Hvis du med fy mener usunt, ja, men om du lurer på om det er lavkarbo eller ikke, så er det lavkarbo.

Dette var nyttig informasjon. Jeg har drukket te med natreen den siste uken, uten å vite at Natreen ikke er bra i kombinasjon med lavkarbo kost. Vekten har stagnert siste uken, kanskje det er en sammenheng der.

masse nyttig informasjon her=) jeg som har tenkt at all søtning som ikke er sukker er lavkarbo vennlig...:o må nok sette meg litt bedre inn i saker og ting herfra ja:p

Dette var nyttig informasjon. Jeg har drukket te med natreen den siste uken, uten å vite at Natreen ikke er bra i kombinasjon med lavkarbo kost. Vekten har stagnert siste uken, kanskje det er en sammenheng der.
Ikke bra på lavkarbo? Hvor har du det fra? Natreen er usunt om du bruker mye. Men det påvirker ikke blodsukkeret så det passer fint på lavkarbo sånn sett.

Ikke bra på lavkarbo? Hvor har du det fra? Natreen er usunt om du bruker mye. Men det påvirker ikke blodsukkeret så det passer fint på lavkarbo sånn sett.
Flytende natreen er OK (hvis du godtar kunstig søtning), men i fast form er det sammen maltodekstrin som påvirker blodsukkeret ca som sukker.

Flytende natreen er OK (hvis du godtar kunstig søtning), men i fast form er det sammen maltodekstrin som påvirker blodsukkeret ca som sukker.unntatt sukettene da, de er i fast form også, men påvirker ikke.Natreen strø smaker jo ikke godt engang. Jeg løser heller opp suketter når jeg trenger det i noe.

unntatt sukettene da, de er i fast form også, men påvirker ikke.Natreen strø smaker jo ikke godt engang. Jeg løser heller opp suketter når jeg trenger det i noe.
Jeg trodde sukettene også hadde maltodekstrin i seg. Hva er fyllstoffet i natreen suketter da?

Jeg trodde sukettene også hadde maltodekstrin i seg. Hva er fyllstoffet i natreen suketter da?

En sukett veier ca null og niks da.... :rolleyes:

Fyllstoffet i suketter er natriumhydrogenkarbonat, bedre kjent som natron, det er helt naturlig og kalorifritt.

Forøvrig så er dette en veldig rotete tråd, svaret på et spørsmål om aspartam, acesulfam i Fun Light, blir så dreid over til Natreen, som ikke inneholder noe av dette.

Det blir ofte rot, men man kan alltids tillegge noe til spørsmålet om man har noe å si. Ikke mulig å forhindre avsporinger.

Det blir ofte rot, men man kan alltids tillegge noe til spørsmålet om man har noe å si. Ikke mulig å forhindre avsporinger.

Er så enig, det du prøver å oppklare er vel sammenblandingen mellom:

1. Er dette et stoff som kan ødelegge vektnedgangen min

2. Er dette et stoff som har andre negative helsemessige effekter

Disse to blir ofte surret sammen til "er dette usunt? :eek:", der digresjonene sprer seg i det vide og det brede.

Det samme skjer alltid i margarintrådene.

Er så enig, det du prøver å oppklare er vel sammenblandingen mellom:

1. Er dette et stoff som kan ødelegge vektnedgangen min

2. Er dette et stoff som har andre negative helsemessige effekter

Disse to blir ofte surret sammen til "er dette usunt? :eek:", der digresjonene sprer seg i det vide og det brede.

Det samme skjer alltid i margarintrådene.

Vanskelig å søte teen med margarin :)

Til alle som er livredde for aspartam: Hvorfor er dere det? Har dere i det hele tatt tenkt over hvor forsvinnende små mengder aspartam vi er eksponert for? Har dere satt dere inn i hva som skjer med aspartam etter det kommer ned i tarmen?

Det er ikke nødvendigvis sånn at kunstig = farlig.

For moro skyld så kan jeg nevne at ADI (den mengden man kan få i seg hver eneste dag gjennom hele livet uten at det gir negative effekter) er satt til 40mg/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,8dL lettbrus per kg kroppsvekt hver eneste dag. I tillegg er sikkerhetsmarginen satt til 100, slik at man i teorien kan 100-doble denne mengden og fremdele er det ikke noen som helst forskning som har vist negative effekter.

Hvis det ikke er aspartamen, hva er det i lettbrus og lettsaft som gjør at mange får hodepine av langt mindre mengder da?

Hvis det ikke er aspartamen, hva er det i lettbrus og lettsaft som gjør at mange får hodepine av langt mindre mengder da?

Det kan være en reaksjon på andre tilsetningsstoffer, en reaksjon på koffeinen. Det kan være en placeboeffekt - man forventer å få vondt i hodet av å drikke lettbrus.

Mange muligheter. Men husk at en liter lettbrus inneholder ca 0,5g søtstoff, og deler du det på kroppsvekten din så er du ekstremt langt unna ADI.

