer overhodet ikke å innse selv at hun er så slank og fin.

Jeg jobber med en som veide 250 kilo, han har nå gått ned til rundt 120-130 kilo. Livet hans har blitt bedre, men han sliter mye med kolikk og reagerer på feit og sukret mat. Han klarer heller ikke å spise et normalt måltid, bare småspiser hele tiden.

Jeg er IKKE i mot denne type operasjon, jeg har faktisk vurdert den selv for bare noen dager siden.
Jeg vil bare få frem at det finnes faktisk de som får problemer etterpå.

Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal betale operasjonen selv eller om jeg bare skal blåse i det.

Ha en fin dag. :)

Det er helt klart folk som får problemer i etterkant ja. Bla. de som er sterkt spiseforstyrrede før operasjonen, og spesielt de som hele livet har vært overvektige. Sistnevnte får nok et problem når de får "ny" kropp, for det stemmer jo ikke med det de hele livet har sett i speilet. Det sitter nok mer i hodet på dem enn hos oss som har vært slanke og kun vært overvektige en del av livet. Jeg var slank før, og da jeg la på meg, ble jeg mer og mer en annen person. Ingen kjente meg igjen, og jeg var ikke meg selv. Etterhvert som kiloene forsvant, kom den ekte Iset mer og mer frem, og jeg ble gladere og gladere og mer sprudlende, sånn som jeg alltid har vært tidligere. Så jeg har absolutt gått ned i vekt både fysisk og psykisk, men hadde jeg vært overvektig hele livet og ikke kjent til noen annen Iset enn den tykke Iset, hadde jeg nok slitt litt mer.

Han som sliter med kolikksmerter og slikt, hvor er han operert? Jeg ser, uten at jeg skal påstå noe, tendenser til at offentlig opererte sliter mer mer ettervirkninger enn privat-opererte. Men det er sikkert naturlig, i og med at et privatsykehus ikke har råd til tabber (for å si det rett ut).

Ved Gastric Banding så blir ca halve magesekken (50%) koblet vekk med denne bandingen (en form for strikk - ulike typer ved ulike operasjoner og sykehus) - elastisiteten i den resterende delen av magesekken er ganske stor etter dette inngrepet (like stor som den er på en ikke-operert magesekk). Derfor opplever endel (faktisk ganske mange) å få en vektøkning selv med bandingen intakt

det er mulig det er sånn nå at bare 50% av mavesekken blir koblet vekk.
men i min tid var det ikke sånn, da ble det satt en reim rundt mavesekken nesten øverst, og den rommet snaue 0,5 desiliter og det var heller ikke elastikk band,,,det fungerte som en slags trakt,,og når trakten ble full,,fikk jeg vondt og kastet opp,,og da var jeg sulten igjen og kunne spise ,,jeg klarte aldri og spise mye ,men spiste feil mat og snop som var lettere og spise ,og siden jeg ikke fikk plass til så mye ,, kastet jeg som sagt opp
og jeg la på meg ,og det fordi at kroppen til slutt la seg på sparebluss,,og tok vare på alt av kaloirer den kunne få,, så det handler ikke om og spise mye mat ,,og at magesekken utvider seg
derfor jeg til slutt fjernet bandet , det viste seg at magesekken min ikke hadde øket, tvert i mot sa legen
det er nå fem år siden og først nå kan jeg spise normalt ,men må passe på hva jeg spiser ,, vekten stiger fort ,

Ja, det er derfor jeg er svært skeptisk til Gastric Banding. Gastric bypass blir jo noe helt annet.

Jeg gikk på skolen med ei som hadde tatt vektoperasjon og hun var jo blitt så utrolig flott.
Hun går nå inn i str 36-38 og hun veide rundt 170 kilo før operasjon.

Hun har store psykiske plager i dag. Som hun selv sier, kroppen er blitt liten, men hjernen skjønner det ikke.
Hun er veldig langt nede og hun klarer overhodet ikke å innse selv at hun er så slank og fin.

Jeg jobber med en som veide 250 kilo, han har nå gått ned til rundt 120-130 kilo. Livet hans har blitt bedre, men han sliter mye med kolikk og reagerer på feit og sukret mat. Han klarer heller ikke å spise et normalt måltid, bare småspiser hele tiden.

Jeg er IKKE i mot denne type operasjon, jeg har faktisk vurdert den selv for bare noen dager siden.
Jeg vil bare få frem at det finnes faktisk de som får problemer etterpå.

Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal betale operasjonen selv eller om jeg bare skal blåse i det.

Ha en fin dag. :)

Veldig flott innlegg! Det viser at problemet har mange fasetter. Mange sliter kanskje med store spiseforstyrrelser. Det sitter jo i "huet". Da er det kanskje ikke så lett å takle vekttapet.:nei: Ei jeg kjenner lager fortsatt store posjoner.. som hun selv sier "jeg er ikke operert i hue".

Noen får problemer med magen også. De jeg kjenner får problemer når de spiser søtsaker og fett i større mengder. MEN det er jo faktisk meningen man skal slutte med inntak av dette hver dag i store mengder. Det er jo ofte derfor folk har blitt tykke. En operasjon tvinger fram endring i atferd i forhold til mat. Det er jo derfor man tar denne operasjonen. De alle fleste i alle fall. Men det betyr jo ikke at problemet forsvinner.

For min del er det slik at bekymringen for å dø av bivirkningene av overvekt, er veldig stor. Er ikke så opptatt av det estetiske, bli sylfide.. det kommer bare som en "hyggelig" bivirkning rett og slett. Jeg hadde klart å ta av i vekt hvis jeg ikke gikk på medisiner. Men de må jeg ta for å fungere. Så jeg håper at en operasjon kan hjelpe meg med å ta av en del kilo, så jeg kan leve lenger for å si det sånn.

Men det er langt fram til en op. FØR det skal jeg gjøre alt som står i min makt for å klare det på egen hånd. En operasjon står ikke øverst på min ønskeliste. Redd for komplikasjoner osv.

http://www.fedmeoperasjon.no/spoersmaal/

Nytt norsk tilbud til 98 000. Litt penger spart i alle fall for den som vil betale selv :ja: De opererer ned til 30 i BMI står det.

Ned til BMI på TRETTI? Hjelpes...

Ved 30 er det sikkert snakk om sleeve eller banding. Aleris opererer ned i ca. 33, men det skjønner jeg godt for jeg har selv sett hva en BMI på "skarve" 33-34 kan gjøre med et menneske som fra naturens side er spinkelt bygget.

Ja tredve er vel litt lavt ..synes jeg da. Da snakker vi jo ikke om dødelig overvekt..men mer forfengelighetskilo. Kan forstå at folk synes det kan være tungt...menne.. jeg hadde ALDRI gjort det hvis jeg veide i overkant av 95 kg..:nei: Det er 25 mindre enn nå.. hadde jeg kommet dit hadde jeg vært fornøyd. Men nå er jeg 180 høy da.. så 95 kilo på meg blir jo noe annet enn 95 kilo på en som er 1.60... da blir jo bmien høyere også..

Men jeg hadde ikke gjort det.. så lenge jeg var under 100 kg faktisk. Men det er jo meg da.. :D

Nå er jeg ikke under 100... ENDA :_plystre:

Med en BMI på 30 er jeg 15 kg overvektig. 15 kg er ikke uoverkommelig å få vekk på egen hånd. Fem ganger så mye, derimot...

Nå har vi jo alle vært 15 kg overvektig uten å få det av, snarere tvert imot. :p
Men ja, jeg hadde heller aldri vurdert en så drastisk løsning uten at vekten hemmet meg enormt i hverdagen. Noe den gjør hos folk jeg kjenner med en BMI på 33-34-35, så DEM skjønner jeg. Hos meg ble ikke vekten fysisk hemmende før jeg havnet på kanskje 36-37, det var vel da det begynte. Da jeg ble operert lå den på 44, og da var jeg så ødelagt både fysisk og psykisk at jeg ikke tror jeg hadde levd i dag om jeg ikke hadde tatt operasjonen. Men da var jeg jo godt over den offentlige grensen også.

Jeg mener at en operasjon skal være absolutt siste utvei, at man skal ha prøvd ALT før man legger seg under kniven. Har man en BMI på 30 har man ikke prøvd alt, tør jeg påstå.

Det er sant. Ved en BMI på nærmere 35 vet jeg av erfaring at det er nyanser, men ved 30 og mindre er jeg selvsagt mer skeptisk. Nå er jo banding en reversibel operasjon da, sikkert derfor den tilbys til de med BMI på rundt 30, men jeg ville selvsagt ikke tatt i banding med ildtang engang. *meget skeptisk*

Nå har vi jo alle vært 15 kg overvektig uten å få det av, snarere tvert imot. :p
Men ja, jeg hadde heller aldri vurdert en så drastisk løsning uten at vekten hemmet meg enormt i hverdagen. Noe den gjør hos folk jeg kjenner med en BMI på 33-34-35, så DEM skjønner jeg. Hos meg ble ikke vekten fysisk hemmende før jeg havnet på kanskje 36-37, det var vel da det begynte. Da jeg ble operert lå den på 44, og da var jeg så ødelagt både fysisk og psykisk at jeg ikke tror jeg hadde levd i dag om jeg ikke hadde tatt operasjonen. Men da var jeg jo godt over den offentlige grensen også.

Det kjenner faktisk jeg også..at det er mye lettere med bmi 37 kontra 42 :ja: det er NI TUNGE kilo for mitt vedkommende...det går faktisk lettere nå.

Jeg mener at en operasjon skal være absolutt siste utvei, at man skal ha prøvd ALT før man legger seg under kniven. Har man en BMI på 30 har man ikke prøvd alt, tør jeg påstå.

Er veldig enig i det altså. Hadde aldri utsatt meg for en sånn risiko for "skarve" 30 i BMI...:rolleyes:

Hei.. ny her jeg...:-) Etter mangen år med ørtens slankekurer, har jeg nå stått på venteliste til gastric bypass i snart 2 år, og nå nærmer det seg operasjon med storm skritt og det gleder jeg meg til!! skal bli deilig å slippe å gå rundt å føle seg som en "ellefant".. det er fint å lese om dere andre som har vert i gjennom operasjonen allerede og att det har gått bra med dere. Jeg skal til samtale på sykhuset på fredag og da får jeg vite operasjons datoen!!!

Hei.. ny her jeg...:-) Etter mangen år med ørtens slankekurer, har jeg nå stått på venteliste til gastric bypass i snart 2 år, og nå nærmer det seg operasjon med storm skritt og det gleder jeg meg til!! skal bli deilig å slippe å gå rundt å føle seg som en "ellefant".. det er fint å lese om dere andre som har vert i gjennom operasjonen allerede og att det har gått bra med dere. Jeg skal til samtale på sykhuset på fredag og da får jeg vite operasjons datoen!!!

Lykke til :heia:

Takk for det http://forum.lavkarbo.no/images/icons/icon7.gif Både gruer og gleder meg!!

Det skjønner jeg. Det er ikke bare bare... Men det går nok bra :heia:

oki, har vert på sykehuset i dag, og ble veldig forvirra:confused: det blir ikke gastric bypass, men gastric sleevig.... og operasjonen blir om 6uker:wacko: så nå må jeg spise en knekkebrød kur frem til operasjons dagen..men jeg ble veldig usikker på grunn av att jeg er allergisk mot ett stoff i narkosen og da må de putte alle rørene ned i halsen på meg mens jeg er våken, og det høres ikke så veldig fristende ut!!det er ikke sikkert de klarer det heller sa legen og da blir det ingen operasjon..:confused:

Huffda :( Hørtes ikke bra ut! Får du spinalbedøvelse da?

Huffda :( Hørtes ikke bra ut! Får du spinalbedøvelse da?
Ikke det at jeg er noen spesialist på området - men jeg tror nok at de går høyere opp enn det de kan gjøre ved spinalbedøvelse (tror man regner hoftekammen som øvre snittregion).

Krysser fingrene for deg Kamilla - og håper at de finner en løsning på problemet. Skjønner godt at det ikke virker spesielt fristende å være våken når de intuberer - men forsøk å fokusere på at det kun er en kort stund hvor du syns dette er ubehagelig og deretter sover du, og husker ikke stort av hendelsen etterpå.

Jeg er heller ingen ekspert..men har hatt spinalbedøvelse to ganger.. og jeg ble lam helt opp til brystkassa.. Tok Keisesnitt for 15 månederr siden..så jeg husker det godt kan man si.. :D

Hvis de ikke tar narkose så må de jo bruke et eller annet?? Regner med at de ikke opererer uten..lissom :eek:

Hvis de ikke tar narkose så må de jo bruke et eller annet?? Regner med at de ikke opererer uten..lissom :eek:
Jeg oppfattet det kun som om det var intuberingen som skulle gjøres uten narkose jeg. Det finnes jo så mange ulike typer narkosestoffer idag... men guri land - nå beveger jeg meg på et fagfelt jeg overhode ikke har greie på, så det er vel best å ikke begynne å gjette.

Håper bare at de finner en løsning for Kamilla !!!:)

Hei! :D
Jeg er nok ikke noen proff på dette feltet, men sykepleieren i meg våknet, og jeg begynte å bla i bøkene mine. dette var noe av det jeg fant.

Det er nok generell anestesi (full narkose) som vil bli brukt. Spinal og epidural brukes på operasjoner fra navlen og ned, og full narkose brukes til opr. i bukhulen, brystkassen og ryggsøylen.

Ang. intubering. Dette gjør de når pasienten har en god muskelavlspping og det har du ikke i normal våken tilstand. For å oppnå en god muskelavslapping bruker de enten innhalasjonsanestesi (der du får en maske over munnen og du innhalerer medikamentet) eller de bruker muskelparalyserende medikamenter (da får du mest sannsynlig avslappende medikamenter intra venøst, altså rett i blodet).

Jeg må bare repetere meg selv og si at jeg ikke er ekspert på det som gjelder anestesi, og jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta en ny samtale med anestesisykepleier eller anestesilege slik at du får oppklart dette og faktisk får rett informasjon. Når du sitter der som pasient er det veldig mye info som skal inn på en gang, og du må ikke være redd for å spørre om ting du lurer på. Det er derfor du har samtale med anestesipersonalet.


Lykke til!!:)

Er det ikke slik at man må ha en BMI på over 40 hvis man skal få innvilget operasjon? Eller?

35 + tileggsykdom eller bmi på over 40. er vektoperert for 2 mnd cirka.
masse jobb me d

. er vektoperert for 2 mnd cirka.
masse jobb me d
Hva mener du med masse jobb me d?
Hva er masse jobb med hva?:confused:

Ja det lurte jeg på også :ja: Kjenner 4 stykker som har tatt det og alle fire har opplevd det veldig forskjellig.

Ei har gått ned fra 163 til 80 kilo. Og har operert løshuden vekk. Hun er MEGET fornøyd. Sier hun har fått livet i gave.

Ei har gått opp 20 kilo etter først å ha gått ned 50 kg. Gikk opp pga medisiner mot depresjon.

Ei som ikke fikk så veldig god effekt.

Ei som har gått ned 63 kg og fortsatt går ned 3 kg per måned og er meget fornøyd.

Men ingen sier det er noen lettvint løsning. Og hvis man er trøstespiser sier det seg selv at savnet etter mat kan bli stort.. som ei jeg kjenner sier "jeg er ikke operert i hue" ;)

Hva mener du med masse jobb me d?
Hva er masse jobb med hva?:confused:

Når man er såpass fersk i gamet, er det ganske mye "arbeid" som regel. Man må passe på å få i seg nok proteiner, man skriver skjemaer over matinntaket, man tåler kanskje ikke ditt og datt og prøver ut hva man kan spise uten å få dumping, man går gjennom (hun er ferdig med den biten nettopp) uker med kun flytende- og moset mat osv. Men etterhvert går det bedre og bedre og man tenker ikke så mye over det.

