Ah, jeg er så lei!!!! Har så altfor mange kilo på en liten kropp... :mad: Og selv om jeg er ganske ny her på forumet så har jeg følelsen av å ha vært på slankern hele livet.. men jeg har bare gått opp i vekt :(
Ingen kurer hjelper, og jeg blir oppgitt etter noen uker hver eneste gang jeg er i gang med en ny kostholdsfilosofi.. og det ender i karboinntak, sjokolade og ostepop.............:eek: Det har jeg spist idag.. blææææ... får en gi opp følelse når jeg ikke går ned etter 3 uker på lavkarbo og masse turgåing!!! Og da tyr jeg til godteri.... så går jeg vel opp i vekt istedenfor..
For hva er pointen, liksom?????

UFF OG UFF!!!!

Skjønner ikke at jeg skal klare å gå ned i vekt :( Gir opp altfor lett, sånn går det hver gang. Men de første kiloene skal jo gå lettest av da, og når det ikke er noen forskjell etter 3 uker, så begynner man å lure!! Trøbbelet med å gå ned i vekt kommer så altfor tidlig.. Legen min sier at alle med diabetes har for mye insulin i blodet, og derfor har man problemer med å gå ned. Men skulle jo tro at det ville bedret seg på lavkarbo? Har ikke spist grovbrød en gang, bare masse proteiner, grønnsaker og sunt fett.
:confused:

TRENGER SÅRT OPPMUNTRING HER..

Kan du liste opp hva du spiser (og drikker) på en dag?
For å se om det fins noe du spiser for lite eller for mye av, evt noe som kan være partystopper. Tar du ketolysetablettene?
Når du skriver at du spiser sunt fett, mener du da animalsk/mettet fett? Fett kjøtt, feite melkeprodukter, ekte smør ... For det er det sunneste, og det er viktig å spise masse fett, du skal helst ha mer fett enn proteiner.

Ikke gi opp, jeg er sikker på at du kommer til å klare det! Man må bare ha tålmodighet, finne ut hva kroppen tåler/ikke tåler osv. You can do it! :heia: :heia: :heia:

Et par ting som kan gjøre underverker for fettforbrenningen. En halvtime til tre kvarters rask gange før frokost. Gjerne flere ganger i døgnet, helst når det er lenge siden siste måltid og rett før et nytt.
En annen ting som kan være greit å vite er at selv om man er på Lavkarbo kan man ikke spise uhemmet. Dvs: Det er ikke lett å gå ned i vekt om man spise en halv kilo fett i døgnet.
Uansett er det vanskelig å gi gode råd uten å konkret vite hva du spiser. Det er fort gjort å tro at noe en spiser er bra, men så kan det vise seg at du har bommet totalt!

En annen ting jeg kom til å tenke på: Med tanke på at du er frustrert og føler at ingenting virker, vil jeg råde deg til å følge en spesifikk diett og ikke et egenkomponert opplegg. Kjøp eksempelvis: "Dr Atkins New Diet Revolution" eller Ketolyseboken og forsøk å følge denne slavisk, mange andre opplegg som også kan funke.

Ja, jeg er helt enig. Bestem deg for et enkelt opplegg, som f.eks Ketolyse eller Atkins eventuelt Fedon -det som har noe å si er hvordan du selv liker å spise.
Jeg skjønner det er frustrerende, men med en filosofi i ryggen som du følger til punkt og prikke må da være mye enklere enn å komponere sin egen, da har du ikke minst så mye mer direkte erfaring å høste her inne av andre som har fulgt det samme opplegget.

Ikke gi opp!

Men bestem deg for en filosofi, og følg den.. Jeg :heia: på deg:klem:

Skjønner ikke at jeg skal klare å gå ned i vekt :( Gir opp altfor lett, sånn går det hver gang. Men de første kiloene skal jo gå lettest av da, og når det ikke er noen forskjell etter 3 uker, så begynner man å lure!! Trøbbelet med å gå ned i vekt kommer så altfor tidlig..

Kjære Susanne,

jeg har også en historie med en del mer eller mindre vellykkede slankekurer og påfølgende sprekker i løpet av mitt voksne liv. Hvis det som skjer i deg ligner på det som skjer i meg, tenker jeg at du kanskje trenger mer av tre ting: kunnskap/opplegg, motivasjon/fokus over tid og støtte underveis. Jeg skal skrive litt om hvordan jeg tenker om dette, kanskje du kan bruke noen av mine erfaringer.