Alle bivirkninger av aspartam er selvrapporterte bivirkninger, og felles for alle disse er at man ikke kan si at det er aspartam som har skylden, siden det er mange andre faktorer som spiller inn. Det er folks subjektive meninger om at aspartam var årsaken som gjør at de rapporterer det inn. Når man så prøver dette ut i kontrollerte forsøk, finner man ingen av de aktuelle bivirkningene :)

ADI settes vel ut fra en forventning om "giftighet",heller enn basert på langsiktige virkninger. Når det gjelder mengden så vil jeg bare minne om at medisiner gis i langt mindre mengder og har både virkninger og bivirkninger.

At en virkning ikke er påvist - betyr nettopp det. Ikke at stoffet er frikjent. Dette gjelder selvfølgelig også andre stoffer i brusen - men jeg synes ikke det er riktig å antyde at dette ikke kan være en reell virkning for noen.

ADI settes vel ut fra en forventning om "giftighet",heller enn basert på langsiktige virkninger. Når det gjelder mengden så vil jeg bare minne om at medisiner gis i langt mindre mengder og har både virkninger og bivirkninger.

At en virkning ikke er påvist - betyr nettopp det. Ikke at stoffet er frikjent. Dette gjelder selvfølgelig også andre stoffer i brusen - men jeg synes ikke det er riktig å antyde at dette ikke kan være en reell virkning for noen.

ADI settes i aller høyeste grad utifra det man kan si om langtidseffekter. Alt etter hvor gode dataene er så varierer sikkerhetsmarginen noe, men for aspartam er denne satt til 100.

Sammenligningen med medisiner er ikke relevant for diskusjonen om aspartam. Det er per i dag ingen studier som har påvist noen negative effekter av et realistisk inntak av aspartam, som er langt under ADI.

Jeg antyder ikke at ikke folk kan ha negative opplevelser etter å ha drukket lettbrus, men disse er subjektive og kan ha mange årsaker. Å gi aspartam skylden er i beste fall en forhastet konklusjon utifra et behov for å ha noe å skylde på. Disse bivirkningene vises ikke i kontrollerte studier, noe som er et tegn på at det er andre ting som spiller inn :)

Jeg vet ikke hvorfor du sier at sammenlikningen med medisin er irrelevant? Som et eksempel på at at sideefekter ikke trenger "store" doser er det relevant. Videre er det en kjennsgjerning at mange av sideeffektene til medisiner ikke blir kjent før lenge etter produktet er på markedet. Jeg regner med at testingen følger noe av de samme kravene for nye tilsetningsstoffer i mat, som med nye medisiner, men at marginene justeres i henhold til ulikheter i forventet inntak og risk/nyttevurderinger.

Når det gjelder studier på aspartam så finnes det et par som refereres her. Om kvaliteten på disse skal ikke jeg uttale meg.
http://www.wnho.net/two_norway_aspartame_studies.htm
Her finnes flere - studier/observasjoner omhandlende migrene har en egen seksjon.
http://aspartame.mercola.com/sites/aspartame/studies.aspx

Forøvrig konkluderer jeg med at vi har noe ulikt syn på verdien av subjektive observasjoner og antakelig også noe ulikt syn på unikheten til hver enkelts metabolisme og tåleevne.

Poenget er at et medikament må gis i en stor nok dose til at det har effekt, og i de dosene kan det selvfølgelig også ha uønskede effekter. Det må alltid gjøres vurderinger på risiko og fortjeneste ved bruk av medikamenter.

Jeg mener dette er en irrelevant sammenligning fordi det i et medikament er snakk om virkestoffer, mens det ikke er tilfelle for aspartam. Aspartam brytes i tarmen ned til to aminosyrer og metanol (forsvinnende små mengder), og metaboliseres deretter.

Mercola er forresten en svært dårlig kilde til kunnskap. Mye kan sies om han, men det trengs ikke å tas opp i denne tråden. Trykket meg inn på et par av de studiene, men det jeg fant omhandlet enten sult og metthetsfølelse, eller var små studier gjort på rotter.

De mest troverdige kildene når det gjelder tryggheten av aspartam er WHO sin ekspertgruppe (JECFA), EU sin ekspertgruppe (EFSA) og her i norge er det vitenskapskommiteen for mattrygghet som utfører risikovurderingene. Disse organene revurderer kontinuerlig sikkerheten av alle tillatte tilsetningsstoffer, og grenseverdiene endres når det er behov for det.

Aspartam er et av de stoffene som er grundigst vurdert, og ble senest revurdert i 2010. I 2011 var det to nye studier som indikerte negative effekter, og disse ble vurdert av EFSA. Det ble ikke funnet grunnlag for å endre ADI etter disse studiene, pga store metodiske svakheter.