Det med at vi ikke er operert i hodet kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg har jo nesten hele livet vært en matmisbruker. Klart, den psykiske trangen til å overspise er så og si ikke der lenger, nå spiser jeg av helt andre årsaker, rett og slett fordi jeg er glad i mat og liker å spise. Tidligere spiste jeg pga. følelser, det gjør jeg ikke lenger. Men jeg må bruke viljestyrke for å leve sunt, det må jeg så absolutt. Trene og få i meg sunn mat, det er ikke alltid like lett. Men jeg har også fått livet i gave, det føler jeg så absolutt.

Bra å høre hvordan du har opplevd det også Iset :ja:

Hva mener du med masse jobb me d?
Hva er masse jobb med hva?:confused:
man må drikk my vann i løpet av en dag mininum 1,5
kurs og oppfølging.
jeg spiser 8 måltider hver dag og trener annenhver dag
det er en livstilsendring for live.
man kan ikke ha kontrollerte sprekker som før.
man får dumping hvis man spise for fort eller spise feil eller spise for my fett

man må drikk my vann i løpet av en dag mininum 1,5
kurs og oppfølging.
jeg spiser 8 måltider hver dag og trener annenhver dag
det er en livstilsendring for live.
man kan ikke ha kontrollerte sprekker som før.
man får dumping hvis man spise for fort eller spise feil eller spise for my fett
Takk for svar!:klem:
Håper jo i det lengste å unngå GBP, men liker å vite hva jeg eventuelt kan vente meg av problemer om det viser seg å være siste utvei!

man må drikk my vann i løpet av en dag mininum 1,5
kurs og oppfølging.
jeg spiser 8 måltider hver dag og trener annenhver dag
det er en livstilsendring for live.
man kan ikke ha kontrollerte sprekker som før.
man får dumping hvis man spise for fort eller spise feil eller spise for my fett


Takk for at du delte dette. :ja:

Men jeg synes ikke det høres så ille ut ;) Jeg er villig til å ofre en god del for å ta av meg alle disse kiloene og bli kvitt diaen. :ja:

Er veldig glad for at operasjonen hindrer "kontrollerte" sprekker.. for de sprekkene er årsaken til at jeg ikke går ned det jeg vil... ei jeg kjenner fortalte at hun bare tålte EN spiseskje is..da var det nok! Hvis hun spiste mer fikk hun dumping. Høres ut som en drøm for meg som kan spise en liter is i slengen... UTEN å bli kvalm en gang :geip:

Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg hadde tatt operasjon i morgen hvis jeg hadde de 98 000 det koster på Gjøvik! :nedfor:

Har ikke tid til å lese hele tråden nå, så bare lurer på: Hva i all verden er denne dumpingen dere snakker om?

Dumping kan sammenlignes med det diabetespasienter kaller føling - men i en helt ufarlig variant.
Den lille magen man har etter en GBP klarer ikke å spalte sukker (gjelder også fett og alkohol) fordi mengden enzymer i magesekken er så liten. Dvs at dersom man spiser f.eks sukkerholdig mat (gjelder også ved høyt karboinnhold - raske karber - fett og alkohol) reagerer kroppen med å produsere store mengder insulin for å "møte alt dette sukkeret som er på vei". Når kroppen oppdager at mengden sukker ikke motsvarer mengden insulin "DUMPER" det insulinet og man får det GBPopererte kaller DUMPING.

Dumping framstår på ulike måter hos ulike mennesker. Noen får kraftig magesmerter - hjerteklapp og/eller kvalme - noen føler ekstrem trøtthet og kan nærmest sovne sittende/stående. Noen får alle tingene på en gang. Så på mange måter kan man vel si at dumping får en slags antabuseffekt - man orker ikke å oppleve dette hele tiden og innstiller seg på å spise mer riktig for kroppen.

Det var jammen nyttig informasjon :ja:

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

du provosere mæ veldi my nu.
æ e altså vektoperert æ. fått live mitt tbake....
bli bare iiritert når æ høre ka du skriv
farlier å fød unga ska æ fortell dæ

operasjonen var min siste utvei
dette er ikke noe jeg angrer på
og foresten jeg kan spise melkeprodukter:p

Så deilig å høre at det gikk så bra for deg!! :ja:

du provosere mæ veldi my nu.
æ e altså vektoperert æ. fått live mitt tbake....
bli bare iiritert når æ høre ka du skriv
farlier å fød unga ska æ fortell dæ

operasjonen var min siste utvei
dette er ikke noe jeg angrer på
og foresten jeg kan spise melkeprodukter:p


Han provoserer bare, hehe. Han er IKKE lege, det er bare tull, det ser man på måten han skriver på og på det lave kunnskapsnivået, så ikke bry deg. Folk vil alltid komme med svada og skremselspropaganda om disse operasjonene. Da må man bare riste på hodet og prøve å vende det døve øret til, for stort sett kommer det kun av uvitenhet.

Flott å lese at du har fått et nytt liv, jeg kan signere det du skriver selv. :D

Jeg håper virkelig dere tenker dere svært godt om før dere går til dette skrittet. Dette er en av de typene operasjoner som har høyest risiko både for alvorlige komplikasjoner og for død.

Komplikasjonene en må leve med resten av livet etter en slik operasjon er og mange og voldsomme. Dere vil aldri igjen kunne nyte et måltid mat. Dere må sannsynligvis slutte helt med alle melkeprodukter. Dere kommer være plaget av hyppig oppkast, diarre og magesmerter. Feilernæring er en selvfølge, så dere må få vitaminsprøyter og jerntilskudd resten av livet. Pasienter etter denne type operasjon er også mer utsatt for leverproblemer, gallestein, nyrestein og metabolisk encephelopati (hjerneskade).

Jeg er selv lege og har erfaring med pasienter av denne gruppen. Det er ikke alle som er så fornøyde i etterhånd. Så stå på, endre matvaner og livsstil! Bariatrisk kirurgi er IKKE en enkel utvei.

Ser at du får utrolig mange tilbake meldinger... og jeg må si at jeg synes det er bra at du påpeker alvoret ved en slik operasjon. Jeg har selv to venninner som har utført operasjonen... hun ene har fortsatt bena på jorden og hun andre har fått helt hollywood tendenser... et par tre år etter opperasjonen skal hun fjerne hud fra magen.. og det er jo greit.. men så begynner hun omtrent med oprasjoner annen hver mnd.. ut og inn av sykehuset ...og er aldri fornøyd.. armer, lår legger , rumpe , trekanten, bryst og allikevel klager hun. Det som jeg synes er rart er at sykhuset innvilger alle disse operasjonene - da hun ikke legger om livsstilen og nekter å trene.. det burde vært kriterie. Hun sier f.eks ... jeg elsker sjokolade og spiser stort sett bare det ..men det spiller ingen rolle jeg går ned uansett. Helt greit for meg.. men hva har skjedd med henne... hun var mye sunnere før operasjonene. Tarmslyng og infeksjoner har oppstått hos henne og det er greit og tenke nøye igjennom før man ar skrittet og søker og gjenomfører en operasjon. om man tar operasjon bør man allikevel legge om livsstilen... en jeg kjenner tok operasjonen for en god del år tilbake og er nå kraftig overvektig igjen... hun har fått beskjed fra legene at magesekken er tøylig og ved at hun ikke har lagt om livsstilen nok og begynte sakte men sikkert å spise litt mer og litt mer har det gått gale veien for henne.

jeg er også enig i at dette er muligheten til å få et nytt og bedre liv.. jeg har også vært inne på tanken, har ikke meldt meg opp til operasjon, men håper jeg skal klare å få det til uten.

Bubbletopp: ser du ikke hvorfor han får pepper? Det er helt greit å opplyse om eventuelle komplikasjoner, selvsagt er det det. Det er når man kommer med direkte løgn og svada det reageres. Når han i tillegg skriver at han er lege når hele innlegget lyser av mangel på kunnskaper, er det ikke rart man blir oppgitt og litt sint. Folk bør ikke gå rundt og skremme folk på feil grunnlag når de ikke har peiling på hva de snakker om. Det blir latterlig og rett og slett ille.

Akkurat i dag ser det ut som om operasjon er eneste løsning for meg :nedfor:

Da synes jeg det er godt å høre om alle de det går bra for... så langt jeg har forstått går det bra for de aller fleste...

Hallo,

Naa er denne traaden ikke vaert tatt opp paa en stund, men jg proever allikevel -

Bare lurer paa Iset, du sier at du har gaatt gravid etter aa ha blitt operert- er dette "normalt"? Har gaatt aa fundert paa dette med gastric bypass i 2 aar naa, men ikke gjort noe med d, har vaert paa litt forumer og forskjellige websider idag, og jeg er mer og mer innstilt paa aa snakke med legen min om dette neste uke. Men har da alltid lurt paa om det gaar an aa faa barn etter operasjon. Ogsaa er det dette med legen da - hvis man vil sette seg paa venteliste, er det opp til deg selv, eller er det fastlegen som avgjoer om du er stor nok (i skrivende stund veier jg 135 kg, og med en BMI paa 48.1) Vil ikke tro at legen kan argumentere med meg om jeg er stor nok akkurat... Bare kjenner at der jeg er naa, mentalt sett, ville det vaert en stor "blow" aa faa beskjed om at jg ikke kan faa plass paa venteliste... Er det noen som vet hvordan venteliste systemet fungerer? Er d kronologisk, eller kan det komme stoerre folk/folk m mer helseproblemer foran deg i koeen?
Paa forhaand takk for svar, og takk for at det finnes saa mange mennesker som er villige til aa dele sin historie, baade positive og negative sider ved en GBP

Kriteriene for å få gbp er bmi på 40 uten tilleggssykdommer, 35 med tilleggssykdommer som feks dia og høyt blodtrykk.

Det er ikke legen som bestemmer, men han henviser deg til et sykehus som tar den avgjørelsen - kirurgen har siste ordet. Ventetiden er fra 1.5 til 3 år avhengig av hvilket sykehus du søker til. Ventetiden hos private er lik null. På Gjøvik koster operasjonen 98 000, på Aleris i Oslo 45 000.

Jeg blir sannsynligvis operert før sommeren :heia: Har bmi på 36 m/ dia.

Jeg tilhører også operert-gjengen, men jeg har DS, ikke GBP, og det er straks 7 år siden jeg ble operert. Jeg har i grunn ikke hatt noen problemer, annet enn med jernmangelanemi (men dette er en forventet komplikasjon), og at jeg ikke ble så lett som jeg skulle ønsket. Men jeg har også ME, antakelig hatt det siden 1993, så trening har alltid vært komplisert å få til. Jeg gikk ned fra 180 til 90 kg og holdt meg der lenge. Men i løpet av 2 år snek det seg jaggu på 20 kg, og det er derfor jeg er her. Har levd lavkarbo så godt det går siden september 2009 og i skrivende stund er 17-18 kg av de 20 borte.

Jeg er også sykepleier, og har jobbet på Aker med de første startgruppene, så jeg kan en del om dette. Kjenner MENGDER med folk som er opererte, både her og i utlandet.

Har hatt en del plastisk kirurgi selv, og er takknemmelig for det jeg har fått dekket. Håper at jeg klarer å gå ned 15 kg til og så operere lårene også, men da er jeg ferdig med kirurgi.

En ting ang. dumping. Per definisjon skal ikke vi med DS kunne få dumping, og jeg har aldri opplevd det før etter at jeg begynte på lavkarbo. Jeg har hatt en planlagt karbosprekk og et par litt uplanlagte pga julebord og fest, og jeg har fått noe som minner om dumping etterpå. Bare litt snodig, vet ikke om det er dumping engang, kanskje det bare er reaksjon på unormalt blodsukkernivå. Ekkelt var det ihvertfall.

Anyway. Jeg fins her hvis det er noen som føler for å spørre om noe. Jeg er ikke så oppdatert på hvilke sykehus som gjør hva og til hvilken pris etc., men jeg kan mye generelt om operasjoner og livet etterpå.

Kriteriene for å få gbp er bmi på 40 uten tilleggssykdommer, 35 med tilleggssykdommer som feks dia og høyt blodtrykk.


Oioi! Kanskje jeg heller skal legge på meg en kilo eller to til og heller søke GBP?:p
Har jo tippet BMI på 35 etter røykeslutt og har hatt dia2 i mange år!

Tenke, tenke!;)

Hallo,

Naa er denne traaden ikke vaert tatt opp paa en stund, men jg proever allikevel -

Bare lurer paa Iset, du sier at du har gaatt gravid etter aa ha blitt operert- er dette "normalt"? Har gaatt aa fundert paa dette med gastric bypass i 2 aar naa, men ikke gjort noe med d, har vaert paa litt forumer og forskjellige websider idag, og jeg er mer og mer innstilt paa aa snakke med legen min om dette neste uke. Men har da alltid lurt paa om det gaar an aa faa barn etter operasjon. Ogsaa er det dette med legen da - hvis man vil sette seg paa venteliste, er det opp til deg selv, eller er det fastlegen som avgjoer om du er stor nok (i skrivende stund veier jg 135 kg, og med en BMI paa 48.1) Vil ikke tro at legen kan argumentere med meg om jeg er stor nok akkurat... Bare kjenner at der jeg er naa, mentalt sett, ville det vaert en stor "blow" aa faa beskjed om at jg ikke kan faa plass paa venteliste... Er det noen som vet hvordan venteliste systemet fungerer? Er d kronologisk, eller kan det komme stoerre folk/folk m mer helseproblemer foran deg i koeen?
Paa forhaand takk for svar, og takk for at det finnes saa mange mennesker som er villige til aa dele sin historie, baade positive og negative sider ved en GBP

Hei Heidi

Jeg ble gravid 6 mndr etter operasjonen ja. Litt tidlig, men det gikk heldigvis supert. Fikk god oppfølging. Det er faktisk ofte LETTERE å bli gravid etter en vektoperasjon enn når man er svært overvektig, fordi man ved å gå ned i vekt ofte får syklusen i orden igjen og øker fruktbarheten. Faktisk blir man ofte så fruktbar at legene alltid går inn og anbefaler opererte å være VELDIG strenge med prevensjon 1-2 år etter operasjonen. (:flau:).

Jeg og min mann prøvde å bli gravide i halvannet år da jeg var overvektig. Ingen resultat. Jeg hadde sjelden mensen og sikkert ikke eggløsning heller. Da jeg hadde gått ned 40 kg ble jeg gravid på ETT forsøk, og jeg døde litt av sjokk da testen ble positiv! Gledes-sjokk, selvsagt, men jeg hadde aldri i verden trodd det. Det viser at mitt problem var vekten. Og jeg hadde et MYE sunnere og bedre svangerskap denne gangen enn med førstemann, da jeg var overvektig (ca. 100 kg den gangen). Med førstemann fikk jeg tidlig bekkenløsning og endte opp med svangerskapsforgiftning med ekstremt høyt blodtrykk og innleggelse, og prematur fødsel. Med andremann hadde jeg nesten INGEN problemer og gikk nesten til termin. Ingen ødemer, lavt blodtrykk og sunn og frisk.

Jeg ble operert privat, så jeg vet ikke så mye om ventelistene, da jeg ventet i 1,5 måneder bare. Betaler man, slipper man ventetid. Men jeg vet at ventetiden i det offentlige er på mellom 2 og 4 år, og legen din kan ikke nekte deg å søke om operasjon! Spør legen din om henvisning, så blir du satt i kø. Du må beregne å vente i altså 2-4 år, så det er greit å komme igang fortest mulig. Med mindre du velger privat operasjon (feks. i Oslo, Aleris), da er ventetiden på alt fra 1 uke til 2 måneder, alt etter hvor travelt kirurgen har det. Bare spør om du lurer på noe mer. :)

Oioi! Kanskje jeg heller skal legge på meg en kilo eller to til og heller søke GBP?:p
Har jo tippet BMI på 35 etter røykeslutt og har hatt dia2 i mange år!