Kunnskap - et fast opplegg
Å kvitte seg med mange kilo er nok lettest ved å følge ett opplegg som flere har nevnt her. Å velge "egenkomponert" betyr å velge vekk kunnskap og erfaring som andre har brukt tid på å fremskaffe. Du risikerer å gjøre noe bra som du så slår ihjel med noe annet. Det er mange feller! I likhet med flere av de som har svart, vil jeg derfor råde deg til å velge én filosofi og følge den med så mye presisjon som er mulig for deg over noen måneder.

Det viktigste er at du velger noe som du kan leve med. Se på maten som de forskjellige diettene anbefaler, og finn ut hva du kan trives med å spise. Se mer på det fremfor løfter om raskest vekttap.

Hvorfor går du ikke ned med tre uker på egenkomponert lavkarbo og masse trening?
- Kanskje trenger kroppen din mer enn tre uker for å omstille seg, slik at du bare må holde ut lenger før du får se resultater?
Men det er flere andre mulige forklaringer:
- Kanskje spiser du feil fordi du ikke har nok kunnskap om lavkarbo?
- Kanskje du må spise ennå mindre karbohydrater for å komme skikkelig i gang?
- Kanskje du må drikke mere vann?
- Kanskje du må spise mindre porsjoner?
- Kanskje du må spise mere fett?


Motivasjon og fokus over tid
For meg var det i mange år vanskelig eller umulig å holde fast ved en diett over tid. En viktig grunn har vært at jeg ikke har vært motivert nok til å holde fokus over tid. :o
Innerst inne hadde jeg nok lenge et håp om at jeg ville våkne en morgen og være slank. Som jeg skulle vinne i Lotto, liksom. :) Den drømmen er bare å legge til side!!!
I tillegg var det mange andre ting i livet som tok så mye krefter at jeg ikke klarte å holde fokuset. :mad:

Så det ble slankestarter med brask og bram, littegrann ned i vekt og så - av varierende grunner - endte jeg likevel ofte med to stykker napoleonskake på sofaen. Med påfølgende selvforakt og oppgitthet.
De siste åtte månedene har jeg hatt god kontroll over hva jeg har spist og drukket. Jeg tror faktisk ikke at jeg har hatt en eneste sprekk! I rykk og napp har vekten sakte gått nedover med 14 av de 35 kiloene jeg skal kvitte meg med.

For meg har nok noe av forskjellen fra tidligere vært at jeg endelig tok inn over meg helseproblemene jeg stod overfor, med truende diabetes 2 og diverse leddplager. Og jeg skjønte at med så stor overvekt som jeg hadde og med så mange slankekurer bak meg, ville dette ta tid. Jeg forventet ingen undere. Fastlegen min er støttende, men sa at han tvilte på at det lot seg gjøre å kvitte seg med så mye overvekt i min alder. I'll prove him wrong! :D

Det har, må jeg innrømme, gått ennå saktere nedover enn jeg trodde, så nå har jeg utvidet mitt tidsperspektiv fra halvannet til tre år på dette prosjektet. Det er ikke tilfeldig at jeg har en skilpadde i tickeren min.

Jeg har altså gitt meg selv hele tre år på å komme ned fra 105 til 70 kg. Men "kravet" til meg selv er å gjennomføre hver dag uten å sprekke.

Fra en av veteranene her på forumet har jeg plukket opp mottoet: It's no hocus pocus - it's all about focus. Det er så sant!


Støtte underveis
Har du noen å støtte deg til, utover dette forumet? Finnes det ketolysekurs i nærheten av der du bor? Har du råd til å ta noen timer f.eks. på Lindbergklinikken? Leser du bøker om lavkarbo?

Er det noen du kjenner som du kan "bestille" til å skryte av deg fordi du er flink? Noen som du kan slanke deg sammen med og dele erfaringer med?

Gjør du andre ting som er gode for deg selv? Har du råd til å f.eks. premiere deg selv med noe (blader, spabehandling, pene ting) for å holde dietten? Hvis du er som meg, har du kanskje brukt mat som premie eller trøst, da kan det være godt å få litt erstatning.

Jeg ga, da jeg skulle begynne på ketolyse, mannen min beskjed om at jeg ville trenge hans støtte for å gjennomføre dette, og at det kom til å være krevende over lang tid. Jeg forklarte ham at det er veldig krevende å holde diett 100%, og at det nesten utgjør en egen jobb. Så jeg ville ikke kunne gjennomføre det hvis ikke han hjalp til og selv ga avkall på slikt som ville utgjøre fristelsesstress for meg. Det har fungert godt her i huset.