Mattilsynet sin uttalelse om aspartam kan du lese her:
http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/aspartam

Aspartam skal igjen revurderes nå i 2012, med deadline om ca 2 uker faktisk. Vi får se hva konklusjonene til EFSA blir denne gangen, men jeg ser ikke for meg at det er grunnlag for å endre ADI denne gangen heller. Gleder meg til å se rapporten hvertfall!

Når du sier at vi har ulikt syn på subjektive observaasjoner, mener du da at det er grunnlag for å hevde at det var aspartam som førte til opplevde symptomer, når aspartam bare er en av mange bestanddeler i f.eks. lettbrus?
Jeg mener ikke å ignorere subjektive opplevelser av symptomer etter å ha drukket lettbrus, men er rimelig klar på at dette ikke er bevis for at det er nettopp aspartam som var problemet, da det kan være mange andre faktorer som spiller inn.

Angående selvrapporterte bivirkninger, så pågår det en stor, britisk studie der man ser på disse bivirkningene. Resultatene fra denne er ikke klar enda:
http://www.food.gov.uk/science/research/foodcomponentsresearch/riskassessment/t01programme/t01projlist/t01054/

Da tror jeg du må forklare meg hva du legger i virkestoffer kontra amminosyrer. Alt vi spiser har jo en virkning. Noe har virkning i relativt små mengder i de fleste folk, andre stoffer krever større mengder. (Metanol kontra sukker f.eks...) Når det gjelder medisin kommer ikke nødvendigvis bivirkninger bare av virkestoffene, men kan også komme fra fillerne.

For enkelhets skyld kopierte jeg inn linkene som omhandler studier på migrene. Det er merkelig nok ingen som er utført på rotter. ;)

Health Problem: Headache/Migraines
Year Published: 1985
Full Reference: Aspartame: Possible Effect on Seizure Susceptibility. Wurtman, RJ. Lancet. Vol. 2, no. 8463, 1060 p. 1985
Funded By: MIT
Conclusion/Findings: Woman who drank large amounts of Diet Coke and other aspartame-flavored beverages experienced headaches, nausea, visual hallucinations, and a grand-mal seizure.
Hyperlink to Study: http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=1354938&q=Aspartame%3A+Possible+Effects+on+Seizure+Suspect ibility&
uid=789675711&setcookie=yes (http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=1354938&q=Aspartame%3A+Possible+Effects+on+Seizure+Suspect ibility&uid=789675711&setcookie=yes)
Year Published: 1987
Full Reference: The Effect of Aspartame on Migraine Headache. Shirley M. Koehler, Alan Glaros. Headache: The Journal of Head and Face Pain. Vol 28, Issue 1, Nov. 12, 1987
Funded By: Not known
Conclusion/Findings: Ingestion of aspartame by migraine sufferers causes significant increases in headache frequency
Hyperlink to Study: http://www3.interscience.wiley.com/journal/119449495/abstract
Year Published: 1998
Full Reference: Aspartame as a Dietary Trigger of Headache. Richard B. Lipton, MD, Lawrence C. Newman, MD, Joel S. Cohen, MD, Seymour Solomon, MD. The Journal of Head and Face Pain. Vol. 29, Issue 2, pp. 90-92. Sept. 1998
Funded By
Conclusion/Findings: Finds that aspartame may be an important dietary trigger of headache in some people.
Hyperlink to Study: http://www3.interscience.wiley.com/journal/119429393/abstract
Year Published: 1991
Full Reference: Platelet Glycine, Glutamate and Aspartate in Primary Headache, D'Andrea, G., et al., 1991. Cephalalgia, Vol. 11, pp. 197-200.
Funded By: Not known
Conclusion/Findings: High levels of these amino acids were found in patients with migraine with aura compared to normal subjects and other headache groups
Hyperlink to Study: http://cep.sagepub.com/content/11/4/197.abstract
Year Published: 1997
Full Reference: Chewing Gum Headaches, Blumenthal, H.J., D.A. Vance, Headache, Volume 37, Number 10, pages 665-666. 1997
Funded By: Department of Neurology, University of Oklahoma College of Medicine, Tulsa
Conclusion/Findings: Chewing gum with aspartame provokes headaches
Hyperlink to Study: http://www3.interscience.wiley.com/journal/119166706/abstract
Year Published: 2003
Full Reference: The Diet Factor in Pediatric and Adolescent Migraine, Millichap JG, Yee MM. Pediatric Neurology, 2003 Jan;28(1):9-15
Funded By: Not known
Conclusion/Findings: Aspartame is one of the substances that trigger migraines in children and adolescents
Hyperlink to Study: http://www.drcordas.com/education/Headaches/1doc.pdf
Year Published: 1994
Full Reference: Aspartame Ingestion and Headaches: a Randomized Crossover Trial. S. K. Van Den Eeden, PhD, T. D. Koepsell, MD, MPH, W. T. Longstreth, Jr., MD, MPH, G. van Belle, PhD, J. R. Daling, PhD and B. McKnight, PhD, American Academy of Neurology, Neurology. 1994;44:1787
Funded By: University of Washington
Conclusion/Findings: This experiment provides evidence that, among individuals with self-reported headaches after ingestion of aspartame, a subset of this group report more headaches when tested under controlled conditions. It appears that some people are particularly susceptible to headaches caused by aspartame and may want to limit their consumption.
Hyperlink to Study: http://www.neurology.org/cgi/content/abstract/44/10/1787?ijkey=4b59bcfcba6c01af70844762469ca00f7f358c5 f&keytype2=tf_ipsecsha
Year Published: 1990
Full Reference: The Concept of Migraine as a State of Central Neuronal Hyperexcitability, KMA Welch, et all, 1990. Headache, Vol. 8, No. 4, pp 817-828.
Funded By: Not known
Conclusion/Findings: Finds that aspartate can cause migraine with aura associated with a state of central neuronal hyperexcitability
Hyperlink to Study: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1979655
Year Published: 2001
Full Reference: Migraine MLT-Down: An Unusual Presentation of Migraine in Patients with Aspartame-Triggered Headaches. Lawrence C. Newman, Richard B. Lipton, Headache: The Journal of Head and Face Pain, Vol. 41, Issue 9, pp. 899-901
Funded By: The Headache Institute, St. Lukes-Roosevelt Hospital Center, New York
Conclusion/Findings: Reports that aspartame may trigger headaches in susceptible individuals, and can worsen an ongoing attack of migraine.
Hyperlink to Study: http://www3.interscience.wiley.com/journal/120697481/abstract
Year Published: 1988
Full Reference: Aspartame as a Dietary Trigger of Headache, Richard B. Lipton, Lawrence C. Newman, Joel S. Cohen, Seymour Solomon, Headache: The Journal of Head and Face Pain, Vol. 29, Issue 2, pp. 90-92
Funded By: Department of Neurology, Albert Einstein College of Medicine, Bronx, NY
Conclusion/Findings: Reports that some patients with migraines reported aspartame as a trigger three times more often than those with other types of headache.
Hyperlink to Study: http://www3.interscience.wiley.com/journal/119429393/abstract
Dette er altså studiene som omhandler migrene i artikkelen fra Dr. Mercola. Siden det ikke er han som har utført studiene så ser jeg ikke hvordan hans troverdighet, eller eventuelle mangel på sådan, er relevant.