Tenke, tenke!;)

Ja skjønner at du tenker :ja: Jeg klarer ikke gå ned på egen hånd, så for meg er det eneste løsning til bedre helse4 :rolleyes:

Ja skjønner at du tenker :ja: Jeg klarer ikke gå ned på egen hånd, så for meg er det eneste løsning til bedre helse4 :rolleyes:
Nå har jeg vært medlem her i over 2 år og veier 3kg mer enn jeg gjorde da jeg startet!:eek::o:(
Er røykefri, da, men......:p

Har gått ned 10kg 2 ganger og vet jo hva som må til, men klarer det rett og slett ikke i lengden! Så fort jeg slapper av bittelitt, raser kiloene på igjen!
Klarer jeg ikke dette det neste året, søker jeg GBP!:ja:

GBP krever vel at det er for mye mat som er roten til overvekten? Eller vil det fungere på de som spiser for lite, men hvor hormoner og insulin er hovedproblemet også?

I og med at så og si alle med dia2 blir friske(ikke medisinfri, FRISKE) etter GBP, må det jo ligge noe der også!

Og det er vel lettere å stabilisere hormonspeilet når man er normalvektig?

Ville ha undersøkt dette hos noen som har peil, var jeg deg!:)

GBP krever vel at det er for mye mat som er roten til overvekten? Eller vil det fungere på de som spiser for lite, men hvor hormoner og insulin er hovedproblemet også?

Både og. Man blir kvitt diabetes (de snakker allerede om en utgave av denne operasjonen som kur mot diabetes, fordi den rett og slett forsvinner omtrent over natta hos GBP-opererte), feks. Jeg spiste veldig mye mat så for meg har jo magesekk-størrelsen og det at jeg har kortere tarmer og mindre opptak vært veldig verdifullt og er det fremdeles (og livet ut, heldigvis), men jeg kjenner folk som har lagt på seg pga. at de har spist for lite (bla. svigermor) og som har gått ned i vekt etter denne operasjonen. Så den virker på de fleste, vil jeg tro.

En annen ting; legen min mener jeg hadde pcos, men jeg ble ikke utredet for dette. Jeg hadde mensen 2-3 ganger i året maks, og ikke eggløsning. Jeg ble aldri gravid, prøvde og prøvde til ingen nytte. Etter operasjonen fikk jeg mensen, faktisk dagen etter, våknet opp med blod i senga. Festlig. :p
Etter det har jeg hatt mensen hver måned, på KLOKKA, med unntak av i svangerskapet, etter å ha blitt gravid på ETT forsøk, by the way. Så hormonene stabiliserer seg ofte veldig etter en slik operasjon.

Nå har jeg vært medlem her i over 2 år og veier 3kg mer enn jeg gjorde da jeg startet!:eek::o:(
Er røykefri, da, men......:p

Har gått ned 10kg 2 ganger og vet jo hva som må til, men klarer det rett og slett ikke i lengden! Så fort jeg slapper av bittelitt, raser kiloene på igjen!
Klarer jeg ikke dette det neste året, søker jeg GBP!:ja:''

Ser den Kitt.. sånn er det med meg også. Går ned...så opp, ned og opp... :( Jeg søkte i des 08 og tenkte at jeg skulle bruke ventetiden på å prøve selv og evt. takke nei hvis jeg hadde klart det på egenhånd. Veldig glad jeg søkte for jeg har bare klart å gå ned 3 kilo siden jeg søkte...

Så nå gleder/gruer jeg meg til å få minimage :geip:

''
Så nå gleder/gruer jeg meg til å få minimage :geip:

Er nettopp det, gleder/gruer!:p
Vet jo at det kan bli utrolig tøft selv med pitteliten mage!:eek:
Vil helst klare selv, men......

Veiedag i dag, etter en uke på ketolyse, uten utskeielser og i ketose hver kveld, + 100g!:eek::(:mad:

Riktignok har jeg mensen, men dog........!!!!

Min datter skal opereres nå førstkommende onsdag, 17.feb. Blir utrolig spennende! Ikke bare selve operasjonen, men også tiden fremover :)

Min datter skal opereres nå førstkommende onsdag, 17.feb. Blir utrolig spennende! Ikke bare selve operasjonen, men også tiden fremover :)
Så spennende!:spent:
Masse lykke til både med operasjonen og den første tiden etterpå!:klem:

Hold oss litt oppdatert etterhvert, da!:)

Visst skal jeg det, Kitt :D Hun har vært på Nordagutua (?) i 4 uker for å gå ned litt før operasjonen. Der har de levd på 900 kcal, pulver og knekkebrød :o
Hun hadde fortalt at jeg spiste lavkarbo og spurt om hun kunne gjøre det samme etter operasjonen. Kanskje ikke noen kjempebombe at de var noget skeptiske til det og at hun på det sterkeste ble frarådet det?

Hun hadde fortalt at jeg spiste lavkarbo og spurt om hun kunne gjøre det samme etter operasjonen. Kanskje ikke noen kjempebombe at de var noget skeptiske til det og at hun på det sterkeste ble frarådet det?
Ingen bombe, nei, men veldig trist!:nedfor:
Er jo tydelig at det er flere her som er operert og som lever lavkarbo i beste velgående!:)

Om, dersom, atte, jeg til slutt blir operert, så kommer jeg nok til å velge en lavkarbovariant i ettertid, rett og slett for å ikke skli ut hva vaner gjelder.
Må jo være topp å bli mett av lite etc, men vet jeg har lett for å velge heeeeelt feil mat om jeg ikke har fokus!:eek:
Er jo en grunn til at jeg ende opp her og i denne tråden spesielt!;)

Lykke til med datteren! :ja:

Blir nok ikke bare enkelt å spise etter klokka nei.. skal prioritere fett og proteiner og vann. Tenker å fortsette å leve lavkarbo....kanskje litt fedon aktig på sikt.. :ja:

Helt utrolig at jeg snart skal bli mett av et halvt knekkebrød :geip: Hvis det skjer før sommeren...har jeg ikke mange månedene igjen med stor magesekk :lol:

Det er bare i begynnelsen man spiser såpass lite altså, hehe. Jeg ble skikkelig mett av et halvt knekkebrød de første månedene, men etterhvert kunne jeg spise 1-2 knekkebrød/brødskiver med pålegg. Jeg spiser som regel 1 skive, men det er fordi jeg har mye pålegg på, det metter jo mer. Og før operasjonen spiste jeg jo 6-8 skiver i et jafs, omtrent.

Og det går HELT fint å leve lavkarbo etter en slik operasjon. Noen har problemer med mye fett, men det er helst i begynnelsen, i tillegg til at jeg tror mange som ikke tåler fett, faktisk spiser fett sammen med stivelse (pizza, burger osv) og tror det er fettet de ikke tåler når det er kombinasjonen fett + karbo. Jeg reagerer sjelden på noe mat, men jeg tåler fet lavkarbomat mye bedre enn fet høykarbomat. Tror mange ikke er klar over dette og tror de ikke tåler FETT.

Jeg ble skikkelig mett av et halvt knekkebrød de første månedene, men etterhvert kunne jeg spise 1-2 knekkebrød/brødskiver med pålegg.
Hehe, og jeg som må true innpå den siste skiva nå hvis jeg spiser 2 stk av f.eks Karin-brødet, lurer på hvor mett jeg hadde blitt i starten :o

Hehe, og jeg som må true innpå den siste skiva nå hvis jeg spiser 2 stk av f.eks Karin-brødet, lurer på hvor mett jeg hadde blitt i starten :o

Hehe, Karinbrødet er mer mettende enn vanlig brød ja, jeg spiser veldig sjelden to skiver av det. Men i begynnelsen klarer man knapt 3 biter av ei skive, og ikke et helt egg feks. Men det varierer jo fra person til person. Nå klarer jeg et helt egg, men sjelden mer. Spiser i grunnen like mye (evt. lite) som en normal småspist person. Ingen kan se på porsjonene mine at jeg er operert, de tenker sikkert bare at jeg er småspist. :)

Da har jeg minimage :D orker jo ingenting...hehehe :lol:

Håper på noen gode råd fra Iset.Har tenkt å leve lavkarbo når jeg går over på vanlig kost om halvannen uke. Sliter fortsatt med blodsukkeret :( har karbosug og BS er mellom 7 og 8. Vet dette blir bedre når jeg kan leve lavkarbo.

De var SÅ skeptiske til lavkarbokost etter operasjon på vektoperasjonsforumet..eller ikke de da...EN person.

Hadde vært fint å ha noen argumenter å slå i bordet med...:ja:

Gratulerer, har tenkt mye på deg og håper alt går bra. :klem: Husk at om du sliter i denne nye perioden så er det helt normalt, jeg var faktisk så langt nede psykisk etterpå at jeg angret oppriktig på hele operasjonen. Men det går over, hos alle! Du kan nok ha god nytte i å lese dagboka (http://www.pratekompaniet.net/forum/showthread.php?t=35928&highlight=vektoperasjonen)mi om du sliter, for der har jeg skrevet mye av meg i den perioden mens det stod på som verst, og etterhvert blir innleggene bare mer og mer positive. :) Jeg har skrevet i den fra jeg fikk innvilget lånet og frem til i fjor eller noe sånt.

Jeg vet at mange vektopererte tror de ikke kan spise lavkarbo/fett eller er imot det, men det skal du drite i. Jeg fikk også alle advarslene. Lavkarbo er faktisk bra for oss siden vi skal fokusere på proteinene, til og med sykehuset sier jo at vi skal spise mindre stivelse for å få plass til proteinene. Tallerkenmodellen vår er jo annerledes enn den "normale", da vi skal ha halve tallerkenen med proteiner, 1/4 med grønnsaker og 1/4 med stivelse, etter sykehusets syn. Så de anbefaler jo egentlig lavkarbo uten å mene det. :p
Mange tror altså de ikke tåler fett, men det er fordi de spiser fett sammen med karbo, feks. pizza, pommes frites, loff med smør og lignende. Da reagerer de og poff - fett er farlig. Jeg har testet ut dette på meg selv og det stemmer både på meg og på andre jeg kjenner. I begynnelsen trenger riktignok tarmene tid på seg til omstillingen, så da kan du få diare og lignende av fett, men etterhvert går det seg til. Jeg hadde mye diare i begynnelsen men etter 2-3 måneder ble alt normalt.

Bare spør om du lurer på noe. :)

Takk for at du tok deg tid til å skrive Iset :klem: Godt å ha deg som har godt foran :ja:

Er så HARD i magen pga denne proteindrikken at det skal bli godt å komme på do :lol: Har moset en boks markell i tomat og spist over tid..mye bedre enn sånn prottdrikk..:ja:

Greit å vite at man kan bli deprimert. Så er man forberedt. :ja:

Er veldig glad for valget jeg har gjort. Har gått ned 6.4 kilo på 3 uker og er fornøyd med det.

Jeg mistet ikke sultfølelsen som mange andre gjør desverre. Så jeg spiser og teller kalorier for å ligge under 1500 kcal per dag og under 40 karber...

Så bra! :klemme:

Det med å miste sultfølelsen er individuelt, men veldig mange mister ikke den i begynnelsen, altså. Jeg husker ikke helt hvordan det var med meg, men jeg tror ikke jeg gikk rundt og var sulten. Men altså; du har jo svært liten magesekk nå, du klarer ikke like store mengder som før uansett?! Hvor mange brødskiver spiser du feks i ett måltid? Trenger du virkelig å telle kalorier når du klarer lite mat?

Så bra! :klemme:

Det med å miste sultfølelsen er individuelt, men veldig mange mister ikke den i begynnelsen, altså. Jeg husker ikke helt hvordan det var med meg, men jeg tror ikke jeg gikk rundt og var sulten. Men altså; du har jo svært liten magesekk nå, du klarer ikke like store mengder som før uansett?! Hvor mange brødskiver spiser du feks i ett måltid? Trenger du virkelig å telle kalorier når du klarer lite mat?

Jeg er mye sulten faktisk..særlig om morgenen.. men også 1 time etter mat..Såiser ikke brød men wasa fiber plus. Er ikke kvitt diabetesen så jeg er nærmest "allergisk" ovenfor karber..

Klarer ikke så store mengder som før nei.. spiser feks 2 wasa fiber pluss...med 40 gram skinke og et egg, pittelitt majones og kaviar. Da rumler det i magen etter 1 time.

Må telle ellers kommer jeg fort oppi 2000 kcal ja.. så jeg tenkte å telle til jeg vet sånn ca hva jeg skal ha.

(...) spiser feks 2 wasa fiber pluss...med 40 gram skinke og et egg, pittelitt majones og kaviar.


Det er mer enn jeg orker i et måltid det... og jeg er ikke vektoperert. :p

Har du fått beskjed om å spise masse fiber? Svigerbroren min fikk nemlig beskjed om å IKKE spise veldig fiberholdige måltider i begynnelsen...

Det er mer enn jeg orker i et måltid det... og jeg er ikke vektoperert. :p

Har du fått beskjed om å spise masse fiber? Svigerbroren min fikk nemlig beskjed om å IKKE spise veldig fiberholdige måltider i begynnelsen...

Har ikke fått noe beskjed om å kutte ut fiber nei..tvert imot. Ernæringsfysiologene snakket VARMT om knekkebrød :lol:

Klarer ikke så store mengder som før nei.. spiser feks 2 wasa fiber pluss...med 40 gram skinke og et egg, pittelitt majones og kaviar. Da rumler det i magen etter 1 time.




Oj det er mye mer enn hva jeg klarte etter så kort tid, har du snakket med kirurgen/sykehuset? Det er jo ganske kort tid siden operasjonen, er det ikke? Nå spiser jeg glatt de mengdene der altså, av og til enda mer, men jeg er mett i i hvert fall et par-tre timer etterpå, og rumling i magen har jeg aldri hatt etter operasjonen, ikke slik som før. Jeg ville hørt med sykehuset, dette hørtes ikke helt vanlig ut altså. Håper jeg ikke skremmer deg eller noe altså, jeg er ingen ekspert og vi er jo forskjellige, men jeg bare tenker på mine egne erfaringer og de rundt meg som er operert.

Forresten så ble jeg jo operert på Aleris og der spiser vi ikke solid mat før etter 5 uker, det er annerledes i det offentlige ser jeg.

Oj det er mye mer enn hva jeg klarte etter så kort tid, har du snakket med kirurgen/sykehuset? Det er jo ganske kort tid siden operasjonen, er det ikke? Nå spiser jeg glatt de mengdene der altså, av og til enda mer, men jeg er mett i i hvert fall et par-tre timer etterpå, og rumling i magen har jeg aldri hatt etter operasjonen, ikke slik som før. Jeg ville hørt med sykehuset, dette hørtes ikke helt vanlig ut altså. Håper jeg ikke skremmer deg eller noe altså, jeg er ingen ekspert og vi er jo forskjellige, men jeg bare tenker på mine egne erfaringer og de rundt meg som er operert.

Forresten så ble jeg jo operert på Aleris og der spiser vi ikke solid mat før etter 5 uker, det er annerledes i det offentlige ser jeg.

På Asker er det vanlig kost fra uke tre ja...

Tenker det ikke er noen vits å høre for jeg kjenner ganske mange som har det på samme måten som meg. De blir sultne og tåler mye mat. Tåler alt og aldri "hørt om" dumping.

Er nok bare individuelle forskjeller "desverre".

