Kjæresten min har vanskelig for å forstå/tro på hvordan fettlagring og forbrenning fungerer for oss med insulinresistens.

Jeg har forklart ham at insulinresistensen gjør det veldig vanskelig å forbrenne fett, men han sier at hvis man trener mye nok eller inntar færre kalorier enn man bruker, så vil man til slutt forbrenne fettet, uansett om man har insulinresistens. Jeg er jo enig i at hvis man sulter seg, og samtidig løper 10 mil om dagen, så vil man til slutt forbrenne fett.

Men er det ikke sånn at for oss med insulinresistens så går forbrenningen veldig ned? Og at selv om kroppen har masse lagret fett å ta av, så vil den ikke kunne forbrenne det selv om man løper og løper? Jeg husker i hvert fall at jeg leste noe om dette en gang. Da min insulinresistens var på sitt verste besvimte jeg noen ganger hvis jeg drev med fysiske utskeielser. Det må jo ha vært fordi jeg tross matinntaket ikke hadde nok energi å ta av?

Takknemlig for alle svar! Det er litt vanskelig å overbevise kjæresten om at jeg ikke bare er "lat" når jeg ikke har svarene selv...

Kan ikke dette så godt i utenatt selv. Men hvis du leser "nybegynner trådene" og lenker om fett og fettforbrenning, så finner du masse informasjon. :)

Se på denne:
http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=1159&highlight=insulinresistens

Takk for raske svar! Jeg har søkt og lest endel på forhånd, men synes fortsatt det er vanskelig å få helt tak på fakta.

Jeg vet blant annet, som det står i tråden det henvises til ovenfor, at:

"Å ha et forhøyet insulinnivå i blodet har mange negative helseeffekter. For en overvektig person er det særlig insulinets ”beskjeder”: 1) Lagre fett, 2) Ikke bruk av fettlagrene og 3) Jeg er sulten/har lyst på noe, som er motiverende å vite noe om. Vite at insulinet fungerer som et slags håndbrekk på ens egen fettforbrenning, og at behandlingen blir å få av håndbrekket. Først da vil man få en god forbrenning, og kan tillate seg et ganske høyt kaloriinntak uten å gå opp i vekt."

Forhøyet insulinnivå fører altså til at man lagrer energi fra karbohydrater som fett, og derfor ikke får brukt denne energien som brennstoff for kroppens mange aktiviteter. I tillegg vil kroppen ha en tendens til å ikke begynne å tære på fettet når den får underskudd av energi inn gjennom maten.

Problemet er at min kjæreste sier at hvis man har insulinresistens og dermed ikke kan utnytte energien man inntar (lagres som fett), og så får inn for lite energi gjennom mat (gjennom slanking - kaloriunderskudd), så vil man uansett begynne å tære på kroppens fettdepoter. Eller vil en med insulinresistens sulte i hjel hvis han/hun løper maraton hver dag, fordi kroppen simpelthen ikke kan utnytte hverken karbohydrater eller lagret fett som energi?

Dette er altså min kjærestes argumentering, og han mener altså at hvis man inntar mindre kalorier enn man bruker, så vil kroppen begynne å forbrenne av fettlagrene selv om man har insulinresistens. Er dette riktig, eller vil man med insulinresistens IKKE kunne utnytte energi lagret i form av fett, og dermed i ytterste konsekvens ikke ha nok brennstoff hvis man driver med masse fysisk aktivitet?

Håper dette ble forståelig.

Jeg synes han skal lese Good calories, bad calories av Gary Taubes hvis han mener partneren sin bare er "lat" når man legger på seg med insulinresistens. Da kan han iallefall komme med påstandene med et kunnskapsbasert utgangspunkt.

Eventuelt er videoversjonen her:
http://video.google.com/videoplay?docid=4362041487661765149#