Mitt poeng er at når folk sier at de får hodepine av lettbrus og saft inneholdende aspartam så ser jeg faktisk liten grunn til å mistro disse observasjonene. Så klart - de "kan" være feil... men også vitenskapsmenn har tatt feil - selv der hvor vitenskapelige undersøkelser legges til grunn. Ikke en gang, men flere ganger.

Jeg ser ingen grunn til å tro at studiene om aspartam har bedre kvalitet enn studiene om kolesterol. Ennå.

Men - jeg har ingen grunn til å påstå at det ikke er folk som kan spise/drikke aspartam UTEN å få problemer... jeg har bare svært vanskelig for å se at du kan bevise at folk IKKE kan få det av aspartam.

Når kvinner som har baby i magen (eller ammer?) advares mot å drikke noe med aspartam (og sukralose?)må det jo farlig.

Jeg hadde kronisk vondt i magen da jeg drakk pepsi max daglig men det skyldtes trolig syras påvirkning på magesimhinnen mer enn aspartamen, MEN, at jeg ble bedre i hodet av å slutte kan ikke ha noe med syra i magen å gjøre. Vi trenger ikke flere "det er ikke så farlig" stemmer. Dem er det nok av. Det underlige er jo at selv om helsemyndighetene sier det ikke er så farlig er mannen i gata skeptisk til aspartam. Og enda underligere er det at aspartam er lovlig å selge i dette landet som har så strenge regler på sunne urter og annet kosttilskudd. Det er nødt til å være andre interesser bak enn folks helse.

Og enda underligere er det at aspartam er lovlig å selge i dette landet som har så strenge regler på sunne urter og annet kosttilskudd. Det er nødt til å være andre interesser bak enn folks helse.

Når man vet en del om historien til kunstig søtning og kreftene som ligger bak, forstår jeg godt hvordan det har blitt sånn.

Omtrent samtidig som aspartam ble godkjent av FDA i USA, ble stevia underkjent !! Det er hele tiden blitt sagt at sterke krefter drev lobbyvirksomhet og bestikkelser i FDA for å få dette til. Europa ser til USA i på svært mange områder når det gjelder godkjenning av matvarer, medisiner og tilsetninger. Har det vært på markedet og tilsynelatende virker trygt utfører EU en studie og som oftest blir det raskt godkjent også der.