Ah ... Jeg har jo bare erfaring fra Aleris (kjenner flest derfra også), de bruker vel også andre metoder der, det kan være litt forskjellig. Men du går i hvert fall ned og det er jo bra, og du orker jo selvsagt ikke like store mengder som før, og det er jo betryggende. Jeg synes det er utrolig deilig å ha den naturlige stopp-mekanismen, siden jeg tross alt klarer ganske mye mat allikevel. :D

Du har jo vært utrolig flink da :heia::heia:

Skal være fornøyd om jeg går ned til 85 kilo..er 180 høy så det er greit..:ja:

Hehe jeg og tenkte sånn, jeg skulle være fornøyd bare jeg gikk ned til 100 eller 90, faktisk. Mitt endelige supermål var 75 kilo, ned mer enn det ville jeg ikke for da kom jeg til å se skrapa ut (trodde jeg). Da jeg hadde gått ned til 90 kg følte jeg meg superslank (er 174 cm). Nå gikk jeg jo ned enda mer da, skjønner ikke hvorfor men min kropp ville vel bare være tynnere, hehe. Skal ikke klage. Lykke til nedover. :heia:

Hulk, hulk, hulk!!!:hylgrine: Jeg vil også!!!
Leser og leser i dagboken din, Iset, og vil mer og mer!:w00t:
Blir litt betenkt når jeg leser om dine erfaringer, Impulsiw, men ikke nok til å skremme meg, nei!:nei:

Skal til legen neste onsdag. Vil han ikke skrive en henvisning da, sier jeg takk for meg! Jeg orker ikke dette mer!!!:( Vonde hofter og knær, dia2, voksende midjemål, oftere og oftere deprimert, mer og mer spiseforstyrret...... Dette er ikke noe liv, vet du!:_oppgitt:

NÅ vil jeg på venteliste!!!

Hehe jeg og tenkte sånn, jeg skulle være fornøyd bare jeg gikk ned til 100 eller 90, faktisk. Mitt endelige supermål var 75 kilo, ned mer enn det ville jeg ikke for da kom jeg til å se skrapa ut (trodde jeg). Da jeg hadde gått ned til 90 kg følte jeg meg superslank (er 174 cm). Nå gikk jeg jo ned enda mer da, skjønner ikke hvorfor men min kropp ville vel bare være tynnere, hehe. Skal ikke klage. Lykke til nedover.

Guriland..da er du SLANK... :heia::heia:

Hulk, hulk, hulk!!!:hylgrine: Jeg vil også!!!
Leser og leser i dagboken din, Iset, og vil mer og mer!
Blir litt betenkt når jeg leser om dine erfaringer, Impulsiw, men ikke nok til å skremme meg, nei!:nei:

Skal til legen neste onsdag. Vil han ikke skrive en henvisning da, sier jeg takk for meg! Jeg orker ikke dette mer!!! Vonde hofter og knær, dia2, voksende midjemål, oftere og oftere deprimert, mer og mer spiseforstyrret...... Dette er ikke noe liv, vet du!:_oppgitt:

NÅ vil jeg på venteliste!!!

Synes du skal søke jeg Kitt :heia: Slå i bordet å si at hvis ikke han henviser deg finner du en annen lege som gjør det!! Si du har KRAV på helsehjelp!

Ikke alle blir som meg da...gudskjelov..men noen...:ja: Uansett...går jeg ned 28 kilo til er jeg STOR fornøyd... skal gjøre alt som står i min makt i alle fall, ved hjelp av minimagen. Noe hjelp er det jo siden jeg ikke orker samme mengder som før. Men jeg kjenner jeg trenger FETT framfor karbohydrater og mager mat..er mer fornøyd da :D

Kitt: håper legen hører på deg, han KAN ikke nekte deg henvisning altså, makan! Og ventetiden er så sykt lang, flere år, så det er ganske greit å komme inn i systemet asap. :klem:

Impulsiw: jeg har knapt hørt om vektopererte som IKKE har gått ned veldig mye i vekt, det skal nok gå kjempefint. :D

Takk for den moralske støtten Iset :suss::love: I pray your right! :D

Hei.
Jeg har søkt og fått innvilget operasjon.
Skal til pers i høst.

Gleder meg veldig.

Hei.
Jeg har søkt og fått innvilget operasjon.
Skal til pers i høst.

Gleder meg veldig.
Grattis!!!:D
Når søkte du og hvor skal du opereres?
Bare litt nysgjerrig!;)

Gratulerer med valget du har tatt :heia: Du har noe å glede deg til :ja:

Nå har jeg gått ned 7 kilo på 2 uker og 2 dager..:heia::heia:

(RED: 3 uker og 3 dager skulle det stå :lol:)

Gratulerer Impulsiw, bra nedgang!

Jeg har ikke lest hele tråden, men drister meg til å spørre; er det bare "GBP-folk" her...?

Selv er jeg henvist til sleeve til vinteren, fristdato i desember.

Hei Kitt.

Jeg fikk fastlegen til å hennvise meg i november 2008, var til samtale hos kiurgen og ble godkjent i juni 2009.
-Og skal oppereres nå i høst.

Så dette tar sin tid. Hadde jeg hatt økonomisk mulighet hadde jeg tatt det privat. Men, men nybygget hus....ja så lar det seg ikke gjøre desverre.

Skal opereres ved Åse sykehus i Ålesund.

Er vel plass til andre typer vektoperte her også ;)

Hei Kitt.

Jeg fikk fastlegen til å hennvise meg i november 2008, var til samtale hos kiurgen og ble godkjent i juni 2009.
-Og skal oppereres nå i høst.

Så dette tar sin tid. Hadde jeg hatt økonomisk mulighet hadde jeg tatt det privat. Men, men nybygget hus....ja så lar det seg ikke gjøre desverre.

Skal opereres ved Åse sykehus i Ålesund.

Tusen takk for svar!:)

Vet det tar tid, ja, men tenker ofte at det kan være lurt også! Er jo ikke noe man burde kaste seg ut i på noen måte! Litt sånn som tatovering! Man må tenkte seg godt om og virkelig vite hva man vil!:ja:
Hadde nok også tatt det privat om jeg kunne, men mamma ville ikke gi meg forskudd på arv til noe sånt, så da får jeg bare vente. :p
Kommer til å gi fastlegen min et ultimatum neste uke. Om han ikke vil gi meg en ordentlig henvisning, bytter jeg lege. Får stadig påminnelser om at jeg er alt for stor, og hater det! :(
Hadde jeg fått innvilget en operasjon, kunne jeg brukt krefter på å holde vekten i sted for å sloss en håpløs kamp om å gå ned!:p

Krysser fingrene for deg hos legen Kitt :heia::heia::heia: :suss:

T
Hadde nok også tatt det privat om jeg kunne, men mamma ville ikke gi meg forskudd på arv til noe sånt, så da får jeg bare vente. :p


Jeg synes det er så trist og litt skremmende når omgivelsene ikke ser hvor viktig det kan være med en slik operasjon. Jeg vurderte å spørre svigermor om et lån da jeg ikke fikk innvilget lånet første gangen jeg søkte, men visste at hun kom til å si nei. Jeg turte ikke engang si at jeg hadde betalt for operasjonen med et lån da jeg ble operert, jeg løy til svigers og sa at jeg fikk dekket den. Jeg innrømmet det etterpå da, da de så hvor mye jeg gikk ned i vekt og hvor nytt og bedre livet mitt ble, og svigermor sa at hun virkelig VIRKELIG nå så hvordan den operasjonen hadde forandret livet mitt. Hadde hun visst det DA, tror jeg hun hadde gitt meg et lån på flekken, uten å nøle! Men det er lettere å se det i ettertid, desverre ... Min sønn hadde ikke vært her i dag uten den operasjonen, så svigermor og andre i familien er svært glad for at jeg gjorde det.

Håper det går bra hos legen, Kitt. Krysser fingrene!

Tusen takk for all støtte, jenter!:klem:

Det er nok bare dere som virkelig vet hva det vil si å være der jeg er nå!:dulte:

Mamma ga meg penger til bukplastikk for hun så hvor mye jeg trengte det, men hun tror fortsatt at man "bare" kan slanke seg litt!:p
Jeg har slitt bigtime med vekten siden 1996, med GR- kurs og sulting som resulterte i mange kilo ned og vel så mange kilo opp da overspisingen tok helt overhånd igjen i etterkant! Veier nå 5kg mer enn da jeg for alvor begynte å slanke meg!:p

I dag hadde jeg fastende blodsukker på 16!:eek: Over dobbelt så høyt som vanlig! :eek:
Har ikke vært flink med maten og metforminen er ikke nok lengre! Tenk å få en GBP og nesten sikkert våkne opp igjen uten dia2. Må jeg over på insulin, er det jo bare å bestille plass på en slankefarm, for da går jeg opp minst 10kg bare pga medisineringen!:p

Har nå så mange plager med alle disse kiloene at om legen min ikke vil hjelpe, må jeg finne en som vil! Nemlig!

Jeg har bestemt meg for å ta operasjon privat, skal ta Sleeve da på Gjøvik.
Operasjon blir på høsten en gang :)

Tusen takk for all støtte, jenter!:klem:

Det er nok bare dere som virkelig vet hva det vil si å være der jeg er nå!:dulte:

Mamma ga meg penger til bukplastikk for hun så hvor mye jeg trengte det, men hun tror fortsatt at man "bare" kan slanke seg litt
Jeg har slitt bigtime med vekten siden 1996, med GR- kurs og sulting som resulterte i mange kilo ned og vel så mange kilo opp da overspisingen tok helt overhånd igjen i etterkant! Veier nå 5kg mer enn da jeg for alvor begynte å slanke meg!

I dag hadde jeg fastende blodsukker på 16!:eek: Over dobbelt så høyt som vanlig! :eek:
Har ikke vært flink med maten og metforminen er ikke nok lengre! Tenk å få en GBP og nesten sikkert våkne opp igjen uten dia2. Må jeg over på insulin, er det jo bare å bestille plass på en slankefarm, for da går jeg opp minst 10kg bare pga medisineringen!

Har nå så mange plager med alle disse kiloene at om legen min ikke vil hjelpe, må jeg finne en som vil! Nemlig!

Oj...det var IKKE bra blodsukker:eek::eek:

Du må bare slå i bordet til legen!!! Jeg kan bli med :D

Jeg er ikke kvitt diaen enda selvfølgelig.. så jeg lever lavkarbo for å holde suget unna... metformin synes jeg ikke hadde noe effekt på suget i det hele tatt..:nei:

Skjønner godt at du føler du vil "gi opp" og ta en operasjon. Støtter deg 100%. For du har jo prøvd leeeeeeeeeeenge nå å prøve på egenhånd.

Så dumt at du ikke er kvitt diaen, Impulsiw! Den skal forsvinne ganske kjapt i de aller fleste tilfeller, de snakker jo også om å begynne med en utgave av GBP på diabetespasienter kun for å få bort diabetesen siden den er så ufattelig effektiv på akkurat det. Men det kan jo hende det forsvinner med tiden da.

Håper det..at den forsvinner. Men går på noen medisiner som øker glukose et eller annet. En bivirkning. Tror det var det som utløste diaen i utgangspunkte.

Men jeg griner ikke om den ikke forsvinner. Har et godt liv med lavkarbo og har tenk å bli gammel med det..:D

Hadde hun visst det DA, tror jeg hun hadde gitt meg et lån på flekken, uten å nøle! Men det er lettere å se det i ettertid, desverre ...
Det er vel noen som er skeptiske til å gi/låne bort penger til noe med såpass høy dødelighetsrisiko også....

Må vel rette litt på deg der. Det er IKKe størrre dødlighet ved GBP enn ved andre operasjoner. Ved Asker og Bærum har de operert 350 stykker og alle lever. Så sjansen er veeeeldig liten for dødsfall.

Men som ved ALLE operasjoner er det en risiko feks for blodpropp. Men de er gode på å forebygge der jeg er operert. Gikk med støttestrømper opp til lårene i 10 dager og satte fragminsprøyter på meg selv 2 ganger daglig i 10 dager.

Var en 22 år gamme gutt som skulle ta menisk her, en liten rutineoperasjon. Han døde av blodpropp. Naboen her måtte operere kneet, han fikk blodpropp uka etter.. gudskjelov satt den seg i låret.

Så jeg er ikke mer redd for denne operasjonen enn ved andre for å si det sånn.

Naboen her måtte operere kneet, han fikk blodpropp uka etter.. gudskjelov satt den seg i låret.



Jeg må bare "rette" litt på deg ;) Det er nettopp blodproppene i låret de er redd for. Det kalles DVT (dyp venetrombose). Grunnen er at om den løsner, så følger den med blodet til lungene, ofte med dødelig utfall.
Så blodpropp i låret er altså ikke noe gudskjelov ;)

DVT forekommer som regel i leggen!:p
Og om den setter seg i låret går den jo ikke til hjerte/lunger, og er dermed mindre farlig!:)

Mamma betalte jo bukplastikk for meg som var et enormt stort inngrep med sammensying av alle magemuskler og et operasjonssnitt fra hoftekam til hoftekam, et snitt på nesten 60cm!:eek:
Man blir mer eller mindre totalt invalid i noen dager i etterkant og faren for blodpropp er nok egentlig ganske så mye større enn ved GBP!
Jeg tåler narkose kjempegodt, så det er heller ikke noe å tenke på for min del!:)

Sånn som verden ser ut for min del akkurat nå, er sjansen for at jeg dør av noe fedmerelatert mye større enn for at jeg skulle dø av GBP!:eek::rolleyes:;)

Det er vel noen som er skeptiske til å gi/låne bort penger til noe med såpass høy dødelighetsrisiko også....

Såpass høy? Dødelighetsrisikoen (i Norge) er på ca. 0,5 %, rundt det samme som en mandeloperasjon. Dødeligheten ved stor overvekt er MYE høyere, Carisma. Jeg sier ikke dette for å få en slik operasjon til å høres kjapp og lettvint ut, men det ER faktisk farligere å forbli så ekstremt overvektig enn å ta en slik operasjon, i de fleste tilfeller. Risikoen for å få komplikasjoner er noe større, men det går mye på alder, hvor stor man er (BMI på 50+ kan gi noe forhøyet risiko, man får ofte beskjed om å slanke seg endel først), og om man ikke følger rådene man får etter operasjonen. Noen har jo faktisk dødd etter å ha presset i seg pizza og hamburgere noen dager etter operasjonen, når man kun skal ha flytende føde.

Faktisk sa kirurgen til meg at bukplastikk er en mye større operasjon enn GBP, med høyere komplikasjonsrate. Og sånt føltes det også, GBP-en var en blåbærtur i forhold. :eek:

DVT forekommer som regel i leggen!:p
Og om den setter seg i låret går den jo ikke til hjerte/lunger, og er dermed mindre farlig!:)


Dette er jo bare tull! Selvfølgelig vil en dyp venetrombose i låret kunne løsne og og føre til lungeemboli. Hvor i all verden har du denne feilaktige informasjonen fra?


-

Dette er jo bare tull! Selvfølgelig vil en dyp venetrombose i låret kunne løsne og og føre til lungeemboli. Hvor i all verden har du denne feilaktige informasjonen fra?


-
HUn sier jo at den SATT i låret da den ble oppdaget!!!
Vet jo at DVT ikke er bra, men når den oppdages langt fra hvor den gjør mest skade, er det vel ikke noe å hyle for! Mange som overlever blodpropper både her og der hver eneste dag!

"Dyp venetrombose forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. Menn har større risiko for gjentatte blodpropper enn kvinner."

HUn sier jo at den SATT i låret da den ble oppdaget!!!
Vet jo at DVT ikke er bra, men når den oppdages langt fra hvor den gjør mest skade, er det vel ikke noe å hyle for! Mange som overlever blodpropper både her og der hver eneste dag!