Du kan klare det!
Visst kan du klare å gå ned i vekt! Det er bare noen forutsetninger som må på plass. Jeg vet ikke om noe av det jeg har skrevet hjelper deg, kanskje er det noen andre brikker du trenger. Men du kan klare det!

:goodluck:

veldig godt svar over her. Finn deg en filosofi, kanskje kan du ha nytte av å bli fulgt tett av lege. Ha fast veiedag. Ha bare det i skapet som du kan spise. Hold deg unna salt og kunstig søstoff i store mengder, så kvitter du deg med søtsuget. Lag GOD mat og gled deg til neste måltid. :klemme:

Tusen takk for masse gode tips og super oppmuntring :)
Og Løvetann, fantastiske ord du kommer meg, der traff du meg!!
Mat tar bort tanker og frustrasjon, så det er nok årsaken til at jeg sprekker når jeg er irritert over at vekten ikke forandrer seg.... Skal virkelig tenke over det du skriver :)

Det jeg har spist, er omtrent dette:

FROKOST: Omelett av to egg med skinkebiter/ kyllingbiter og litt ost, eller salat med kylling, skinke og litt ost

LUNCH: Omelett hvis jeg har spist salat til frokost, og omvent, eller en karbonade med et stekt egg (stekt i meierismør) og uten brød såklart.

MIDDAG: Kjøtt eller fisk med woket grønnsaker eller salat med dressing (har bytta ut light- versjonen med den ekte), hender jeg spiser salat til middag også. Innimellom spiser jeg en kalkunpanette med ost og salat, eller taco uten tacoshell (vet det er sukker i tacokrydder og karbo i det sprøstekte rundt kalkunpanetten, men har hittil tenkt at det var ok. Jeg tør nemlig ikke ketose med min dia 2.. takler ikke for lavt blodsukker, blir sinnsykt dårlig av det. Så jeg har tenkt litt i fedongaten, men skal lese mer om det).

Generelt syns jeg det virker så stress å følge en filosofi 100%, stress med å vite hva man skal handle til en hver tid og stress med nye oppskrifter. Er sykemeldt med muskelsmerter så orker liksom ikke så mye styr.. men så får jeg se hva jeg skal gjøre da.. er litt uengasjert nå må jeg innrømme :(
Blir engasjert og får pågangsvilje innimellom, men det gir seg så fort igjen, dessverre.. derfor vokser jeg jo mer enn jeg minker.. Det har iallfall vært standaren her :(

Jeg tør nemlig ikke ketose med min dia 2.. takler ikke for lavt blodsukker, blir sinnsykt dårlig av det. Så jeg har tenkt litt i fedongaten, men skal lese mer om det).

Ketose stabiliserer blodsukkeret og du opplever ikke svingninger slik som før. Mange her inne som går på ketolyse/atkins, altså som er i ketose, og har dia 2.

Generelt syns jeg det virker så stress å følge en filosofi 100%, stress med å vite hva man skal handle til en hver tid og stress med nye oppskrifter. Er sykemeldt med muskelsmerter så orker liksom ikke så mye styr.. men så får jeg se hva jeg skal gjøre da.. er litt uengasjert nå må jeg innrømme :(


Jeg var veldig redd for at det skulle bli mye styr å holde meg til en filosofi, men har erfart at det er faktisk enklere. Jeg har funnet meg noen få basis oppskrifter og matvarer som metter godt og det viktigeste, jeg liker det.

Når jeg følger en filosofi så er det mye lettere å finne ut hva jeg skal spise og jeg bruker mye mindre energi på mat nå enn jeg gjordet tidligere.( Og jeg har lengre perioder hvor jeg omtrent ligger rett ut). Jeg tar også av litt av middagene jeg lager. Disse putter jeg enten i kjøleskaper for ha dagen etter eller jeg fryser det for ha på lur når jeg ikke har energi nok til å lage meg ordentlig mat. ( Enkelt å bare varme opp)
Dette er min erfaring da.

Det kan være litt stress å følge en filosofi slavisk, men du venner deg nok ganske fort til det. Jeg vil tro overvekt kan være vel så stressende...

Jeg tenkte på kommentaren din om din dia2 og frykten for ketose og tror kanskje du kan ha glede av denne boken (http://www.adlibris.com/se/product.aspx?isbn=9172411694)som ganske nylig kom ut i sverige, forfatteren er selv kvitt alle sine symptomer på diabetes ved hjelp av lchf (low carb high fat) som er den typen man man spiser på atkins induksjon og ketolysekuren.