I USA er det enorme krefter i sving når man vil ha noe på markedet sukkerindustrien er enormt mektig, tobakksindustrien likeså. De som produserer aspartam og sukralose har også et enormt marked å levere til, og bare for å nevne et firma - Coca Cola Company - gigantisk og mektig. Industrien bak kunstig søtning ville selvfølgelig ikke ha stevia på markedet, hvorfor? For stevia er en viltvoksende plante og dermed ikke noe man kan ta patent på og dermed ha enerett på, det man derimot kan ta patent på er utvinningsmetoden til søtstoffet (Truvia er f.eks Cola sitt). Det paradoksale er at vi ser til USA i alt og et mens f.eks Japan som er langt fremme på så mange områder og har brukt f.eks stevia kommersielt i rundt 40 år uten å finne bivirkninger ikke blir hørt.

Jeg har heller ikke tro på at for det om en eller kommisjon, komite, gruppe, administrasjon, et eller annet vesen eller tilsyn sier det et trygt så er det utelukkende trygt. Matindustrien er gigantisk og det er enormt med penger involvert, så mange av disse såkalte forskningsrapportene (eller i beste fall studier) er kjøpt og betalt av industrien selv. Og tror dere at aspartamprodusenter vil betale millioner av dollar for studier som sier at det er utrygt?.........

Som forsker vet jeg en del om hvordan den verdenen virker. Alle vil ha resultater som er i deres favør, helst oppsiktsvekkende slik at man kan få publisert i anerkjente tidsskift og gjerne store oppslag i allmenn media. Forskning er et rotterace for å komme opp med best mulig resultater på kortest mulig tid. Spesielt i utlandet er presset helt hinsides og i USA snakker man om "publish or perish". Det vil si at man stadig vekk må publisere gode (helst fantastiske) resultater hele tiden for å få penger til sin forskning ellers har man ikke jobb. Da er det nok lett og "fikse" litt på enkelte resultater for at disse skal gå i favør av den som betaler. Et eksempel er en svensk lege som ikke kunne finne noe farlig med tobakk etter flere års studier. Dette forundret mange og etter å ha undersøkt litt fant de ut at han var sponset av tobakksindustrien og at alle resultater var forfalsket.

Med dette i bakhodet kan man jo da lure på hvor mange av studiene, enten de er for eller i mot aspartam, faktisk er reelle og dette vil jo gjelde all mat, medisin osv osv. Jeg skal ikke konkludere med hverken det ene eller det andre for det er alt for mange motstridene studier på dette, men lever selv etter regelen at all kunstig søtning (og andre tilsetningstoffer for den slags skyld) med måte. Så langt jeg kan se har de ikke bevist at aspartam o.l. er ufarlig, de har heller ikke bevist at det er farlig. Jeg vil derfor ikke ha noen bastant holdning for eller i mot men heller se på begge sider av saken med åpent sinn og måtehold inntil noe er ettertrykkelig bevist.

Jeg vil også nevne at det er viktig er å være skeptisk og kritisk til alle slike studier, ta ting med en klype salt, se hvem sponsor er, hvordan studien er utført osv osv. Jeg forstår at alle ikke kan dette og forholder seg derfor til mediaoppslag.

Sitatene nedenfor har jeg bare funnet på en nettside, men dette har jeg også lest i en bok/tidsskrift men jeg husker ikke helt hvor. Skal poste kilde dersom jeg klarer å grave det opp igjen.

Why isn't stevia used a commercial sweetener? Greed, corruption and politics. The sugar and artificial sweetener industries have fought successfully to keep the FDA from approving it as a food additive. In the spring of 1997, a report aired on "60 minutes" outlining how the manufacturers of aspartame bought influence with the FDA to get their product approved.


(Stevia ble godkjent av FDA i desember 2008)


One university analyzed 164 aspartame studies. Of the 90 studies not funded by the aspartame industry, 83 of them (92%) found problems. Of the seven studies that found it to be safe, six were conducted by the FDA. Interestingly, several FDA officials involved in the studies went to work in the aspartame industry soon after it was approved as a sweetener.


Aspartame consists of phenylalanine, aspartic acid, and methanol. The first ingredient is an amino acid, but without any balancing neutral amino acids, it can be deadly. In the brain it competes for receptor sites with tryptophan, a serotonin precursor. This leads to reduced serotonin levels in the brains, which can trigger sugar cravings and panic attacks - even rage and violence.
In high concentrations the second ingredient, aspartic acid, negatively affects the central nervous system. Aspartame penetrates the blood brain barrier, deteriorating the neurons of the brain. It has also been know to cause seizures.
The third ingredient, methanol, is wood alcohol. It is toxic to the optic nerve and can cause blindness. It may be no accident that retinopathy is so common in diabetic patients. In the presence of heat (such as 98.6 degrees of the body) it can metabolize into formaldehyde and formic acid, both known carcinogens (causes cancer).