"Dyp venetrombose forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. Menn har større risiko for gjentatte blodpropper enn kvinner."


Jeg forstår at du ikke vet mye om blodpropper. Derfor er det muligens litt dumt å komme med uttalelser om emnet som gir inntrykk av at du vet hva du snakker om.

Problemet med en DVT som sitter i f.eks. låret er at det er en høy risiko for at små biter løsner. Enten av seg selv eller pga medisinsk behandling med blodfortynnende medikamenter. Når disse små bitene løsner og føres gjennom venene vil de til slutt sette seg fast i karsystemet i lungene, fordi årene her blir tynnere og tynnere jo nærmere lungene man kommer. Dette kalles lungeemboli og er (ubehandlet) ofte dødelig fordi det hemmer oksygenopptaket.

Med andre ord ikke noe man kan kalle "mindre farlig"


-

I rest my case!:rolleyes:

Og om den setter seg i låret går den jo ikke til hjerte/lunger, og er dermed mindre farlig!:)


Med en slik påstand er det nok en god ide å reste casen din.


-

Uansett er poenget at det ikke er større fare for å dø ved gastric bypas enn ved andre operasjoner.

Uansett er poenget at det ikke er større fare for å dø ved gastric bypas enn ved andre operasjoner.


I tillegg til at det faktisk i de fleste tilfeller (siden det jo er stor overvekt det oftest er snakk om) er mye høyere risiko ved å IKKE gjøre noe, altså forbli så overvektig, enn å la seg opereres.

:ja: Får si som ei venninne av meg som er lege sa til meg "Du, jeg er så glad for at du skal få denne livreddende operasjonen" :D

:ja: Får si som ei venninne av meg som er lege sa til meg "Du, jeg er så glad for at du skal få denne livreddende operasjonen" :D
:klem: Jeg også!

Jeg håper du går ned til øsnket vekt nå og at diabetesen forsvinner..

Jeg er redd fro narkose generelt og tør ikke be legen søke enda...

Narkose er aldeles jævlig, jeg håper jeg noensinne slipper det igjen. Men jeg leste at det finnes forskjellige typer og at man kan gi beskjed om at man tåler narkose dårlig, da får man en "lettere" type. Jeg skal i hvert fall nevne det for lege/kirurg om operasjon noensinne skulle bli aktuelt igjen.

:klem: Jeg også!

Jeg håper du går ned til øsnket vekt nå og at diabetesen forsvinner..

Jeg er redd fro narkose generelt og tør ikke be legen søke enda...

Tenkt på GBP? Du har jo vært så flink da..håper du klarer resten uten operasjon :klem:

Jeg har gudkjelov ikke noe problem med narkose..kjennes bare ut som jeg har sovet hardt...

Jeg klarer nesten ikke å våkne igjen etter narkosen, de sliter veldig med å få liv i meg, og jeg føler jeg er i en annen verden i flere timer etterpå. En blanding av sterk bakrus (med kvalme) og gudene vet hva. Og jeg puster så dårlig når jeg "svinner hen" at maskinen jeg er koblet opp til piper hele tiden. Jeg prøvde å spise litt da jeg våknet sist, men sovnet hele tiden med mat i munnen og ble nesten kvalt. :knegg: Huff nei, det er grusomt.

Ville bare si at jeg har fulgt med på denne tråden , da temaet interesserer meg. Synes det har värt mange gode innslag her. Jeg får nok ikke operasjon, selv om jeg sliter med å komme ned og er overvektg, er jeg nok ikke overvektg nok. Men vil bare si at dere som velger operasjon og dere som har tatt det- dere har min fulle stötte og forståelse!! Har ingen tro på at denne ioperasjonen er farligere enn mange andre og overvekt er jo absolutt kke bra for helsen, det er vel derfor vi er her inne, for å kjempe for å komme ned i en sunn vekt eller for å beholde en sunn kropp!!
Stå på alle sammen!

Narkose er aldeles jævlig, jeg håper jeg noensinne slipper det igjen. Men jeg leste at det finnes forskjellige typer og at man kan gi beskjed om at man tåler narkose dårlig, da får man en "lettere" type. Jeg skal i hvert fall nevne det for lege/kirurg om operasjon noensinne skulle bli aktuelt igjen.
Jeg har vært to ganger i narkose (i forbindelse med andre typer operasjoner) og jeg syntes det var kjempebehagelig på en måte.
Første gangen syntes jeg at de vekket meg for tidlig, hehe, jeg var litt trøtt fra før.

Andre gangen var det bare helt greit og alt var veldig rolig rundt meg. Da følte jeg meg helt uthvilt og som et nytt menneske.:)

Jeg har vært i narkose flere ganger og opplever det stikk motsatte av Iset. Jeg våkner nesten for lett og kommer til meg selv lenge før de har forventet.
Får ingen form for hangover, og er jeg godt smertestilt, blir jeg heller ikke kvalm i det hele tatt!:D

Har sett mange som blir kvalme, men de har som regel fått for mye væske eller så er de ikke godt nok smertestilt.
Den tunge narkosen som gjorde mange svært kvalme, er historie, og som Iset sier, det finnes mange former for narkose å velge mellom i dag!

Tenkt på GBP? Du har jo vært så flink da..håper du klarer resten uten operasjon :klem:

Jeg har gudkjelov ikke noe problem med narkose..kjennes bare ut som jeg har sovet hardt...

Jegh ar ikket enkt på GBP enda nei...

Jeg har ingen negative opplevelser med narkose selv, men jeg er skremt fordi mamma 3 ganger holdt på å dø under narkose, og hver gang valgte de med omhu pga allergi og hver gang falt hun i koma:( For å si det sånn, det ble med 3 keisersnitt og ikke flere.
Og dette sitter i bakhodet på meg.. Og det hjelper ikke mye å ha ei jente som hver narkose er en fare( luftrøret kan klappe sammen lenge etter at man tror ting er OK..).

det ble med 3 keisersnitt
Mamma hadde bare lokalbedøvelse da hun tok siste keisersnittet (-83). Eneste problemet var at de hadde lampe med svær sølvkant på så hun så hele operasjonen i den som i et speil... :D

Mamma hadde bare lokalbedøvelse da hun tok siste keisersnittet (-83). Eneste problemet var at de hadde lampe med svær sølvkant på så hun så hele operasjonen i den som i et speil... :D
Mamma var i full narkose under siste KS i 89...

Å se hele operasjonen høres heftig ut... Jeg tror jeg hadde svimt av om jeg så at noen skar i meg..:eek:

Har lest hele tråden her nå, og det er mye interessant som kommer frem.
Jeg ble operert, gpb for 4,5 år siden. Først må jeg jo si at "liksom-legen" her ikke har noen peiling på det han skriver om.
Jeg har ALDRI hatt noe ubehag med mat etter operasjonen. Det betyr jo at den er vellykket på papiret...men, jeg skulle noen gang ønske at jeg kunne fått noen reaksjoner på ulik mat. Høres vel ut som en martyr her nå..men grunnen til at jeg sier det, er at jeg nå har begynnt å gå opp i vekt igjen.
Vil bare informere om at det faktisk er mulig..haha.. Jeg tror for mitt vedkommede at jeg "lente meg for mye på effekten". Og til å begynne med raser man jo ned uansett hva man spiser. Jeg prøvde å holde meg unna usunn mat, men etter å ha spist usunt raste jeg uansett ned... Derfor ble det noen av dem.
da jeg ble operert veide jeg ca 138kg(er 1,75m høy). Laveste vekt etter operasjon var 79 kg..da fikk jeg kommentarer på at jeg så altfor tynn ut. Det gjorde ikke at jeg med vilje la på meg igjen, men det bare ble sånn. Jeg fant ut at ca 84 kg passet meg fint...
I oktober i fjor ble jeg operert, ryggplastikk..og etter det har jeg lagt på meg ca 7 kg..så pr dags dato veier jeg ca 92 kg..
Når jeg tenker på at jeg jo fortsatt veier ca 50 kg mindre enn jeg gjorde da jeg ble operert, er jo det helt fantastisk..Men jeg kjenner at jeg er skuffet over meg selv at jeg har latt meg få lov til å komme over 90 kg igjen. Jeg hadde jo lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen..
Men men, det viser bare at selv etter en gbp må man være påpasselig...for sjansen er tilstede for å legge på seg igjen!!
MEN, når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med mitt nye liv..jeg veier jo tross alt "bare" 6-7 kg for mye.. Husker da jeg var på mitt tyngste, at jeg ble irritert på folk som klaget på KUN 7 kilo...hehe..
Prøver meg på ketose nå, og krysser fingrene for at det funker for meg :-)

Lykke til med lavkarbo :heia::heia: Hørt om flere som har lagt på seg litt og så gått ned på lavkarbo :ja:

Vet om flere som har lagt på seg også..det er i aller høyeste grad mulig ja. Har forstått at man må slåss for å holde vekta resten av livet. Man får hjelp av opersjonen til å ta kiloene av, så må man selv sørge for å holde seg der..

Spurte sykepleieren på sykehuset og hun sa at i snitt legger GBP opererte på seg 10 kg i løpet av livet. Men 10 kilo er mye mindre enn 30, 40 og 50 osv..

HÅPER jeg når målet mitt på 85 og at jeg klarer å holde vekta..

Og det er herved offisielt: jeg bytter fastlege svært snart!!!
Etter den utskjellingen:eek: jeg fikk i dag, går jeg nok ikke tilbake til den mannen, nei! :nei:
I tillegg gjentok han at jeg aldri ville få noen henvisning til GBP av han, noen sinne ever!!!

Vet jo ikke om en ny lege vil henvise meg heller, men kanskje vedkommende ikke vil skjelle meg ut som et forsøk på å hjelpe meg ned i vekt.:(
"Jeg vil aldri ha tillatt meg selv å se ut sånn som deg!!" Høres det ut som noe en smart lege sier i et forsøk på å få pasienten til å ta ansvar for sin egen vekt og helse???

Jeg bytter lege og håper å få en henvisning til vurdering for GBP!!! Så det så!!!:p:cool:;)

Huff, for en lege!


Jeg bytter lege og håper å få en henvisning til vurdering for GBP!!! Så det så!!!:p:cool:;)

Masse lykke til! Du fortjener det beste! :suss: :love: :klem:

Vettu..jeg ville klaget denne legen inn for helsetilsyne :sint: MAKAN!!

Bytt lege og KLAG..! :heia:

Vet ikke hvordan jeg gjennom ord kan forklare akkurat HVOR SINT jeg ble da jeg leste dette KItt, det går ikke ann!!! Klag på ham!! :klem:

Og det er herved offisielt: jeg bytter fastlege svært snart!!!
Etter den utskjellingen:eek: jeg fikk i dag, går jeg nok ikke tilbake til den mannen, nei! :nei:

"Jeg vil aldri ha tillatt meg selv å se ut sånn som deg!!" Høres det ut som noe en smart lege sier i et forsøk på å få pasienten til å ta ansvar for sin egen vekt og helse???

:eek::mad: Er det mulig....

"Empati" , "menneskekunnskap" eller "høflighet" sto antagelig ikke i læreboka hans.:mad:

Du har vel egentlig ikke vært helt fornøyd med ham tidligere heller? Eller husker jeg feil?

Bytt fastlege du, Kitt:klem:

Det er da helt uhørt at en lege oppfører seg på den måten. Helt enig med de andre her KLAG

Ja, Kitt, slik oppførsel av en lege bør faktisk klages inn videre:ja:

Fysjameg for en lege :mad:

Stoooooor :klem: og :suss:

Det høres helt utrolig ut!!
Det er din fastleges jobb å henvise deg, han har ikke anledning til å si nei.. For det er ikke han som skal ta avgjørelsen om du kvalifiserer til operasjon eller ikke. Hans jobb er å henvise deg til de instanser som kan hjelpe deg(uansett hva det måtte være!!) også tar spesialistene over derfra.. Denne legen kan ikke være mye til medmenneske!!
Klag, også bytter du fastlege! Jeg gjorde det selv for noen år siden og det er jo bare et par tastetrykk unna:-) Jeg gjorde det på nettet en kveld, og dagen etter ringte jeg mitt nye legekontor for å avtale time med min nye lege!

Stor klem Kitt:klem:

Klag inn legen ja, og bytt fastlege. Det gjør du på nettet;)

Herregud ... Jeg hadde absolutt klaget inn denne legen ja, det tar deg nok ikke så lang tid og er en god ting å gjøre med tanke på andre pasienter han har, for det kan umulig være kun deg han er sånn mot. Jævla idiot! Han bryter jo regler når han nekter deg henvisning, for det har han vel ikke lov til?? Jeg hadde ringt mitt nærmeste sykehus og fortalt ståa og spurt om man MÅ ha henvisning (gjort meg litt dum, rett og slett) og sagt at legen nekter å henvise meg og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Kanskje de tar deg rett inn i systemet uten hans henvisning da? Prøv, det koster deg en liten telefonsamtale. :klem:

Tusen takk for all støtte, jenter!:suss::love:
Jeg byttet til denne legen for 2 år siden, da den forrige legen brått ikke ville at jeg skulle ha innsyn i mine egne papirer hos NAV.:eek: Etter 10 år som en flott lege, løy han for meg og gjorde dumme ting. Så jeg byttet til han jeg har nå. Hadde jobbet sammen med han og trodde han var ok. Tenk så feil man kan ta!:o
Heldigvis, må jeg nesten si, vet jeg at det ikke bare er meg han oppfører seg ille mot! Da hadde jeg nok blitt lei meg istede for sint, men vet om minst 3 som heller ikke akkurat liker han!:p

Har fått tips om en hyggelig, ung, kvinnelig lege rett nede i gata her, så bytter nok til henne asap. Legebyttene skjer 1. hver måned og legene får lister over nye pasienter ca 10. Er ikke noe hast for meg sånn sett, men bytter nok allerede i kveld, så er det gjort! Er jo så fort gjort!:)

Kommer til å sende legen et brev, han har ikke jobb- mail faktisk. Kan jo sende kopi av det til kommunelegen med en lite forklaring på hvordan det føles å være pasient hos denne karen!

Altså, jeg skjønner hvor han vil hen med å fortelle meg at jeg veier 20kg for mye og han har helt rett i mye av det han sier, men det føles helt feil å gå gråtende ut av legekontoret fordi jeg har fått kjeft som en liten unge. Jeg er snart 43 år gammel, han er bare 4 år eldre. Jeg vil ikke bli behandlet som et uvitende barn uten livserfaring! Jeg vil bli behandlet med respekt av en lege som faktisk tro på meg! Nemlig!

Han bryter jo regler når han nekter deg henvisning, for det har han vel ikke lov til?? Jeg hadde ringt mitt nærmeste sykehus og fortalt ståa og spurt om man MÅ ha henvisning (gjort meg litt dum, rett og slett) og sagt at legen nekter å henvise meg og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Kanskje de tar deg rett inn i systemet uten hans henvisning da? Prøv, det koster deg en liten telefonsamtale. :klem:
Mitt lokal sykehus er Asker og Bærum sykehus der Impulsiw fikk tatt GBP. Kommer nok uansett til å sende med et brev der jeg forklarer hvorfor jeg vil ha GBP selv om jeg bare så vidt har over 35 i BMI. Er jo ikke bare alle tilleggsplager, men også det at jeg har kjempet i så mange år for å holde vekten under 100kg. Nå når jeg ikke klarer det lengre, vil jeg gjerne ha hjelp FØR det blir alt for mange flere ekstra kilo!
Vet jeg evnt. må vente ganske lenge, men bare jeg får en ca tid, vet jeg hva jeg har å forholde meg til i hvert fall!

Nå er det gjort, jeg har byttet fastlege for meg og snuppa!:heia:

Sønnen liker "dusten" så han kan fortsette der så lenge han gidder! :p

Nå mangler bare KLAGEN :heia::heia:

Bra, Kitt:heia:

Syns også du skal sende ham et brev (event med kopi til kommunelegen)og forklare, så han ser hva som skjer etter sånne utfall.:ja:

Lykke til videre i prosessen:klem:

Jeg har et lite spørsmål til dere som er vektoperert:

Hvor mange kcal sånn ca får dere beskjed om å spise etter operasjonen?

Tenkte at det gikk an å prøve "operasjon uten kniv":D

"Jeg vil aldri ha tillatt meg selv å se ut sånn som deg!!" Høres det ut som noe en smart lege sier i et forsøk på å få pasienten til å ta ansvar for sin egen vekt og helse???
Det er fullstendig uakseptabelt! :eek:
Lykke til med den nye legen :heia:

Jeg har et lite spørsmål til dere som er vektoperert:

Hvor mange kcal sånn ca får dere beskjed om å spise etter operasjonen?

Tenkte at det gikk an å prøve "operasjon uten kniv":D

Rundt 700 kcal. Men flere med meg klarer seg ikke med så lite. jeg spiser ca 1500.

Dårlig ide å prøve å leve på så lite uten å være operert. Hvis du klarer det komme du til å gå raskt opp igjen.

Ville vel heller lagt meg på mellom 1500 og 2000 og tatt der derfra! Lykke til :)

Jeg har et lite spørsmål til dere som er vektoperert:

Hvor mange kcal sånn ca får dere beskjed om å spise etter operasjonen?

Tenkte at det gikk an å prøve "operasjon uten kniv":D

Operasjon uten kniv har nok absolutt alle vektopererte prøvd, med særdeles lite hell. :o Hele poenget med operasjonen er lavere opptak av næringsstoffer samt en svært liten magesekk som gjør at man orker mye mindre mat, og denne effekten varer livet ut, ergo er sjansen for å gå opp i vekt igjen svært redusert (selv om det i sjeldne tilfeller forekommer, pga. feks coladrikking osv).

Jeg har aldri fått beskjed om antall kalorier fra Aleris, jeg har bare spist meg mett på den maten jeg har hatt lyst på (men man skal fokusere mye på proteiner). Jeg har ikke tatt denne operasjonen for å måtte telle kalorier altså, det hadde jeg virkelig ikke syntes var noe særlig.

En annen ting er vel at det er ønskelig at du kommer OPP i ett visst antall kalorier (1000-1500)og ikke ned. Har skjønt det som om mange sliter med å få i seg nok de første ukene?

Ja de første ukene er man jo (hvert fall på Aleris) kun på flytende føde, så noen uker med kun most mat, så det er klart man er i et voldsomt underskudd da. Etter 5 uker begynner man med normal mat igjen og da klarer man veldig lite. Men etter noen måneder normaliseres det. Nå spiser jeg i hvert fall like mye som de fleste andre, normalt småspiste mennesker. Feks. 2 pizzastykker, 1-2 brødskiver avhengig av type/mengde pålegg, liten (men ganske vanlig?) porsjon middag osv.

Operasjon uten kniv har nok absolutt alle vektopererte prøvd,

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

jeg har flere nære venner som har tatt gbp..
her er mine erfaringer og deres fortellinger:
det er veeldig mange som blir inntollerange til en eller flere mattyper.
noen kan ikke spise melkeprodukter,andre kornprodukter eller sukker.
dette gjelder selv mange år etter.
noen kan ikke lenger drikke ting med kullsyre osv.
jeg spiser middag med to av dem (di er en del av vennegjengen) ca 1 gang i uka.
det er skjelden eller alldrig att di spiser ett måltid uten å bli dårlig.
dårlig = må legge seg ned, MÅ sove,blir kvalm,svettetokter,fryser ol.
jeg tror di er grunnen til att jeg nå for første gang klarer å legge om kostholdet....
jeg ser ikke lenger på gbp som en utvei.
den kansje viktigste grunnen til att jeg ikke lenger ser på opperasjon som en løsning er att jeg ikke tror det funker.
joda,man raser ned i vekt....
MEN det sies att opperasjonen bare "virker" i 1 år.
gastrisk bypass er en måte å TVINGE inn ett riktig kosthold.
når man blir dårlig lærer mann seg å spise ofte,lite og riktig for å unngå å bli dårlig.
det gjellder tydelighvis ikke flere av di jeg kjenner.
jeg tror ikke man spiser seg såå stor fordi man er så veldig sulten.
jeg tror det finnes helt andre grunner..men hva?
jeg kjenner (rimelig godt)totalt 6 stk som har tatt gpb,eller sleave.
2 av dem har lagt på seg igjenn(snakker da ikke om noen få kilo)
1 kjemper veldig for å holde vekta (2 timer tur hver dag)
1 har stoppet opp,han har gått ned ca halvparten.
2 er forholdshvis "Nye" altså under ett år siden opperasjon.
det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.
det er derfor fult mulig å spise seg opp til dær man var, og i tillegg sitte igjenn med alle bivirkningene.
slankeopperasjon er ikke like enkelt som mange tror.
jeg vet jo om tillfeller hvor alt er bare fryd og gammen,men jeg basserer mine meninger ut ifra folkene jeg kjenner godt.
dette fordi jeg hører att di forteller andre att alt er bare bra.
noe jeg vet ikke stemmer,bla fordi di forteller meg att det ikke er så bra,og fordi jeg ofte spiser med flere av dem.
jeg vet mange sier att du kan alldrig spise ett ordentelig måltid igjenn.
dette er bare tull!!!! og grunnen til min bekymmring....
alle spiser di hva di vill, og betaler en pris for det..........

jeg har flere nære venner som har tatt gbp..
her er mine erfaringer og deres fortellinger:
det er veeldig mange som blir inntollerange til en eller flere mattyper.
noen kan ikke spise melkeprodukter,andre kornprodukter eller sukker.
dette gjelder selv mange år etter.
noen kan ikke lenger drikke ting med kullsyre osv.
jeg spiser middag med to av dem (di er en del av vennegjengen) ca 1 gang i uka.
det er skjelden eller alldrig att di spiser ett måltid uten å bli dårlig.
dårlig = må legge seg ned, MÅ sove,blir kvalm,svettetokter,fryser ol.
jeg tror di er grunnen til att jeg nå for første gang klarer å legge om kostholdet....
jeg ser ikke lenger på gbp som en utvei.
den kansje viktigste grunnen til att jeg ikke lenger ser på opperasjon som en løsning er att jeg ikke tror det funker.
joda,man raser ned i vekt....
MEN det sies att opperasjonen bare "virker" i 1 år.
gastrisk bypass er en måte å TVINGE inn ett riktig kosthold.
når man blir dårlig lærer mann seg å spise ofte,lite og riktig for å unngå å bli dårlig.
det gjellder tydelighvis ikke flere av di jeg kjenner.
jeg tror ikke man spiser seg såå stor fordi man er så veldig sulten.
jeg tror det finnes helt andre grunner..men hva?
jeg kjenner (rimelig godt)totalt 6 stk som har tatt gpb,eller sleave.
2 av dem har lagt på seg igjenn(snakker da ikke om noen få kilo)
1 kjemper veldig for å holde vekta (2 timer tur hver dag)
1 har stoppet opp,han har gått ned ca halvparten.
2 er forholdshvis "Nye" altså under ett år siden opperasjon.
det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.
det er derfor fult mulig å spise seg opp til dær man var, og i tillegg sitte igjenn med alle bivirkningene.
slankeopperasjon er ikke like enkelt som mange tror.
jeg vet jo om tillfeller hvor alt er bare fryd og gammen,men jeg basserer mine meninger ut ifra folkene jeg kjenner godt.
dette fordi jeg hører att di forteller andre att alt er bare bra.
noe jeg vet ikke stemmer,bla fordi di forteller meg att det ikke er så bra,og fordi jeg ofte spiser med flere av dem.
jeg vet mange sier att du kan alldrig spise ett ordentelig måltid igjenn.
dette er bare tull!!!! og grunnen til min bekymmring....
alle spiser di hva di vill, og betaler en pris for det..........

Det du sier stemmer overhodet ikke på dem jeg kjenner som er operert. Det er snakk om å spise seg ikkesulten. Ikke stappe i seg som tidligere. Tre av mine nærmeste er gbpoperert og de har alle fortalt at det største hinderet er å stoppe i tide. Hoden og smaksløkene vil gjerne ha mer, men de har måttet lære seg å lytte etter hva kroppen sier.

De spiser alle den maten de vil, men har gått over til barneporsjoner. Spise sakte og kjenn når du er mett, det var råda mine fikk, og de er slanke den dag i dag, seks år etter.

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

Da en av mine skulle opereres måtte han gå ned i vekt, ene og alene fordi at kirurgene skulle få større plass å områ seg på når de skulle operere.. Og da ble det en kikhullsoperasjon. Tre fine hull på magen..

Og alle de jeg kjenner til gikk i en måned på Alfa Nutrin kosterstatning i en måned før operasjon. Og gikk mye ned i vekt. Dette vet jeg fordi jeg var solidariske med dem rett før de skulle opereres og gikk sammen med dem på alfa nutrin hele jula. :p

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

Klart det finnes "ånnasser" i alle leire, alle kan ikke være like oppegående, vektopererte eller ei. Men jeg VET at de aller fleste vektopererte har prøvd å slanke seg mange ganger før, og mange har klart det og gått ned både 50 og 100 kg på egenhånd, før de etter noen år er like store igjen og må ty til operasjon. Man bør selvsagt lese seg opp på en operasjon før man tar det skrittet, selv leste jeg alt jeg kom over av både negativt og positivt før jeg tok valget. Sånt ser jeg på som en selvfølge, desverre gjør jo ikke alle det.

Det du sier stemmer overhodet ikke på dem jeg kjenner som er operert. Det er snakk om å spise seg ikkesulten. Ikke stappe i seg som tidligere. Tre av mine nærmeste er gbpoperert og de har alle fortalt at det største hinderet er å stoppe i tide. Hoden og smaksløkene vil gjerne ha mer, men de har måttet lære seg å lytte etter hva kroppen sier.

De spiser alle den maten de vil, men har gått over til barneporsjoner. Spise sakte og kjenn når du er mett, det var råda mine fikk, og de er slanke den dag i dag, seks år etter.

Samme her. Nå er jeg vektoperert for 3,5 år siden og har så langt ikke hatt nevneverdige plager overhodet. Jeg kan spise det jeg vil og har kunnet det hele tiden, jeg er svært glad i mat men har enorm hjelp i den lille magesekk-størrelsen. Magesekken kan faktisk ikke utvide seg så man mister aldri effekt av operasjonen, det er bare tull. Tarmene tar opp mer næring etterhvert ja, men man har livslang effekt i liten magesekk.

Min beste venninne er operert, min svigermor er også det, jeg er operert selv og jeg har i hvert fall et dusin andre venner og kjente som er operert (fordi jeg har endel kontakt med de jeg ble operert sammen med, bla), og alle har det som meg. Ingen har plager av noen sort, bortsett fra det at de ikke kan stappe innpå som før, men heldigvis for det - hadde man kunnet det hadde man jo ikke akkurat hatt noen effekt av en slik operasjon.

Jeg synes ikke man skal bagatellisere en slik operasjon, men jeg synes det motsatte er like dumt, for denne operasjonen får mye pes av folk som ikke helt vet hva det dreier seg om, og det er dumt når den faktisk redder livet til så mange mennesker.

det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.


Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

Har en bekjent som ble vektoperert for noen år siden. Da var han nært opp til 200 kg. Nå skal det sies at han er nesten 2 meter høy også, så det utligner seg litt.

Han var kjempeflink, gikk ned det han skulle før operasjonen og trente og fulgte reglene til punkt og prikke. Så ble han operert og han raste jo selvsagt ned i vekt.

Til han var 65 kg.

2 meter høye mannen på 65 kg! :eek:. Han klarte liksom ikke å stoppe vektnedgangen og hadde jo for første gang i livet ett ANNET vektproblem, nemlig undervekt. Så da fikk han beskjed om å legge på seg. Det må jo være underlig for ett menneske som bestandig har fått beskjed om å slanke seg:rolleyes:. Han har greid å legge på seg litt nå da, veier 90 kg, men han ser fremdeles ut som han kunne trenge 10 kg til på kroppen.

Det kan skje ja. Heldigvis sjelden (det vanligste er at man veier litt mer enn man ønsker), men det forekommer. Men er det DS eller GBP han har tatt? Ved en DS-operasjon tar man mye mer av tynntarmen slik at man har endel større sjanse for undervekt/næringsmangler enn ved en GBP. Og så hender det at sykehuset også tar litt vel mye av tarmen slik at man går mer ned i vekt enn man burde. Har hørt det har skjedd i det offentlige, sjelden i det private, men det forekommer ja. Det er alltid en risiko med det meste, man må vite hva man går til. Men jeg tipper han nok trives bedre med 10 kg undervekt enn da han veide 200 kg. Yikes, husker bare hvordan det var å veie 135. Aldri mer!

Opprinnelig lagt inn av miss mia, her (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=891060#post891060).


det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.

Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

__________________
kall det hva du vill....
han ene jeg kjenner, veide 210 kg.
han ble opperert i oktober i fjor, og spiser i dag di samme porsjonene som resten av mannfolka i gjengen.

Klart man må bruke verktøyet man har fått riktig. Hvis man går tilbake til gamle vaner (noe dine bekjente tydeligvis har gjort), som å dytte i seg potetgull, godteri og hele tiden spiser litt for mye vil jo effekten opphøre. Det er jo ganske tydelig at de spiser for mye når de får ubehag ved middagsbordet. Man er ikke operert i hodet.

Det å si at GBP ikke virker eller ikke er noen god løsning er å trekke det for langt. Man har jo selv ansvar for å ikke spise mer enn magen "tåler".

kall det hva du vill....
han ene jeg kjenner, veide 210 kg.
han ble opperert i oktober i fjor, og spiser i dag di samme porsjonene som resten av mannfolka i gjengen.

Kall det hva du vil? Jeg synes det er viktig å komme med fakta når man uttaler seg, ikke basere sine egne synse-fakta på EN person man kjenner. Jeg nekter å tro at et GBP-operert menneske kan spise enorme matporsjoner, i så fall har tarmen hans utvidet seg så mye at sykehuset bør kobles inn, da er det noe galt (evt. spiser resten av mannfolka i gjengen museporsjoner). Ellers så er han DS-operert, og da er faktisk magesekken hans mye større enn hos GBP-opererte. Vet du hvilken operasjon han har tatt?
Og nei, magesekken kan ikke utvide seg, i hvert fall ikke særlig mye, og det er fakta.

jeg bassserer ikke mitt innlegg på en person , men på 6 forskjellige.
jeg skrev kall det hva du vill, fordi maten lagres og brytes ned i magesekken.
men tas opp i tarmen så hvidt jeg vet.
det er jo kaloriene som tas opp som teller...
att du(iset) ikke tror noe på att en som er opperert kan spise enorme posjoner spiller ingen rolle for meg.
jeg vet hva jeg ser, og det er nettopp grunnen til min bekymring.

og nei.jeg tror ikke gbp virker på alle..
fordi jeg ikke tror man spiser seg dobbelt stor som man burde vert fordi man er så veldig sulten.
jeg mener løsningen sitter i hodet.
mange spiser fordi di får en pause fra tanker og føleser akkurat når di spiser.
mange bruker mat på helt feil måte.
man bruker mat for å trøste seg...
for å belønne seg selv...
for å føle seg mindre ensom osv..osv..
mange er rett og slett avhengig av mat på en emosjonell måte.

det å tro att alle slutter å overspise fordi di blir dårlig syntes jeg er naivt.
det dreier seg rett og slett ikke om viljestyrke, da hadde ingen vert overvektig i utgangspunktet.

en anorektiker slutter ikke å sulte seg når hun/han VET att di skader seg selv.
mange av di som får beskjed om att di har fått en lungesykdom fortsetter å røyke, selvom di VET att det forverrer situasjonen.
mange narkomane har ett ønske om å slutte,men klarer det ikke..
en som drikker for mye kan love seg selv å slutte, men drikke neste dag. osv....
dette er eksempler på avhengighet, jeg tror ikke det er annerledes med mat,for mange.

jeg tror mange er avhengig av mat, det slutter man ikke med fordi man ikke lenger er sulten.

gbp funker sikkert på mange, men å se på det som en garanti...nei, det tror jeg ikke lenger på.