Joda, virkningen av disse stoffene gjelder når man får i seg større mengder, atskillig større enn den man får ved å bruke suketter i teen og drikke cola light. Men hva vet vi om opphopning av disse stoffene i kroppen? Og ikke minst det som er den store "snakkisen" i disse dager "cocktail-effekten (http://www.sciencedaily.com/releases/2010/03/100329093634.htm)"!! Flere substanser som vi får i oss via mat/kosmetikk/klær/medisiner osv er ansett som trygge ellr utrygge (både korttid og langttidsvirkningen) men vi vet lite eller ingenting om hvordan de påvirker kroppen når man får de i en salig blanding. Vil de forsterke effekten av hverandre, nulle hverander ut eller gi helt nye effekter.

Som sagt en dose skepsis, spesielt til kjemikalier og tilsetning vi blir utsatt for på regelmessig basis er nok sunt. Og det er nok en grunn til at Japan har ganske så strikte regler mot kjemisk søtning.

Mitt poeng er at når folk sier at de får hodepine av lettbrus og saft inneholdende aspartam så ser jeg faktisk liten grunn til å mistro disse observasjonene.

Det er jo akkurat det samme som jeg sier. Forskjellen er at jeg påpeker at dette ikke nødvendigvis er aspartamen sin skyld. Nå pågår det en stor studie som undersøker disse egenrapporterte bivirkningene, så vi får vente å se på resultatene av den.

Når kvinner som har baby i magen (eller ammer?) advares mot å drikke noe med aspartam (og sukralose?)må det jo farlig.

Det har en veldig naturlig forklaring, og det er at fosteret/barnet veier lite, så det skal veldig lite til før konsentrasjonen blir større enn det som er heldig. Små barn har heller ikke fullt utviklet nedbrytningsenzymer for tilsetningsstoffer, og derfor er det frarådet å gi dette til småbarn. Man skal heller ikke gi små barn honning, må det også være farlig da?

Vi trenger ikke flere "det er ikke så farlig" stemmer. Dem er det nok av. Det underlige er jo at selv om helsemyndighetene sier det ikke er så farlig er mannen i gata skeptisk til aspartam. Og enda underligere er det at aspartam er lovlig å selge i dette landet som har så strenge regler på sunne urter og annet kosttilskudd. Det er nødt til å være andre interesser bak enn folks helse.

Det vi ikke trenger er flere "helsevesenet vil oss vondt"-stemmer. At aspartam er lovlig i Norge som har så strenge regler for tilsetningsstoffer er et enormt stort tegn på at det ikke er så farlig. Det er faktisk en veldig nøye risikovurdering som gjennomføres før noe godkjennes, og som sagt så er aspartam et av de stoffene som er undersøkt mest nøye. Om 2 uker kommer enda en ny revurdering av aspartam, vi får vente å se.

Så langt jeg kan se har de ikke bevist at aspartam o.l. er ufarlig, de har heller ikke bevist at det er farlig. Jeg vil derfor ikke ha noen bastant holdning for eller i mot men heller se på begge sider av saken med åpent sinn og måtehold inntil noe er ettertrykkelig bevist.

Per i dag er NOAEL-verdien målt til 400mg/kg kroppsvekt. Det er ikke et bevis for at aspartam er ufarlig, men det må åpenbart store mengder til før noen i det hele tatt har observert negative effekter. Ingen klarer å få i seg disse mengdene ved å drikke lettbrus, da dør du av vannforgiftning eller koffeinsjokk lenge før.

Jeg vil også nevne at det er viktig er å være skeptisk og kritisk til alle slike studier, ta ting med en klype salt, se hvem sponsor er, hvordan studien er utført osv osv. Jeg forstår at alle ikke kan dette og forholder seg derfor til mediaoppslag.

Nettopp derfor er det greit å forholde seg til rapportene fra ekspertgruppene som faktisk systematisk gjennomgår all forskning, og da ikke bare resultatene, men vurderer metoden og andre faktorer i tillegg.



Sitatene nedenfor har jeg bare funnet på en nettside, men dette har jeg også lest i en bok/tidsskrift men jeg husker ikke helt hvor. Skal poste kilde dersom jeg klarer å grave det opp igjen.

Aspartam består av fenylalanin, aspartat og metanol, og brytes ned til disse i tarmene.

Fenylalanin kan være et problem for de som har fenylketonuria eller føllings sykdom, som ikke kan metabolisere denne aminosyren. Den kan da hope seg opp og skape en del trøbbel. De med denne tilstanden blir derfor bedt om å være forsiktig med aspartam. Det som ikke er like mye snakket om, er at aspartam på ingen måte er en særlig stor kilde til denne aminosyren, men alle monner drar. Et glass vanlig melk gir ekstremt mye mer fenylalanin enn man vil være i stand til å få i seg via aspartam.

Aspartat er en av de vanligste aminosyrene i kroppen, og at pittesmå mengder fra aspartam skulle kunne gi negative effekter er lite trolig. At aspartam krysser blod/hjerne-barrieren er litt rart når det brytes ned i tarmen. Kanskje aspartam gjør dette om man tilfører det rett i blodet, men det er ikke reellt for noen egentlig.