Magesekken er da temmelig elastisk. Men er ikke sånn at det går fra en dag til en annen at den utvider seg masse. Skrekk ekseplene er jo fra usa, når man tyller i seg 6 liter brus, 10 hamburgere, en kake, etc kalorier for en uke, så sier det seg selv at magesekken er noe større enn oss som blir stappmett av mye mindre mat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Magesekk
"Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml (http://no.wikipedia.org/wiki/Ml) når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter (http://no.wikipedia.org/wiki/Liter) når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter."

Magesekken er da temmelig elastisk. Men er ikke sånn at det går fra en dag til en annen at den utvider seg masse. Skrekk ekseplene er jo fra usa, når man tyller i seg 6 liter brus, 10 hamburgere, en kake, etc kalorier for en uke, så sier det seg selv at magesekken er noe større enn oss som blir stappmett av mye mindre mat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Magesekk
"Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml (http://no.wikipedia.org/wiki/Ml) når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter (http://no.wikipedia.org/wiki/Liter) når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter."

Magesekken hos vanlige folk er svært elastisk. Jeg snakker om oss vektopererte. ;) Vi har kuttet bort 95 % av magesekken og den lille 5 % som er igjen er ikke særlig elastisk, om noe i det hele tatt.

Miss Mia: jeg er enig i det du skriver der altså, dette er viktige problemstillinger som er svært aktuelle og som selvsagt bidrar til at både vektopererte og ikke-opererte ikke klarer å slanke seg eller holde vekten. Jeg har skrevet om det samme her inne mange ganger, da jeg synes det er frustrerende når folk kun sier det handler om viljestyrke, at man må ta seg sammen og slanke seg.

Men det er da "tvang" kommer inn i bildet. En vektoperert har særdeles reduserte sjanser for å legge på seg igjen i forhold til en ikke-operert, nemlig fordi en GBP har livsvarig effekt. Tarm-effekten avtar jo etter noen år, men ikke helt (ellers hadde vi ikke trengt å ta vitaminer og mineraler resten av livet, om opptaket normaliserte seg helt, men det må vi nettopp fordi vi ALLTID har redusert opptak), men magesekken vil alltid ha samme størrelse livet ut, kanskje med ørsmå marginer.

Dessuten er vi flere tidligere overspiserer her inne som er operert og har fått et bedre liv når det gjelder maten/tvangen. Både jeg og Albertine har slitt veldig med overspising (hun har skrevet åpent om det her inne derfor tar jeg sjansen på at det er greit å nevne det), men har det mye bedre etter operasjonen nettopp fordi SELVBILDET vårt er 1000 ganger bedre nå som slanke, og det fysiske er så bra i forhold til før. Tidligere spiste jeg/vi for mye fordi vi ikke likte oss selv, pga. at vi slet både fysisk og psykisk. Nå gjør vi ikke det lenger, vi spiser kanskje litt mye/feil til tider fordi vi er glade i mat, men det er ikke tvang over det lenger, ikke slik som før. Så på en måte BLIR man faktisk ofte "operert i hodet" nettopp fordi en vektnedgang er så utrolig bra for psyken. Men jeg vet jo at det ikke gjelder alle. Sånt må man tenke over før man blir operert. Hvis man ikke klarer å gå ned i vekt på egenhånd (og holde seg der, det er her det største problemet ligger), er det da bedre å forbli sykelig overvektig resten av (et forkortet og kanskje sykdomsfylt) livet, eller å ta en slik operasjon som i de aller fleste tilfeller redder livet og gir livskvalitet? For min del var valget enkelt, men man skal jo tenke over hva man gjør.

Magesekken hos vanlige folk er svært elastisk. Jeg snakker om oss vektopererte. ;) Vi har kuttet bort 95 % av magesekken og den lille 5 % som er igjen er ikke særlig elastisk, om noe i det hele tatt.

Jo, jeg skjønner jo at den er mindre elastisk enn hos oss andre. men faktum er jo at en del vektopererte ikke blir "tynn", eller først går ned i vekt, så opp igjen. Er da de her inne som har vært vektoperert for flere år siden og idag har meget høy BMI.
Aleris feks skriver jo om dette på sin hjemmeside også.
http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
"Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25)" (min utheving)
Står også at det er operasjon kombinert med livsstilendring. (og den siste biten har kanskje ikke den bekjente til miss mia fått med seg?)

ps. kan ikke noe om dette, bare leser her og der. ;) Og sikkert forskjell på de ulike metodene for vektop.
Bare spennende tema å lære om. :)

Jo, jeg skjønner jo at den er mindre elastisk enn hos oss andre. men faktum er jo at en del vektopererte ikke blir "tynn", eller først går ned i vekt, så opp igjen. Er da de her inne som har vært vektoperert for flere år siden og idag har meget høy BMI.
Aleris feks skriver jo om dette på sin hjemmeside også.
http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
"Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25)" (min utheving)
Står også at det er operasjon kombinert med livsstilendring. (og den siste biten har kanskje ikke den bekjente til miss mia fått med seg?)

ps. kan ikke noe om dette, bare leser her og der. ;) Og sikkert forskjell på de ulike metodene for vektop.
Bare spennende tema å lære om. :)

Ja det er stoor forskjell på operasjoner. GBP har de beste utsiktene, mens feks. Sleeve eller Banding har de laveste forutsetningene for å holde vekten nede, spesielt Banding. Det er Banding ei her inne har tatt (for 20 år siden), hun er like stor igjen i dag, tror jeg. Men det er noe helt annet enn GBP altså.
Klart man kan legge på seg igjen etter en GBP også, man kan feks. drikke seg halvt ihjel på svært kaloririke drikker eller spise ting som tar liten plass i magen (is og sånt), og man kan småspise hele dagene. Men over det store og det hele så holder de fleste GBP-ere vekten livet ut. Tror tallet er på rundt 90-95 % mens det er motsatt for ikke-opererte (med ungangspunkt i sykelig fedme, selvsagt. Og målet for alle er ikke å bli tynne, men å ikke lenger være sykelig, farlig overvektige og få leve et normalt liv.

Jo det leste jeg, at GBP hadde best forutsetning. Og med "tynn" mente jeg selvfølgelig det å komme ned i en frisk vekt. Derfor gåsetegnene. :)

Men over det store og det hele så holder de fleste GBP-ere vekten livet ut. Tror tallet er på rundt 90-95 % mens det er motsatt for ikke-opererte (med ungangspunkt i sykelig fedme, selvsagt. Og målet for alle er ikke å bli tynne, men å ikke lenger være sykelig, farlig overvektige og få leve et normalt liv.

For nokre år sidan, i samtale med ein tidlegare behandlar, spurde han meg om eg ikkje "hadde tenkt på operasjon for min fedme". Eg vart altfor satt ut der og da til å gå djupare inn i det. Trur faktisk ikkje eg klarte å prate i det heile tatt meir den timen. Men nei, det hadde eg aldri vurdert. Og gjer det framleis ikkje.

Eg blir dog noko nedslått av statistikken som presenterast her. Må eg belage meg på at mitt vektreduksjonsprosjekt er dømt til å mislykkast, og at operasjon ein gong i framtida er det einaste som kan halde meg på beina med ei sunn vekt? At 90% er dømt til å gå opp i vekt over tid utan operasjon? :eek:

Det er jo forskremmande deprimerande og ein tanke nesten ikkje til å leve med :hylgrine:

For nokre år sidan, i samtale med ein tidlegare behandlar, spurde han meg om eg ikkje "hadde tenkt på operasjon for min fedme". Eg vart altfor satt ut der og da til å gå djupare inn i det. Trur faktisk ikkje eg klarte å prate i det heile tatt meir den timen. Men nei, det hadde eg aldri vurdert. Og gjer det framleis ikkje.

Eg blir dog noko nedslått av statistikken som presenterast her. Må eg belage meg på at mitt vektreduksjonsprosjekt er dømt til å mislykkast, og at operasjon ein gong i framtida er det einaste som kan halde meg på beina med ei sunn vekt? At 90% er dømt til å gå opp i vekt over tid utan operasjon? :eek:

Det er jo forskremmande deprimerande og ein tanke nesten ikkje til å leve med :hylgrine:

Neineinei, jeg var litt redd for at noen kom til å tenke sånn. Jeg dikter ikke opp tallene, de er reelle, men jeg sier heller ikke at en operasjon er eneste måte å holde vekten nede på for alle. 5-10 % høres ut som et lite tall, men i virkeligheten er det ganske mange når du tenker på hvor mange det faktisk berører. Og de som er "regnet inn" i denne statistikken har jo ikke alle sammen gått på lavkarbo, det er sikkert veldig få, jeg tror kanskje man har enda større sjanse for å klare seg med generell lavkarbo enn å være en av "socker-äterna", som Skaldeman kaller dem. :p

MEN om man nå skulle trenge en operasjon til syvende og sist, så er det faktisk ikke verdens undergang, slik det kan virke i den siste setningen din. Tvert imot. Det er viktig å få frem, selv om det selvsagt er en siste løsning.

Jeg vil vel si at de personene som Miss Mia henviser til her ikke har fulgt de råd som er anbefalt etter en gbp, og da er det klart at man kan gå opp i vekt over tid om man ikke bruker gbp-operasjonen som det verktøyet det er ment til å være. Det at man kan stappe innpå mengder med mat selv om man er operert kommer ikke over natten, men fordi at man stadig spiser større og større porsjoner, og som er for store i forhold til det man skal ha, samt feil type mat. Det sies at man har størst virkning av en gbp i 1-2 år etter op., og at man på den tiden skal lære seg nye spisevaner og komme inn i et kosthold som er sunt og man holder vekten på når man er ferdig å gå ned.

Ville bare si hei, siden jeg er ny her.... Vurderer Gastric Bypass, og har vært på førstegangssamtale på sykehuset Asker, Bærum. Startkurs er til høsten (oktober), og går alt etter planen, blir jeg forhåpentligvis operert om ca. ett år. Veier nærmere 120 kg og er 169 cm høy, har tidlig dødsfall i familien p.g.a. hjerteproblemer og søvnapne.... Jeg har slanket meg utallige ganger, men går bare mer opp i vekt igjen etterpå. Operasjonen er mitt siste halmstrå, da jeg faktisk vil leve, både for meg selv, sønnen min og mannen min;) Anti-suicidal hilsen fra ny tjukkas på forumet:) NB! Jeg kaller bare en spade for en spade....jeg ER en tjukkas....

Jeg gikk ned masse på lavkarbo-diett i en periode, men "sprakk" på en matpakke jeg hadde smurt med meg på skogstur.....da "måtte" jeg ha brød etterpå, også skled det hele helt ut....Brød, poteter, pizza og ris er som narkotika for meg:-( Interessant lesning i denne tråden, og jeg ønsker alle lykke til med slankekurer eller operasjon;-)

Ville bare si hei, siden jeg er ny her.... Vurderer Gastric Bypass, og har vært på førstegangssamtale på sykehuset Asker, Bærum. Startkurs er til høsten (oktober), og går alt etter planen, blir jeg forhåpentligvis operert om ca. ett år. Veier nærmere 120 kg og er 169 cm høy, har tidlig dødsfall i familien p.g.a. hjerteproblemer og søvnapne.... Jeg har slanket meg utallige ganger, men går bare mer opp i vekt igjen etterpå. Operasjonen er mitt siste halmstrå, da jeg faktisk vil leve, både for meg selv, sønnen min og mannen min;) Anti-suicidal hilsen fra ny tjukkas på forumet:) NB! Jeg kaller bare en spade for en spade....jeg ER en tjukkas....

Da er du jo i gang :heia: Mulig du er operert før jul da :heia:

Angrer ikke et øyeblikk foreløpig på at jeg opererte meg.. minus 11.7 kilo på 6,5 uker :heia:

å si att di menneskenne jeg reffererer til ikke har fått med seg att di må endre kosthold/livsstil .
eller ikke respekterer att di må gjøre det er i mine øyne det samme som att det bare er å ta seg sammen for å gå ned i vekt.....
det er jo nettopp der problemet ligger, di har ett sykelig forhold til mat.
det er ikke snakk om viljestyrke.
di er fult klar over hva di gjør,men klarer alike vell ikke å la være å spise for mye.
jeg er ikke opperert, men jeg VET jeg er sykelig overvektig.
jeg VET jeg MÅ gå ned i vekt.
jeg HAR fått det med meg, og jeg vet jeg MÅ respektere det.
jeg VET også hvordan man går ned i vekt.
jeg må bare klare det.....

Jeg led jo også av tvangsspising og er ikke helt frisk enda, men operasjonen hjalp meg p mange måter også psykisk siden min overspising hang mye sammen med selvbildet mitt, som var elendig pga. overvekten, og som gjorde at jeg ikke orket å delta i samfunnet, ville bare skjule meg innendørs og spise enda mer for å glemme problemene mine. Akkurat som en alkoholiker.
Da jeg ble operert ble jeg jo tvunget til å spise mye mindre, i tillegg til at tarmene mine var mye kortere og tok opp mye mindre næring slik at jeg raste ned i vekt. I takt med vekttapet ble selvbildet mitt bedre og bedre, jeg likte bedre og bedre mitt eget speilbilde og turte å være mer sosial, ble gladere, mer utadvendt og trangen til å overspise ble mye mindre. Så en operasjon kan faktisk i mange tilfeller hjelpe på overspising, i tilfeller der overspisingen henger endel sammen med selvbildet. Det gjelder selvsagt ikke alle, men for svært mange sykelig overvektige er det sånn at vekten er en så stor demper på både helse og livskvalitet at den MÅ ned relativt fort for at mennesket skal klare på trø ut av deppehelvetet. Jeg er ikke alene om å ha hatt det sånn og fått den knallbra effekten, heldigvis.

Blir operasjon på meg og, 10.01.11 :)

Var hos Aleris på mandag og fikk dato! Jeg gleder meg :)

Blir operasjon på meg og, 10.01.11 :)

Var hos Aleris på mandag og fikk dato! Jeg gleder meg :)
Grattis! Så digg med dato!:heia:

Jeg fikk brev fra Aker i dag, om at de hadde mottatt henvisningen og sendt den videre til Sykehuset Asker og Bærum!
Blir en stund å vente for meg, men har overhodet ikke anledning til å ta det privat, så da får jeg bare vente litt. Eller litt, opptil 4 år kan det ta!:eek:

Forresten, har Aleris i Trondheim avtale,eller tar du det privat? Om du vil svare, da?

Takk Kitt :)
Jeg tar det privat.. Kommer til å svi i pengeboka, det er jo ikke akkurat studentvennlige priser, men jeg ser ikke noen annen utvei egentlig. Jeg har prøvd alt, og jeg vil ha mulighet til å leve litt mens jeg fremdeles er ung, samt ha mulighet til å være med på ting som skjer, få barn en gang..
Så bra du har satt i gang prosessen da, håper du slipper å vente så veldig lenge :)

Du vet det er under halv pris i Riga? Der kommer hele greia på under 50'.
Og det er billigere på Gjøvik enn på Aleris? Eller i Stockholm?

Jeg er på vektoperasjon.no Er du? Fint å lese om alle som er operert eller venter!

Joda, jeg har sett det. Men jeg er helt avhengig av å ha foreldrene mine med på laget, og utlandet var ikke aktuelt da.. I utgangspunktet var det tenkt på sleeve, og det var like dyrt på aleris og gjøvik, og siden Aleris virker bedre (helt personlig mening, fins ikke grunnlag for det og mener ikke å fornærme noen) så da dro jeg dit. Jeg ble etterhvert usikker på om jeg ville ha sleeve eller GBP, og etter litt tenketid ombestemte jeg meg. Men da var jeg allerede inne i systemet på Aleris, så da valgte jeg å bare fortsette der. Syns tilbudet der virka bedre, og jeg har jo alt snakka med masse folk der og vil helst ha det utført der :)

Jeg er ikke der nei, men jeg skal sjekke det ut når jeg kommer hjem (er hos foreldrene mine i helga, uten min egen data). Spennende å lese om andres erfaringer :)

Jeg er helt enig ang Aleris!
Har ikke fått "gjort noe" der selv, men de jeg kjenner som har enten tatt GBP eller plastikk, er sååååå fornøyde.
De virker veldig proffe, oppdaterte og seriøse!:)

Masse lykke til!:klem:

Takk, jeg gleder meg :D

Verste blir vel å gå ned i vekt før operasjonen.. Har sine ulemper å skulle ta noe sånt rett etter jul :/

Har du fått noen diett å følge de siste ukene? Knekkebrød eller pulver feks?
Kan jo velge uansett, da!
Hvor mye mener de du skal ned, da?

Takk, jeg gleder meg :D

Verste blir vel å gå ned i vekt før operasjonen.. Har sine ulemper å skulle ta noe sånt rett etter jul :/

Men det er i hvert fall bedre enn å ta det rett FØR jul. Jeg grøsser bare av tanken på at jeg ble tilbudt operasjonen midt i desember. Hele julen hadde blitt fullstendig ødelagt. Jeg fikk en psykisk knekk ganske umiddelbart etter operasjonen, og det i tillegg til å sitte på julaften med suppe hadde tatt knekken på meg altså. Heldigvis valgte jeg å si nei og tok den en måned etterpå, hehe. Husk at de første ukene kan være fryktelige, jeg og mange, mange med meg har slitt veldig psykisk etterpå. Ingen av oss har hørt på de som har fortalt det til oss, vi bare tøyset det bort og tenkte "neida, baare godt å få det overstått, og det finnes jo så mange gode supper" osv.
Men tenk litt på det, og vær forberedt, og skulle det skje, husk at det for ALLE går over etter få uker.
Jeg kjenner folk som har vært så nær sammenbrudd at de har trodd hele livet var ødelagt etter operasjonen. Allilkevel er de helt fine i psyke og form etter få uker (en person jeg kjenner slet i 3-4 måneder, men til og med hun er helt fin i dag og angrer ingenting og har det helt strålende!).

Hvis du vil lese litt om hvordan jeg hadde det før og etter operasjonen og ca. 1 år frem i tid etterpå, har jeg to dagbøker du kan følge litt med i. Jeg skriver ikke der lenger, det er snart 4 år siden jeg ble operert, men der får du et innblikk i forventningene mine, psyken etterpå, hvor bra alt ble til slutt, vektnedgangen, maten osv. :)

Dagbok 1 (http://www.pratekompaniet.net/forum/showthread.php?t=35928&highlight=vektoperert)
Dagbok 2 (http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=8633&highlight=vektoperert)

Hei, Iset! :suss:
Nå har jeg også søkt!:D Kommer til å ta tid, men.....

Dagbok nr1 er lest flere ganger, nr2 må man registrere seg for å få lest. Får gjøre det i morgen!

:klem:

Åja fader, man må vel ha 5 innlegg eller noe sånt før man får lest den (det er samme eierne som driver både det og dette forumet, vel verdt å melde seg inn). Jaja, det står mye i enern også. :D
Så flott at du har søkt, håper du slipper å vente ulidelig lenge! Ei venninne av meg ventet i kun et år, så det er absolutt mulig å ikke stå i kø i årevis. Nå er iallfall hjulet igang. :D

Hei

Jeg søkte om operasjon i februar i år, og har frist i februar for vurderings-samtale på sykehuset. Og så er det venting i ca. ett halvt år etter den samtalen før ev. operasjon.

På søketidspunktet hadde jeg BMI på rundt 47, nå er den nede i 40. Jeg lever lavkarbo-livet og trives veldig godt med det. Jeg har ca. 20 år med slanking bak meg, så det ligger ikke i oddsene at jeg skal lykkes denne gangen heller, men dette er første gangen jeg har holdt ut over tid, og hvor jeg føler at jeg har kontroll og har funnet min måte å gjøre det på.

Men så var jeg hos fastlegen min for noen uker siden, og da diskuterte vi bl.a denne operasjonen. I utg.pkt så har jeg aldri ville ha en operasjon, skal liksom klare det selv.... Men i vinter så var jeg desperat, og helt ferdig med å være så diger.
Men nå er jeg så i stuss på hva jeg skal gjøre. Tallene for svært overvektige som klarer å holde vekten nede etter slanking er svært dårlige, ikke mange prosentene som klarer det. Rundt 5 har jeg hørt.
Fastlegen min mente at jeg burde ta operasjonen, for han er selvsagt redd for at jeg skal sprekke og legge på meg igjen.

Så selv om jeg føler meg sikker på meg selv, så sitter det en liten "realist" på skuldrene og sier at jeg bør ta operasjonen for sikkerhets skyld.
Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, jeg vil for enhver pris unngå fedmen, jeg klarer ikke være feit lenger.

Nå har jeg heldigvis noen måneder til før den samtalen, og så er det enda en tid til operasjon, så jeg får ta tiden til hjelp - og leve lavkarbo og glede meg over hvert eneste kilo som forsvinner!!

Men dere som har vært gjennom dette, har tenker dere om en operasjon som "forsikring"? Det bunner vel til slutt i om jeg stoler på meg selv eller ikke. Og det er ikke så enkelt som man skulle tro, å vite akkurat det.

Sollihjerte - jeg tror vi er i ganske lik situasjon.

Jeg har mange års slankehistorikk bak meg, men de siste 5 årene har kiloene sittet som 'lim' - problemet har ikke vært å holde vekten, snarere har problemet vært i det hele tatt å gå ned. Ingenting har funket.

Fastlegen min søkte om operasjon for meg i mai 2009. I vinter var jeg til samtale med sykepleier, ernæringsfysiolog og psykolog - de påkrevde samtalene. Nå i september skulle jeg starte med det 10 ukers forberedende kurset, men meldte meg av. Bakgrunnen er at jeg aldri har prøvd LCHF, og både jeg og legen min fant det verdt å la Sofie Hexeberg slippe til før jeg tar en endelig beslutning. Jeg står fremdeles i kø og har enda en mulighet til å delta på kurset, jeg mister ikke plassen før jeg eventuelt har takket nei to ganger.

6 uker inn i LCHF verdenen har jeg ingen vektresultater å vise til. Men centimetrene minker, så i mitt tilfelle kan nok stress, lite søvn og andre faktorer forklare at kiloene ikke slipper taket helt ennå.

Jeg har venner som er GP opererte og er storfornøyde. Og jeg har møtt de som angrer.

Selv har jeg strittet i mot og ikke hatt lyst. Jeg føler at det er drastisk å legge meg under kniven og frykter bivirkningene - vel og merke dersom det viser seg at jeg faktisk kan klare vektreduksjon nå på et ketogent kosthold.

Jeg signerer det du tenker høyt rundt dette, sollihjerte. Jeg tror det skal mye til for at jeg velger å takke endelig ja til operasjon. I det minste skal LCHF få mer tid før jeg tar den endelige beslutningen. Jeg har fortsatt trua på at dette kan hjelpe meg.

Når jeg startet hele denne slankeprosessen etter jul, så var det med det for øye - at dette var virkelig siste gang. Derfor også søknad om operasjon, for det var da min siste utvei følte jeg.

Jeg begynte med VK og kaloritelling, og de første 10 kiloene forsvant der. Men jeg sleit virkelig, var konstant sulten og med et veldig søtsug som ikke forsvant. Så etter en lang og god samtale med en god kollega som pratet varmt om lavkarbo, så tenkte jeg at jeg ville prøve. Takk og lov for at jeg gjorde det!!! Det ble et nytt liv for meg. Passe god og mett, ikke spesielt søtsugen bortsett fra en dag her og der at jeg har "lyst på noe", men jeg fokuserer veldig på alt det gode som jeg kan spise - og det er ikke rent lite :).

Så jeg er veldig optimistisk med tanke på fremtiden, og jeg har ikke dårlig tid, jeg er mer og mer fornøyd med meg selv. Jeg kjenner ikke så mange som har tatt en sånn operasjon, men jeg har ikke noe som helst inntrykk av at dette er noe folk tar lett på. For meg sitter det langt inne - men jeg har all respekt for alle som har gjort det, for uansett hva slags komplikasjoner og ubehag man kan få, så tenker jeg at det er bagateller i forhold til det å gå rundt med et ekstra menneske klistret på kroppen.

Må nok være i tenkeboksen en stund til, men jeg prøver å legge det litt på is, og så er jeg spent på den samtalen med kirurg, jeg får samle så mye fakta som mulig før jeg tar en avgjørelse.

Men til dere som har gjort det, må man ta gastroskopi på forhånd? Leste det under kriterier/forberedelser et sted, og det stresset meg litt... Virker så fryktelig ubehagelig.

Kan jo fortelle min historie og erfaring rundt dette temaet. I løpet av 2009 la jeg på meg 30 kg, som i seg selv er ekstremt mye, og sleit sånn med stoffskiftet at jeg nesten lå på soffaen hele dagen. Var ekstremt deprimert, grein hver dag og hatet meg selv. Fant ut at sånn som dette orket jeg ikke å leve lengre... Så legen henviste meg til GB operasjon. Siden ventetiden var så lang begynte jeg på ketolyse for å prøve å gå ned litt frem til jeg kom inn til vurdering, rett og slett fordi jeg ikke orket å gå en dag til så feit... Hadde ikke store forhåpninger, men satte meg et mål på å gå ned 15 kg på 5 mnd... Var veldig redd for å sprekke og legge på meg alt igjen, siden jeg har gjort det så mange ganger. Men det hjalp å vite at jeg hadde operasjonen å falle tilbake på hvis jeg feilet. Men kostholdet gikk jo strålende, og da jeg endelig fikk time på sykehuset hadde jeg gått ned 38 kg. Møtte likevel opp på timen selv om jeg ikke oppfylte kriteriene lengre, og legen ble faktisk kjempe glad for å endelig få en pasient som hadde tatt tak i problemet selv. Han sa at det ikke gjorde noe å søke om operasjon og stå i kø samtidig som man prøvde å gå ned selv, var bare positivt hvis man ikke trengte det allikevel når man kom til stykket. Og det er en trygghet for meg å vite at jeg er i systemet hvis jeg skulle begynne å slite igjen. Legen sa til og med at det bare var å si ifra hvis jeg skulle sprekke og begynne å legge på meg igjen, så kunne jeg få hjelp før jeg la på meg alt sammen igjen. I dag er jeg 48 kg lettere, og tror virkelig jeg skal klare dette her. Men det har hjulpet å vite at jeg har operasjonen å falle tilbake på.

Så hvorfor ikke søke og stå i køen, mens man prøver selv. Lykkes man så er jo det flott. Hvis man feiler så har man hvertfall noe å falle tilbake på, og man er allerede i køen så ventetiden blir mindre.

All ære til deg som har klart deg så bra på egen hånd!http://www.cosgan.de/images/midi/verschiedene/b020.gif

Jeg er 17 år eldre enn deg og har slanket meg nesten like lenge. Fikk mitt første barn for nesten nøyaktig 17 år siden (11.11) og har slanket meg mer eller mindre siden da!:p

Og jeg går ned i vekt, jada, ikke noe problem, men slapper jeg av bare noen få dager, RASER kiloene på igjen!:(

Har blitt henvist til GBP fordi jeg rett og slett ikke orker mer! Jeg har ikke tenkt til å fylle 50år like stor som jeg var da jeg ble 40!
Skulle det skje et mirakel og jeg fant "nøkkelen" til varig vekttap før jeg får operasjon, ja, så er jeg lykkelig for det, kan være 4 års ventetid. Men som du sier, veldig godt å ha operasjonen i bakhånd!

Kitt, jeg skjønner den følelsen der så utrolig godt. Jeg nærmer meg 40, og jeg er også så utrolig ferdig med å gå rundt med all denne ekstra vekten.

Christine, det var en ting jeg lurte på. Jeg har tenkt uansett å stå i køen, men når dato for operasjon er satt og man ev. takker nei til den når den tid kommer, da er man vel ute? Og må ev. søke på nytt igjen dersom kiloene kommer på igjen? Men jeg melder meg ikke av noen operasjon før datoen er der, men det er når datoen nærmer seg at jeg virkelig må ta et valg.

Christine, det var en ting jeg lurte på. Jeg har tenkt uansett å stå i køen, men når dato for operasjon er satt og man ev. takker nei til den når den tid kommer, da er man vel ute? Og må ev. søke på nytt igjen dersom kiloene kommer på igjen? Men jeg melder meg ikke av noen operasjon før datoen er der, men det er når datoen nærmer seg at jeg virkelig må ta et valg.
Man kan vel flytte/utsette operasjonen 2 ganger før man er ute, så vidt jeg vet!

Anbefaler virkelig vektoperasjon.no
Har lært masse der etter kort tid!

Man må ikke ta gastroskopi på Aleris i hvert fall, men i det offentlige må man nok det. Jeg har fullstendig angst og hadde nok latt være å ta operasjonen hadde jeg måttet ta gastro. :eek:

Jeg har ikke hørt om at man må ta gastroskopi hittil i min prosess.

Men om det skulle være et krav: Gastroskopi er IKKE vondt. Det er ubehagelig, men ikke vondt.

Nå var innlegget mitt ment til de som vurderer om de skal prøve selv eller søke om operasjon. Poenget mitt er at man kan gjøre begge deler, trenger ikke la være å søke om operasjon fordi man vil prøve selv og at man ikke skal tenke på hvordan man skal forholde seg til helsevesenet om man får operasjon og så takker nei. Det jeg mente at de som jobber med dette er veldig positive til at folk får det til selv, og at man ikke får noen form for kjeft e.l. for å takke nei når de ha planlagt operasjon.

Ser ikke noe negativt med å ta operasjonen, så det var virkelig ikke sånn ment. Trodde vikrkelig at jeg kom til å trenge det selv, så jeg ser ikke ned på de som tar en slik operasjon. Snarere tvert i mot, jeg syns de som gjennomfører det er tøffe som tar tak i problemet sitt og tør å gjøre noe med det.

Jeg har ikke hørt om at man må ta gastroskopi hittil i min prosess.

Men om det skulle være et krav: Gastroskopi er IKKE vondt. Det er ubehagelig, men ikke vondt.
Jeg klarer ikke en bittelie, tynn ernæringsslange ned i halsen, jeg brekker meg av å pusse tenner......:p
Spiller ingen rolle om det ikke er vondt, jeg hadde tatt vondt over ubehagelig hvilken dag som helst!!!:o

Ellers er det veldig forskjellig praksis rundt om. Aker/Asker&Bærum tar ikke gastro så vidt jeg har skjønt!