Metanol er tresprit, og høres veldig skummelt ut. Likevel hører det med til historien at metanol ikke er toksisk før konsentrasjonene kommer opp i 200mg/kg kroppsvekt. Ved ADI for aspartam vil konsentrasjonen komme opp i 4mg/kg kroppsvekt, noe som tilsier at man må opp i 50 ganger ADI før metanolen kommer opp i de minste mengdene som har toksisk effekt. Når vi også vet at ekstremt få er i nærheten av et inntak helt oppe på ADI, så beskriver det hvor liten betydning dette har.

Det er mer metanol i en liter fruktjuice enn i en liter lettbrus!

Joda, virkningen av disse stoffene gjelder når man får i seg større mengder, atskillig større enn den man får ved å bruke suketter i teen og drikke cola light. Men hva vet vi om opphopning av disse stoffene i kroppen? Og ikke minst det som er den store "snakkisen" i disse dager "cocktail-effekten (http://www.sciencedaily.com/releases/2010/03/100329093634.htm)"!! Flere substanser som vi får i oss via mat/kosmetikk/klær/medisiner osv er ansett som trygge ellr utrygge (både korttid og langttidsvirkningen) men vi vet lite eller ingenting om hvordan de påvirker kroppen når man får de i en salig blanding. Vil de forsterke effekten av hverandre, nulle hverander ut eller gi helt nye effekter.
Derfor er også cocktaileffekten et av hovedprinsippene i risikovurderingsprosessen av tilsetningsstoffer. Selvfølgelig er dette noe man bør bekymre seg for, og det vil aldri være mulig å justere fullstendig for alle faktorer, og man kan aldri sikre seg fullstendig.

Er du betalt av aspartamindustrien siden du så hardnakket går inn for å prøve å bevise at det finnes ingen grunn til bekymring for aspartam?? Eller tåler du ikke at andre har en annen holdning enn deg? Tror ikke du klarer å overbevise noen om å ikke være litt skeptisk til bl.a. aspartam med de argumentene dine.

Nettopp derfor er det greit å forholde seg til rapportene fra ekspertgruppene som faktisk systematisk gjennomgår all forskning, og da ikke bare resultatene, men vurderer metoden og andre faktorer i tillegg.


Det har gang på gang vist seg at disse såkalte ekspertgruppene ikke er så systematiske i sin gjennomgang av "all forskning", nettopp for det at de ikke går gjennom all forskning men plukke de studiene som fremmer og understøtter det poenget man vil ha frem.

hvis jeg må velge mellom sukker som jeg ikke tåler, og litt aspartam som kaaanskje en gang i fremtiden gir meg kreft (som man får av alt, sol, gulerøtter you name it) så vet jeg hva jeg velger. og det er mitt eget valg. jeg hakker ikke på folk når de spiser sukker. salt er jo livsfarlig det og. og i likhet med korn og sukker er det helt naturlig :p

Mitt poeng er at når folk sier at de får hodepine av lettbrus og saft inneholdende aspartam så ser jeg faktisk liten grunn til å mistro disse observasjonene.
Det er jo akkurat det samme som jeg sier. Forskjellen er at jeg påpeker at dette ikke nødvendigvis er aspartamen sin skyld. Nå pågår det en stor studie som undersøker disse egenrapporterte bivirkningene, så vi får vente å se på resultatene av den.

Eh... hvis du i stedet for å quote halve avsnittet tar med deg hele sammenhengen så ser du at jeg sier
Mitt poeng er at når folk sier at de får hodepine av lettbrus og saft inneholdende aspartam så ser jeg faktisk liten grunn til å mistro disse observasjonene. Så klart - de "kan" være feil... men også vitenskapsmenn har tatt feil - selv der hvor vitenskapelige undersøkelser legges til grunn. Ikke en gang, men flere ganger.
:rolleyes:

Poenget mitt er at vi mer eller mindre sier det samme :)

Selvrapporterte bivirkninger er reelle, men kan ikke brukes som bevis for det ene eller det andre.

hvis jeg må velge mellom sukker som jeg ikke tåler, og litt aspartam som kaaanskje en gang i fremtiden gir meg kreft (som man får av alt, sol, gulerøtter you name it) så vet jeg hva jeg velger. og det er mitt eget valg. jeg hakker ikke på folk når de spiser sukker. salt er jo livsfarlig det og. og i likhet med korn og sukker er det helt naturlig :p

Alt med måte er en fin, liten regel. :D

Mange personer som ikke allerede har spist seg syke har ikke problemer med korn og sukker, men dette er som oftest personer som allerede bruker dette med måte. Salt er ikke livsfarlig men en nødvendighet for at kroppens kal fungere, men igjen med måte.

Jeg bruker også aspartam fremfor sukker dersom jeg ikke har et valg, med måte, men fortrekker stevia (også med måte :D) og drasser derfor som oftest det rundt i veska.

Poenget mitt er at vi mer eller mindre sier det samme :)

Selvrapporterte bivirkninger er reelle, men kan ikke brukes som bevis for det ene eller det andre. Bevis nok for meg. Det er faktisk mye mer troverdig enn når noen påstår at det er ufarlig fordi de ikke kan bevise at noen har vondt i hodet.

Å gi aspartam skylden er i beste fall en forhastet konklusjon utifra et behov for å ha noe å skylde på. :) Helt motsatt i mitt tilfelle fordi jeg var avhengig (trodde jeg) og ville at magesmertene skulle ha med alt mulig annet enn pepsi maxen å gjøre. Pepsi max var det siste jeg ville eliminere, men da jeg til slutt gjorde det var da jeg ble bra i magen og hodet. Og det har ikke kommet tilbake! Rart? Nei, synes ikke det er det minste rart. Jeg er sensitiv. Kanskje verdt å få med. Det med hodet ble jeg ikke klar over før jeg slutta. var blitt så vant til å være sånn.

Det kan være en reaksjon på andre tilsetningsstoffer, en reaksjon på koffeinen. You must be kidding!

Vegard"Det har en veldig naturlig forklaring, og det er at fosteret/barnet veier lite, så det skal veldig lite til før konsentrasjonen blir større enn det som er heldig. Små barn har heller ikke fullt utviklet nedbrytningsenzymer for tilsetningsstoffer, og derfor er det frarådet å gi dette til småbarn. Man skal heller ikke gi små barn honning, må det også være farlig da?" Jeg vet jo at det er pga vekten, men poenget er at det er skadelig og ikke noe som helst sunt. Hvorfor skal voksne putte i seg det barn ikke tåler?Hvordan kan vi vite at vi kan bryte det ned bedre?Aspartam er jo ikke akkurat noe vi er lagd for å innta og dermed er forberedt på å nedbryte. Jeg tipper det er individuelle forskjeller på hvem som lagrer skiten og hvem som klarer å kvitte seg med det, bl.a avhengig av hvor mye annet en forgifter kroppen med og avgiftningsorganenes funksjon som følge av det. Honning er jo ikke bare skadelig, så det var en dårlig sammenligning. Men hvorfor frarådes honning egentlig?

Vegard"Det har en veldig naturlig forklaring, og det er at fosteret/barnet veier lite, så det skal veldig lite til før konsentrasjonen blir større enn det som er heldig. Små barn har heller ikke fullt utviklet nedbrytningsenzymer for tilsetningsstoffer, og derfor er det frarådet å gi dette til småbarn. Man skal heller ikke gi små barn honning, må det også være farlig da?" Jeg vet jo at det er pga vekten, men poenget er at det er skadelig og ikke noe som helst sunt. Hvorfor skal voksne putte i seg det barn ikke tåler?Hvordan kan vi vite at vi kan bryte det ned bedre?Aspartam er jo ikke akkurat noe vi er lagd for å innta og dermed er forberedt på å nedbryte. Jeg tipper det er individuelle forskjeller på hvem som lagrer skiten og hvem som klarer å kvitte seg med det, bl.a avhengig av hvor mye annet en forgifter kroppen med og avgiftningsorganenes funksjon som følge av det. Honning er jo ikke bare skadelig, så det var en dårlig sammenligning. Men hvorfor frarådes honning egentlig?

Honning kan inneholde Clostrium botulinum som kan utløse botulisme. Ingen honning til barn under 12 måneder.

Hvordan det da plutselig, ved 12 måneder er greit lurer jeg litt på.. Høres farligere ut enn aspartam, spør du meg.. Det er ekte nervegift, ikke bare "nervegift", som man kaller aspartam, fordi at man har hørt ditt og tror datt.

Burde du ikke da slutte med lavkarbo, p.g.a alle selv-rapporteringene om plager ved lavkarbo?

Det er ikke snakk om hvorvidt noen kan bevise om noen får vondt i hodet. Noen får kanskje vondt i hodet, du i ditt tilfelle magesmerter av lightbrus. Det betyr ikke at det generelt fører til det. Er sikkert veldig mange som reagerer på aspartam. Og/eller andre tilsetningsstoffer i lightbrus. Slik noen reagerer på gluten, andre ikke.

Vegard viser til fakta og forskning, men hvis det at dine magesmerter opphørte da du sluttet med lightbrus...da er det vel bevist skadelig.

RO deg ned, Yrla. Jeg roer meg ikke på din idiotiske kommando, det er ihvertfall sikkert. jeg slutter ikke med lavkarbo før jeg selv føler det er dårlig for meg. Jeg sier ikke at noe er bevist bare fordi jeg blir dårlig av noe!!!!! Herregud! Bruk huet!